Ufysne unger

[Gjest nivita]

Ja, dette gjelder mine egne altså. Føler at vi er flinke til å sette grenser, og vi forklarer dem hvordan vi ønsker at de skal oppføre seg, både hjemme og borte. Vi roser dem når de oppfører seg bra, overser noen sprell slik man skal, men ofte skammer jeg meg over egne unger. Når vi er i selskap hos oldemor med mange gjester, og aktivitetsnivået større og større...Jeg prøver å ta dem til side å snakke til dem, forklare at slik kan man ikke gjøre og at det er på tide å roe seg ned. Da geiper kanskje 4 åringen til meg, eller blåser med tungen, 6 åringen ler meg opp i ansiktet.Og jeg sitter der og føler meg som verdens dårligste mor. Kanskje ender det med at jeg ekslpoderer der og da, men oftere venter jeg til vi er i bilen, og så lirer jeg (les brøler) jeg ut av meg de dummeste ting.

Det å skulle irettesette ungene i offentlighet og de bare blåser av deg, eller ler eller geiper, er utrolig ydmykende! De har rett og slett ikke respekt for meg. Eldstemann på ni (jente) har aldri oppført seg slik. Guttene er en mye større utfordring.

Hvis jeg blir så sint som i kveld, at jeg formelig kommanderer dem i seng med rasende stemme, er effektivt der og da. Bortsett fra at jeg sitter gråtende igjen og de sikkert er skadt for livet.....Og dessuten ser jeg jo at det ikke nytter i lengden.

Jeg gir snart opp, for ulydighet, krangling og dårlig oppførsel er blitt dagliogdags her i huset. De har rett og slett ikke respekt for oss voksne.

Hva gjør jeg? Har av og til lyst til å få dem bortplassert et sted, for jeg orker snart ikke mer.

[Lillemus]

Hvis det er noen trøst så tror jeg de aller fleste av oss føler seg sånn innimellom... I alle fall gjør jeg det, det innrømmer jeg glatt. Og jeg tror ikke unger som tøyer grenser gang på gang for å se hvor langt de klarer å trekke mor før hun sprekker blir skadet for livet om de kjeftes i seng en og annen gang. Definitivt ikke. ) Så lenge det ikke skjer veldig ofte.

Kanskje er det på tide å innføre konsekvenser når de ikke hører etter, konsekvenser som svir litt. Fjerning av goder f.eks. En lita snuppe (5 år) i familien fikk i helga ikke bli med i bursdag, men måtte bli hjemme med far mens mor og lillebror dro i selskap, fordi hun var temmelig ulydig tidligere på dagen. Moren sa hun ikke skulle gjøre det hun skulle til å gjøre, da hadde hun bare sett på moran, flirt og gjort det alikevel - jeg tipper hun tenker seg om en ekstra gang neste gang!

[Gjest nivita]

Hvis det er noen trøst så tror jeg de aller fleste av oss føler seg sånn innimellom... I alle fall gjør jeg det, det innrømmer jeg glatt. Og jeg tror ikke unger som tøyer grenser gang på gang for å se hvor langt de klarer å trekke mor før hun sprekker blir skadet for livet om de kjeftes i seng en og annen gang. Definitivt ikke. ) Så lenge det ikke skjer veldig ofte.

Kanskje er det på tide å innføre konsekvenser når de ikke hører etter, konsekvenser som svir litt. Fjerning av goder f.eks. En lita snuppe (5 år) i familien fikk i helga ikke bli med i bursdag, men måtte bli hjemme med far mens mor og lillebror dro i selskap, fordi hun var temmelig ulydig tidligere på dagen. Moren sa hun ikke skulle gjøre det hun skulle til å gjøre, da hadde hun bare sett på moran, flirt og gjort det alikevel - jeg tipper hun tenker seg om en ekstra gang neste gang!

Hei

Jeg har ofte sagt at når dere ikke gjør som jeg ber om, så gjør ikke jeg som dere ber om. Så når de ber meg om å lese nattaeventyr, sier jeg nei, eller når de ber om et glass vann, sier jeg bare: finn selv. Eller hvis de trenger hjelp med tv eller data.....

Ja listen kan bli lang....Men da senker jeg meg bare til deres nivå, eller hva?

[Gjest togli]

Hei

Jeg har ofte sagt at når dere ikke gjør som jeg ber om, så gjør ikke jeg som dere ber om. Så når de ber meg om å lese nattaeventyr, sier jeg nei, eller når de ber om et glass vann, sier jeg bare: finn selv. Eller hvis de trenger hjelp med tv eller data.....

Ja listen kan bli lang....Men da senker jeg meg bare til deres nivå, eller hva?

Jeg tror kanskje denne måten å gjøre det på kan føre til en slags "maktkamp" mellom deg og ungene og dere lettere kommer inn i en ond sirkel. Jeg ville prøvd å unngå å sidestille det du gjør med det de gjør.

Du kan istedet snakke med dem i en rolig stund og fortelle at du ikke kan akseptere at de snakker stygt til deg og at de ikke gjør som du sier. For å hjelpe dem til å bli flinkere til å oppføre seg bra, så vil du fjerne et gode (f.eks. ingen data på tre dager, en uke eller noe annet du vet de vil mislike å miste). Du kan også be ungene finne på et "hemmelig tegn" du kan vise dem når de står i fare for å miste godet sitt. Fortsetter de på samme viset etter at tegnet er vist, gjennomfører du "straffen" du har bestemt.

Vi har slike kamper her i heimen iblant også, og det er jammen ikke lett!! Lykke til:)

[kaffepiken]

Det kan være skikkelig vanskelig noen ganger å være forelder!

Min yngste kan også være skikkelig provoserende noen ganger. Vanlig tilsnakk er ikke nok hvis han er i det hjørnet.

Noen ganger har jeg tatt ham ut av situasjonen og inn i et annet rom hvis ting har utartet seg. Så slipper jeg å ta kampen i andres påsyn. Jeg kan ikke utstå respektløshet som geiping og slikt, når ungene blir irettesatt. Prøver som regel å ta konflikten der og da. Når det er sagt, så er jeg villig til å overse _litt_ mer enn ellers i sosiale sammenhenger, for alle andres skyld. Ikke hyggelig for gjestene å se mor og barn i tottene på hverandre en hel kveld ;-)

Hva med å sette ungen i time-out i fem minutter? Så kan man snakke om hva som er akseptabel oppførsel senere, når gemyttene har roet seg? Jeg tror ikke det har så mye for seg å overse det for så å være sint mange timer senere, da blir det vanskelig for ungen å lære noe av det.

Inndragning av goder er også ganske effektivt som en kriseløsning der og da. Det er helt avhengig av at man er konsekvent og følger opp det man har sagt, ellers mister det sin effekt og blir gjennomskuet som tomme trusler.

Når vi skal på besøk eller i selskap, pleier vi å snakke litt om hva slags oppførsel vi forventer av dem, og så lokker vi kanskje med en liten belønning etterpå dersom de har oppført seg bra. Igjen, hvis de likevel oppfører seg dårlig, må det ikke bli noen belønning!

Forresten er det ikke så uvanlig at unger tar litt av, i sånne selskaper. Masse folk, høyt sukkerinntak, og ungene merker fort at mor og far blir usikre på hvor langt de skal gå i å irettesette.. Dere er ikke alene om dette her altså ;-)