Årene går fort

[miomio1365380748]

Har sittet og lest innleggene her, grått litt og smilt litt gjennom tårer. Ser at det ikke er like hyppig nye innlegg som det var i "min" tid. Men jeg ser kjente navn, navn som jeg ble glad i da det stod på som værst med oss. Tenker tilbake til mars 2000 da vi mistet vår lille Tullemor i uke 18 av svangerskapet. Husker den våren som aldri ble vår for meg, den våren jeg trodde jeg aldri skulle bli glad igjen. Den våren da vi sørget stille for oss selv, fordi mange ikke skjønte sorgen vår. Heldigvis hadde vi vår skjønne datter på 1 1/2 år. Og jeg hadde dette forumet. Hadde ikke klart meg uten...

Senere den sommeren aborterte jeg på nytt, denne gang tidligere i svangerskapet, heldigvis. Vi begynte å tro at det ikke skulle bli flere barn på oss. Men i dag har vi en livlig gjeng på tre herlige unger, og jeg tenker hver dag på hvor heldig jeg har vært i livet. Selv den våren, da alt gjorde så fryktelig vondt, har gjort noe positivt med meg. Jeg tror selv at min opplevelse har gjort meg mer empatisk og forståelsesfull overfor andres sorg. Jeg har vokst på hendelsen.

Ja årene flyr. Ungene mine er 4,6 og 9 år. Store! Og jeg er så glad i dem.

Men noen ganger tar jeg fram den spesielle esken med minnene, journalen som beskriver den forferdelige hendelsen, brev fra dette forumet, bilder av den lille kisten, bamsen vi la oppi, krokusene vi la på minnelunden etterpå. Og kan hende gråter jeg en skvett. Det gjør bare godt!

Hilsen Tullerull

[laban]

Hei, jeg vil bare si at hvis Tullerull var nicket ditt den gangen, så husker jeg deg - men riktignok ingen detaljer fra historien.

Fint å høre at det går bra med dere uansett.

[miomio1365380748]

Hei, jeg vil bare si at hvis Tullerull var nicket ditt den gangen, så husker jeg deg - men riktignok ingen detaljer fra historien.

Fint å høre at det går bra med dere uansett.

Hei laban

Ja Tullerull var nicket mitt. Kjenner igjen deg også, og vet at du er en trofast sliter på de ulike arenanen her inne. Koselig å se kjent navn.

[Iroe]

Hei du

Det er lenge mellom hvert innlegg på denne tråden for tiden. Det var også mange fler her da jeg mistet min lille gutt 14 timer etter fødsel i 2002. Livet er godt idag. Jeg har som deg fått flere barn, to gutter på 2 og 4 år. Vi diskuterer i disse dager og vi skal tørre en gang til.....redselen er jo der.

Jeg har en nedtur hvert år rundt tiden vår nydelige førstefødte gutt kom til verden og dessverre måtte snu tilbake. Den tiden hvert år setter jeg meg ned med albumet og en perm med alle minnene. Heldigvis har vi noen venner som husker på det hvert år - det er veldig godt.

Jeg jobber med mennesker i krise hver dag og merket at opplevelsen av å miste et barn gjorde noe med hvordan jeg møter mennesker - på en positiv måte.

Godt at du har det bra nå. Vi skal aldri glemme våre engler, men livet går videre. Engang skal vi treffe dem igjen (tror iallefall jeg) og da skal vi ta igjen for tapt tid med kjærlighet om omsorg.

Klem til deg:)

[Gjest Mom33]

Vi mistet vår førstefødte i 1999, på høsten, og jeg tror jeg hadde blitt lagt inn på lukket avdeling hvis jeg ikke hadde hatt denne siden...

Hjelpeapparatet var ikke tilstede, dette var min ventil; her var det trøst å finne, her kunne man gjenta seg selv uten å få skrå blikk selv etter flere måneder, her fant jeg et unikt fellesskap. Det er lite aktivitet her nå, jeg vet ikke helt hvorfor? Kanskje det har kommet flere fora siden dengang.

Vi har også fått barn senere, nå har vi en aktiv 5-åring og en svært stor 6-åring, skolejente må vite! Og det er deilig å se dem, utrolig stort å ha fått dem og skremmende å vite at man skal oppdra dem. :-) Savnet etter den største er der, men "kantene" har nok blitt litt slipt med årene, den totale bunnløse sorgen er ikke der og velter alt.

Håpet mitt er at jeg skal kunne være en ressurs for mennesker i samme situasjon etter hvert. Jeg tror jeg nærmer meg det punktet nå.

[Gjest eam (en alvorlig mamma)]

Ja årene går fort det har du rett i - nå er det snart 9,5 år siden vi mistet vår datter på 9 år.

Idag har vi to livlige barn på 6,5 og 4 år som er aktive og har et klart forhold til sin storesøster som er engel.

Livet er godt selv om stundene med vemod er mange så er det godt å kunne si at vi har et godt liv !!

[Lilli]

Ja årene går fort det har du rett i - nå er det snart 9,5 år siden vi mistet vår datter på 9 år.

Idag har vi to livlige barn på 6,5 og 4 år som er aktive og har et klart forhold til sin storesøster som er engel.

Livet er godt selv om stundene med vemod er mange så er det godt å kunne si at vi har et godt liv !!

Hei på deg eam

Ja, tiden går... lenge siden den flotte chatten her på DOL og alle oss som ga hverandre støtte og trøst...

God høst til deg og dine fra

[Hønemoren]

Så innlegget ditt i dag, godt skrevet.

Er så enig i at årene går fort. Det er over 30 år siden jeg opplevde det å miste et barn, min førstefødte på 3 år. Døde i mine armer. Hadde også en abort noen får måneder senere, men etter det fikk jeg raskt to barn til og etter nok en abort, enda et etter noen år.

Har vel måtte jobbe med å ikke overbeskytte barna mine etter den tragiske hendelser, vet hvor kort tid det er mellom liv og død.....

Har ingen bilder, kun sangene fra begravelsen, men har bilder fra barnet ble født til det døde som jeg kan titte på. Livet blir aldri det samme uansett, alltid en som mangler.

Nå er det barnebarna som gleder meg stort, men samtidig er jeg redd for at det skal hende dem noe, føler det veldig på kroppen når det er sykdom, tenker tilbake på det som skjedde med det første barnet.

Vi må kose oss med det vi har, nyte tilværelsen, ingen vet hva morgendagen bringer.

[elingeir1365380372]

Ja årene går fort det har du rett i - nå er det snart 9,5 år siden vi mistet vår datter på 9 år.

Idag har vi to livlige barn på 6,5 og 4 år som er aktive og har et klart forhold til sin storesøster som er engel.

Livet er godt selv om stundene med vemod er mange så er det godt å kunne si at vi har et godt liv !!

Det er lenge siden, er du ofte innom sidene her?