Pappas 2 uker etter fødselen

[Gjest snart mamma.........!]

Hvordan mener kvinnene og hvordan mener mennene det er rimelig at arbeidsfordelingen i heimen og i forhold til barnet er de første 2 ukene etter nedkomst dersom pappaen har permisjon?

Og hva er deres erfaring med hvordan dette har fungert i praksis?

Er litt diskusjon i heimen for jeg mener at etter en hard (?) fødsel og med mange måneder foran seg med eneansvaret på natten og på dagtid for babyen så er det naturlig at faren tar hovedansvaret om natta de første 2 ukene ettersom han har fri.

Han mener at arbeidsdelingen bør deles likt også disse to ukene. Hadde egentlig sett for meg barnesenga på hans side av senga disse to ukene og at når han skal tilbake på jobb så er det "min jobb" på natterstid. Han skal ha pappapermisjon, men det blir ikke før de 3 siste månedene.

[Gjest togli]

Vi har tre barn og delte ganske bra på "nattarbeidet" hele veien. Ofte ble det slik at mannen min sto opp for å hente babyen når hun ville ha pupp. Han la henne ved siden av meg, jeg ammet og han tok henne oppi senga igjen etter endt måltid. For oss fungerte det best slik siden pappaen sjelden huska at han hadde stått opp og alltid sovna i det øyeblikk han la hodet på puta igjen;) Jeg sover mye lettere og kunne være våken lenge etter at jeg hadde stått opp for å ta opp babyen.

De gangene babyen skrek mye om natta (magevondt etc) tok jeg hovedansvaret når pappaen måtte på jobb. Hvis det ble timer med skriking, tok pappaen gjerne over.

Minstemor sov aldri mer enn 20 min i strekk på dagtid, så jeg var avhengig av å sove på natta jeg også.

Pass nå endelig på at du ikke blir så standhaftig at du krever at han skal ta alt ansvar nattestid de to første ukene, så blir ansvaret ditt. Da risikerer du å grave din egen grav

Mange babyen sover mye de første ukene, så begynner natteuroen...Da kan mannen din slå i bordet og minne deg på avtalen

Ta hensyn til hverandre og hjelp hverandre så godt dere kan, og finn den løsningen dere begge best kan leve med. Ofte blir ting annerledes når babyen blir født, så jeg tror dere vil finne ut av dette på en naturlig måte

[Petal]

Jeg tok babyen dag og natt.. Han ville bare ha pupp som regel likevel..

Men mannen min gjorde alt annet. Handlet, lagde mat, vasket klær, ryddet, skiftet bleier og det praktiske ellers. Jeg trengte hele tiden på å komme meg skikkelig til hektene igjen og venne meg til å være mamma og prøve å finne ut av babyens behov og væremåte og å bli vant til å våkne om natta og få lite søvn.

Ellers har jeg inntrykk av at det ikke er uvanlig at mennene ikke våkner når babyen skriker. (Slik min heller ikke gjorde) Og når man ammer er det like greit å ta dte selv i stedet for å vekke en tungtsovende mann og forklare ham hva som foregår. Ganske snart visste jeg intuitivt hva babyen ville og våknet av den minste lyd. Det gikk også forholdsvis kjapt å ta ham opp i senga og amme ham ved siden av meg. Men så snart morgenammingen var oer, overtok pappa mens jeg sov... Ikke la mannen få undervurdere hvordan det er å bli mamma og hva kroppen din trenger etter den nye livssituasjonen. Du vil være veldig trøtt i begynnelsen men det kommer seg når du blir vant til det. All ære til mannen min for all støtte i den tiden! Og til alle andre forståelsesfulle fedre der ute.

[Gjest snart mamma.........!]

Jeg tok babyen dag og natt.. Han ville bare ha pupp som regel likevel..

Men mannen min gjorde alt annet. Handlet, lagde mat, vasket klær, ryddet, skiftet bleier og det praktiske ellers. Jeg trengte hele tiden på å komme meg skikkelig til hektene igjen og venne meg til å være mamma og prøve å finne ut av babyens behov og væremåte og å bli vant til å våkne om natta og få lite søvn.

Ellers har jeg inntrykk av at det ikke er uvanlig at mennene ikke våkner når babyen skriker. (Slik min heller ikke gjorde) Og når man ammer er det like greit å ta dte selv i stedet for å vekke en tungtsovende mann og forklare ham hva som foregår. Ganske snart visste jeg intuitivt hva babyen ville og våknet av den minste lyd. Det gikk også forholdsvis kjapt å ta ham opp i senga og amme ham ved siden av meg. Men så snart morgenammingen var oer, overtok pappa mens jeg sov... Ikke la mannen få undervurdere hvordan det er å bli mamma og hva kroppen din trenger etter den nye livssituasjonen. Du vil være veldig trøtt i begynnelsen men det kommer seg når du blir vant til det. All ære til mannen min for all støtte i den tiden! Og til alle andre forståelsesfulle fedre der ute.

Høres ut som dere fant en grei løsning for dere!

Regner med vi finner ut av det vi også, men det er alltids greit å ta noen runder på forhånd og høre hva slags holdninger og tanker en har om alt som skal skje. Forberedt blir man aldri, men..

[Gjest snart mamma.........!]

Vi har tre barn og delte ganske bra på "nattarbeidet" hele veien. Ofte ble det slik at mannen min sto opp for å hente babyen når hun ville ha pupp. Han la henne ved siden av meg, jeg ammet og han tok henne oppi senga igjen etter endt måltid. For oss fungerte det best slik siden pappaen sjelden huska at han hadde stått opp og alltid sovna i det øyeblikk han la hodet på puta igjen;) Jeg sover mye lettere og kunne være våken lenge etter at jeg hadde stått opp for å ta opp babyen.

De gangene babyen skrek mye om natta (magevondt etc) tok jeg hovedansvaret når pappaen måtte på jobb. Hvis det ble timer med skriking, tok pappaen gjerne over.

Minstemor sov aldri mer enn 20 min i strekk på dagtid, så jeg var avhengig av å sove på natta jeg også.

Pass nå endelig på at du ikke blir så standhaftig at du krever at han skal ta alt ansvar nattestid de to første ukene, så blir ansvaret ditt. Da risikerer du å grave din egen grav

Mange babyen sover mye de første ukene, så begynner natteuroen...Da kan mannen din slå i bordet og minne deg på avtalen

Ta hensyn til hverandre og hjelp hverandre så godt dere kan, og finn den løsningen dere begge best kan leve med. Ofte blir ting annerledes når babyen blir født, så jeg tror dere vil finne ut av dette på en naturlig måte

Takk for svaret ditt. :-) Spennende å høre om ulike måter som foreldre takler det på. Vi har ingen avtale akkurat, men har prata litt på hvordan vi tenker å løse ting og hva vi tror er lurt...

Vi er ganske bedagelig anlagt begge to så vi håper på en rolig baby. Blir det mye nattevåk, skriking og lite søvn kan det nok hende vi kommer til å slite litt. :-) Men vi må jo bare finne løsninger og jeg har tro på at han har pappagenene i orden. Han er flink til andre hjemme-oppgaver så tror uansett vi kan komme til en ordning. Han gleder seg veldig til å bli pappa og tror han kommer til å bli stolt av å være flink til pappa-ting.

[Lillemus]

Poden min fikk flaske så vi tok ham like mye på natta begge to og jeg mener å huske at vi satte kl. 3 som et tidsskille slik at om han våknet før kl. 3 så skulle jeg ta ham, etter kl. 3 var det pappans tur. ) Og omvendt neste natt.

At barnet er mammans eneansvar natt og dag i fløere mnd etter fødselen er bare tull - slipp pappan til! Han kan godt skifte bleie på babyen om den har gjort seg ut om natten og så komme og gi ungen til deg så du kan amme den etterpå f.eks.

[....AV]

Ammingen måtte jo jeg ta meg av uansett, så da vekket jeg ikke pappaen. Men hvis det måtte skiftes bleie, gjorde han det også om natten i de to ukene han hadde fri. Når han skulle på jobb gjorde jeg stort sett alt nattarbeidet, men da hadde vel stort sett behovet for bleieskift på natten gitt seg. Ellers gjorde vi det meste sammen da som nå, men med mye amming på meg ble det mer husarbeid på han.

[Gjest snart mamma.........!]

Ammingen måtte jo jeg ta meg av uansett, så da vekket jeg ikke pappaen. Men hvis det måtte skiftes bleie, gjorde han det også om natten i de to ukene han hadde fri. Når han skulle på jobb gjorde jeg stort sett alt nattarbeidet, men da hadde vel stort sett behovet for bleieskift på natten gitt seg. Ellers gjorde vi det meste sammen da som nå, men med mye amming på meg ble det mer husarbeid på han.

Heldigvis er han her veldig flink til å lage mat og ikke verst på husarbeid så det blir vel ei råd.

[Gjest snart mamma.........!]

Poden min fikk flaske så vi tok ham like mye på natta begge to og jeg mener å huske at vi satte kl. 3 som et tidsskille slik at om han våknet før kl. 3 så skulle jeg ta ham, etter kl. 3 var det pappans tur. ) Og omvendt neste natt.

At barnet er mammans eneansvar natt og dag i fløere mnd etter fødselen er bare tull - slipp pappan til! Han kan godt skifte bleie på babyen om den har gjort seg ut om natten og så komme og gi ungen til deg så du kan amme den etterpå f.eks.

Håper vi finner bra løsninger på det. :-) Mest nattevåket og mye skriking uten at barnet får ro er det jeg tror blir mest slitsomt. Og eventuelt at han tror at man har masse fritid på dagtid slik at han forventer at huset er strøkent, klærne vasket og middagen på bordet når han kommer hjem til en blid, opplagt og ikke minst litt kåt konemor.

I verste fall ser jeg for meg selv som litt smådeprimert, udusjet og ikledd en fæl joggedress på sofaen med en unge som lukter gulp og med et litt shabby hus og grandis til middag.

[Gjest Shira :o)]

Pappaen var bare hjemme en uke etter fødsel, men da delte vi på det. Ammingen var jo min jobb da, men pappaen tok sin del om guttungen fant ut at han skulle hyle litt, og vise hvem som nå var sjefen i huset ;o)

Senere så tok pappaen morgenstellet før han dro på jobb (så sant guttungen var våken da og trengte stell)

Så jeg mener at det ikke er ditt eneansvar resten av din permisjonstiden, at man finner en ordning på det, litt etterhvert. Dere får rutiner etter som tiden går, og da blir det (i mine øyne) naturlig og dele på det.

[Gjest Elextra]

De to ukene tok mannen min omtrent alt av husarbeid/tilreding av måltider etc. Arbeidet med babyen delte vi stort sett på, selv om mye jo dreide seg om amming, som ble mitt ansvar. Første babyen skrek mye på natten fra første stund, da delte vi på å rape ham/bysse ham etter amming. Men mannen min sov tyngre enn jeg, og jeg så ikke noe behov for å vekke ham om det bare var fredelig amming som skulle til (sjelden).

[Gjest også en mamma]

Jeg er enig med mannen din. Dere bør dele likt disse 2 ukene. Husk på at jobben hans heller ikke er noen "ferie". Når han begynner å jobbe igjen så faller naturlig nok det meste av nattevåk på deg, men så har du også mulighet til å sove litt på morgenen eller dagen når babyen sover. Det har ikke han.

Forøvrig er jeg ikke enig i at du har "eneansvar" for babyen senere, selv om du er den som er hjemme på dagtid. Ansvaret deler man jo hele tiden, selv om arbeidsfordelingen påvirkes av hvem som er hjemmeværende.

[caprice]

Min mann tok ikke en enste dag av disse to ukene fri han. Første fødsel var hard, og det ble slitsomt for meg. Neste fødsel gikk greit, og jeg husker jeg fødte på en torsdag, og leverte selv storesøster i bhg påfølgende mandag - til personalets store forskrekkelse... Vaskehjelpe hadde vi hele veien, så den biten var ingen diskusjon, Han laget ellers stort sett middag og handlet. Jeg tok all nattjobbingen med amming og evt bleieskift. Skjønner ikke poenget med å evt vekke ham da. Han hørte ikke babyen gråte - men jeg hørte heller ikke hans vekkerklokke om morgenen :-) I ettertid er det hans tilstedeværelse jeg savnet - ikke så mye arbeidsfordelingen.

[Gjest også en mamma]

Min mann tok ikke en enste dag av disse to ukene fri han. Første fødsel var hard, og det ble slitsomt for meg. Neste fødsel gikk greit, og jeg husker jeg fødte på en torsdag, og leverte selv storesøster i bhg påfølgende mandag - til personalets store forskrekkelse... Vaskehjelpe hadde vi hele veien, så den biten var ingen diskusjon, Han laget ellers stort sett middag og handlet. Jeg tok all nattjobbingen med amming og evt bleieskift. Skjønner ikke poenget med å evt vekke ham da. Han hørte ikke babyen gråte - men jeg hørte heller ikke hans vekkerklokke om morgenen :-) I ettertid er det hans tilstedeværelse jeg savnet - ikke så mye arbeidsfordelingen.

Tilstedeværelsen, ja. For meg også var det viktigst. Ha noen å konferere med når man begynte å lure på om babyen hadde sovet for lenge, spist for lite eller hva den der lille røde prikken var. Ha noen å snakke med.

[Gjest solstice]

Jeg tok det meste på natta siden jeg uansett måtte opp og amme. Hvis babyen ikke ville roe seg etter amming tok han over etter en stund så jeg kunne få sove. På dagtid tok han alt stell pluss det meste av husarbeid og matlaging, mens jeg ammet.

Etter at han begynte å jobbe igjen faller det selvsagt mer på meg, men han tar fremdeles stellene på ettermiddagen, inkludert kveldsstellet.

[caprice]

Tilstedeværelsen, ja. For meg også var det viktigst. Ha noen å konferere med når man begynte å lure på om babyen hadde sovet for lenge, spist for lite eller hva den der lille røde prikken var. Ha noen å snakke med.

Nettopp - ha noen å snakke og diskutere med. Jeg hadde null erfaring med babyer i mitt da 30 årige liv. Fint å kunne hatt ham der da de første ukene - hele dagen. Syntes det var kjempeskummelt å dra fra sykehuset!

[Gjest efoll]

Om natten måtte jeg trå til mye, pga ammingen. Han bar/trøstet når hun skrek.

Det var godt å ikke være alene om omsorgenansvaret og usikkerheten det var å være førstegangsmor.

Det var godt å ha noen som løp til telefonen når den ringte, lagde mat, handlet, kom med varme sokker eller hva det skulle være. En som kunne bare være der og varte opp en sliten mor som kanskje både blødde og gråt

[Kalevala]

Det meste av nattvåkingen tok jeg meg av, siden det var jeg som ammet - og for oss bestod nattstellet for det meste av nettopp amming. Han våknet ca. hver 3 time de første ukene.

De få gangene sønnen vår var våken om natten uten å trenge puppen, var det pappa som bar ham rundt i huset på sine sterke armer.

På dagtid satt/lå jeg og ammet det meste av tiden (slik føltes det ihvertfall ;-), laget mat og tok meg av klesvask.

Pappaen tok seg av annet husarbeid, og serverte gjester.

Nå skal det sies at jeg har en meget huslig mann, som fyker rundt med støvsugeren både i tide og utide.

Jeg kan ikke huske at vi diskuterte arbeidsfordelingen på forhånd.

[Gjest snart mamma.........!]

Jeg er enig med mannen din. Dere bør dele likt disse 2 ukene. Husk på at jobben hans heller ikke er noen "ferie". Når han begynner å jobbe igjen så faller naturlig nok det meste av nattevåk på deg, men så har du også mulighet til å sove litt på morgenen eller dagen når babyen sover. Det har ikke han.

Forøvrig er jeg ikke enig i at du har "eneansvar" for babyen senere, selv om du er den som er hjemme på dagtid. Ansvaret deler man jo hele tiden, selv om arbeidsfordelingen påvirkes av hvem som er hjemmeværende.

Han slipper å føde så jeg regner med han er i bedre form de to første ukene og dermed mest skikket til å gjøre mest da.

[Gjest togli]

Takk for svaret ditt. :-) Spennende å høre om ulike måter som foreldre takler det på. Vi har ingen avtale akkurat, men har prata litt på hvordan vi tenker å løse ting og hva vi tror er lurt...

Vi er ganske bedagelig anlagt begge to så vi håper på en rolig baby. Blir det mye nattevåk, skriking og lite søvn kan det nok hende vi kommer til å slite litt. :-) Men vi må jo bare finne løsninger og jeg har tro på at han har pappagenene i orden. Han er flink til andre hjemme-oppgaver så tror uansett vi kan komme til en ordning. Han gleder seg veldig til å bli pappa og tror han kommer til å bli stolt av å være flink til pappa-ting.

Fint det:)

Ta ting litt som det kommer, for alt kommer til å bli helt annerledes enn dere hadde trodd på forhånd