Det går ikke

[Gjest Ellipse]

Hei gamle og nye dol-venner.

Har ikke vært så mye her på en stund nå,jeg. Har ikke følt behovet, for ting har fungert mye bedre, og tankekaoset har ikke vært så stort. Ja, jeg har hatt en veldig bra sommer!! ) Håper flere enn meg kan si det samme.

Lysten på livet kom tilbake, bulimien ble enklere å kjempe imot, og jeg trodde at jeg var sterkere. At jeg skulle klare meg alene. Denne gangen skulle det gå! Så...

Ut og fly på egen hånd. Men vingene,de bar ikke langt..

Hvor naiv kan en egentlig bli? Så snart jeg kom for meg selv igjen er bulimimonsteret tilbake.

Det verste er følelsen av at jeg har lurt alle sammen. De kommer til å bli så skuffet hvis de får vite at jeg (allerede) har falt tilbake i de gamle uvanene.

Her sitter jeg da, trist, skamfull og fortvilt. Vet det er bare å ta seg selv i nakkeskinnet, men det virker så umulig akkurat nå.

Er det noen som kan motivere meg litt, tro?

[Gjest en som kjenner deg her inne:o)]

Det går sjelden strake veien oppover. Man har som regel noen tilbakeslag og tyngre stunder. Da gjelder det å ikke være for streng med seg selv, og heller begynne å jobbe med saken igjen. Nå har du sett at det kan bli bedre, og det vil bli bedre igjen fra dette også.

Du har begynt på veien ut av bulimien. Ikke mist det av syne pga tilbakeslag.

Klem fra

[Gjest stå på videre]

Hei! To skritt frem og ett tilbake, det er helt vanlig det! (Dessverre, det hadde jo vært enklere om det alltid bare gikk fremover ;-) Men du er ikke alene om å få tilbakefall... Men selv ett skritt tilbake gir en netto fremgang når du først gikk to frem vettu :-) Lykke til videre, det er hardt, men du er på god vei. Ikke tenk på om du svikter noen, det er deg selv du skal tenke på.

[cathlin]

Skjønner at du er redd for andres skuffelse, men nå er det nå sånn det er med deg for tiden. Og det fins veier gjennom alle disse følelsene, tror jeg.

"Det er bare jeg alene som kan klare det, men jeg kan ikke klare det alene".

[Gjest Ellipse]

Det går sjelden strake veien oppover. Man har som regel noen tilbakeslag og tyngre stunder. Da gjelder det å ikke være for streng med seg selv, og heller begynne å jobbe med saken igjen. Nå har du sett at det kan bli bedre, og det vil bli bedre igjen fra dette også.

Du har begynt på veien ut av bulimien. Ikke mist det av syne pga tilbakeslag.

Klem fra

Tusen takk, du har helt rett. Det er bare så vanskelig å se det når det gjelder en selv. Så takk for påminnelsen!

Forresten så ble jeg veldig nysgjerrig på det nicket ditt;o)

[Gjest Ellipse]

Hei! To skritt frem og ett tilbake, det er helt vanlig det! (Dessverre, det hadde jo vært enklere om det alltid bare gikk fremover ;-) Men du er ikke alene om å få tilbakefall... Men selv ett skritt tilbake gir en netto fremgang når du først gikk to frem vettu :-) Lykke til videre, det er hardt, men du er på god vei. Ikke tenk på om du svikter noen, det er deg selv du skal tenke på.

Takk for gode ord!!

I dag har jeg fått hodet litt mer over vannet. Må prøve å tenke positivt. At alt ikke er ødelagt fordi om jeg hadde en sprekk(gedigen som sådan..).

Takk for at du minnet meg på det!

[Gjest Ellipse]

Skjønner at du er redd for andres skuffelse, men nå er det nå sånn det er med deg for tiden. Og det fins veier gjennom alle disse følelsene, tror jeg.

"Det er bare jeg alene som kan klare det, men jeg kan ikke klare det alene".

Fint sitat!! Herved nedskrevet i filofaxen:)

Tusen takk. Du er god, du, Cathlin.

[Gjest Jente31]

Synes du er flink.. For du innser at du har kommet skjevt ut. Og da er det mulig å reise seg igjen, og ikke gi opp "alt" pga "en tabbe", om du skjønner hva jeg mener.

Virker som du er i stand til det

[Gjest Ellipse]

Synes du er flink.. For du innser at du har kommet skjevt ut. Og da er det mulig å reise seg igjen, og ikke gi opp "alt" pga "en tabbe", om du skjønner hva jeg mener.

Virker som du er i stand til det

Jeg håper du har rett... Alle tidligere nederlag mht. å komme utav bulimien tilsier det motsatte..Så jeg synes jeg hører en hånlig latter hver gang jeg forsøker. Men en gang må en vel lykkes? Vet jo om folk som har klart å stumpe røyken på det 20. forsøket, så..

Takk for oppmuntrende ord,du!!

[Gjest nibbia]

Du har ingenting å skamme deg over.

Bortkastet tid med all den skamfølelsen.

Har venninner med bulimi o.l som skammer seg så enormt og det er bare ødeleggende for dem. Selv har jeg hatt det og er helt frisk, har heller aldri hatt denne enorme skamfølelsen. Den er jo ikke konstruktiv. Bare synker en ned i maten igjen..skjønner?

[Gjest Ellipse]

Du har ingenting å skamme deg over.

Bortkastet tid med all den skamfølelsen.

Har venninner med bulimi o.l som skammer seg så enormt og det er bare ødeleggende for dem. Selv har jeg hatt det og er helt frisk, har heller aldri hatt denne enorme skamfølelsen. Den er jo ikke konstruktiv. Bare synker en ned i maten igjen..skjønner?

*Nikker*, ja må tro jeg har hørt den før;) At skam og selvforakt er lite konstruktive følelser, er sikkert og visst. Men det er jo ikke bare å kaste dem i bosset, da. Gid det var så vel...Jeg har alltid vært en person som er (for?) opptatt av hva andre synes og tenker om meg, og lider vel også av snill-pike-syndromet. Det er ikke så lett å forandre på, uansett hvor mye en ønsker det! Men takk for viktig synspunkt, og gratulerer med å ha kommet ut av bulimiens klør. Det beundrer jeg, for det er jammen ikke bare enkelt det her...God helg til deg!

[Gjest nibbia]

*Nikker*, ja må tro jeg har hørt den før;) At skam og selvforakt er lite konstruktive følelser, er sikkert og visst. Men det er jo ikke bare å kaste dem i bosset, da. Gid det var så vel...Jeg har alltid vært en person som er (for?) opptatt av hva andre synes og tenker om meg, og lider vel også av snill-pike-syndromet. Det er ikke så lett å forandre på, uansett hvor mye en ønsker det! Men takk for viktig synspunkt, og gratulerer med å ha kommet ut av bulimiens klør. Det beundrer jeg, for det er jammen ikke bare enkelt det her...God helg til deg!

du må si det først med tankene sine med viljen, og etterhvert vil følelsene følge tanken. Nå er det kanskje litt omvendt, en tenker ut i fra en følelse, istedet for å føle ut i fra en tanke.