amming av store barn

[salome]

Kjære losp. Flott at du åpnet for denne diskusjonen!Vi har alt for mange tabuer i Norge når det gjelder å amme større barn og å tandemamme! Vi håper jo at WHO's anbefalinger om å amme i barnets 2 første leveår kan være med å legitimere lengre amming hos oss også. Kjenner flere som ammer etter 2 år og tandemammer, men de snakker ikke om det for å ungå kritikk. Gir vi voksene kritikk til hverandre fordi vi spiser frukt og grønnt som er anbefalt for å holde sunne og friske? Noen barn viser sjalusi ved familieforøkelse uansett hva man velger, barn er like forskjellige i følelseslivet som voksne. Ideen med tandemamming er at minsten har førstepriorite. Melk produseres etter tilbud etterspørselsprinsippet. Tvillinger og trillinger ammes jo også. Lykke til med graviditeten og fortsett med å ta dine egne valg.

for støtte!

Jeg føler som nevnt veldig sterkt at amming av store barn er tabu i vårt samfunn! Alle synes det er flott at man ammer 1-åringen, men 2-åringen bør man ikke fortelle noen at man ammer!

Hilsen nesten skap-ammeren

[Arja]

Advarsel - dette er et overforenklet, litt spissformulert svar:

Hvis man skriver inn her og lurer på om man f.eks. skal ta abort, får man masse støttende svar av typen "jeg ville kanskje gjort det ene eller det andre, men det er ditt valg". Da kan jeg ikke skjønne at det å velge det ene eller det andre vedr. amming kan være så mye mer alle andres sak?!

Jeg har selv ikke ammet noen av mine til de var mer enn drøyt året. Men jeg er innbitt motstander av nedrakking på andres valg angående noe så fullstendig privat som amming - så lenge mødrene tar konsekvensen, f.eks. synes det er greit at de alltid må være der ved leggetid og sånne ting.

Det finnes eksempler på at det blir sjalusi- eller "kapasitets"problemer ved å amme en stor og en liten, og det finnes eksempler på at det går helt fint. Ingen kan gi deg noen garanti på forhånd. Hvis du fortsetter, tar du sjansen - og det er du selv som må "ta støyten" enten du avvenner nå, eller du blir nødt til å gjøre det like etter fødselen, eller det ender med at du ammer to i en lang periode. Jeg kan ikke begripe hva andre mennesker har med å legge seg borti det. Og hvis du selv har litt glede av og "behov" for det - javel, hva så? Vi får da barn for å dekke våre egne behov i stor grad, så hvorfor er det galt at vi har noen positive opplevelser gjennom noe som er bra for barna?

Hvis du ønsker å forsøke, så gjør du det. Du kan jo la være å påstå at alle andre burde gjøre det samme, og ikke syt til de som nå har det så travelt med å advare deg hvis det blir problemer (jeg sier ikke at du har planer om å gjøre noen av delene!). Svært ofte får man til det man er motivert for.

Synes folk får gjøre det de selv synes er best, enten det er å amme kort eller lenge.

Sønnen min på 2 1/2 år satt på fanget mitt en dag, og erklærte: "Jeg vil kose med puppen din mamma!" Og begynte å ta utenpå genseren min. Jeg fikk en ekkel incest-følelse, og sa han skulle holde opp. Jeg sluttet å amme han når han var 6 mnd. Det er vel sikkert mer naturlig for dem som har ammet hele tiden?