Susanne31 Skrevet 30. august 2007 Skrevet 30. august 2007 Jeg lurer på hva dere føler ang behandlers normalisering av det dere forteller om tankene deres. For meg er det fint å høre at jeg ikke er "unormal" med det jeg tenker, men samtidig blir jeg ofte avbrutt av ham med denne normaliseringen, dermed har jeg heller ikke lyst å gi bort de "verste" tankene mine. Jeg føler rett og slett at jeg skuffer dersom jeg forteller om mitt innerste, fordi jeg vet at akkurat de tankene bare ikke kan normaliseres. Like mye som jeg trenger å rasjonalisere/normalisere enkelte tanker jeg har trenger jeg å få en bekreftelse på at mine verste tanker er irrasjonelle/unormale. Noen råd angående hva jeg kan si til ham? 0 Siter
frosken Skrevet 30. august 2007 Skrevet 30. august 2007 Kan du ikke si akkurat det du skrev her? 0 Siter
Susanne31 Skrevet 30. august 2007 Forfatter Skrevet 30. august 2007 Kan du ikke si akkurat det du skrev her? Jeg er redd for at det blir tatt ille opp, at det skal tolkes som at jeg har et ønske om å ikke være normal. 0 Siter
frosken Skrevet 30. august 2007 Skrevet 30. august 2007 Jeg er redd for at det blir tatt ille opp, at det skal tolkes som at jeg har et ønske om å ikke være normal. I såfall, så sier du det også :-) 0 Siter
Susanne31 Skrevet 30. august 2007 Forfatter Skrevet 30. august 2007 Jeg er redd for at det blir tatt ille opp, at det skal tolkes som at jeg har et ønske om å ikke være normal. ...glemte å skrive normal i anførselstegn, beklager det!!! Regner med at du skjønte hva jeg mente. Takk for svar forresten ) 0 Siter
Susanne31 Skrevet 30. august 2007 Forfatter Skrevet 30. august 2007 I såfall, så sier du det også :-) Gjør jeg? Hvordan?? En ting er å skrive ting, men når jeg snakker med behandleren min blir jeg ordentlig satt ut, og klarer ikke engang formulere de minste ting. Får prestasjonsangst tror jeg.. 0 Siter
Susanne31 Skrevet 30. august 2007 Forfatter Skrevet 30. august 2007 Gjør jeg? Hvordan?? En ting er å skrive ting, men når jeg snakker med behandleren min blir jeg ordentlig satt ut, og klarer ikke engang formulere de minste ting. Får prestasjonsangst tror jeg.. ..dermed får jeg ikke sagt det jeg egentlig vil si, alle de tankene jeg føler har tak på meg og ødelegger meg 0 Siter
Lillemus Skrevet 30. august 2007 Skrevet 30. august 2007 Gjør jeg? Hvordan?? En ting er å skrive ting, men når jeg snakker med behandleren min blir jeg ordentlig satt ut, og klarer ikke engang formulere de minste ting. Får prestasjonsangst tror jeg.. Skriv det ned og gi det til ham ved neste time. 0 Siter
frosken Skrevet 30. august 2007 Skrevet 30. august 2007 Gjør jeg? Hvordan?? En ting er å skrive ting, men når jeg snakker med behandleren min blir jeg ordentlig satt ut, og klarer ikke engang formulere de minste ting. Får prestasjonsangst tror jeg.. Bestem deg for å si det i begynnelsen av timen, ta evt. med huskelapp slik at du ikke stopper opp midt i resonnementet. Du kan også ta med utskrift av det du har skrevet her :-) 0 Siter
Susanne31 Skrevet 30. august 2007 Forfatter Skrevet 30. august 2007 Bestem deg for å si det i begynnelsen av timen, ta evt. med huskelapp slik at du ikke stopper opp midt i resonnementet. Du kan også ta med utskrift av det du har skrevet her :-) Gir tipset ditt en sjanse jeg, for sånn ting er nå går det liksom ikke framover, og å gi ham en utskrift av dette kan kanskje hjelpe ham til å forstå at jeg holder mye tilbake. Tusen takk for rådet ) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.