Gå til innhold

ang dritt-kasting her


Gjest akkurat nå er jeg anononym

Anbefalte innlegg

Gjest akkurat nå er jeg anononym

i det siste har det vært enkelte episoder med mye dritt-kasting(skal ikke nevne navn for å gjøre vondt verre),men er det virkelig nødvendig,når man vet at de fleste av oss her sliter??trenger vi å få det verre enn vi trenger?

Ber dere bare vise litt medfølelse og respekt,ikke om å sensurere åssen dere selv har det!

Bare et lite sukk fra meg...

TIL DERE SOM OPPLEVER Å BLI DÅRLIG BEHANDLET HER: drit i det!! ikke verdt å la seg bli knekt ned av respektløse folk!

God natt alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes det er svært lite kommentarer her inne som kan karakteriseres som "dritt-kasting". Ikke alt som sies er like "perfekt", og enkelte kommentarer kan være egnet til å såre, men totalt sett synes jeg forumet er preget av konstruktive og ærlige kommentarer,

I et forum som dette hvor mange brukere er synlige over lang tid, så synes jeg det ikke er rart om det av og til oppstår situasjoner som den du sannsynligvis tenkte mest på da du skrev dette innlegget. Selv om det kan være ubehagelig å få negative kommentarer, så tror jeg ikke brukerne her inne er laget "av glass", og det kan være mye å lære av at man også vekker negative følelser i andre mennesker gjennom det man gjør.

Dette forumet er på sett og vis et lite "mini-samfunn", og det er en illlusjon å tro at et slikt "samfunn" til enhver tid kun er preget av harmoni. Det at noen i perioder "tar mye plass" på forumet, har alltid hatt en tendens til å utløse en del negative reaksjoner fra andre. Slik jeg ser det, så betyr ikke det at det er noe galt i at noen har tatt mye plass, men at en del av livets realitet er at dette vil utløse negative følelser hos en del mennesker. Etter min oppfatning er det ok at også disse følelsene uttrykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er svært lite kommentarer her inne som kan karakteriseres som "dritt-kasting". Ikke alt som sies er like "perfekt", og enkelte kommentarer kan være egnet til å såre, men totalt sett synes jeg forumet er preget av konstruktive og ærlige kommentarer,

I et forum som dette hvor mange brukere er synlige over lang tid, så synes jeg det ikke er rart om det av og til oppstår situasjoner som den du sannsynligvis tenkte mest på da du skrev dette innlegget. Selv om det kan være ubehagelig å få negative kommentarer, så tror jeg ikke brukerne her inne er laget "av glass", og det kan være mye å lære av at man også vekker negative følelser i andre mennesker gjennom det man gjør.

Dette forumet er på sett og vis et lite "mini-samfunn", og det er en illlusjon å tro at et slikt "samfunn" til enhver tid kun er preget av harmoni. Det at noen i perioder "tar mye plass" på forumet, har alltid hatt en tendens til å utløse en del negative reaksjoner fra andre. Slik jeg ser det, så betyr ikke det at det er noe galt i at noen har tatt mye plass, men at en del av livets realitet er at dette vil utløse negative følelser hos en del mennesker. Etter min oppfatning er det ok at også disse følelsene uttrykkes.

"Mini-samfunn" eller en stor psykiatrisk avdeling? :o) NHD som overlege, deg som (hobby)behandler, vi andre som pasienter eller besøkende/pårørende og jeg på lukket avdeling! *fnis* ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Mini-samfunn" eller en stor psykiatrisk avdeling? :o) NHD som overlege, deg som (hobby)behandler, vi andre som pasienter eller besøkende/pårørende og jeg på lukket avdeling! *fnis* ;-)

Det er vanskelig å ikke av og til se likhetene til det indre livet på en psyk-avdeling, ja...*s*

(Men jeg er miljøterapeut (litt i overkant streng for noen), ikke hobbybehandler! Og du er da ikke på lukket, men innom for ettervernssamtaler og slår av en prat i forbifarten?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da spør jeg; kommer man seg videre i livet med bare dikkedarring?

Jeg er enig med deg og jeg er enig med den over her.

Man kommer seg ikke videre med bare dikkedaring og det har ikke J31 fått heller.

Når alle plutselig skal henge seg på, kalles det mobbing. Minner meg om jenter i den verste puberteten. Lager en stor sak ut av ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det er svært lite kommentarer her inne som kan karakteriseres som "dritt-kasting". Ikke alt som sies er like "perfekt", og enkelte kommentarer kan være egnet til å såre, men totalt sett synes jeg forumet er preget av konstruktive og ærlige kommentarer,

I et forum som dette hvor mange brukere er synlige over lang tid, så synes jeg det ikke er rart om det av og til oppstår situasjoner som den du sannsynligvis tenkte mest på da du skrev dette innlegget. Selv om det kan være ubehagelig å få negative kommentarer, så tror jeg ikke brukerne her inne er laget "av glass", og det kan være mye å lære av at man også vekker negative følelser i andre mennesker gjennom det man gjør.

Dette forumet er på sett og vis et lite "mini-samfunn", og det er en illlusjon å tro at et slikt "samfunn" til enhver tid kun er preget av harmoni. Det at noen i perioder "tar mye plass" på forumet, har alltid hatt en tendens til å utløse en del negative reaksjoner fra andre. Slik jeg ser det, så betyr ikke det at det er noe galt i at noen har tatt mye plass, men at en del av livets realitet er at dette vil utløse negative følelser hos en del mennesker. Etter min oppfatning er det ok at også disse følelsene uttrykkes.

Kloke frosk; Regner med det er meg brukeren sikter til, og jeg vil gjerne kommentere litt jeg også :)

Jeg er helt enig med deg i at det er lite "drittkasting" her. Og en ting jeg har forsøkt å dra nytte av, er kritisk tilbakemelding. Jeg har kommet langt på den måten.

I går, da denne kritikken nærmest "haglet" mot meg, forsøkte jeg å fokusere på ting jeg tidligere har erfart - at dette må jeg tåle. Jeg _vil_ tåle det. Og jeg må godta at ikke alle liker meg. Det er også noe jeg har godtatt og skjønt bare mer og mer med tiden. For meg handlet det ikke om det i går.

Det jeg derimot fikk en følelse av utover dagen, var at en bruker gjentok sin mening. Det føltes slik som min eks har bedrevet mot meg; at når han så at han ikke klarte å knekke meg, så satte han inn ulike virkemidler for å klare dette. Det var som om jeg "gjenopplevde" dette i går. Til slutt sa jeg fra; nå er det nok.

Om jeg hadde rett til det vet jeg ikke. For jeg har skjønt at når man skriver innlegg så må man også tåle å høre ting man ikke liker. Det synes jeg at jeg har klart ganske bra (bedre enn ventet faktisk). Men at jeg fortsatt trenger trening i dette, er helt klart. Poenget er at jeg tåler mer enn jeg gjorde før.

''Selv om det kan være ubehagelig å få negative kommentarer, så tror jeg ikke brukerne her inne er laget "av glass", og det kan være mye å lære av at man også vekker negative følelser i andre mennesker gjennom det man gjør.''

Det er jeg enig i. En ting jeg har forstått og lørt, er at man ikke kommer lenger ved å bli strøket med hårene. Jeg har hatt stor nytte av å få kritikk, men noen ganger kan man bli usikker. Og, som jeg begynte å tenke om meg selv i går; kansje jeg virkelig er så ille som det blir sagt. Derfor var det i går godt å også få litt støtte.

''Slik jeg ser det, så betyr ikke det at det er noe galt i at noen har tatt mye plass, men at en del av livets realitet er at dette vil utløse negative følelser hos en del mennesker. Etter min oppfatning er det ok at også disse følelsene uttrykk''

Dette har jeg vært mye usikker på. Jeg har vært livredd for å ta opp mye plass. Derfor har jeg også spurt om det er ok at man bruker dol i en livskrise. Jeg har holdt tilbake veldig mye, og jeg kunne ha skrevet mye mer. Men jeg har ikke gjort det, for å ikke ta opp iallefall unødvendig plass, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg har aldri vært ute etter oppmerksomhet. Jeg bruker ikke dol for å oppnå dette, selv om noen kansje tror det. Jeg har brukt det for å finne ut av ting, forstå ting, samtidig som jeg også har opplevd å få støtte.''

Jeg er også enig med deg i at det er ok at noen sier fra, og utrrykker sin mening. Det er noe jeg har lært og vokst på her også. Men sånn som jeg så det i går, var det en som gjentok, akkurat som om vedkommende var ute etter å bryte meg ned fordi jeg ikke reagerte særlig på ting. Og det "toppet" seg da sønnen min ringte. Da følte jeg for å si "slutt, nå vil jeg ikke høre mer, send en klage på mail i stedet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da spør jeg; kommer man seg videre i livet med bare dikkedarring?

En liten kommentar:

Man kommer seg ikke videre i livet med bare dikkedaring. Det har jeg skjønt for lenge siden. Jeg personlig har hatt meget stor nytte av konstruktiv kritikk. Har kommet langt på den måten, og satt stor pris på det. Derfor har også frosken vært en som har vært til stor hjelp for meg. For hun har sagt rett ut til meg hva hun mener, uten å mene det vondt.

Det jeg derimot blir usikker på - når man får kritikk som føles helt feil; hvor går grensen for at man bør si fra, slik jeg gjorde i går? Hvor mye skal en tåle? Håper du skjønnner hva jeg mener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten kommentar:

Man kommer seg ikke videre i livet med bare dikkedaring. Det har jeg skjønt for lenge siden. Jeg personlig har hatt meget stor nytte av konstruktiv kritikk. Har kommet langt på den måten, og satt stor pris på det. Derfor har også frosken vært en som har vært til stor hjelp for meg. For hun har sagt rett ut til meg hva hun mener, uten å mene det vondt.

Det jeg derimot blir usikker på - når man får kritikk som føles helt feil; hvor går grensen for at man bør si fra, slik jeg gjorde i går? Hvor mye skal en tåle? Håper du skjønnner hva jeg mener..

jeg er så stolt av deg jeg :-) i går sa du ifra, det skal du gjøre oftere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloke frosk; Regner med det er meg brukeren sikter til, og jeg vil gjerne kommentere litt jeg også :)

Jeg er helt enig med deg i at det er lite "drittkasting" her. Og en ting jeg har forsøkt å dra nytte av, er kritisk tilbakemelding. Jeg har kommet langt på den måten.

I går, da denne kritikken nærmest "haglet" mot meg, forsøkte jeg å fokusere på ting jeg tidligere har erfart - at dette må jeg tåle. Jeg _vil_ tåle det. Og jeg må godta at ikke alle liker meg. Det er også noe jeg har godtatt og skjønt bare mer og mer med tiden. For meg handlet det ikke om det i går.

Det jeg derimot fikk en følelse av utover dagen, var at en bruker gjentok sin mening. Det føltes slik som min eks har bedrevet mot meg; at når han så at han ikke klarte å knekke meg, så satte han inn ulike virkemidler for å klare dette. Det var som om jeg "gjenopplevde" dette i går. Til slutt sa jeg fra; nå er det nok.

Om jeg hadde rett til det vet jeg ikke. For jeg har skjønt at når man skriver innlegg så må man også tåle å høre ting man ikke liker. Det synes jeg at jeg har klart ganske bra (bedre enn ventet faktisk). Men at jeg fortsatt trenger trening i dette, er helt klart. Poenget er at jeg tåler mer enn jeg gjorde før.

''Selv om det kan være ubehagelig å få negative kommentarer, så tror jeg ikke brukerne her inne er laget "av glass", og det kan være mye å lære av at man også vekker negative følelser i andre mennesker gjennom det man gjør.''

Det er jeg enig i. En ting jeg har forstått og lørt, er at man ikke kommer lenger ved å bli strøket med hårene. Jeg har hatt stor nytte av å få kritikk, men noen ganger kan man bli usikker. Og, som jeg begynte å tenke om meg selv i går; kansje jeg virkelig er så ille som det blir sagt. Derfor var det i går godt å også få litt støtte.

''Slik jeg ser det, så betyr ikke det at det er noe galt i at noen har tatt mye plass, men at en del av livets realitet er at dette vil utløse negative følelser hos en del mennesker. Etter min oppfatning er det ok at også disse følelsene uttrykk''

Dette har jeg vært mye usikker på. Jeg har vært livredd for å ta opp mye plass. Derfor har jeg også spurt om det er ok at man bruker dol i en livskrise. Jeg har holdt tilbake veldig mye, og jeg kunne ha skrevet mye mer. Men jeg har ikke gjort det, for å ikke ta opp iallefall unødvendig plass, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg har aldri vært ute etter oppmerksomhet. Jeg bruker ikke dol for å oppnå dette, selv om noen kansje tror det. Jeg har brukt det for å finne ut av ting, forstå ting, samtidig som jeg også har opplevd å få støtte.''

Jeg er også enig med deg i at det er ok at noen sier fra, og utrrykker sin mening. Det er noe jeg har lært og vokst på her også. Men sånn som jeg så det i går, var det en som gjentok, akkurat som om vedkommende var ute etter å bryte meg ned fordi jeg ikke reagerte særlig på ting. Og det "toppet" seg da sønnen min ringte. Da følte jeg for å si "slutt, nå vil jeg ikke høre mer, send en klage på mail i stedet".

Hovedpoenget med mitt innlegg var å si noe om hvordan jeg oppfatter dette forumets indre dynamikk, ikke primært å diskutere deg og dine innlegg konkret. Fenomenet jeg forsøker å si noe om har dukket opp mange ganger i dols historie; en bruker er svært aktiv og får mye respons, andre brukere som f.eks. ikke i like stor grad klarer å ta dette initiativet eller som har fått lite respons på sine innlegg, blir da gjerne på ett eller annet tidspunkt litt "fed up" og sier fra om dette. Du finner samme fenomen i former for gruppeterapier som har som prinsipp at den enkelte selv må ta initiativ til å få belyst et problem, da vil også tiden og oppmerksomhet bli ujevnt fordelt og dette vekker ofte sterke følelser hos andre i gruppa.

Litt mer konkret til det du skriver om din opplevelse av dette; jeg oppfattet det ikke som om det var en bruker som sto bak de noe negative tilbakemeldingene du fikk i går, jeg tolket situasjonen som om flere benyttet anledningen til å si hva de følte. Jeg synes fortsatt det var greit at du sa i fra at du syntes det ble for mye, men jeg synes også at det var greit at de uttrykte sine følelser.

Du sier du har vært redd for å ta opp for mye plass. Det er ikke mulig å ta opp "for mye plass" ut i fra det prinsippet dette forumet er drevet etter (såfremt man da ikke spammer forumet). Andre brukere kan også velge å skrive like mange innlegg som du har gjort, det er opp til dem. Rent faktisk er det vel allikevel ingen tvil om at du har vært en av de mest synlige brukerne her inne de siste månedene, at du vel har fått flest fagsvar og mest "oppmerksomhet". Det virker som om du har nyttiggjort deg dette bra, og at mange brukere har syntes det vært ok å både å lese om og kommentere på de problemstillingene du har tatt opp. At noen reagerer annerledes, må du leve med. De har etter min oppfatning rett til å uttrykke sine følelser (sålenge det ikke utarter seg til personangrep), noen ganger vil deres reaksjoner primært handle om deres egen livshistorie, andre ganger vil de kunne komme med utspill som er adekvate i forhold til de sider av deg selv som du har vist her på forumet.

Det er plass til alle her inne - mener jeg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg og jeg er enig med den over her.

Man kommer seg ikke videre med bare dikkedaring og det har ikke J31 fått heller.

Når alle plutselig skal henge seg på, kalles det mobbing. Minner meg om jenter i den verste puberteten. Lager en stor sak ut av ingenting.

"Alle" hang seg da ikke på - enkelte var rene "forsvarskjemper" også :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget med mitt innlegg var å si noe om hvordan jeg oppfatter dette forumets indre dynamikk, ikke primært å diskutere deg og dine innlegg konkret. Fenomenet jeg forsøker å si noe om har dukket opp mange ganger i dols historie; en bruker er svært aktiv og får mye respons, andre brukere som f.eks. ikke i like stor grad klarer å ta dette initiativet eller som har fått lite respons på sine innlegg, blir da gjerne på ett eller annet tidspunkt litt "fed up" og sier fra om dette. Du finner samme fenomen i former for gruppeterapier som har som prinsipp at den enkelte selv må ta initiativ til å få belyst et problem, da vil også tiden og oppmerksomhet bli ujevnt fordelt og dette vekker ofte sterke følelser hos andre i gruppa.

Litt mer konkret til det du skriver om din opplevelse av dette; jeg oppfattet det ikke som om det var en bruker som sto bak de noe negative tilbakemeldingene du fikk i går, jeg tolket situasjonen som om flere benyttet anledningen til å si hva de følte. Jeg synes fortsatt det var greit at du sa i fra at du syntes det ble for mye, men jeg synes også at det var greit at de uttrykte sine følelser.

Du sier du har vært redd for å ta opp for mye plass. Det er ikke mulig å ta opp "for mye plass" ut i fra det prinsippet dette forumet er drevet etter (såfremt man da ikke spammer forumet). Andre brukere kan også velge å skrive like mange innlegg som du har gjort, det er opp til dem. Rent faktisk er det vel allikevel ingen tvil om at du har vært en av de mest synlige brukerne her inne de siste månedene, at du vel har fått flest fagsvar og mest "oppmerksomhet". Det virker som om du har nyttiggjort deg dette bra, og at mange brukere har syntes det vært ok å både å lese om og kommentere på de problemstillingene du har tatt opp. At noen reagerer annerledes, må du leve med. De har etter min oppfatning rett til å uttrykke sine følelser (sålenge det ikke utarter seg til personangrep), noen ganger vil deres reaksjoner primært handle om deres egen livshistorie, andre ganger vil de kunne komme med utspill som er adekvate i forhold til de sider av deg selv som du har vist her på forumet.

Det er plass til alle her inne - mener jeg :-)

veldig klokt skrevet frosken, du glimter til iblant....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å ikke av og til se likhetene til det indre livet på en psyk-avdeling, ja...*s*

(Men jeg er miljøterapeut (litt i overkant streng for noen), ikke hobbybehandler! Og du er da ikke på lukket, men innom for ettervernssamtaler og slår av en prat i forbifarten?)

Hehe, du kan få lov til å være miljøterapeut i stedet ;-)

Tja, jeg er litt inne på lukket, litt på åpent og litt til ettervern, alt ettersom ;-) Hihi :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hovedpoenget med mitt innlegg var å si noe om hvordan jeg oppfatter dette forumets indre dynamikk, ikke primært å diskutere deg og dine innlegg konkret. Fenomenet jeg forsøker å si noe om har dukket opp mange ganger i dols historie; en bruker er svært aktiv og får mye respons, andre brukere som f.eks. ikke i like stor grad klarer å ta dette initiativet eller som har fått lite respons på sine innlegg, blir da gjerne på ett eller annet tidspunkt litt "fed up" og sier fra om dette. Du finner samme fenomen i former for gruppeterapier som har som prinsipp at den enkelte selv må ta initiativ til å få belyst et problem, da vil også tiden og oppmerksomhet bli ujevnt fordelt og dette vekker ofte sterke følelser hos andre i gruppa.

Litt mer konkret til det du skriver om din opplevelse av dette; jeg oppfattet det ikke som om det var en bruker som sto bak de noe negative tilbakemeldingene du fikk i går, jeg tolket situasjonen som om flere benyttet anledningen til å si hva de følte. Jeg synes fortsatt det var greit at du sa i fra at du syntes det ble for mye, men jeg synes også at det var greit at de uttrykte sine følelser.

Du sier du har vært redd for å ta opp for mye plass. Det er ikke mulig å ta opp "for mye plass" ut i fra det prinsippet dette forumet er drevet etter (såfremt man da ikke spammer forumet). Andre brukere kan også velge å skrive like mange innlegg som du har gjort, det er opp til dem. Rent faktisk er det vel allikevel ingen tvil om at du har vært en av de mest synlige brukerne her inne de siste månedene, at du vel har fått flest fagsvar og mest "oppmerksomhet". Det virker som om du har nyttiggjort deg dette bra, og at mange brukere har syntes det vært ok å både å lese om og kommentere på de problemstillingene du har tatt opp. At noen reagerer annerledes, må du leve med. De har etter min oppfatning rett til å uttrykke sine følelser (sålenge det ikke utarter seg til personangrep), noen ganger vil deres reaksjoner primært handle om deres egen livshistorie, andre ganger vil de kunne komme med utspill som er adekvate i forhold til de sider av deg selv som du har vist her på forumet.

Det er plass til alle her inne - mener jeg :-)

Synes det er fint at du tar opp dette jeg, og at det i utgangspunktet ikke gjaldt meg personlig. For jeg er ikke så glad i å diskutere personer. Tro det eller ei, men jeg liker ikke å være i "sentrum" på denne måten heller.

Er bra at vi får satt litt ord på hvordan dette forumet er ment å brukes! :-)

Jeg oppfattet det heller ikke slik at det var en person bak alle nickene. Det jeg opplevde var at en (med samme nick) gjentok seg selv. Men som sagt, det var min subjektive følelse. Om det var bare følelser fra min side vet jeg ikke. Men jeg valgte å si fra til den det gjaldt. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer dens mening for det. Men vedkommende må også tåle at _jeg_ velger å si stopp, og høre hva _jeg_ føler.

Jeg er altså 100 % enig med deg, i at alle bør få si meningen sin. For det er igjen deres subjektive følelser og opplevelser, om du skjønner hva jeg mener. Den må jeg eller andre alle respektere. Det gjør jeg også. Så jeg er enig med den som skriver under med nicket "enig og", at man må få lov til å si fra uten å bli beskyldt for "dritkasting". Her må være rom for alles meninger. Så misforstå meg ikke :)

Dette lærte jeg faktisk første gang jeg fikk kritikk: Jeg gikk til "angrep" på den som kritiserte, og da var det en bruker som sa til meg, at jeg må respektere deres meninger også om dette er meninger som ikke går "min vei". Den erfaringen har jeg forsøkt å nyttigjøre meg. Men jeg trenger helt klart mer trening..

Men jeg har også spurt meg selv; hva gjør jeg galt. osv. Jeg forsøker å nyttigjøre meg det, å finne ut om det er jeg som er blind osv. For jeg har jo erfart å "våkne" flere ganger. Men noen ganger blir jeg usikker på om jeg bare skal overse det helt, fordi min følelse sier at dette stemmer ikke. Og noen er jo faktisk ute etter å såre også. Det kan man ikke vite sikkert.

Men jeg oppfattet det i går som ren frustrasjon over at jeg har vært så "synlig". Jeg har aldri hverken krevd eller bedt om å få all den oppmerksomheten. Jeg har derimot satt stor pris på at folk har hjulpet meg. Og siden jeg er en person som liker å gi, og ikke bare ta, så har min måte å få gi noe tilbake på, vært ros, vise takknemlighet osv. For jeg hadde ikke klart dette året uten deres hjelp. På den annen side hadde jeg ikke blitt lei meg om jeg ikke hadde fått svar heller. Det hadde jeg akseptert.

Så derfor føles det litt urettferdig, siden jeg ikke har bedt om dete selv. Men jeg ser jo nå at jeg kansje kunne skrevet ting litt annerledes, fordi det er lett å misforstå det at jeg bl.a viser så stor takknemlighet. Hvis du forstår meg :)

At det ikke lenger er fristende å bruke dol, er en følelse jeg sitter med fordi jeg føler jeg har tatt så mye plass at min tid er omme. Det er jo tydelig at jeg faktisk er "i veien". Men som sagt - kan dette være en mer ren subjektiv _følelse_. For det var ikke så godt å høre: "Ta hensyn til andre". For det føler jeg at jeg gjør.. (Hele livet mitt har vært preget av å ta hensyn til alle andre enn meg selv). Derfor har det vært litt vanskeilg å bruke dol også. Fordi jeg føler at har mast.. Noe som ikke har vært hensikten, men samtidig har jeg ikke klart meg uten i det som må være mitt livs tøffeste periode.

Det gikk ganske rakst over i går, og jeg er i fin form i dag. Men jeg må tenke igjennom den kritikken jeg har fått. Så det er ikke dermed sagt at jeg ikke kommer til å bruke det mer :)

''At noen reagerer annerledes, må du leve med''

Ja, jeg har skjønt det. Så misforstå meg ikke. Takk for svar:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Alle" hang seg da ikke på - enkelte var rene "forsvarskjemper" også :-)

Jeg overdrev litt, men hadde jeg vært J31 hadde jeg følt at alle hang seg på.

Man behøver ikke være syk og deprimert for å synes at det ble litt voldsomt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bushwomen

En liten kommentar:

Man kommer seg ikke videre i livet med bare dikkedaring. Det har jeg skjønt for lenge siden. Jeg personlig har hatt meget stor nytte av konstruktiv kritikk. Har kommet langt på den måten, og satt stor pris på det. Derfor har også frosken vært en som har vært til stor hjelp for meg. For hun har sagt rett ut til meg hva hun mener, uten å mene det vondt.

Det jeg derimot blir usikker på - når man får kritikk som føles helt feil; hvor går grensen for at man bør si fra, slik jeg gjorde i går? Hvor mye skal en tåle? Håper du skjønnner hva jeg mener..

Nå kommer jeg sikker til å tråkke over streken.Men synes det var så bra at du sa ifra i går. Noenganger har jeg følt du har vært litt som en ex-kjæreste jeg hadde engang.I tiden etterpå så var det hele tiden "hva kan jeg gjøre for å endre meg" "hva har jeg gjort gal" så til de grader at det omtrent ble litt selvutslettende og irriterende.Slik oppfatter kanskje jeg du er litt iforhold til svar du får på dol. En må hevde seg litt og tørre å stå for det man sier og gjør og godta at enkelte folk kan mislike det en gjør til og med den man er.Og at det er fullt lovlig å være uenig i andres vurderinger av en selv og hvilke valg en tar og diskutere og komme med motsvar på feks det du mente var urettferdig kritikk i går. Du er jo alltid snill og vennlig og konstruktiv til all kritikk du får og det er vel en god egenskap.Men kanskje det kan bli for mye av det gode av og til ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer jeg sikker til å tråkke over streken.Men synes det var så bra at du sa ifra i går. Noenganger har jeg følt du har vært litt som en ex-kjæreste jeg hadde engang.I tiden etterpå så var det hele tiden "hva kan jeg gjøre for å endre meg" "hva har jeg gjort gal" så til de grader at det omtrent ble litt selvutslettende og irriterende.Slik oppfatter kanskje jeg du er litt iforhold til svar du får på dol. En må hevde seg litt og tørre å stå for det man sier og gjør og godta at enkelte folk kan mislike det en gjør til og med den man er.Og at det er fullt lovlig å være uenig i andres vurderinger av en selv og hvilke valg en tar og diskutere og komme med motsvar på feks det du mente var urettferdig kritikk i går. Du er jo alltid snill og vennlig og konstruktiv til all kritikk du får og det er vel en god egenskap.Men kanskje det kan bli for mye av det gode av og til ?

Hei, synes ikke du tråkker på tærne jeg.

Jeg er glad for at du skriver dette. For jeg har ikke tenkt slik på det før. Ikka _akkurat_ slik.

Jeg oppfatter det slik at jeg forsøker å forandre for mye? At jeg bare leter etter feil hos meg selv? Og glemmer at jeg faktisk er et individ?

Du fikk meg til å tenke litt.. Det er kansje ikke bra å lete for mye etter feil heller..? Kansje vil jeg da forbli et offer, noe jeg ikke ønsker. Jeg ønsker ikke å bli slik som moren min - som bare "tar imot" all den dritt hun får fra faren min, uten å forsvare seg. FOrdi hun "fortjener" det..

Vet jeg ikke er flink til å forsvare meg. Jeg må bli tøffere. Det er jo ett av mine mål - å være den jeg er, og tørre å mene/stå for det..

Jeg er ofte på "sidelinjen" og observerer andre mennesker. Prøver å dra litt nytte av det.

Det er ikke så lett å plutselig skulle begynne å faktisk være et individ med rettigheter om du forstår. Jeg har vel kansje fortrengt mine meninger. Det er jo nå jeg for første gang begynner å leve, hvis du forstår..

Liker å diskutere, skjønner du. Men bare der hvor jeg er sikker.

At det kan bli for mye av det gode - ja, det forstår jeg egenltlig. Kansje blir det for "offeraktig" ?

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overdrev litt, men hadde jeg vært J31 hadde jeg følt at alle hang seg på.

Man behøver ikke være syk og deprimert for å synes at det ble litt voldsomt:)

Jeg følte ikke at "alle" hang seg på. Men at det tl slutt ble litt voldsomt - ja, det syntes jeg :) Det så du vel på det innlegget jeg skrev til deg i går kveld.

Men faktisk så hjalp det enormt. Samt det at jeg sa fra. Det føltes egentlig helt riktig for meg.

Jeg skrev litt tidligere i dag - at "jeg vet ikke om jeg hadde rett til det".

Men jeg hadde det. Nettopp fordi min grense gikk der, i går :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte ikke at "alle" hang seg på. Men at det tl slutt ble litt voldsomt - ja, det syntes jeg :) Det så du vel på det innlegget jeg skrev til deg i går kveld.

Men faktisk så hjalp det enormt. Samt det at jeg sa fra. Det føltes egentlig helt riktig for meg.

Jeg skrev litt tidligere i dag - at "jeg vet ikke om jeg hadde rett til det".

Men jeg hadde det. Nettopp fordi min grense gikk der, i går :-)

Selvsagt har du rett til å si ifra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...