Når er man for gammel til å bli mor?

[Sofline]

Jeg skjønner ikke alle dere som sier "hvis man føler man orker det", "hvis man er sprek nok" osv. Føler dere virkelig at dere er mer slitne, eldre, tåler mindre belastninger, må sove mer og ta det mer rolig når dere er 38 enn da dere var 28? Jeg er 36 (og ønsker meg barn). Jeg føler da ikke på noen måte at jeg ikke er frisk nok eller har god nok helse til hva det skulle være av belastninger, jeg kjenner da ingen forskjell på helsa mi nå enn for ti år siden? Slik håper jeg jo selvfølgelig det er om ti år også. Mine venner som er på min alder og eldre har heldigvis heller ikke begynt å få skrantende helse, blir slitne av vanlig hverdagsliv eller ikke tåler bråk eller rot i rutinene sine. Skulle tro man snakket om pensjonister slik mange vurdere det. Jeg kjenner ingen som er i slutten av tredveårene som ikke er akkurat like spreke som da de var 25. Mren jeg kjenner noen i tredveårene som allerede har noen barn og ikke ønsker flere, pga økt belastning på hverdagsliv det ville innebære, det er jo noe annet. Mentalt og fysisk har jeg ikke tenkt å forfalle det minste gram de neste 25 årene, det er i hvertfall sikkert Jeg kan ikke skjønne at 45-åringer som ikke har barn fra før ikke skulle "orke" det heller, de sykler da Trondheim Oslo og er stort sett hjemme i helgene, tjener masse penger og kan lede et foreldreutvalg i barnehagen, pusser opp hytta og lærer seg tango og spansk på friundervisningen i tillegg til å ta seg av sine gamle foreldre. Hvorfor skulle ikke de kunne prioritere barn like godt som en usikker 24-årig student som skal bli voksen samtidig med å ta seg av barna? Er ikke det mer slitsomt når man skal starte karriæren, komme inn på boligmarkedet osv?

(dette med fruktbarhet er jo noe annet, den skjønner jeg allerede har sunket for min del. ikke noe jeg kan gjøre med det i dag).

''kjenner ingen som er i slutten av tredveårene som ikke er akkurat like spreke som da de var 25.''

Det der er dessverre bare tull. Fra du er rundt 25 går det bare tilbake med kroppen din. Selvsagt er det ikke noe som kommer over natta, men det gjør alderdommen heller ikke automatisk den dagen du blir 67.

Selv om du ikke merker noe til det, har man mer energi i 20-årene enn i 30-årene. Det er et medisinsk faktum. Selv om det er mange ting man kan gjøre for å bevare energinivået. En 35-åring som lever sunt kan ha langt mer energi enn en 22-åring som ikke gjør annet enn å ligge på sofaen og spise Grandiosa og potetgull.

Spør enhver som har prøvd småbarnsalderen både i begynnelsen av 20-årene og i slutten av 30-årene og spør når de syntes det var mest slitsomt.

[Mrs. Wallace]

''Vi beholder jo helsa og holder oss sprekere enn generasjonene før oss, så vi klarer nok å ta vare på tenåringene selv om vi er "gamle".''

For 80 år siden var det nok de færreste som tenkte over det hvis en 42-åring ble gravid. Tippoldemora mi fikk sistebarnet det året hun ble 48.

Og min mormor var 44 da hun fikk sistemann. )

[jubalong70]

Jeg tror det er veldig individuelt. Det er jo flere som er over 40 når de får førstemann. Og det går helt fint det.

Det man må vite er at det er fysisk og psykisk kjempeslitsomt å bli forelder. Er man klar for det, så bare sett i gang. Sjansen for å få et velskapt barn er så mye større en sjansen for ikke å få det.

Ellers mener jeg at når man har vært gjennom overgangsalderen - da er man for gammel for å bli mor.

[jubalong70]

Jeg tror det er veldig individuelt. Det er jo flere som er over 40 når de får førstemann. Og det går helt fint det.

Det man må vite er at det er fysisk og psykisk kjempeslitsomt å bli forelder. Er man klar for det, så bare sett i gang. Sjansen for å få et velskapt barn er så mye større en sjansen for ikke å få det.

Ellers mener jeg at når man har vært gjennom overgangsalderen - da er man for gammel for å bli mor.

Og når jeg da snakker om overgangsalder - bare for å presisere - så er det de som får den til normal tid. Ikke de som får den når de er i 30-årene.

[Gjest Sandra salamander]

''kjenner ingen som er i slutten av tredveårene som ikke er akkurat like spreke som da de var 25.''

Det der er dessverre bare tull. Fra du er rundt 25 går det bare tilbake med kroppen din. Selvsagt er det ikke noe som kommer over natta, men det gjør alderdommen heller ikke automatisk den dagen du blir 67.

Selv om du ikke merker noe til det, har man mer energi i 20-årene enn i 30-årene. Det er et medisinsk faktum. Selv om det er mange ting man kan gjøre for å bevare energinivået. En 35-åring som lever sunt kan ha langt mer energi enn en 22-åring som ikke gjør annet enn å ligge på sofaen og spise Grandiosa og potetgull.

Spør enhver som har prøvd småbarnsalderen både i begynnelsen av 20-årene og i slutten av 30-årene og spør når de syntes det var mest slitsomt.

Hvordan måler man energinivået? Hvor høyt må det være for at man skal "orke" nattevåk, og hvor lavt er det hos en alminnelig barnløs 38-åring? Vil ikke "energinivået" også påvirkes av ting som stabil økonomi, stabilt forhold, sikker jobb, sunn livsstil, god selvtillit når det gjelder hvor mye energi og overskudd man har til å ta seg av barn?

Jeg syns fortsatt det er helt merkelig når dere sier dere føler dere tappet for krefter i en alder av 38. Kanskje det er den beste begrunnelsen til å vente med barna til man i hvertfall er 35, man blir ikke så utslitt så fort og tvert i mot ønsker seg nattevåk og fotballkamper? Kanskje det er slik: Barn fra før: 35 er for gammelt til å bli mor. Ingen barn fra før: 45 er for gammelt.

Jeg kjenner knapt noen som har fått barn før de var tredve. Problemstillingen at man var påtakelig mye sprekere i tyveåreneenn tredveårene kjenner jeg meg ikke igjen i.

[morsan]

Jeg skjønner ikke alle dere som sier "hvis man føler man orker det", "hvis man er sprek nok" osv. Føler dere virkelig at dere er mer slitne, eldre, tåler mindre belastninger, må sove mer og ta det mer rolig når dere er 38 enn da dere var 28? Jeg er 36 (og ønsker meg barn). Jeg føler da ikke på noen måte at jeg ikke er frisk nok eller har god nok helse til hva det skulle være av belastninger, jeg kjenner da ingen forskjell på helsa mi nå enn for ti år siden? Slik håper jeg jo selvfølgelig det er om ti år også. Mine venner som er på min alder og eldre har heldigvis heller ikke begynt å få skrantende helse, blir slitne av vanlig hverdagsliv eller ikke tåler bråk eller rot i rutinene sine. Skulle tro man snakket om pensjonister slik mange vurdere det. Jeg kjenner ingen som er i slutten av tredveårene som ikke er akkurat like spreke som da de var 25. Mren jeg kjenner noen i tredveårene som allerede har noen barn og ikke ønsker flere, pga økt belastning på hverdagsliv det ville innebære, det er jo noe annet. Mentalt og fysisk har jeg ikke tenkt å forfalle det minste gram de neste 25 årene, det er i hvertfall sikkert Jeg kan ikke skjønne at 45-åringer som ikke har barn fra før ikke skulle "orke" det heller, de sykler da Trondheim Oslo og er stort sett hjemme i helgene, tjener masse penger og kan lede et foreldreutvalg i barnehagen, pusser opp hytta og lærer seg tango og spansk på friundervisningen i tillegg til å ta seg av sine gamle foreldre. Hvorfor skulle ikke de kunne prioritere barn like godt som en usikker 24-årig student som skal bli voksen samtidig med å ta seg av barna? Er ikke det mer slitsomt når man skal starte karriæren, komme inn på boligmarkedet osv?

(dette med fruktbarhet er jo noe annet, den skjønner jeg allerede har sunket for min del. ikke noe jeg kan gjøre med det i dag).

Men 'hvis man føler man orker det' behøver jo ikke ha noe med fysisk utholdenhet å gjøre. Det kan rett & slett ha noe med om man føler at dette er et tilbakelagt stadium av livet - noe man føler seg "ferdig med". Litt ala det å føle seg ferdig med vill festing, selv om man nok kunne ha _orket_ det rent fysisk! ;-)

Jeg er over 40, og føler at jeg "isolert sett" fint kunne klart å være gravid, føde, dullet med baby nå, men når jeg setter det inn i rammene til livet mitt for øvrig, føler jeg veldig at jeg er _ferdig_.

Det er litt rart med det, men for de fleste så virker det som at det er når man likevel har et nokså lite barn, som dermed krever mer, at man gjerne kunne tenke seg å få flere. Så snart barn(a) har blitt litt større, føles det mye tyngre å skulle 'begynne på nytt', hva enten man er 30 eller 40 år gammel. Man skulle jo tro at slitet med de små gjør at man ikke orker fler, men slik er det som regel ikke.

Jeg snakket med en venninne om det, hvis yngste barn er 4 år yngre enn mitt. Hun sa at hun lenge ikke skjønte hvorfor noen sa at de ikke orket tanken på å begynne på'n igjen med baby og smårolling - det var jo DET som var morsomt! Helt til plutselig en dag hennes yngste var blitt så stor at hun tenkte akkurat det samme selv! ;-) Velkommen etter, sa jeg bare! ;-)

[Gjest litchi]

Hvordan måler man energinivået? Hvor høyt må det være for at man skal "orke" nattevåk, og hvor lavt er det hos en alminnelig barnløs 38-åring? Vil ikke "energinivået" også påvirkes av ting som stabil økonomi, stabilt forhold, sikker jobb, sunn livsstil, god selvtillit når det gjelder hvor mye energi og overskudd man har til å ta seg av barn?

Jeg syns fortsatt det er helt merkelig når dere sier dere føler dere tappet for krefter i en alder av 38. Kanskje det er den beste begrunnelsen til å vente med barna til man i hvertfall er 35, man blir ikke så utslitt så fort og tvert i mot ønsker seg nattevåk og fotballkamper? Kanskje det er slik: Barn fra før: 35 er for gammelt til å bli mor. Ingen barn fra før: 45 er for gammelt.

Jeg kjenner knapt noen som har fått barn før de var tredve. Problemstillingen at man var påtakelig mye sprekere i tyveåreneenn tredveårene kjenner jeg meg ikke igjen i.

Jeg mener at "for gammel til å bli mor" i alle fall innenfor rimelighetens grenser er en helt personlig vurdering. Og jeg tror du har noe rett i at en godt voksen uten barn har mer krefter og ikke minst er mer innstilt på å få barn enn en som har to fra før.

Det ligger nok mye "psyke" i mitt utsagn om at jeg føler meg for gammel, selv om kreftene definitivt ikke er der de var i 20-årene. Jeg meg riktignok ikke helt igjen i uttrykket "tappet for krefter", heller, men. Som morsan sier - jo eldre barna blir, jo tyngre føles det ¨å skulle starte på nytt. For at livet blir enklere med bleiefrie 4-åringer enn bleie- og puppefulle spebarn, det er i alle fall sant for min del

[Elis31]

Jeg skjønner ikke alle dere som sier "hvis man føler man orker det", "hvis man er sprek nok" osv. Føler dere virkelig at dere er mer slitne, eldre, tåler mindre belastninger, må sove mer og ta det mer rolig når dere er 38 enn da dere var 28? Jeg er 36 (og ønsker meg barn). Jeg føler da ikke på noen måte at jeg ikke er frisk nok eller har god nok helse til hva det skulle være av belastninger, jeg kjenner da ingen forskjell på helsa mi nå enn for ti år siden? Slik håper jeg jo selvfølgelig det er om ti år også. Mine venner som er på min alder og eldre har heldigvis heller ikke begynt å få skrantende helse, blir slitne av vanlig hverdagsliv eller ikke tåler bråk eller rot i rutinene sine. Skulle tro man snakket om pensjonister slik mange vurdere det. Jeg kjenner ingen som er i slutten av tredveårene som ikke er akkurat like spreke som da de var 25. Mren jeg kjenner noen i tredveårene som allerede har noen barn og ikke ønsker flere, pga økt belastning på hverdagsliv det ville innebære, det er jo noe annet. Mentalt og fysisk har jeg ikke tenkt å forfalle det minste gram de neste 25 årene, det er i hvertfall sikkert Jeg kan ikke skjønne at 45-åringer som ikke har barn fra før ikke skulle "orke" det heller, de sykler da Trondheim Oslo og er stort sett hjemme i helgene, tjener masse penger og kan lede et foreldreutvalg i barnehagen, pusser opp hytta og lærer seg tango og spansk på friundervisningen i tillegg til å ta seg av sine gamle foreldre. Hvorfor skulle ikke de kunne prioritere barn like godt som en usikker 24-årig student som skal bli voksen samtidig med å ta seg av barna? Er ikke det mer slitsomt når man skal starte karriæren, komme inn på boligmarkedet osv?

(dette med fruktbarhet er jo noe annet, den skjønner jeg allerede har sunket for min del. ikke noe jeg kan gjøre med det i dag).

Jeg har egentlig veldig lyst på men lurer på om jeg er for sliten. Er i midten av tredveårene. Men jeg har barn fra før, og har egentlig følt meg sliten lenge. Men nå er det luksus om jeg vil ha flere barn ikke sant, for hvis jeg ikke hadde hadde barn hadde jeg absolutt skaffet meg noen nå ja. Men jeg hadde nok sikkert ikke vært så sliten heller da...uten at barna skal få skylden for det egentlig, men det er jo traaaavelt med full jobb og barn....

[Gjest østfolding]

Selv om du har regelmessig mens så betyr det ikke nødvendigvis at du kan bli gravid og få barn. Vet om flere som har blitt gravide relativt sent, og hvor det har endt med abort. Det er visstnok kroppens måte å si i fra at det ikke går.

Og jeg er veldig enig med deg om at 55 er for sent.

Gynekologer råder en til å fortsette med prevensjon inntil ett år etter siste mens, og det må vel være fordi sjansen for å bli gravid er til stede.

Hilsen

[Sofline]

Hvordan måler man energinivået? Hvor høyt må det være for at man skal "orke" nattevåk, og hvor lavt er det hos en alminnelig barnløs 38-åring? Vil ikke "energinivået" også påvirkes av ting som stabil økonomi, stabilt forhold, sikker jobb, sunn livsstil, god selvtillit når det gjelder hvor mye energi og overskudd man har til å ta seg av barn?

Jeg syns fortsatt det er helt merkelig når dere sier dere føler dere tappet for krefter i en alder av 38. Kanskje det er den beste begrunnelsen til å vente med barna til man i hvertfall er 35, man blir ikke så utslitt så fort og tvert i mot ønsker seg nattevåk og fotballkamper? Kanskje det er slik: Barn fra før: 35 er for gammelt til å bli mor. Ingen barn fra før: 45 er for gammelt.

Jeg kjenner knapt noen som har fått barn før de var tredve. Problemstillingen at man var påtakelig mye sprekere i tyveåreneenn tredveårene kjenner jeg meg ikke igjen i.

''Vil ikke "energinivået" også påvirkes av ting som stabil økonomi, stabilt forhold, sikker jobb, sunn livsstil, god selvtillit når det gjelder hvor mye energi og overskudd man har til å ta seg av barn?''

Som sagt, det er et medisinsk faktum at det går tilbake med mennesker fysisk fra rundt 25-årsalderen. Jeg bygger ikke det på noe som helst annet. Siden det er lenge til jeg blir 38, skal jeg ikke uttale meg om mitt personlige energinivå i 38-årsalderen.

Jeg er gravid nå, og er ganske så utslitt på grunn av det. Jeg tviler sterkt på at jeg ville vært mindre utslitt om jeg hadde vært i slutten av 30-årene og hatt et hus på 200 kvadratmeter og høy inntekt.

Jeg har ikke skrevet noe sted i denne tråden at jeg mener man er for gammel til å bli mor når man er 35 hvis man har barn fra før. Men siden du ikke selv har prøvd småbarnstiden både som "ung" og som "gammel", synes jeg det er en veldig bastant påstand at man har like mye energi til det som 38-åring som som 25-åring.

[Gjest Elextra]

Man er for gammel til å bli mor når man ikke lengre har eggløsning og dermed ikke kan bli gravid.

;-)

mvh

Nja, en hormonkur kan vel gjøre underverker?

[sant å si]

''Vil ikke "energinivået" også påvirkes av ting som stabil økonomi, stabilt forhold, sikker jobb, sunn livsstil, god selvtillit når det gjelder hvor mye energi og overskudd man har til å ta seg av barn?''

Som sagt, det er et medisinsk faktum at det går tilbake med mennesker fysisk fra rundt 25-årsalderen. Jeg bygger ikke det på noe som helst annet. Siden det er lenge til jeg blir 38, skal jeg ikke uttale meg om mitt personlige energinivå i 38-årsalderen.

Jeg er gravid nå, og er ganske så utslitt på grunn av det. Jeg tviler sterkt på at jeg ville vært mindre utslitt om jeg hadde vært i slutten av 30-årene og hatt et hus på 200 kvadratmeter og høy inntekt.

Jeg har ikke skrevet noe sted i denne tråden at jeg mener man er for gammel til å bli mor når man er 35 hvis man har barn fra før. Men siden du ikke selv har prøvd småbarnstiden både som "ung" og som "gammel", synes jeg det er en veldig bastant påstand at man har like mye energi til det som 38-åring som som 25-åring.

Tror det er veldig individuelt, og da tenker jeg både på de store og de små :-) Noen har 3-4-5 unger og syns det går kjempegreit, andre syns det er mer enn nok med kanskje ett eller to. Det finnes dødsslitne 25-åringer, og ditto 40-åringer. OG opplagte energibunter i begge kategorier!

De fleste av oss havner vel et sted på midtre del av skalaen, vil jeg tro. Da jeg var 25, hadde jeg to småbarn. Nå er jeg 38 og har to småbarn i tillegg til to tenåringer. Det går bare greit, men jeg har ikke tenkt å få flere, for å si det sånn )

[PieLill]

Nja, en hormonkur kan vel gjøre underverker?

Jeg synes nå alikevel at både kropp og natur da har gitt et visst hint om at det er på tide å legge inn årene...

mvh

[Speak]

Gynekologer råder en til å fortsette med prevensjon inntil ett år etter siste mens, og det må vel være fordi sjansen for å bli gravid er til stede.

Hilsen

At sjansen er til stedet kan jo bety at det ER mulig selv om sansynligheten er forsvinnende liten:-)