Når og hvordan snakke med barna ?

[2469]

Når (hvilken alder) og hvordan skal man snakke med barna om "å passe seg for skumle menn/damer" ????

Jeg er stemor til en jente på 6 år. Mor og far kommuniserer svært dårlig, så vi vet ikke hva som blir snakket om i heimen der. Men mannen min og jeg snakket om det her en dag, at det er kanskje lurt å snakke med henne om dette om å ikke ta imot godteri fra fremmede osv.

Vi gjorde en test på henne for å se om kanskje moren hadde snakket med henne om noe sånt, så vi spurte: "Hvis det kommer en fremmed mann bort til deg når du er alene på lekeplassen og spør om du vil ha godteri, hva svarer du da?"

"JA TAKK" svarte hun.......... :-)

Så mor har nok ikke tatt denne samtalen med henne.

Men hvordan snakker man egentlig med barna om sånt uten at de skal gå rundt og være engstelige for å leke ute alene også liksom ?

Noen som har noen gode råd ?

[kaffepiken]

Jeg har snakket med mine barn om dette fra de ble store nok til å være ute alene. Da syns jeg behovet er der. Selvsagt skulle jeg ønske verden var sånn at jeg ikke trengte å skremme barna mine med slike ting. Men verden er ikke ideell, og barna må lære seg til å forholde seg til livet som det er.

Man trenger jo ikke utbrodere voldsomt da, det er lurt å ta samtalen på et litt enkelt nivå. Si at ikke alle mennesker er snille, men at vi ikke kan se på folk hvem som er snille og hvem som er slemme. Derfor må hun aldri bli med noen i en bil uten å spørre hjemme først. Ikke engang folk hun kjenner fra før. Og man skal aldri ta imot godteri fra en fremmed uten å spørre foreldrene sine først.

Hos mine barn har dette gått inn altså. Ifjor var det en situasjon der vi ble involvert i et trafikkuhell. Det ble endel ventetid, og ungene mine satt og kjedet seg. Da kom det et hyggelig ektepar forbi og tilbød barna mine drops. Ungene tok ikke imot, de kom løpende bort til meg og fortalte meget skeptisk at "det er noen fremmede som vil gi oss godteri..." ;-)

Jeg måtte jo gi dem ros for at de husket det vi hadde snakket om. Og så lot jeg dem ta imot med begrunnelsen at jeg var til stede og passet på, og at disse menneskene nok sikkert bare var snille... Det er sannelig ikke lett, men det er tross alt bedre at de er litt for skeptiske enn at de er litt for tillitsfulle.

[Lillemus]

Jeg tok en slik prat med mine i vår, de var da 6 og 8 år. Jeg innprentet ganske grundig at om noen kommer og sier at mamma har kommet på sykehus og de skal hente ungene for mamma så skal de gå rett hjem og ringe meg på mobilen. For vi har så mange andre vi kjenner i nabolaget at vi _aldri_ kommer til å sende noen ukjente.

Vi snakket også litt om lommemannen og at om voksne trenger hjelp til noe så kan de spørre andre voksne, ikke barna. Jeg tror ungene ble litt skremte (særlig av lommemannen som hadde lommer uten tøy i!), men heller det enn det verste som kan skje om vi ikke har snakket om det i det hele tatt...

[Mrs. Wallace]

Jeg har ikke fokusert så mye på hva som kan skje, men på generelle regler mht å høre på/bli med andre mennesker.

Fra guttungen begynte å være ute alene, har jeg forklart ham at han aldri må bli med noen andre, og at hvis noen ber ham bli med bort fra der han er, må han alltid gå hjem og si fra til oss. Det gjelder enten det er barn eller voksne - for jeg vil uansett vite det om han blir med en liten venn hjem, også. Ikke ta imot ting fra fremmede er også en regel, og vi har vel kort fortalt at det ikke er alle som er like snille.

Men fokuset ligger altså mer på reglene om at han alltid, alltid, alltid skal si fra hjemme om noen ber ham bli med et sted.

[Mrs. Wallace]

Glemte å si at vi samtidig er opptatt av å lære barna å kjenne sine egne grenser. At tissen er deres egen, og at ingen andre får ta på den uten at de selv synes det er greit. At de ikke trenger å klemme noen de ikke vil klemme, osv. Dette også som en generell greie.

[laban]

Mht. skumle ting som kan skje, skal du appellere til fornuften hennes. Lær henne å si fra når hun går noe sted, akkurat som dere forteller henne hvor dere skal. Hun liker å vite hvor dere er, og derfor vil dere vite hvor hun er. Ikke lag noe diffust skille mellom "fremmede" og andre - du vil sikkert vite det når hun blir med naboen og hennes datter til kiosken eller lekeplassen også, selv om de ikke er "fremmede". Da vil det bli naturlig for henne å gi beskjed.

Når det er naturlig, kan dere småsnakke litt om hvor stor og smart hun er blitt, og derfor får hun gå alene til ditt og datt - hun vet jo f.eks. at hun ikke skal sette seg inn i bilen til noen, fordi det dessverre finnes enkelte voksne som ikke er snille mot barn og kan forsøke å lure dem. Men hun forstår jo at f.eks. hvis noen virkelig har f.eks. en kattunge de vil vise fram, så tar de den med til et sted hvor det er barn, de lar den ikke ligge i bilen eller hjemme for så å ta med barna dit.

(Om noen år, siden hun er jente: Hvis han virkelig jobber i et modellbyrå eller for en TV-kanal, hvorfor har han da kameraet / visittkortet sitt i bilen? Hun skjønner selvsagt at han bare lyver, og løper fra ham.)

En annen variant: Hvis du blir forsinket eller det i verste fall hendte en ulykke når dere skal hente henne - hvem ville dere sende i stedet for? Farmor, moren til venninnen, eller en vilt fremmed? Hun forstår selvsagt at dere ikke ville sende noen hun ikke kjenner, og blir ikke med.

Vedr. godteriet synes jeg ikke det er nødvendig å skremme dem fra å få en karamell av naboen. Men det er viktig å unngå situasjoner der godteri, penger el.l. blir lokkemat eller at man kommer i "gjeld" til noen, slik at man nå må bli med på et eller annet (eller hjelpe til med noe tvilsomt) siden man sa jatakk til en tyggis.

Ikke framstill verden som om dere bodde i Chicagos slumstrøk. Det er heller ikke nødvendig å utmale _på hvilken måte_ voksne kan være slemme mot barn.

[kaffepiken]

Mht. skumle ting som kan skje, skal du appellere til fornuften hennes. Lær henne å si fra når hun går noe sted, akkurat som dere forteller henne hvor dere skal. Hun liker å vite hvor dere er, og derfor vil dere vite hvor hun er. Ikke lag noe diffust skille mellom "fremmede" og andre - du vil sikkert vite det når hun blir med naboen og hennes datter til kiosken eller lekeplassen også, selv om de ikke er "fremmede". Da vil det bli naturlig for henne å gi beskjed.

Når det er naturlig, kan dere småsnakke litt om hvor stor og smart hun er blitt, og derfor får hun gå alene til ditt og datt - hun vet jo f.eks. at hun ikke skal sette seg inn i bilen til noen, fordi det dessverre finnes enkelte voksne som ikke er snille mot barn og kan forsøke å lure dem. Men hun forstår jo at f.eks. hvis noen virkelig har f.eks. en kattunge de vil vise fram, så tar de den med til et sted hvor det er barn, de lar den ikke ligge i bilen eller hjemme for så å ta med barna dit.

(Om noen år, siden hun er jente: Hvis han virkelig jobber i et modellbyrå eller for en TV-kanal, hvorfor har han da kameraet / visittkortet sitt i bilen? Hun skjønner selvsagt at han bare lyver, og løper fra ham.)

En annen variant: Hvis du blir forsinket eller det i verste fall hendte en ulykke når dere skal hente henne - hvem ville dere sende i stedet for? Farmor, moren til venninnen, eller en vilt fremmed? Hun forstår selvsagt at dere ikke ville sende noen hun ikke kjenner, og blir ikke med.

Vedr. godteriet synes jeg ikke det er nødvendig å skremme dem fra å få en karamell av naboen. Men det er viktig å unngå situasjoner der godteri, penger el.l. blir lokkemat eller at man kommer i "gjeld" til noen, slik at man nå må bli med på et eller annet (eller hjelpe til med noe tvilsomt) siden man sa jatakk til en tyggis.

Ikke framstill verden som om dere bodde i Chicagos slumstrøk. Det er heller ikke nødvendig å utmale _på hvilken måte_ voksne kan være slemme mot barn.

Bare en kommentar til det med at en liten karamell ikke er så farlig:

For et halvt års tid siden var det en person i området her som forsøkte å dope ned unger ved hjelp av drops tilsatt et eller annet dop. Det var oppe i nyhetene, og det gjaldt flere barn. Da måtte jeg si ifra til barna mine at de aldri må ta imot godteri fra fremmede, uansett.

Det gjør meg så sint at enkelte mennesker går rundt og gjør verden til et utrygt sted for de små!

[laban]

Bare en kommentar til det med at en liten karamell ikke er så farlig:

For et halvt års tid siden var det en person i området her som forsøkte å dope ned unger ved hjelp av drops tilsatt et eller annet dop. Det var oppe i nyhetene, og det gjaldt flere barn. Da måtte jeg si ifra til barna mine at de aldri må ta imot godteri fra fremmede, uansett.

Det gjør meg så sint at enkelte mennesker går rundt og gjør verden til et utrygt sted for de små!

Enig, det er opprørende.

Mht. den "ufarlige" karamellen, skrev jeg at den kom "fra naboen", ikke fra hvem som helst.

Velmenende voksne burde vite bedre enn å gi godteri til barn de ikke kjenner - og det har nok de aller fleste fått med seg.

[kaffepiken]

Enig, det er opprørende.

Mht. den "ufarlige" karamellen, skrev jeg at den kom "fra naboen", ikke fra hvem som helst.

Velmenende voksne burde vite bedre enn å gi godteri til barn de ikke kjenner - og det har nok de aller fleste fått med seg.

Her hos oss har vi et utall av "naboer" (blokkområde).. Men jeg skjønner godt hva du mener :-)

[Shadow 650]

Mht. skumle ting som kan skje, skal du appellere til fornuften hennes. Lær henne å si fra når hun går noe sted, akkurat som dere forteller henne hvor dere skal. Hun liker å vite hvor dere er, og derfor vil dere vite hvor hun er. Ikke lag noe diffust skille mellom "fremmede" og andre - du vil sikkert vite det når hun blir med naboen og hennes datter til kiosken eller lekeplassen også, selv om de ikke er "fremmede". Da vil det bli naturlig for henne å gi beskjed.

Når det er naturlig, kan dere småsnakke litt om hvor stor og smart hun er blitt, og derfor får hun gå alene til ditt og datt - hun vet jo f.eks. at hun ikke skal sette seg inn i bilen til noen, fordi det dessverre finnes enkelte voksne som ikke er snille mot barn og kan forsøke å lure dem. Men hun forstår jo at f.eks. hvis noen virkelig har f.eks. en kattunge de vil vise fram, så tar de den med til et sted hvor det er barn, de lar den ikke ligge i bilen eller hjemme for så å ta med barna dit.

(Om noen år, siden hun er jente: Hvis han virkelig jobber i et modellbyrå eller for en TV-kanal, hvorfor har han da kameraet / visittkortet sitt i bilen? Hun skjønner selvsagt at han bare lyver, og løper fra ham.)

En annen variant: Hvis du blir forsinket eller det i verste fall hendte en ulykke når dere skal hente henne - hvem ville dere sende i stedet for? Farmor, moren til venninnen, eller en vilt fremmed? Hun forstår selvsagt at dere ikke ville sende noen hun ikke kjenner, og blir ikke med.

Vedr. godteriet synes jeg ikke det er nødvendig å skremme dem fra å få en karamell av naboen. Men det er viktig å unngå situasjoner der godteri, penger el.l. blir lokkemat eller at man kommer i "gjeld" til noen, slik at man nå må bli med på et eller annet (eller hjelpe til med noe tvilsomt) siden man sa jatakk til en tyggis.

Ikke framstill verden som om dere bodde i Chicagos slumstrøk. Det er heller ikke nødvendig å utmale _på hvilken måte_ voksne kan være slemme mot barn.

Som for 2 helger siden, da datteren min på 7 år skulle til bensinstasjonen for å kjøpe egg. 2 min å gå, 4 minutter å kjøre..

Hun haiket med en fremmed dame!

Eg fikk frysninger da eg oppdaget dette. Da fikk jenta min vite hva fremmede _kan_ gjøre med barn, og at hun ikke kan se på dem om de er snille eller slemme.

Man trenger ikke dra til Chicago. Dette har skjedde flere ganger i Norge før, og vil skje igjen. Måtte dette ikke skje mitt barn,\.

[Gjest twin1]

Som for 2 helger siden, da datteren min på 7 år skulle til bensinstasjonen for å kjøpe egg. 2 min å gå, 4 minutter å kjøre..

Hun haiket med en fremmed dame!

Eg fikk frysninger da eg oppdaget dette. Da fikk jenta min vite hva fremmede _kan_ gjøre med barn, og at hun ikke kan se på dem om de er snille eller slemme.

Man trenger ikke dra til Chicago. Dette har skjedde flere ganger i Norge før, og vil skje igjen. Måtte dette ikke skje mitt barn,\.

Jeg opplevde også at en ukjent jente på 7-8 år sto og haiket etter veien da jeg kom kjørende. Tok henne på og kjørte henne hjem, var redd det skulle komme noen "slemme" og ta henne på. Sa også til henne at dette måtte hun ikke gjøre flere ganger.

[linko]

Det er på tide og ta denne samtalen. Vi bor i "verdens tryggeste småby", og fikk en alvorlig støkk da en 5 år gammel jente ble lurt inn i skogen av en ungdom da vår egen datter var på samme alder. Det skjedde ca 1/2 km herfra, jenta lekte alene på en lekeplass i nabolaget sitt. GRØSS!

Jeg har også stusset over biler som har stått ved skolen, hvor en mann satt inne i bilen og leste en bok. Sa fra til rektor som videreformidlet det til alle lærere, for at mange skulle følge med.

Dersom noen ønsker et tips til å skrive en god barnebok, så må det være på dette temaet - en bok som ikke er skremmende, men som allikvel tar temaet alvorlig.

[Petal]

Det er utrolig viktig å snakke med barna om dette fra de er små, men ikke bare om godteri.. Så på Oprah at det var minst like vanlig at det ble sagt "Kan du hjelpe meg å lete etter den søte hundevalpen min?..." Eller bare rope et "hundenavn" og få barnas egen nysgjerrighet til å gå bort og spørre hvorfor og hva de ropte på. Også å leke med ball og spørre om barna vil være med og så sparkes ballen lenger og lenger bort..

De farlige personene vet akkurat hva småbarn fascineres av; Godteri, leker, dyr, få lov til å "hjelpe" noen med noe ("De som er så store barn...").

Å snakke med eller gå bort til voksne de ikke kjenner, selv om de kan navnet deres (det kan de ha hørt når vennene ropte på hverandre litt tidligere...) er aldri lov!

[laban]

Som for 2 helger siden, da datteren min på 7 år skulle til bensinstasjonen for å kjøpe egg. 2 min å gå, 4 minutter å kjøre..

Hun haiket med en fremmed dame!

Eg fikk frysninger da eg oppdaget dette. Da fikk jenta min vite hva fremmede _kan_ gjøre med barn, og at hun ikke kan se på dem om de er snille eller slemme.

Man trenger ikke dra til Chicago. Dette har skjedde flere ganger i Norge før, og vil skje igjen. Måtte dette ikke skje mitt barn,\.

Jeg vet at det finnes kriminalitet i Norge også, heldigvis i minimal målestokk i forhold til mange andre steder. Jeg mener bare at man ikke skal framstille det som om alle ukjente mennesker er onde. Det er ingen fordel at de blir så skremt at de f.eks. ikke tør gå hjem fra trening i mørket, siden vi bor i et land der det er mørkt om ettermiddagen halve året.

Sette seg inn i bilen til noen man ikke kjenner, er selvfølgelig noe man IKKE gjør. Oppegående voksne burde heller ikke tilby bilskyss til barn de ikke kjenner i normale situasjoner.

Vi bor i nærheten av etpar steder som kan være litt vanskelige å finne for ukjente (et museum og et stadion som er "godt gjemt"). Derfor er det relativt ofte noen som kjører rundt i nabolaget og leter. Barna har klar beskjed om at de på spørsmål kan peke og forklare, men absolutt ikke bli med for å vise veien.

[PieLill]

Det ekle er at de som vil manipulere barna med seg stort sett klarer det uansett.

"Katten min er blitt borte. Kan du ikke hjelpe meg å lete etter den?"

"En liten gutt har mistet mammaen sin. Kan du komme å trøste ham mens jeg leter etter mammaen.?"

Om vi tenker over det skal det faktisk ikke så mye til før også vi voksne kunne bli lurt til å bryte viktige sikkerhetsprinsipper.

Jeg har derfor mer tro på å lære dem at de må spørre om lov først. At de bestemmer over sin egen kropp. At ingen har lov til å tvinge noen osv. Men å lære dem dette innenfor rammer som er forståelig innenfor barnas referanserammer i stedet for å male skrekkbiler. Så får man håpe de gjenkjenner prinsippene om det en dag virkelig skulle gjelde.

Faren med å male skrekkbiler er at barna den dagen de, måtte det aldri skje, møter noen de virkelig burde passe seg for ikke får denne personen til å passen inn i sitt bilde av slem og farlig og dermed ikke er på vakt.

Jeg håper jeg aldri finner ut om dette er en fornuftig innfallsvinkel.

mvh

[Gjest alltid en grøft å falle i]

Det ekle er at de som vil manipulere barna med seg stort sett klarer det uansett.

"Katten min er blitt borte. Kan du ikke hjelpe meg å lete etter den?"

"En liten gutt har mistet mammaen sin. Kan du komme å trøste ham mens jeg leter etter mammaen.?"

Om vi tenker over det skal det faktisk ikke så mye til før også vi voksne kunne bli lurt til å bryte viktige sikkerhetsprinsipper.

Jeg har derfor mer tro på å lære dem at de må spørre om lov først. At de bestemmer over sin egen kropp. At ingen har lov til å tvinge noen osv. Men å lære dem dette innenfor rammer som er forståelig innenfor barnas referanserammer i stedet for å male skrekkbiler. Så får man håpe de gjenkjenner prinsippene om det en dag virkelig skulle gjelde.

Faren med å male skrekkbiler er at barna den dagen de, måtte det aldri skje, møter noen de virkelig burde passe seg for ikke får denne personen til å passen inn i sitt bilde av slem og farlig og dermed ikke er på vakt.

Jeg håper jeg aldri finner ut om dette er en fornuftig innfallsvinkel.

mvh

Jeg tenker at de som virkelig vil ha mes seg barn alltid greier det. De velger ut sine ofre, og klarer det fordi de kan dette.

Det som dessverre derfor skjer er at mange barn har ekstra skyldfølelser fordi de ikke stoppet dette. Mamma hadde jo sagt...

[PieLill]

Jeg tenker at de som virkelig vil ha mes seg barn alltid greier det. De velger ut sine ofre, og klarer det fordi de kan dette.

Det som dessverre derfor skjer er at mange barn har ekstra skyldfølelser fordi de ikke stoppet dette. Mamma hadde jo sagt...

Du sier noe.

Det kan kreve ganske mye kløkt og ettertanke å gi barna sine (uansett alder) nødvendige formaninger og samtidig gi de tryggheten på at det alltid er greit å komme hjem og si ifra når noe har gått skjeis.

mvh