se her please!

[Gjest linnærle]

Jeg har blitt sammen med en veldig hyggelig gutt. Vi er begge 31 år. Har vært sammen i ca 3 mnd, og er kjempeforelska. Men han har en sønn på 3 år, og har han 50 %, så det er ikke så ofte vi får sett hverandre.

Lurer litt på om hvilke problemer som kan oppstå når den ene parten har barn fra før. Hørt at 9 av 10 opplever problmer pga dette etterhvert. Jeg syns også selv det er et lite "turn off" at han har barn med en annen. Er liksom ikke så veldig interessert i andres unger, er jo Han jeg er interessert i , ikke ungen...Noen som har noen erfaringer, på godt og vondt? Ps: har ingen barn selv ennå.

[derric]

Helt enig!!!

Endelig noen som tør si det mange tenker!!!

[Gjest kate-74-]

Har du ikke postet dette under samliv og åpent forum for noen dager siden også?.Fikk du ikke de svarene du ville ha så derfor prøver du på nytt?.Jeg synes at du høres veldig ung og umoden ut

[Gjest kate-74-]

Jeg så nå at du er 31 år.Sier ikke noe mer

[Babette]

Det er klart den kan bli problemer og konflikter av dette. Barnet vil alltid komme først, og det er vel ikke alltid så stas for et kjærestepar at det står en hylende 3-åring i døra grytidlig om morgenen og ikke akter å sove et minutt lenger.

Jeg synes også slike forhold har en annen side som ikke mange snakker om: Den nye partneren kan bli svært glad i barnet, og hvis det blir slutt, vil de naturlig nok miste kontakten. Derfor vegrer man seg kanskje litt for å involvere seg for sterkt følelsesmessig overfor barnet, tatt i betraktning at parforhold er risikosport og mange blir skilt.

Jeg har for øvrig ingen erfaring med kjæreste med små barn, men bor sammen med en som er far til tre (nesten) voksne barn. Og det går greit. Ingen forventer at jeg skal leke stemor heller.

[PieLill]

10 av 10 har problemer i parforholdet.

For par som har barn, felles eller særkullsbarn, oppstår det tidvis problemer i parforholdet i relasjon til dette for 10 av 10.

Det er klart det er enklere med et pliktløst fjortisforhold enn et parforhold med voksne forpliktelser. Det er også klart det er noen ekstra utfordringer med å skulle forholde seg til et barn som ikke begge er foreldre til.

Men jeg blir litt usikker på hva du egentlig er ute etter: Konstruktive tips i hvordan du kan bygge et godt forhold til barnet på en måte som ikke tilsidesetter barnets mor og lar far beholde hovedrollen dere imellom? Argumenter for at han skal overlate barnet mer til moren og slutte med 50/50 fordeling av ansvaret? Eller bare bekreftelse på at andres barn er noe herk????????

Om ikke klarer å se på dette barnet som noe annet enn et hår i din ellers så fortreffelige suppe, bør du snarest mulig avslutt forholdet til denne mannen. Det er å holde både han og barnet for narr om du fortsetter i et forhold til en mann du ikke klarer å akseptere barnet til.

Om et barn er en turn-off, burde du la være å gå inn i forhold til menn som har barn fra før. Barn har en lei tendens til å ikke å forsvinne. Og foreldre har en lei tendens til å ta det meget personlig når noen som står dem nær ønsker barna deres langt vekk.

Han har altså barnet bare 50% av tiden og er fri og frank 50% av tiden. Luksus. Du verden hvor mye tid dere kan få sammen.

mvh

[Gjest Persille]

10 av 10 har problemer i parforholdet.

For par som har barn, felles eller særkullsbarn, oppstår det tidvis problemer i parforholdet i relasjon til dette for 10 av 10.

Det er klart det er enklere med et pliktløst fjortisforhold enn et parforhold med voksne forpliktelser. Det er også klart det er noen ekstra utfordringer med å skulle forholde seg til et barn som ikke begge er foreldre til.

Men jeg blir litt usikker på hva du egentlig er ute etter: Konstruktive tips i hvordan du kan bygge et godt forhold til barnet på en måte som ikke tilsidesetter barnets mor og lar far beholde hovedrollen dere imellom? Argumenter for at han skal overlate barnet mer til moren og slutte med 50/50 fordeling av ansvaret? Eller bare bekreftelse på at andres barn er noe herk????????

Om ikke klarer å se på dette barnet som noe annet enn et hår i din ellers så fortreffelige suppe, bør du snarest mulig avslutt forholdet til denne mannen. Det er å holde både han og barnet for narr om du fortsetter i et forhold til en mann du ikke klarer å akseptere barnet til.

Om et barn er en turn-off, burde du la være å gå inn i forhold til menn som har barn fra før. Barn har en lei tendens til å ikke å forsvinne. Og foreldre har en lei tendens til å ta det meget personlig når noen som står dem nær ønsker barna deres langt vekk.

Han har altså barnet bare 50% av tiden og er fri og frank 50% av tiden. Luksus. Du verden hvor mye tid dere kan få sammen.

mvh

''Barn har en lei tendens til å ikke å forsvinne. Og foreldre har en lei tendens til å ta det meget personlig når noen som står dem nær ønsker barna deres langt vekk.''

Veldig snodig sak dette....

[Gjest Persille]

Veldig enkelt - kan du ikke akseptere at han har barn, så er det ditt problem.

Barnet var der før deg, og vil etter all sannsynlighet blir prioritert foran deg i de aller fleste tilfeller - det er "offeret" man gjør når man får barn. For de aller fleste foreldre kommer det som en selvfølge - og vi har en lei tendens til å bli svært forarget over andre alternativer.

At hans barn er turn-off for deg sier jo sitt, mitt tips er at du bare holder deg langt unna dem begge. Enklere sagt enn gjort - men likevel min ærlige mening.

[derric]

Har du ikke postet dette under samliv og åpent forum for noen dager siden også?.Fikk du ikke de svarene du ville ha så derfor prøver du på nytt?.Jeg synes at du høres veldig ung og umoden ut

Man kan tydligvis ikke si det man mener her i landet...for da blir nemlig folk drittsure...synes det er mer umodent å svare linnærle at hun må skjerpe seg.Dette er et reelt problem for henne.Det hun spør om er om dette vil bli et problem framover,ikke om hun er umoden!

For alt vi veit kan barnnefaren være klar over at hun ikke er så begeistret for hans barn?

Jeg synes det er bra linnærle sier det hun mener istedenfor å late som hun elsker hans barn over alt på jord.For ALLE liker faktisk ikke barn på samme måte som ikke ALLE mennesker er glad i dyr feks.

[Gjest Elextra]

10 av 10 har problemer i parforholdet.

For par som har barn, felles eller særkullsbarn, oppstår det tidvis problemer i parforholdet i relasjon til dette for 10 av 10.

Det er klart det er enklere med et pliktløst fjortisforhold enn et parforhold med voksne forpliktelser. Det er også klart det er noen ekstra utfordringer med å skulle forholde seg til et barn som ikke begge er foreldre til.

Men jeg blir litt usikker på hva du egentlig er ute etter: Konstruktive tips i hvordan du kan bygge et godt forhold til barnet på en måte som ikke tilsidesetter barnets mor og lar far beholde hovedrollen dere imellom? Argumenter for at han skal overlate barnet mer til moren og slutte med 50/50 fordeling av ansvaret? Eller bare bekreftelse på at andres barn er noe herk????????

Om ikke klarer å se på dette barnet som noe annet enn et hår i din ellers så fortreffelige suppe, bør du snarest mulig avslutt forholdet til denne mannen. Det er å holde både han og barnet for narr om du fortsetter i et forhold til en mann du ikke klarer å akseptere barnet til.

Om et barn er en turn-off, burde du la være å gå inn i forhold til menn som har barn fra før. Barn har en lei tendens til å ikke å forsvinne. Og foreldre har en lei tendens til å ta det meget personlig når noen som står dem nær ønsker barna deres langt vekk.

Han har altså barnet bare 50% av tiden og er fri og frank 50% av tiden. Luksus. Du verden hvor mye tid dere kan få sammen.

mvh

Du kan få sagt det :-)

[Gjest Elextra]

Han har barnet halvparten av tiden, så det er ikke så ofte dere får sett hverandre!?

For svært mange av oss vil det synes ganske luksusbetont å ha mulighet for kjærestetid hver eneste kveld annenhver uke :-)