Fraværende svigermor

[Niffi]

Heisan.

Er det noen som har råd angående fraværende svigermor?????

Jeg kjenner at jeg er eitrende irritert nå!!!

Hun bor ca 10 minutter fra oss. I hele svangerskapet var hun totalt fraværende. Jeg syntes det var sårt, men tenkte at det kanskje ordnet seg etter fødselen. Barnet vårt er hennes første barnebarn. Men etter nurket vårt ble fødtfor 3 mnd siden, har vi sett henne veldig lite (en snarvisitt på sykehuset, ca 20 - 30 min), samt en liten halvtimes visitt 2 mnd etter fødselen. Hun tar stort sett aldri kontakt. Nå er jeg lei!!!!! Jeg synes det er veldig trist på samboeren min sine vegne, men jeg merker at jeg får mindre og mindre lyst til å ha noe med henne å gjøre. Jeg føler meg da urimelig, for jeg tror det er viktig at sønnen min etterhvert får kontakt med farmoren sin.

Er det ikke utrolig at en bestemor kan være sånn til de grader likegyldig ovenfor barnebarnet sitt. Hun er frisk og i svært god fysisk form. Hun er ikke gift, så det er ingen farfar her.

Hmmmmm. Beklager at jeg klager. Måtte bare få det ut!!

[frosken]

Si det til henne; si at du ønsker at barnet skal ha god kontakt med sin farmor :-)

Hvis hun først blir kjent med barnet, så blir hun sannsynligvis også bundet til det.

Det er jo umulig å ha noen formening om hvorfor hun ikke er mer tilstedeværende, men ut i fra alle "svigermorinnleggene" vi i perioder har her på dol, så klager de fleste over for mye svigermor og ikke for lite. Kanskje hun kort og godt er redd for å invadere dere?

Vær aktive i forhold til henne, gjør det helt tydelig at hun er ønsket. Hun er heldig som har familie som gjerne vil at hun skal være en del av storfamilien :-)

[Lillemus]

Jeg tenkte som Frosken - kanskje hun er redd for å blande seg? Be henne på kaffe og snakk med henne da vel, fortell henne at dere gjerne vil ha henne på besøk slik at hennes barnebarn blir kjent med farmoren sin.

[Gjest anna72]

Inviterer dere henne over til dere av og til da?

Jeg også tenkte som de andre, at hun er redd for at dere skal synes hun innvaderer dere'

[Gjest mij]

Jeg tror hun er alt annet enn likegyldig. Om hun er en normalt oppegående dame - det er snakk om at hennes sønn har fått barn - men hun vet kanskje bare ikke hvordan dere vil ha det. Alle har jo hørt om "den plagsomme svigermora", det er liksom så altfor ofte hun bare er til bry, og dette tipper jeg de fleste svigermødre har fått med seg.

Jeg tipper altså at hun forholder seg litt avventende, at hun er redd for å være til bry, og kanskje heller vil bli invitert enn å invitere seg selv.

Hva tror du om det?

[Gjest prust]

Jeg synes dere skal invitere henne + at dere kan jo trille tur bort til henne av og til?

Hun er sikkert redd for å være til bry!

[Niffi]

Si det til henne; si at du ønsker at barnet skal ha god kontakt med sin farmor :-)

Hvis hun først blir kjent med barnet, så blir hun sannsynligvis også bundet til det.

Det er jo umulig å ha noen formening om hvorfor hun ikke er mer tilstedeværende, men ut i fra alle "svigermorinnleggene" vi i perioder har her på dol, så klager de fleste over for mye svigermor og ikke for lite. Kanskje hun kort og godt er redd for å invadere dere?

Vær aktive i forhold til henne, gjør det helt tydelig at hun er ønsket. Hun er heldig som har familie som gjerne vil at hun skal være en del av storfamilien :-)

Hei.

Tusen takk for svar.

Dessverre har vi prøvd å opprettholde en kontakt. Det hadde vært fint om det kunne ha ordnet seg, hvis vi hadde invitert henne til oss og gitt uttrykk for at hun er veldig ønsket som bestemor til barnet vårt. Men vi har på ett tidspunkt stoppet vi å invitere henne til oss, da hun aldri har tid. Hun vil heller ikke, av ulike årsaker, at vi kommer til henne.

Hun er typen som nok kan være redd for å "innvadere" oss, men jeg kjenner at det er en grense for hvor mye jeg orker å prøve å få få henne innvolvert nå.

Er jeg egoistisk i forhold til nurket vårt? Vi har ikke så mye familie her vi bor, så kanskje vi skal prøve litt hardere?

[frosken]

Hei.

Tusen takk for svar.

Dessverre har vi prøvd å opprettholde en kontakt. Det hadde vært fint om det kunne ha ordnet seg, hvis vi hadde invitert henne til oss og gitt uttrykk for at hun er veldig ønsket som bestemor til barnet vårt. Men vi har på ett tidspunkt stoppet vi å invitere henne til oss, da hun aldri har tid. Hun vil heller ikke, av ulike årsaker, at vi kommer til henne.

Hun er typen som nok kan være redd for å "innvadere" oss, men jeg kjenner at det er en grense for hvor mye jeg orker å prøve å få få henne innvolvert nå.

Er jeg egoistisk i forhold til nurket vårt? Vi har ikke så mye familie her vi bor, så kanskje vi skal prøve litt hardere?

Jeg synes dere skal prøve litt hardere:-)

Besteforeldre er en kjemperessurs i barns oppvekst.

[Tonette]

Hei.

Tusen takk for svar.

Dessverre har vi prøvd å opprettholde en kontakt. Det hadde vært fint om det kunne ha ordnet seg, hvis vi hadde invitert henne til oss og gitt uttrykk for at hun er veldig ønsket som bestemor til barnet vårt. Men vi har på ett tidspunkt stoppet vi å invitere henne til oss, da hun aldri har tid. Hun vil heller ikke, av ulike årsaker, at vi kommer til henne.

Hun er typen som nok kan være redd for å "innvadere" oss, men jeg kjenner at det er en grense for hvor mye jeg orker å prøve å få få henne innvolvert nå.

Er jeg egoistisk i forhold til nurket vårt? Vi har ikke så mye familie her vi bor, så kanskje vi skal prøve litt hardere?

Jeg synes også at dere skal prøve litt hardere. Gi henne litt tid.

Det er mulig at hun er inne i en dårlig periode(deprimert) og kanskje ikke orker så mye for tiden. Ikke vet jeg, men det kan være mange grunner til at hun oppfører seg som hun gjør.

[cec5]

Jeg har samme problem. Svigermor er ugift, frisk og rask, men har ingen interesse av barnebarna. Vi har to unger ilag og det er hennes eneste barnebarn.

Ungene fikk ingen gave når de ble født og de har heller ikke fått bursdagsgaver. De er 2 og 3 år nå. Utrolig nok så får de julegaver (johoo *ironi*).

Vi inviterte henne med oss til Thailand i vinter og sa at vi skulle betale alt. Men det "passet ikke". Vi spurte om hun kom nedover til oss nå i sommer, men det gikk heller ikke.

Samboeren min ringer henne. Men det er sjelden/aldri at hun ringer oss. Jeg skjønner det ikke og jeg gidder ikke fundere meg ihjel på hvorfor det er slik. Ungene våre har dessverre ingen besteforeldre. Vi har tenkt å besøke henne til neste sommer. Men etter det må det gjerne gå noen år før jeg igjen gidder å bruke ferien min på henne *argh*.

Ps. Hun har sett 2 åringen vår 1 gang!

[Niffi]

Jeg har samme problem. Svigermor er ugift, frisk og rask, men har ingen interesse av barnebarna. Vi har to unger ilag og det er hennes eneste barnebarn.

Ungene fikk ingen gave når de ble født og de har heller ikke fått bursdagsgaver. De er 2 og 3 år nå. Utrolig nok så får de julegaver (johoo *ironi*).

Vi inviterte henne med oss til Thailand i vinter og sa at vi skulle betale alt. Men det "passet ikke". Vi spurte om hun kom nedover til oss nå i sommer, men det gikk heller ikke.

Samboeren min ringer henne. Men det er sjelden/aldri at hun ringer oss. Jeg skjønner det ikke og jeg gidder ikke fundere meg ihjel på hvorfor det er slik. Ungene våre har dessverre ingen besteforeldre. Vi har tenkt å besøke henne til neste sommer. Men etter det må det gjerne gå noen år før jeg igjen gidder å bruke ferien min på henne *argh*.

Ps. Hun har sett 2 åringen vår 1 gang!

He i cec5.

Det er veldig, veldig trist at det er sånn!! Men det er jo til syvende og sist svigermor og bestemor det er mest synd på. Hun blir eldre, og uten familien kan det bli en trist alderdom når den tid kommer. Det er ikke sikkert at barnebarna vil ha så mye kontakt med bestemoren sin hvis hun har vært fraværende i mange år.

Det er leit at det er sånn, særlig siden det ikke er andre besteforeldre rundt barna deres.

Men i stedet for å bruke masse energi på å ergre seg over dette, er det kanskje lurt å gjøre som du gjør (hvis du greier det) og distansere deg fra det. Jeg innser at jeg må gjøre det nå.

Ønsker deg lykke til videre.

Vi kan gjerne prøve å innvolvere besteforeldrene

[morsan]

Jeg tror det beste er å bare akseptere først som sist at du ikke kan lære en gammel geit å mekre, og ikke forvente så mye fra henne. Da sparer du deg selv fra å bli såret på ditt barns vegne.

Det kan ta noen år, men det blir ihvertfall bedre når man slutter å håpe på/forvnete at hun skal oppføre seg som en "god bestemor" som viser at hun er glad i sitt første barnebarn og ønsker å tilbringe tid sammen med det....

[Niffi]

Jeg tror det beste er å bare akseptere først som sist at du ikke kan lære en gammel geit å mekre, og ikke forvente så mye fra henne. Da sparer du deg selv fra å bli såret på ditt barns vegne.

Det kan ta noen år, men det blir ihvertfall bedre når man slutter å håpe på/forvnete at hun skal oppføre seg som en "god bestemor" som viser at hun er glad i sitt første barnebarn og ønsker å tilbringe tid sammen med det....

Hei morsan.

Takk for svar.

Tror du har rett i det du sier. Det er ikke lett, men på ett tidspunkt må en bare innse at bestemor ikke ønsker så mye kontakt med oss eller barnebarnet sitt. Tror kanskje ikke hun skjønner hva hun går glipp av - dessverre.

Men ønsker hun kontakt, det må være hennes initiativ nå, så tror jeg kanskje vi tar henne imot.

Ha en fortsatt fin dag!

[PieLill]

Det er leit når ting blir slik.

Om det er viktig for deg at barnebarnet får kontakt med farmor, bør du fortsette å ha en vennlig og imøtekommende linje ute at det følger noen krav og forventninger med det i forhold til hennes famorrolle. Unngå ting hun kan oppleve som masete.

Som morsan sier er det bedre å stille med null forventninger og heller bli positivt overrasket.

Om noen skal ta seg en prat med farmor for å finne ut hva som foregår og hva hun ønsker i forhold til dere, må det bli din samboer som gjør det. Overfor din samboer kan det jo være greit at du holder tilbake det meste av din frustrasjon. Hjelper ham kanskje ikke så mye at du går rundt å er arg på mora hans.

mvh

[Kalevala]

Det er en trist situasjon. Jeg vil som andre her også råde deg til å skru ned forventningene, siden hun åpenbart ikke evner å oppfylle dem.

Kanskje har hun en innadvendt personlighet?

http://home.c2i.net/introvert/fristed/index.html

[Gjest togli]

Selvsagt er det sårt for deg, men hun er som hun er. Man kan ikke oppdra godt voksne folk... Det tjener vel ingen at du bryter kontakten med henne? Inviter henne på middag en gang iblant og vis at dere ønsker å ha henne i livet deres. Kanskje hun kunne tenke seg å sitte barnevakt en og annen gang også?

Det er helt sikkert ikke så lett å være svigermor. Kanskje er hun redd for å trenge seg på? Kanskje er hun ikke spesielt glad i babyer/barn? Kanskje trives hun best med sine egne ting og tenker rett og slett ikke over at dere savner kontakt med henne? Vel, hva som er årsaken er ikke lett å si, men folk er forskjellige.

Du bør slutte å irritere deg over denne saken. Det går kun ut over deg selv. Vis henne at hun er velkommen i livet deres, men krev ingenting av henne. Plutselig en dag skjønner hun kanskje hva hun går glipp av? Det er lov å håpe:)

[Niffi]

Selvsagt er det sårt for deg, men hun er som hun er. Man kan ikke oppdra godt voksne folk... Det tjener vel ingen at du bryter kontakten med henne? Inviter henne på middag en gang iblant og vis at dere ønsker å ha henne i livet deres. Kanskje hun kunne tenke seg å sitte barnevakt en og annen gang også?

Det er helt sikkert ikke så lett å være svigermor. Kanskje er hun redd for å trenge seg på? Kanskje er hun ikke spesielt glad i babyer/barn? Kanskje trives hun best med sine egne ting og tenker rett og slett ikke over at dere savner kontakt med henne? Vel, hva som er årsaken er ikke lett å si, men folk er forskjellige.

Du bør slutte å irritere deg over denne saken. Det går kun ut over deg selv. Vis henne at hun er velkommen i livet deres, men krev ingenting av henne. Plutselig en dag skjønner hun kanskje hva hun går glipp av? Det er lov å håpe:)

Hei.

Takk for svar, togli.

Jeg har forsåvidt ikke tenkt å bryte kontakten med min svigermor. Hun er moren til ham jeg bor med, så vi er nødt til å ha et visst forhold.

Jeg har, inntil nå, vist henne at jeg har vært glad for de få gangene hun har tatt kontakt og gitt uttrykk for at jeg VELDIG gjerne skulle ønsker at hun var en del av livet vårt. Men hun tar veldig lite initiativ til kontakt, og avviser ofte mine/våre forsøk på kontakt, og det er dette jeg er blitt lei av.

Du har helt rett i at jeg ikke må la det irritere meg, det forsurer bare hverdagen min. Så jeg skal prøve å jobbe med meg selv der. Ikke minst for samboeren min sin skyld.

Jeg kommer ikke til å gå inn for å bryte kontakten med henne, men jeg vet ikke om jeg orker å være den som tar initiativet lenger.

[Gjest togli]

Hei.

Takk for svar, togli.

Jeg har forsåvidt ikke tenkt å bryte kontakten med min svigermor. Hun er moren til ham jeg bor med, så vi er nødt til å ha et visst forhold.

Jeg har, inntil nå, vist henne at jeg har vært glad for de få gangene hun har tatt kontakt og gitt uttrykk for at jeg VELDIG gjerne skulle ønsker at hun var en del av livet vårt. Men hun tar veldig lite initiativ til kontakt, og avviser ofte mine/våre forsøk på kontakt, og det er dette jeg er blitt lei av.

Du har helt rett i at jeg ikke må la det irritere meg, det forsurer bare hverdagen min. Så jeg skal prøve å jobbe med meg selv der. Ikke minst for samboeren min sin skyld.

Jeg kommer ikke til å gå inn for å bryte kontakten med henne, men jeg vet ikke om jeg orker å være den som tar initiativet lenger.

Du får be samboeren din om å ta initiativet til kontakt iblant, så slipper du å styre med det. Noen ganger bør vi mennesker bli flinkere til å la livet styre seg litt selv og prøve å unngå å irritere oss/være bekymret over ting som er utefor vår kontroll...

Jeg jobber med saken selv

[Niffi]

Du får be samboeren din om å ta initiativet til kontakt iblant, så slipper du å styre med det. Noen ganger bør vi mennesker bli flinkere til å la livet styre seg litt selv og prøve å unngå å irritere oss/være bekymret over ting som er utefor vår kontroll...

Jeg jobber med saken selv

Enig med deg der :-)

[Gjest også en mamma]

Svigermødre gjør seg best på bilder. Så vær glad til, du!

Eller, joda, jeg skjønner at du syns det er litt sårt. Men husk nå på at hun også har sitt eget liv. Og hun er sikkert redd for å trenge seg på. Kanskje går hun hjemme og surmuler over at dere aldri kommer til henne, og aldri inviterer henne på besøk?