hvorfor så mange aktiviteter

[Gjest hvorfor så mye]

leser linken under her og blir helt sliten når jeg leser hva barn er med på..hva med skole og lekser?er det ikke viktig att dette blir gjort skikkelig når barna er opplagt?

jeg synes barn nå i dag er med på alt for mye,hvorfor er dette så viktig.?mine 2 er med på en ting hver og jeg bryr meg ikke om hva deres venner er med på.

[Speak]

Jeg har ett barn som har en aktivitet. Turn. Det har nå blitt 2 ganger i uka. 2 timer hver gang. Til neste år blir det 3 ganger i uka. 2 timer hver gang. Så selv med en aktivitet blir det ganske mye.....

Men den tid den sorg eller glede:-) Vi tar en dag av gangen. Det viktigste er at snuppa er fornøyd og at ho henger med på alt ho må på skolen.

[laban]

Du må gjerne komme hjem til oss og gjøre lekser med sønnen min mens klassekameratene hans er på fotballtrening, og forklare ham hvorfor han ikke får være med...

Man prøver å finne et aktivitetsnivå som er til å leve med for alle parter. Mitt liv består ikke bare av jobben, og jeg forlanger ikke at ungenes liv bare skal være skole og lekser. Men de får selvfølgelig ikke være med på alt som foregår, de forstår selv at man må velge noe, og også ha noen "fridager".

Det er mange fine aktiviteter for skolebarn som har en egenverdi, det er jo ikke bare for å fylle tiden. Det dreier seg jo ofte om idrett og kultur - både sosialt og lærerikt på en annen måte enn skolefagene.

For min 8-åring funker det bra å motivere med at han må gjøre lekser rett før eller rett etter middag FORDI han skal på fotballtrening etterpå. Med fri hele ettermiddagen blir det lett krangel om hvorfor leksene ikke kan utsettes til senere på kvelden.

Det er så forskjellig hvor mye man orker - må barna følges / hentes, hvor mye må foreldrene engasjere seg, må det øves hjemme, osv. Og det som høres bedagelig ut for noen, kan være pes for andre.

[Mirabell]

Du må gjerne komme hjem til oss og gjøre lekser med sønnen min mens klassekameratene hans er på fotballtrening, og forklare ham hvorfor han ikke får være med...

Man prøver å finne et aktivitetsnivå som er til å leve med for alle parter. Mitt liv består ikke bare av jobben, og jeg forlanger ikke at ungenes liv bare skal være skole og lekser. Men de får selvfølgelig ikke være med på alt som foregår, de forstår selv at man må velge noe, og også ha noen "fridager".

Det er mange fine aktiviteter for skolebarn som har en egenverdi, det er jo ikke bare for å fylle tiden. Det dreier seg jo ofte om idrett og kultur - både sosialt og lærerikt på en annen måte enn skolefagene.

For min 8-åring funker det bra å motivere med at han må gjøre lekser rett før eller rett etter middag FORDI han skal på fotballtrening etterpå. Med fri hele ettermiddagen blir det lett krangel om hvorfor leksene ikke kan utsettes til senere på kvelden.

Det er så forskjellig hvor mye man orker - må barna følges / hentes, hvor mye må foreldrene engasjere seg, må det øves hjemme, osv. Og det som høres bedagelig ut for noen, kan være pes for andre.

Er så enig med deg! Og ofte må de prøve seg på flere forskjellige ting for å finne noe de liker. Og det er vårt ansvar å legge til rette for at de skal få sunne interesser i løpet av barneskolen. Det kan være for sent når de begynner på ungdomsskolen....

[Gjest appalusa]

Tror de fleste barn vil trenge litt tid på seg og litt svinging fra og tilbake for å finne den hobbyen de liker best. Rundt 10-års alderen var barna mine stort sett med på bare en ting hver. Nå som de har kommet lenger opp i klassene har de heller ingen mulighet for å være med på mere. De har alle valgt en form for idrett, med treninger 2-3 kvelder i uka og kamper i helgene. Det sier seg da selv at resten må vies skolearbeid. De har ikke sjanse til å rekke det de skal gjøre ellers.

Men tror også det er viktig at foreldrene setter foten ned hvis barnet vil ha for mange aktiviteter. Det er vel og bra med arrangerte aktiviteter, men hvor blir det av annen lek? Tror det er viktig at barn lærer seg å kjede seg også, at det ikke er de voksne hele tiden som lager aktiviteter for barnet. Kanskje er det noen ganger helt OK og ikke gjøre noenting?

[Sofline]

Tror de fleste barn vil trenge litt tid på seg og litt svinging fra og tilbake for å finne den hobbyen de liker best. Rundt 10-års alderen var barna mine stort sett med på bare en ting hver. Nå som de har kommet lenger opp i klassene har de heller ingen mulighet for å være med på mere. De har alle valgt en form for idrett, med treninger 2-3 kvelder i uka og kamper i helgene. Det sier seg da selv at resten må vies skolearbeid. De har ikke sjanse til å rekke det de skal gjøre ellers.

Men tror også det er viktig at foreldrene setter foten ned hvis barnet vil ha for mange aktiviteter. Det er vel og bra med arrangerte aktiviteter, men hvor blir det av annen lek? Tror det er viktig at barn lærer seg å kjede seg også, at det ikke er de voksne hele tiden som lager aktiviteter for barnet. Kanskje er det noen ganger helt OK og ikke gjøre noenting?

''Men tror også det er viktig at foreldrene setter foten ned hvis barnet vil ha for mange aktiviteter.''

Jeg har litt en følelse av at enkelte foreldre ønsker (for) mange aktiviteter for barnet, og at det ikke bare er barna skyld. (Jeg har ikke lest tråden du snakker om her ennå.)