vanskelig hundeproblem

[Gjest hunsom]

skriver her inne fordi jeg også har små barn , og har inntrykk av at mange andre også har hund , samtidig som de har småbarn.

Jeg er ganske fortvilet nå , da vi har en hannhund på tre år, som har begynt å stikke av så snart han har får en anledning.

Det er første gang jeg har hund selv, og har gjort mitt for å prøve å oppdra han, men har slitt veldig med den delen.Føler ikke at han er lydig nok, kommer ikke når jeg roper på han, og det verste er at han stikker av.

Det begrenser seg jo med turer når jeg også har små barn,men han får minst en lang tur på formiddagen, og en på kvelden.

I tillegg har vi stor hage som er gjerdet inn, som han har pleid å gå litt inn og ut i, for å gjøre fra seg.

Det går ikke ann å ta han med på forskjellige steder, f.eks. ute kafeer, e.l, da han bjeffer og gnåler og lager bråk og er urolig.

Vi har også pleid å ta han med på båtturer, noe som har vært et fryktelig strev, da han begynner å bjeffe noe forfedelig hver gang vi nærmer oss land, han blir helt vill, og da spesielt når han ser fugler.

Dette er en cavalier king charles spaniel, hvis noe kjenner til typen.

Nå nylig ble den hentet av politiet, og vi måtte ut med 1500 kr i bot, noe som er forståelig når han går ute på egen hånd i mørket.

Vi har blitt fryktelig glad i hunden vår, men nå ser jeg ikke noen løsning lenger på problemet.

Mulig omplassering er den eneste løsningen, jeg har som sagt gjort det jeg kan gjøre ut i fra det jeg har kapasitet til, men var vel ikke helt forberdt på at det kom til å bli så vanskelig.Har gått på to kurs med han, men det virker ikke som det har hjulpet på så veldig.

Er det noen som har noen gode råd?

Hva med kastrering?Kan det være at hunden blir roligere?

Hva hadde andre gjort i en sånn situasjon?

[Gjest lykke til]

Kastrering er for mange hundeeiere en god løsning. Mange hunder har blitt roligere. Snakk med en veterinær for råd. Ellers så synes jeg at så lenge hunden stikker av sted så slipper du selvsagt ikke hunden fri. For å øve på å komme på innkalling så skal man begynne med et langt tau som du drar i motsatt vei hvis hunden løper av sted. Men dette burde du jo ha blitt fortalt på et hundekurs.

Hunder og små barn er vanskelig. Når hunden er ung så trenger den mye oppdragelse for å kunne omgåes andre og opptre korrekt. Så egentlig burde ikke småbarnsfamilier anskaffe seg hund hvis man ikke har hatt hund før og vet hvor mye arbeid den fører med seg.

I ditt tilfelle ville jeg både kastrere og ta kontakt med din lokalforening for din hunderase og spørre om gode råd. Aller helst bør du spørre etter noen som kan hjelpe dere med å gi hunden lydighetskurs. Her må de voksne læres opp like mye som hunden. Og i denne perioden må dere trå til flere kvelder i uken for trening.

Vær ikke redd for å be om hjelp og jeg ønsker dere lykke til. Håper at dere slipper å omplasere hunden deres. Men hvis dere ikke er villige til å ta en ekstra innsats et års tid så er det nesten bedre om hunden kommer til noen som kan gi den opplæringen den trenger og god tid.

[Nellie]

Jeg skal svare deg, selv om jeg tror kanskje at du ikke liker svaret. Jeg har hatt flere schäfere som alle har vært lydige, og velger og tro at jeg vet hva jeg snakker om.

Det nytter ikke å gå på kurs med en hund, dersom man ikke trener MASSE på egenhånd på de tingene man har lært på kurset. Her gjelder det også å være konsekvent, det nytter ikke å være "snill" med en hund, og f.eks la den få ligge i sofaen den ene dagen, for så å tro at den forstår at den ikke får neste dag.

Alle i familien skal være over hunden på rangstigen, hunden skal ikke få ta kontroll over noen, men forstå at den skal ha respekt for alle. Er du ettergivende og mannen din ikke, vil den anse seg selv som nr. 2 på rangstigen, under din mann, men over deg.

Roper man på en hund, og løper etter den for å fange den vil hunden automatisk løpe fra deg, den tror dere leker. Stikker hunden av, så skal du ikke kjefte på den når den omsider kommer tilbake, da vil hunden tro at det siste den gjorde, nemlig returnerte, var det som var feil. Du kan KUN kjefte om du får tatt den i det den stikker.

Det samme gjelder om hunden står å bjeffer, du kan ikke kjefte på den når du kommer frem til den og den er glad for å se deg, straff må være en direkte reaksjon på den uønskete adferden.

Dersom du noengang skal få styring på denne hunden, så bør du begynne på nytt, og være uhyre konsekvent. Innkalling er noe av det viktigste du kan lære hunden din, dette læres inn på line, med store mengder av tålmodighet, en lomme full av godbiter, og en glad stemme som gjør at hunden har lyst til å komme til deg.

Tenk deg selv om du har lyst til å komme til noen som hyler og skriker KOM HER! ?

Det krever både tid og tålmod å få en lydig hund, og jeg vet at dette er mangelvare når man har små barn og skal få en hektisk hverdag til å gå opp. Jeg valgte selv å omplassere en hund etter at jeg fikk barn, fordi jeg hele tiden hadde dårlig samvittighet over å ikke klare å følge den opp.

Lykke til!

[Gjest eljo]

Nellie og lykke til har mange gode poenger og forslag.

Kastrering ville jeg absolutt tenkt på ja! Det at han nå har begynt å stikke av er typisk hannhundproblematikk. Han lukter tisper på kilometers avstand. Og treårsalderen er en "trassalder" og bengelalder på mange hannhunder. Hvis du får ham kastrert kan det rett og slett bli mindre flying, fordi han ikke er så interessert i tispelukta lenger, og det å undersøke og hevde reviret sitt. Dessuten vil han bli mer mottakelig for trening og lydighetsøvelser, fordi han ikke er så ensporet opptatt av å være hannhund.

Det med masing og bjeffing osv kan være mer typen, stress, dominansproblematikk, andre ting, men jeg tror kastrering kan hjelpe mye for å komme igang med en ny start!

Lykke til! Det er jobb å ha hund, og mer hannhund enn tispe syns jeg, men det skal være koselig også, ellers er det ikke noe hyggelig for verken dere eller hunden.

[PieLill]

Om du ikke klarer å kontrollere hunden må den omplasseres eller avlives. Hunder som sliter seg og stikker av ved første anledning, utgjør en sikkerhetsrisiko og en vesentlig plage for omgivelsene. Det er selvsagt også en sikkerhetsrisiko om eieren har problemer med å ha kontroll på hunden

Hunder som gneldrer mye kan gjøre mange, særlig barn, redde og er til generell forargelse.

Noen hunder er bare slik at selv den beste og aller mest erfarne hundeeier ikke klarer å hanskes med dem. Har dere fått en "vanskelig hund" som førstehund er det veldig synd. Men slikt kan skje.

Sikkert en idé å prøve kastrering først. Men la det ikke gå for lang tid før dere tar affære.

mvh

[Sofline]

Prøv kastrering før du går til mer drastiske tiltak. Det virker jo som du er glad i hunden og vil beholde ham. Hunden kommer nok neppe til å slutte helt med å stikke av osv. etter kastreringen, men min erfaring er at det blir langt bedre, og du vil få en mye roligere hund.

Selvsagt må den også få nok mosjon. Får den ikke nok tur, vil den nok uansett stikke av. Har dere ikke tid selv, så betal en tenåring for å gjøre det. Løpestreng kan være et alternativ i hagen hvis fullstendig inngjerding er umulig. Det gir hunden mer bevegelsesfrihet enn et vanlig bånd som lett surrer seg fast.

At den er interessert i andre dyr, fugler osv. er naturlig. Bjeffing må straffes med et kraftig nei hver eneste gang; ingen unntak.

[frosken]

Hvis hunden ikke er kastrert, så hadde jeg diskutert det med dyrlegen.

Gneldringen tror jeg kanskje ikke dere får gjort noe med, men dere kan få hjelp til mer effektiv lydighetstrening av en "proff".

[Gjest bestemme seg]

Først må dere gå i dere selv og finne ut om dere vil gjøre "alt" for å beholde hunden. For meg virker det som om dere er litt lei og veldig slitne og ikke har tid. Dere må innse at dere nå har en hund som vil kreve mye for å bli en god familiehund, er dere interessert i det?

Trening med hjelp av en flink hundetrener kan gjøre mye, men det krever masse innsats av dere hver dag.

Kastrering er en operasjon som medfører mye vondt med en gang, og masse sårstell og passe på at hunden ikke slikker osv. Ikke gjør det hvis dere ikke er interessert i å vie mye tid til trening etterpå. Lite vits i å la hundens siste uker hs dere være tøffe hvis dere bestemmer dere for å kvitte dere med den uansett etterpå.

Skal den omplasseres, la ny eier ta avgjørelsen om kastrering.

Prøv omplassering før avliving.

Men aller best; sett av masse tid til den. Prioritering.

[jonia]

Kanskje du er naboen vår? De har nemlig hund som stikker av. Bort til oss. Neida, du er ikke vår nabo. Vår nabo har flere hunder de ikke klarer å passe på.

Jeg skulle ønske at flere som skaffer seg hund ville tenke mer på omgivelsene. Nå virker det jo som om dere gjør det, da, i og med at dere skal gjøre noe aktivt med saken.

Hunder som gneldrer mye er enormt slitsomt. Også for naboen. Kanskje enda mer for naboen, for da blir man påtvunget støy fra andres dyr.

Dersom hunden til stadighet forsvinner har den ikke god nok inngjerding. Hvis dette fortsetter risikerer dere at noen begjærer hunden avlivet.

Jeg vet ikke hvordan dere bor og hvordan livet deres arter seg, men kanskje en såpass ung hund er omplasserbar?

Dyr kan være bra for barn, men ikke for enhver pris. Og ikke hvis det krever en innsats man ikke har mulighet til å gi.

[Lillemus]

Hvis hunden ikke er kastrert, så hadde jeg diskutert det med dyrlegen.

Gneldringen tror jeg kanskje ikke dere får gjort noe med, men dere kan få hjelp til mer effektiv lydighetstrening av en "proff".

Jeg ser dere anbefaler kastrering, men jeg trodde det var svært strenge regler på kastrering av hund i Norge? Det er jo faktisk ikke lov til å kastrere hannhunder her i landet bare fordi man har lyst til det, hunden må ha et alvorlig atferdsproblem, eller medisinske grunner. Men det kan jo hende en dyrlege klarer å vri denne saken til et alvorlig atferdsproblem kanskje?

[Gjest hunsom]

tusen takk for mange gode råd.

Jeg ser jo her at mange ikke ser helt bort i fra at kastrering kan hjelpe, og at det kan bli lettere å fortsette med læring.

Skal snakke med en dyrlege om dette.

Slik jeg ser det har han et alvorlig adferdsproblem.

Det jeg har tenkt å gjøre nå, er selvsagt å ikke slippe han ut i hagen på egen hånd.Den er utrolig bra inngjerdet, så dere kan tro lysten er stor, når han greier å komme seg ut på steder jeg ikke engang greier å se selv, noen ganger har han gravd seg under gjerdet,og han hopper faktisk høyt over hekker når han bare har lyst nok.

Det er jo ikke ale hunder som har hage heller, og de er jo inne når de ikke er på tur.

Så nå blir han satt i bånd ute, eller blir konsekvent inne i huset mellom turene.

Jeg er enig i at det er helt uansvarlig å la en hund vandre gatelangs alene.

Når det gjelder all den ekstra tiden jeg evnt. må sette av må det vurderes ut i fra om vi greier det.

[waxo]

Jeg ser dere anbefaler kastrering, men jeg trodde det var svært strenge regler på kastrering av hund i Norge? Det er jo faktisk ikke lov til å kastrere hannhunder her i landet bare fordi man har lyst til det, hunden må ha et alvorlig atferdsproblem, eller medisinske grunner. Men det kan jo hende en dyrlege klarer å vri denne saken til et alvorlig atferdsproblem kanskje?

Vår hund har i perioder markert inne, særlig i forbindelse med at tispa vår har hatt løpetid. Hadde ikke vært noe problem for oss å kastrert han. Det var medisinsk god nok grunn.

Ikke store problemene som skal til får å kalle det medisinsk iallefall :-)

[waxo]

Har du vært flink til å trene på det dere lærte på kurs også etter kursslutt? Hvis du har, kanskje instruktørene der ikke kom med rett innlæringsmetode på din hund??

Kan du fortelle litt om hva dere lærte der, og hvilke metoder som ble brukt til innlæring, og belønningsmetoder?

Alt bunner som regel i lederskap.

Jeg er selv et aktivt hundemenneske, nå med ei schæfertispe. Konkurrerer i Lydighet. Har fordelt over 4 hunder drevet aktivt i 17 år med lydighet.

Håper du vil skrive noen ord, kanskje jeg har noen tips å komme med!?!

Hilsen

[mil1365380270]

Dere må få oppmerksomheten til hunden. Det får dere ved å trene, trene og trene. Uten forstyrrelser, og med veiledning hvis dere ikke vet hvordan. Trenger ikke bruke så mye tid på det, litt hver dag, så er mye gjort. Bare nok til at han får igjen samspillet med dere. Synes dere er stas å være med. Nå høres det ut som han mentalt går for lut og kaldt vann.

Kanskje klarer dere det ikke. Kommer an på hvor bra han responderer, og hvor mye innsats dere legger i det. Håper dere gir det en sjanse, cavalierer er jo veldig søte hunder. Kastrerering kan gjøre hunder roligere. Men kan også få nervøse hunder til å bli verre. Jaktinstinktet svekkes ikke med kastrering, det kan derimot oppleves som sterkere, all den tid hunden får mindre forstyrrelser.

Søk profesjonell hjelp, og ikke se på hunden som et problem. Løsningen er enkel, men dere må ha tid og vilje :-)

[Sofline]

Jeg ser dere anbefaler kastrering, men jeg trodde det var svært strenge regler på kastrering av hund i Norge? Det er jo faktisk ikke lov til å kastrere hannhunder her i landet bare fordi man har lyst til det, hunden må ha et alvorlig atferdsproblem, eller medisinske grunner. Men det kan jo hende en dyrlege klarer å vri denne saken til et alvorlig atferdsproblem kanskje?

Grunnen til at hunden min ble kastrert i sin tid var at den stakk av hele tiden. Så vidt jeg vet spurte ikke dyrlegen en gang om grunnen. Ellers kan jeg ikke skjønne hvorfor det er så mye verre å kastrere hannhunder enn hannkatter.