Hjelp! Han kaster stein... :(

[Gjest efoll]

Sønnen min har nå begynt i første klasse. I dag fikk jeg beskjed om at han i går helt uprovosert kastet stein på en annen elev på sfo. Og det var den tredje gangen!!!

Hva skal jeg gjøre?

Jeg blir helt fortvilet, for han hadde en periode i barnehagen da han slo de andre barna uten grunn. Det var en periode da han var frustrert sosialt, tror jeg. Han ville heller ikke gå i barnehagen den gangen, gråt og bar seg når jeg leverte han. Da var han ca. 4 år.

Jeg er redd vi får dette tilbake, jeg føler ast dette må jeg bare stoppe med det samme! Hvem vil vel leke med en som slår og kaster stein?

Jeg må ta en prat med han om dette. Hvordan skal jeg legge dette frem for han sånn at han forstår alvoret? Å kaste stein kan faktisk være veldig farlig. Hvordan skal jeg forholde meg til sfo dersom dette skjer igjen? skolen?

Jeg har forresten bestemt meg for å ringe til læreren hans i dag og høre hvordan han har det på skolen. Han forteller ingenting, og jeg har ikke engang hilst på læreren hans. Føler at det er veldig mange barn der, kaotisk. Det er to klasser som deler klasserom, 32 el 33 barn totalt, og to lærere. Det er skikkelig trangt der også.

Jeg trodde egentlig at han syntes det var ok der, men jeg kjenner igjen dette med steinkastingen hans som et sympton på mistrivsel/kjedsomhet/usikkerhet. Fra barnehagen.

Han er ellers en normalt grei gutt, tester grenser selvsagt som andre, men er ikke spesielt utagerende. Han får ofte gjennomgå av søsteren sin, som er to år eldre.

Jeg er redd han blir stigmatisert av de andre barna hvis han fortsetter å opptre aggressivt. Jeg tror ikke han er så veldig flink sosialt, men han har flere venner. Språklig er han flink.

Blir så lei meg for dette. Hadde en annen unge kastet stein på min unge hadde jeg jo blitt forbannet!

Han liker å leke med sverd, pinner og slikt.

[Gjest Mom33]

Jeg har ei snuppe på samme alder som har en litt annen reaksjon når hun blir usikker/utilpass/kall-det-hva-du-vil. Hun blir fly forbanna! Ikke sin, men skikkelig forbanna når noen såvidt pirker borti henne.

Og slikt skaper man ikke vennskap med... Som er det eneste hun ønsker seg.

Så vi har snakket og snakket og snakket om hvordan hennes oppførsel virker på de andre barna, og det har nok gått inn. Ingen sinneutbrudd er rapportert så langt, og stadig nye navn dukker opp som aktuelle å besøke/få besøk av. Så jeg tror det har hjulpet.

Poenget mitt er, at de begynner å bli store og forstår mer av verden rundt seg. Heldigvis...

:-)

[Gjest efoll]

Jeg har ei snuppe på samme alder som har en litt annen reaksjon når hun blir usikker/utilpass/kall-det-hva-du-vil. Hun blir fly forbanna! Ikke sin, men skikkelig forbanna når noen såvidt pirker borti henne.

Og slikt skaper man ikke vennskap med... Som er det eneste hun ønsker seg.

Så vi har snakket og snakket og snakket om hvordan hennes oppførsel virker på de andre barna, og det har nok gått inn. Ingen sinneutbrudd er rapportert så langt, og stadig nye navn dukker opp som aktuelle å besøke/få besøk av. Så jeg tror det har hjulpet.

Poenget mitt er, at de begynner å bli store og forstår mer av verden rundt seg. Heldigvis...

:-)

Ja, jeg skal "ta han for meg" i kveld og høre hans versjon av saken. Spørre litt hvordan han har det og sånn (selv jeg ikke tror jeg får så mange fornuftige svar på det, da).

Vet ike helt hvor fornuftig han er, men jeg kan jo håpe at noe "går inn"....

Å kaste stein er uansett helt uakseptabelt. Det må han jo skjønne!

[Gjest Mom33]

Ja, jeg skal "ta han for meg" i kveld og høre hans versjon av saken. Spørre litt hvordan han har det og sånn (selv jeg ikke tror jeg får så mange fornuftige svar på det, da).

Vet ike helt hvor fornuftig han er, men jeg kan jo håpe at noe "går inn"....

Å kaste stein er uansett helt uakseptabelt. Det må han jo skjønne!

Vi snakket mye om "Hvordan ville du synes det var om noen..." osv., og jeg tror det å sette seg i andre personers sted hjalp mye. Hun forsto at det ikke ville være hyggelig å bli brølt til, og har nok tatt seg kraftig sammen... Også mot alle disse "fæle guttene!" som hun sier. :-)

[Gjest efoll]

Vi snakket mye om "Hvordan ville du synes det var om noen..." osv., og jeg tror det å sette seg i andre personers sted hjalp mye. Hun forsto at det ikke ville være hyggelig å bli brølt til, og har nok tatt seg kraftig sammen... Også mot alle disse "fæle guttene!" som hun sier. :-)

....hjelp, tenk om min sønn er en av disse ..."fæle guttene...."

[Gjest Mom33]

....hjelp, tenk om min sønn er en av disse ..."fæle guttene...."

Eh, nå tror jeg min datters terskel for "fæl" er veldig, veldig lav. Jeg tror den nesten går ved tilsnakk. Hun har kommet i "jeg-hater-alle-gutter-fordi-de-bråker-og-erter-og-er-bare-ekle", men dette gjelder visst bare på skolen...

Vi jobber litt med denne holdningen til det andre kjønn, men erfaringsmessig order det seg vel selv... ;-)

[laban]

Eh, nå tror jeg min datters terskel for "fæl" er veldig, veldig lav. Jeg tror den nesten går ved tilsnakk. Hun har kommet i "jeg-hater-alle-gutter-fordi-de-bråker-og-erter-og-er-bare-ekle", men dette gjelder visst bare på skolen...

Vi jobber litt med denne holdningen til det andre kjønn, men erfaringsmessig order det seg vel selv... ;-)

Det er ikke sikkert guttene har spesielt høye tanker om jentene heller, hvis det kan være noen trøst.

Jeg har en av hver, og har erfart at de to kjønnene ikke bare kommer fra, men befinner seg, på hver sin planet i den alderen.

[Gjest Multippel]

jeg tror jeg ville tatt en prat med SFO og lærere. Spør om hva som utløser dette. Hva har skjedd i forkant. Dessuten bli enig med skole og SFO hvordan man håndterer det. Det kan være vanskelig for foreldre å styre "hjemmefra" det som skjer på skolen. Jeg har prøvd det selv. Sønnen min stakk av fra skolen flere ganger og det ble ikke slutt på det før jeg fortalte skolen at konsekvensene må komme på skolen. Vi ble enige om at han en dag måtte sitte inne i friminuttene hos skoleinspektøren. Det var kjempekjedelig selvsagt. Før det hadde jeg mange og lange samtaler med han om dette.

[Gjest Mom33]

Det er ikke sikkert guttene har spesielt høye tanker om jentene heller, hvis det kan være noen trøst.

Jeg har en av hver, og har erfart at de to kjønnene ikke bare kommer fra, men befinner seg, på hver sin planet i den alderen.

He-he, det vet jeg - har noen venninner med gutter i samme alder, de uttrykker det samme. Men det virker som det bare er mellom kl 8 og 16 dette gjelder, for etter skole/SFO leker de fint sammen, begge kjønn. Heldigvis! :-)

Og som sagt - menneskeheter viser at dette "hat-forholdet" går over...

[Gjest efoll]

jeg tror jeg ville tatt en prat med SFO og lærere. Spør om hva som utløser dette. Hva har skjedd i forkant. Dessuten bli enig med skole og SFO hvordan man håndterer det. Det kan være vanskelig for foreldre å styre "hjemmefra" det som skjer på skolen. Jeg har prøvd det selv. Sønnen min stakk av fra skolen flere ganger og det ble ikke slutt på det før jeg fortalte skolen at konsekvensene må komme på skolen. Vi ble enige om at han en dag måtte sitte inne i friminuttene hos skoleinspektøren. Det var kjempekjedelig selvsagt. Før det hadde jeg mange og lange samtaler med han om dette.

Takk for rådet og historien om sønnen din. Det er jammen mye å bekymre seg over, og dette er bare begynnelsen.....

[Gjest Multippel]

Takk for rådet og historien om sønnen din. Det er jammen mye å bekymre seg over, og dette er bare begynnelsen.....

det høres jo ut som du har noen tanker om hva som utløser det. Men selv om det å kaste stein er helt uakseptabelt, så kan det være noe som skjer i forkant. Kanskje blir han ertet eller mobbet eller at det foregår ting. Å kaste stein må stoppes. Men erting eller annet må også stoppes. Jeg tror jeg ville prøvd å få sønnen din til å fortelle...vet det kan være vanskelig...det går an å forstå selv om man ikke aksepterer. Jeg tipper de fleste foreldre møter dette. Sønnen min er eldre nå da, og adferden forandrer seg masse i løpet av ganske kort tid. Men jeg har sagt til sønnen min fler ganger da han var yngre. Å slå kan du aldri gjøre! Selv om du har god grunn til å bli sint. Å finne strategier på hvordan han bedre kan mestre sånne vanskelig situasjoner kan være en vei å gå. Si ifra til en voksen f.eks.

[Gjest oppmerksomhetskrevende?]

Stein er skummelt ja. Jeg synes det virker som han vil sette seg i respekt. Prøv å tenke ut noe som kan gi ham det på en ufarlig måte. Be hjem guttene i klassen kanskje? De trenger å bli bedre kjent. Og om han har en stilig mor og far, bror eller søster, så er han bedre likt allerede etter et besøk, og han trenger ikke kaste steiner.