Lurer på om hun lyver....

[Gjest efoll]

Hei

Jeg lurer på om datteren min i 3.trinn lyver om ting som skjer på skolen. Hvordan få henne til å forstå at det er galt å lyve? Jeg lurer på om hun lurer meg noen ganger, og jeg vil ikke bli lurt! Det kan jo ta av også, tenker bare på tenåringer som triller foreldre rundt lillefingeren ved å lyve (type: "jeg overnatter hos x" mens hun egentlig er hos y).

I går skjedde det noe ganske alvorlig på skolen, og datteren min benekter å ha noe med det å gjøre. Hun var også fortvilet over det som skjedde. Jeg kan ikke gå inn på hva, for det er litt lett gjenkjennelig.

Jeg vet ikke om hun forteller sannheten om det som skjedde. Jeg har ikke egentlig noen grunn til å tro at hun lyver/lurer meg og læreren, men jeg er i tvil. Magefølelsen er urolig.

Det er jo viktig å vise barn at vi stoler på dem også. Man skal ikke beskylde dem for ting de ikke har gjort. Vanskelig sak.

Føler meg som er dårlig forelder nå. Med en sønn som kaster stein og en datter som kommer opp i ting også.....

Altså: hvordan snakke med barna om sannhet/løgn på en forståelig måte?

[Lillemus]

Poden har overhode ikke pokerfjes så det lyser lang vei av ham om han prøver seg på en løgn. Heldigvis! For jeg er også godtroende når det gjelder egne barn, som de fleste av oss sikkert er til en viss grad. )

[mariaflyfly]

Poden har overhode ikke pokerfjes så det lyser lang vei av ham om han prøver seg på en løgn. Heldigvis! For jeg er også godtroende når det gjelder egne barn, som de fleste av oss sikkert er til en viss grad. )

Begge mine er også heldigvis lette å gjennomskue dersom de prøver seg. Jeg derimot er den fødte lystløgner.

[Lotte :o)]

Dette er vanskelig. Men, når du nevner at magefølelsen din er urolig - da _er_ det mest sannsynlig noe som ligger bak det. Du stoler ikke på datterens versjon av det som skjedde...

Episode fra i sommer, ang. lyving. Våre to gutter + en nabogutt nektet for å ha klippet hverandres hår (!), samma hvor synlig det var for alle andre. *ler* Det var jo passe komisk da, når spesielt den ene av dem hadde sommerens mest kreative hårsveis..! Det som fikk slutt på lyvinga, var at alle de innvolverte ble lovet at INGEN skulle bli sinte, og at de MÅTTE fortelle sannheten.

Alternativet var at det ikke ble lørdagsgodt/is på lang tid, og vi fant ut at de ikke fortalte sannheten.

Det er viktig å fortelle rolig om hvor trøblete ting kan bli, om man ikke sier sannheten. Og at det egentlig ikke er så rart å prøve å vri seg unna... - men at dette er så alvorlig, at sannheten SKAL frem! Prøv å forklar at det på en måte er lettere å komme seg unna med smålyving som barnehagebarn, men at det er alvorlig når skoleunger lyver.

Jeg ble faktisk så provosert og sint på 7-åringen i sommer, da han nektet plent for en ting (faktisk uka etter hårklippinga) - at jeg til slutt (etter mye vanlig snakk ang temaet), freste at "den som lyver, er en drittsekk, og løgnere blir ofte tyver!" Den satt, tenker jeg - det har kommet tydelig fram i ettertid. Jeg måtte altså "gi jernet" hva vokabular angår, få å nå inn til den obsternasige 7-åringen min. Nå har det gått mye bedre, ikke en løgn, og han husker nok godt episodene fra i sommer.

Lykke til!

[Gjest Multippel]

Finn ut bakgrunnen for at hun lyver. Ofte kan det være at man lyver fordi man er redd for å fortelle sannheten. Jeg har sagt til mine barn hvis jeg mistenker de for løgn at jeg skal ikke bli sint, men at jeg må få høre sannheten. Noenganger hvis jeg egentlig vet svaret har jeg bare stått på at jeg VET. Da sprekker det til slutt. Jeg har også snakket med de om konsekvensen av å lyve. Hvis du lyver til meg og jeg ikke kan ha tillit til deg så vil jeg jo behanle deg som en jeg ikke har tillit til. Tenk hvor vondt det er om du står og forteller meg sannheten og jeg ikke tror deg? Vi er nødt til å ha absolutt tillit. Når sannheten da litt motstrebene har kommet så roser jeg de for at de fortalte sannheten og så har jeg valgt å snakke om saken litt senere. Dette har virket på mine barn:-)

[Shadow 650]

Begge mine er også heldigvis lette å gjennomskue dersom de prøver seg. Jeg derimot er den fødte lystløgner.

He he. )