Barn og mens

[Gjest karimanne]

Hvordan skal jeg best forberede datteren min på 6 at hun en gang får mens uten å "skremme" henne, og hvor gammel er hun når hun vil forstå det?

Jeg selv hadde ikke peiling første gang mensen kom og ble livredd. Jeg var 10-11 år, og farfar hadde nettopp blitt operert for prostata pga blod i urinen. Mamma syntes (som vanlig) veldig synd på meg, og "hjalp" til med bindene det første året - men uten å forklare hva mens var og hvorfor det kom. Senere har jeg alltid hatt et litt unaturlig forhold til mensen - og vil gjerne sørge for at datteren min får en helt annen opplevelse - men hvordan??

[Gjest enkelt og greit]

Vet ikke helt om det er nødvendig eller lurt å informere en 6 åring om mensen? En 8-9 åring er kanskje mer klar for å høre om dette? En kan jo ta den praten i samme slengen som en snakker om hvordan barn blir til. Altså at mensen er en blødning som kommer fordi at egget ikke er befruktet...

[Gjest -]

Jeg har ikke noen datter men tenker du sikkert kan vente et par år i hvertfall før du tar opp temaet. Hvis ikke det kommer naturlig på banen en gang du selv har menstruasjon da. Jeg ville nok snekket om det i forbindelse med egen menstruasjon.

[Gjest Shira :o)]

Jeg ville ventet ett par år. Nå er det mer fokus på det tidligere på skolen også. Lillesøstera mi lærte om det i 10-11 års alderen på skolen.

Ellers så ville jeg loddet stemningen litt, sett om hun var klar for å prate. Snakket om det naturlig. Du kan jo ha bind/tamponger fremme på badet, barn er ofte nyskjerrige og spør hva det er. Da har du en mulighet til å forklare litt.

[Gjest ellen2]

Vet ikke helt om det er nødvendig eller lurt å informere en 6 åring om mensen? En 8-9 åring er kanskje mer klar for å høre om dette? En kan jo ta den praten i samme slengen som en snakker om hvordan barn blir til. Altså at mensen er en blødning som kommer fordi at egget ikke er befruktet...

Det er flere gode bøker om hvordan barn blir til. I noen står det om mestruasjonssyklus og tegninger hvordan magen ser ut inni. De har de biblioteket. Men jeg syns jenta di er litt for liten ennå, til at du begynner å tenke på å fortelle henne noe, utfra ditt initiativ.

Det var et godt råd her, om å la bind el. tamponger står fremme, og barns nysgjerrighet. -Hva er det? Spør hun kanskje da. Og du kan svare "det heter tamponger, jeg bruker de når jeg blør".

Så ikke overøs henne med velment inforomasjon, slår hun seg til ro med svaret, snakk ikke mer. Bare svar på det hun selv spør om. Når hun er 10 har hun større evne til å begripe livets mysterier og hvordan vi er skapt. Da er tiden inne for å finne gode bøker en kan kose seg med å lese.

[Gjest Sandra salamander]

Moren min tok en slik samtale med meg en gang, der hele budskapet var: Absolutt alle kvinner blør en gang i måneden. Sånn er det bare. En eller annen gang vil jeg begynne å blø jeg også. Vi vet ikke når det kan skje, det kan være mange år til eller komme plutselig, men lenge før jeg er helt voksen. Da skal jeg ikke bli redd, for det er ikke farlig. Det med ikke bli redd var hovedpoenget, det kan virke skremmende, men det er bare helt naturlig. Vi hørte jo om dette på skolen også, men da klarte jeg ikke å skjønne at det faktisk gjaldt MEG og jentene i klassen, det var jo voksne kvinner og "hvordan lage barn" læreren snakket om, det ble altfor fjernt.

[Gjest togli]

Jeg har tre jenter på 10, 7 og 3 år. Hjemme hos oss står døra gjerne åpen når vi sitter på do, så vi er ikke sjenerte på sånne ting i det hele tatt!

Ungene har jo ikke kunnet unngå å se at jeg har mensen (jeg dytter ikke akkurat bindet oppi fjeset på dem da, men;)) og minstemor elsker å hente bind til meg fra baderomsskapet. Hun åpner det (spennende å dra av "klistremerket" på undersiden av bindet;)) og gir det til meg.

Alle tre vet at når man nærmer seg tenåra så vil man få mensen og at mensen betyr at man får blødninger fra underlivet. Jeg har også fortalt eldstemann om første gang jeg fikk mensen.

Alt dette har de lært på en helt naturlig måte, så det blir neppe noe skremmende for dem. Jeg tror man tjener på å være åpne og fortelle akkurat hva som skjer. Da kjennes det også helt naturlig for barna:)