Til dere med 2 eller flere barn

[Gjest Angela25]

Heisann!

Jeg er 25 aar,og har ei datter paa 7 fra et tidligere forhold.Jeg er naa gift med en mann som jobber mye,han kommer ikke hjem for 7-9 om kvelden.

Vi tenker paa aa faa barn sammen,evt. starte neste sommer, men maa innromme at jeg er litt "redd". tenker paa alt ansvaret det innebaerer, oppdragelse, og hvor mye/lite tid man faar sammen med partneren sin...

Jeg vil saa absolutt ha flere barn,kanskje 3... Men er redd for at jeg ikke skal klare den jobben det innebaerer,stille opp for ungene, oppdra dem, folge opp paa skolen,ol.

Da mener jeg: vaere konstant trott og utslitt, kanskje unger som krangler mye, pluss at jeg vet at jeg vil faa det meste ansvar,da mannen min jobber mye. (han kan ikke forandre arbeidstid, da han er selvstendig naeringsdrivende, og i Spania er denne arbeidstiden normalt)

Synes i dag at jeg har mer enn nok med dattera mi, og vet at det er godt de gangene mine svigerforeldre har henne ei natt eller to, saa min mann og jeg kan gaa ut paa kino eller gjore noe annet sammen.... men med flere barn vil det bli vanskeligere aa faa alene tid sammen...

Hvordan legger dere opp tiden sammen med barna og evt. en partner? Og hvordan er det egentlig aa ha flere barn? Foler dere at dere har tid og energi til alt?

Setter pris paa noen aerlige synspunkter:)

[pekkaline]

Jeg har tre barn, store nå riktignok men jeg er oppegående enda

Du sier ikke om du har jobb selv?

Og dere har familien hos dere i spania?

Uansett, du kan klare det. Det går an å få seg barnevakt ibant så du får tid for deg selv.

Jeg synes det var en tøff tid da alle ungene var under syv år. Jeg jobbet fullt som servitør på hotell, og min mann var også i full jobb. Alle ville meg noe hele tiden, og det var slitsomt ja. Jeg ville gjøre alle til lags, men glemte meg selv. Det er mitt tips til deg .-Husk å sette av alenetid. I den tøffeste perioden var selv en tur på butikken en husmorferie

Det handler litt om å la uviktige ting ligge litt i hektiske perioder. Alt trenger ikke være strøkent til enhver tid. .

Du har et barn på syv år som kanskje kommer til å bli ei super storesøster. Det er hjelp i dem også. De gir beskjed dersom baby vil noe eller gjør ulovlige ting mm

Det blir som du gjør det til. Og vil du ha barn så blir du vel ikke mindre sliten med årene, så sett igang. Du har jo gjort det før, og med den aldersforskjellen så vil det nok gå ganske så bra tror jeg. Jeg har klart å få mine barn til treninger, gått på skolemøter og det som kreves av foreldre. De har ikke klaget, og det er mest jeg som har tatt dem på treningene, vi har delt møtene. Det har gått fint det

[Gjest lykke til]

Man oftrer alt når man får barn og mer enn et barn gir større problemer. Man får mye vanskeligere å få barnevakt og du kan også få et barn som trenger mye oppfølging med en diagnose eller kronisk sykdom. Slikt bør man tenke over. Du fungerer jo litt som en alenemor og de fleste alenemødre som jeg kjenner sliter med å få tid til alt uten å bli veldig sliten.

Når barna blir større så kommer ungdomstiden som jo også for noen er slitsom. Man vet aldri hvordan ting blir. Det kan jo også hende at du er en heldig mor som får barn uten kolikk, raserianfall til tusen og løpske hormoner i ungdommen.

Det er viktig at du fokuserer på dette med problemene først og fremst. Og virkelig ønsker barn så høyt at du glemmer deg selv en lang periode i livet ditt. For det er vanskelig å få tid til sine egne stunder.

Du har også tiden fremfor deg før du trenger å ta noen absolutt avgjørelse med graviditet. Kanskje du om 10 år har en annen livssituasjon som gjør at tilværelsen vil være lettere å få gjennomføre ønsket med flere barn.

Hvis du ikke har den gode magefølelsen for flere barn i hverdagen her og nå så ville jeg ta tiden til hjelp er mitt råd.

[Gjest prust]

Jeg har tre barn, store nå riktignok men jeg er oppegående enda

Du sier ikke om du har jobb selv?

Og dere har familien hos dere i spania?

Uansett, du kan klare det. Det går an å få seg barnevakt ibant så du får tid for deg selv.

Jeg synes det var en tøff tid da alle ungene var under syv år. Jeg jobbet fullt som servitør på hotell, og min mann var også i full jobb. Alle ville meg noe hele tiden, og det var slitsomt ja. Jeg ville gjøre alle til lags, men glemte meg selv. Det er mitt tips til deg .-Husk å sette av alenetid. I den tøffeste perioden var selv en tur på butikken en husmorferie

Det handler litt om å la uviktige ting ligge litt i hektiske perioder. Alt trenger ikke være strøkent til enhver tid. .

Du har et barn på syv år som kanskje kommer til å bli ei super storesøster. Det er hjelp i dem også. De gir beskjed dersom baby vil noe eller gjør ulovlige ting mm

Det blir som du gjør det til. Og vil du ha barn så blir du vel ikke mindre sliten med årene, så sett igang. Du har jo gjort det før, og med den aldersforskjellen så vil det nok gå ganske så bra tror jeg. Jeg har klart å få mine barn til treninger, gått på skolemøter og det som kreves av foreldre. De har ikke klaget, og det er mest jeg som har tatt dem på treningene, vi har delt møtene. Det har gått fint det

''I den tøffeste perioden var selv en tur på butikken en husmorferie ;)''

Det kan jeg skrive under på! Og å klippe plenen ble noe jeg så frem til - tenk så deilig å ha 20 minutter med bare meg selv og plenklipperen... ;-)

Ikke ment for å skremme - det er fantastisk med tre barn - men det er vedlig viktig å sette av tid til seg selv!!!!!

[jubalong70]

Hei!

Vi har 3 barn, og mannen min pendler. Dette gjør at jeg i det store og hele har ansvaret for det meste som har med barna å gjøre.

Jeg må si det til tider er rimelig kaotisk her i huset - særlig når det er lekselesing og middagslaging, alle er slitne og alle vil ha en stor bit av mor.

Likevel går det nå rundt. Vi klarer å roe oss ned - noen ganger bedre enn andre ganger.

Jeg er veldig streng på leggetider, så minsten (som snart er 2 år) legger seg før kl. 19. De to eldste (som er 6,5 og, 7,5 år gamle) er i seng til rundt kl. 20. De får lov til å lese på senga.

Jeg leser for alle barna før de legger seg, og det synes jeg er kjempekoselig. Det blir en rolig avslutning på dagen.

Jeg prøver også få til noen ord på sengekanten med dem alle tre. Da får som regel dagen en positiv avslutning, selv om det har vært baluba hele resten av tiden.

Jeg har innsett at jeg som person for en periode nå må komme i andre rekke. Vi har som voksne valgt å sette disse barna til verden, og da må vi ta følgene av det. Vi har også valgt at mannen min skulle ta den jobben som medførte pendling - da må vi stå for det.

Vi satser på å få litt mer tid til egenaktiviteter når barna blir større - og det går jo egentlig veldig fort.

Hmmm, jeg snakker meg litt bort her nå.

Det er slitsomt med flere barn, samtidig er det utrolig koselig også.

Ingen kan si hva dere skal gjøre. Det er flott at du tenker grundig gjennom hva det vil si for dere i deres situasjon å sette flere barn til verden.

[løvinne71]

Jeg synes alle barn har godt av å ha søsken.

Så sett utifra dette synspunktet, er det fint å ha mere enn ett barn. På en annen side vil jo aldersforskjellen på dine bli temmelig stor, så de vil være på totalt forskjellig stadium under hele oppveksten.

Jeg fikk selv to barn med ett års mellomrom da jeg var 24-26. Det var selfølgelig slitsomt da begge var små. Men til gjengjeld fikk vi unnagjort småbarn/bleie perioden på ganske få år. Og den tette aldrsforskjellen har gitt dem mye glede av hverandre + at vi ikke har vært nødt til å takle aldersforskjell problematikken.

For min egen del er jeg også glad for at jeg fikk barn såpass ung, for jeg merker jo at jeg hadde mere overskudd da enn jeg har nå, 10-11 år senere...

Du må jo selv finne ut om det passer å få barn nå i deres livs-situasjon.

Da vil du jo for en periode miste mye av friheten du har fått ved at datteren din begynner å bli stor. Og hvis din man kommer til å fortsette å jobbe som han gjør, så vil veldig mye falle på deg, og du vil bli veldig bundet med en baby i huset.

Men det er jo ofte sånn at når man først kommer i situasjonen, så takler man den mye bedre enn man tror når man forestiller seg det i forkant.

Men du er jo foreløpig såpass ung at det egentlig ikke haster med å ta en avgjørelse om du ønsker flere barn eller ikke.