Trenger tips!

[Gjest ny på forumet]

Har en jente i første klasse. Her for et par uker siden fikk de "faddere" fra 6. klasse som skal ta seg litt av de i friminutter osv.. Fadderne er helt "ville" etter fadderbarna sine og tar oppgaven veldig alvorlig, kommer bort hvert friminutt osv.. (jeg syns jo det er litt voldsomt da, førsteklassingene må jo få tid til å leke sammen også! - men dette avtar vel?...)

Til saken, her om dagen hadde det kommet 3 "faddere" løpende bort og var bare SÅ glad for å se jenta vår. (det er jo søtt da, heldigvis er det den veien!). Men så hadde hun ene sagt til dattera vår: Hvordan sier du "mandag"? Jenta vår forsto ingenting.. Jeg sier "mandag" hadde hun sagt med uforstående mine..

Når hun fortalte oss dette så snakka vi lenge sammen. Forklarte henne at hun 6.klassingen sikkert trodde at hun snakket det språket som de snakker i det landet hun kommer fra. Så forklarte vi henne at noen familier kommer til Norge etter at de har bodd noen år i sitt hjemland og faktisk derfor snakker barna et annet språk. Så ga vi henne tips til hva hun kunne svare hvis sånne "rare" spørsmål kom (enten kunne hun si at hun ikke hadde lyst til å svare, eller be vedkommende spørre mamma/pappa for de kan forklare, eller hun kunne si det sånn det var at hun hadde fått ny mamma og pappa i Norge fordi hun ikke hadde noen som kunne passe på henne i hjemlandet, og at hun nå bare snakket norsk. Da kom hun på dette selv: "Mamma, jeg kan jo spørre om hun snakket norsk når hun var liten baby!! Som om jeg snakket xxx da"... og så lo hun godt. Syntes hun hadde et godt poeng der!

Det viktigste her er jo å ikke gjøre dette til noe stort eller farlig, men å gjøre henne sterk til å møte det som måtte komme.

Har jo visst at spørsmål vil komme, men til nå har hun levd i en trygg boble i barnehagen der barna har vært mer eller mindre fargeblinde, det er i alle fall veldig få som har kommentert at hun ser anderledes ut) Derfor kom det litt brått på.

Til slutt lurer jeg på om dette er noe å ta opp med kontaktlærer eller ikke? Skal jeg f.eks. spørre om de kan ta opp dette med 6.klasse? Enkelt forklare at det er 3 adopterte i førsteklassen og bare si bittelitt om hva dette innebærer, i forhold til at de er norske, snakker norsk osv. Eller blir det veldig overfokusering og med på å gjøre jenta vår anderledes? Ikke sikkert de andre foreldrene til de to andre adopterte er enige heller da?

Dette var forresten noe som skjedde i forrige uke, det har ikke vært snakk om det i ettertid...

Noen synspunkter?

[Gjest hilsen ei annen mor.]

Jeg synes at fadderbarn ordninger er helt topp! Hele opplegget går ut på at ingen av barna skal være redde eller risikere å stå alene i en krok de første ukene.

Fadderne har gledet seg til dette i flere år før de blir tildelt hvert sitt barn. Mange av dem har kanskje opplevd selv på kroppen å være alene i skolegården de første ukene.

Har selv opplevd en familie som slet med at sitt barn grudde seg med å begynne på skolen i første klasse. Men med ekstra hjelp av fadder og lærerne så ble også dette barnet trygg og glad etterhvert.

Vi har mange barn på skolen som er adopterte og innvandrere. Det gjør at skolebarna er vant til forskjellige hudfarger og skaut på hodet. Men siden vi har mange innvandrerbarn som stadig ankommer skolen påny så er det mange av disse barna som ikke kan snakke ordentlig norsk enda. Og slike ting er alltid spennende for andre barn som spør og lurer på ting uten å ville være stygge eller mobbende på noen som helst måte.

Selv kunne jeg aldri tenke meg å begynne å fortelle om adopsjon i klassen. De spørsmålene som kommer til meg eller barnet mitt svarer vi på, men å overfokusere adopsjon gjør bare sitt til at det blir mer spesiellt for andre. Og det er jo absolutt ikke spesiellt det skal fremstå som! Det er den naturligste ting i verden og ferdig med det.

Når barna er på skolen vil de også lære om forskjellige land og da er det mer naturlig for en lærer og si at den og den personen er født i dette landet og da blir heller disse barna litt stolte av sin opprinnelse. Enten de er innvandrere eller adopterte!

[fei1365380229]

Jeg tror ikke jeg hadde gjort noe stort nummer av dette. Det er flott at dattera de lærer seg å svare for seg selv, spørsmål vil alltid komme og det er hun som skal leve med disse spørsmålene.

Jeg tror dattera vår fint hadde klart å svare på dette selv. Hun hadde vel bare sagt at det visste hun ikke, men hun kan ett par ord på kinesisk og hadde sikkert imponert litt med dem .

Når det gjelder fadder så er det ukas høydepunkt både for 1.klassingen og for fadderen (jeg har nemlig et barn som går i 5.klasse også som er fadder).

Jeg tror vi må lære oss å ikke være så sårbare på barna våres vegne, dette smitter kanskje over på dem. Gi dem balast til å svare på en ordentlig måte når folk er nysgjerrig.

Når det er sagt så opplevde vi en morsom ting på konferansetimen. Læreren spurte om vi hadde allergier eller lese og skrivevansker i familien. Hun tenkte rett og slett ikke på at vi ikke hadde samme gener. Vi gadd ikke minne henne på det, men svarte villig på om det var allergi eller lese og skrivevansker i familien