Smertelindring ved fødsel

[Gjest Multippel]

Jeg har født uten smertestillende. Ved den siste fødselen fikk jeg lov til å bruke basseng med varmt vann. Varmt vann er for meg meget lindrene, men der jeg var så var bassenget for stort. Rommet ble veldig varmt og jeg gikk opp til slutt pga dette. Jeg tenkte at det eneste jeg hadde trengt var et lite kar som dekket maven og ryggen, og at det ellers hadde vært behagelig om det var svalt i rommet. Jeg fødte på aker sykehus som ikke lenger har fødeavdeling. Jeg tror de nye karene er mindre og ikke ett helt basseng som jeg ble tilbutt!:-)

[Gjest mij]

Har hatt to fødsler kun med lystgass som smertelindring. Ikke helt selvvalgt, første gang fikk jeg ikke epidural, andre gang gikk det såpass fort at vi aldri rakk det.

Lystgassen ga nok ikke særlig smertelindring egentlig, ble litt svimmel og ør av den, litt fjern og uttafor. Men den var innmari god å ha å holde seg fast i, jeg fikk noe å konsentrere meg om. Du skal puste dypt inn i lystgassmasken når rien kommer, men så skal du slutte når rien er omtrent på topp - fordi lystgassen holder seg i kroppen en stund etterpå. Men det var vanskelig for meg å slippe den maska når smertene var på det mest intense, så mulig jeg fikk litt for mye av det gode ;-)

Ellers må jeg si én ting - og det er at du ikke kan forvente å ha full kontroll over alt som skjer under fødselen. Det skremte meg første gang å oppleve at kroppen tok så totalt over, og fikk derfor fødselsangst da jeg gikk gravid med andre. Men så hjalp det meg veldig å tenke nettopp det, at kroppen tar over, prøv å ikke stritte imot eller få panikk, du har kanskje ikke kontroll, men det ordner seg. Ja, det er tøft og vondt, men sånn er det bare. Grip de pausene du får underveis, og stol på at fagpersonene rundt deg forteller deg hva som skjer og hva du skal gjøre.

)

[selma38]

Jeg har født 2 ganger, og hatt epidural begge gangene. Helt topp!

Første gangen var på Bærum sykehus, da prøvde jeg badekar, men fikk klaustrofobi av det, og riene stoppet opp. Etter hvert fikk jeg store skjelvinger mellom riene, dvs. at jeg ikke fikk slappet av mellom riene i det hele tatt, lå bare og klapret hele tiden.

Da fikk jeg epidural, men fikk "overdose", dvs. jeg kjente overhodet ingenting, hadde studenter og leger og jordmødre inne hos meg, og spøkte og lo med dem i flere timer mens fødselen pågikk. Varte totalt 15 timer. Når pressrienekom kjente jeg ikke dem engang, så jordmor måtte fortelle meg når de kom, slik at jeg kunne presse. Hadde ingen problemer med å få ungen ut. Det eneste vonde var når ungen stod i åpningen, og jeg ikke fikk lov til å presse. Da bannet jeg!

Tror de som har problemer med å få ut ungen med epidural er de samme som har problemer uansett, pga. for slappe muskler, eller at de er slitne etter en lang fødsel.

2. fødselen var ved et lokalt sykehus sørpå.

Der spurte jeg etter epidural når jeg kom inn, og fikk det ganske fort. Mens jeg ventet på den prøvde jeg lystgass, og det var veldig bra, tok toppen av ria, slik at jeg kontrollerte den, og ble rusa, slik at jeg slappet av mellom riene. Følte jeg var i himmelen mellom riene, de bare lo av meg. Hadde sikkert ikke trengt epidural da, men hadde jo bestilt den, så fikk den også. Da fikk jeg passe dose, slik at jeg kjente pressriene, og hadde heller ikke da problemer med å presse ut ungen, selv om den var over 4 kg. Varte 5 timer 2. gangen totalt, så det gikk raskt.

Tror folk opplever fødselsrier forskjellig, noen har faktisk mer vondt enn andre, og ingen skal tro at bare fordi de fødte uten smertelindring, så er de tøffere enn andre. Det kan hende de ikke hadde så tøffe rier da, tenker jeg....

[Gjest mij]

Imponerende!

Jeg er litt kontroll-freak og bruker ikke smertestillende hos tannlegen fordi jeg vil "følge med" så jeg er spent på om det blir på samme måte når jeg skal føde. Men jeg er forberedt på at dette her er noe helt annet så jeg har alle mulighetene åpne i forhold til smertelindring. Man aner ikke hva man går til - det gjør det litt skummelt.

Jeg var sånn før første fødsel, skulle helt klart kjenne på smertene før jeg ba om noe lindring. Men for min del var jeg nok litt for naiv, og det jeg skrev om å miste kontrollen - det skremte meg veldig. Ingen hadde fortalt meg at det skulle være slik!

Nå er vi alle ulike, men med tendens til å ville kontrollere fikk jeg meg altså en grundig overraskelse.

Apropos tannlegen - du kan ikke ha hatt særlig dype hull ;-D Når boret nærmer seg en nerve gjør jo nerven bare jobben sin og slenger ut en fryktelig smerte, som også gjør at du kvepper til og kanskje hopper høyt i stolen. Ikke viljestyrt, altså... Og situasjonen er dermed ganske spent både for deg og tannlegen, som jo jobber med ganske små marginer, om dette vil skje igjen. Derfor er bedøvelse hos tannlegen av og til en fordel også for at tannlegen rett og slett skal få jobben unnagjort. ;-) Uten parallell til fødsel, da...

[Gjest Tatjana]

Under min første fødsel fikk jeg petidin og lystgass. Det funket ikke noe særlig for meg, jeg ble kvalm og kastet opp. Jeg hadde hyperemesis i svangerskapet, og petidin kan være kvalmeframkallende.

Under de to siste fødslene fikk jeg ingenting. Det fungerte fint for meg. Da kunne jeg "være til stede" og jobbe med veene. Men jeg har hatt raske og lette fødsler.

[fuji1365380447]

Jeg brukte lystgass under riene, men jeg opplevde ikke at det gav spesielt mye smertelindring. Men det var godt å ha den masken å kunne puste inn i (og rope inn i..) i løpet av rien. Det eneste jeg kjente av gassen var at jeg ble litt svimmel og mistet følelsen i leppene...

Jeg fikk såkaldte steriltvannspapler også - og det var bare helt håpløst syntes jeg. Det var dritvondt å sette, og jeg merket ingen smertelindring i det hele tatt. Ble bare forbanna fordi de påførte meg ekstra smerte! Det skal jeg ikke ha nesten gang, gitt!

Ellers hylte jeg etter epidural mot slutten, men da var det forsent, og hadde ikke vært noe vits i. Somregel er det slik at når du skriker av smerte og ikke orker mer, så er det ikke lenge igjen. Fra jeg begynte å skrike om epidural så gikk det bare 40 min så var ungen ute....

I ettertid er jeg veldig glad for at jeg ikke fødte med epidural. Hører så mange skrekkhistorier om rier som stopper opp og unger som må trekkes ut med sugekopp pga epiduralen.

[Gjest mij]

Jeg har født 2 ganger, og hatt epidural begge gangene. Helt topp!

Første gangen var på Bærum sykehus, da prøvde jeg badekar, men fikk klaustrofobi av det, og riene stoppet opp. Etter hvert fikk jeg store skjelvinger mellom riene, dvs. at jeg ikke fikk slappet av mellom riene i det hele tatt, lå bare og klapret hele tiden.

Da fikk jeg epidural, men fikk "overdose", dvs. jeg kjente overhodet ingenting, hadde studenter og leger og jordmødre inne hos meg, og spøkte og lo med dem i flere timer mens fødselen pågikk. Varte totalt 15 timer. Når pressrienekom kjente jeg ikke dem engang, så jordmor måtte fortelle meg når de kom, slik at jeg kunne presse. Hadde ingen problemer med å få ungen ut. Det eneste vonde var når ungen stod i åpningen, og jeg ikke fikk lov til å presse. Da bannet jeg!

Tror de som har problemer med å få ut ungen med epidural er de samme som har problemer uansett, pga. for slappe muskler, eller at de er slitne etter en lang fødsel.

2. fødselen var ved et lokalt sykehus sørpå.

Der spurte jeg etter epidural når jeg kom inn, og fikk det ganske fort. Mens jeg ventet på den prøvde jeg lystgass, og det var veldig bra, tok toppen av ria, slik at jeg kontrollerte den, og ble rusa, slik at jeg slappet av mellom riene. Følte jeg var i himmelen mellom riene, de bare lo av meg. Hadde sikkert ikke trengt epidural da, men hadde jo bestilt den, så fikk den også. Da fikk jeg passe dose, slik at jeg kjente pressriene, og hadde heller ikke da problemer med å presse ut ungen, selv om den var over 4 kg. Varte 5 timer 2. gangen totalt, så det gikk raskt.

Tror folk opplever fødselsrier forskjellig, noen har faktisk mer vondt enn andre, og ingen skal tro at bare fordi de fødte uten smertelindring, så er de tøffere enn andre. Det kan hende de ikke hadde så tøffe rier da, tenker jeg....

Jeg stikker hvertfall ikke brystet frem fordi jeg har gjennomgått to fødsel uten epidural, det var slett ikke selvvagt.

[Gjest GA]

Jeg brukte bare lystgass ved begge fødslene, aner ikke om lystgassen hjalp. Det jeg veit hjalp, var å ha den maska å puste i for å ha litt "motstand". Den første fødselen trykket jeg veldig lenge, hadde lagt bort lystgassen da, og fikk igjen maska helt på slutten. Husker jeg heiv meg på i den tro det var smertestillende, men fant ut etterpå at de ga meg oksygen og ikke lystgass. Jeg syntes det hjalp da :-)

Under andre fødsel sto jeg på kne i senga og holdt meg i en "prekestol", da tror jeg fødestillingen gjorde mer nytte.

Ved begge fødsler har jeg kommet til et punkt der jeg har bedt om smertestillende, men fått beskjed om at det snart var over likevel så det ikke var noe poeng. Ungen ville være ute før fødselen var over uansett, mente de. De hadde rett ved andre fødsel, men ikke ved første.

I ettertid er jeg glad jeg ikke brukte noe som kunne gå over i ungen, begge mine var veldig våkne og sugeklare de første to timene etter fødselen. De to+to timene har vært de beste i hele mitt liv tror jeg.

[caprice]

''Hvor hadde du (mest?) vondt da du fødte og hvor satte de nålene?''

Jeg hadde vondt i mage og rygg, som menssmerter, bare mye-mye sterkere. Nålene ble satt forskjellige steder; en i hodet et par på magen. Lurer på om det var noen i beina også?

''Hvordan er lystgass-rusen? Man blir ikke lattermild, eller? :-)''

Lystgassen puster man inn når man kjenner det kommer en ny ri, den tar toppen av smertene. I tillegg blir man litt sløv. "Rusen" varer veldig kort, kanskje ett minutt eller noe? Omtrent som å være dritings i ett minutt, kanskje. Man blir sikkert lattermild hvis man ikke holde på å føde )

Jeg fikk nåler i hender og føtter - det var bare tull. Etterpå fikk jeg nåler i ryggen - DET hjalp.

Lystgass: Merket ingen rus, bare at det var et sted å konsentrere alle vondtene når man pustet inn i masken...

[Speak]

Fikk epidural. Supert.

Ble liggende da de ville observere barnet nøye. (Festet en "kontakt" på hodet ti barnet) Dvs. at jeg måtte ligge hele tiden. Holdt på å bli gal. Gjorde VONDT, og åpningen ble ikke større.

Fikk epidural, og fødselen var over på kort tid.

[cec5]

Stimulere klitoris, ja.. hehe :-) Tror det hadde funka for meg, men tror ikke jeg tør?? Er det vanlig?

Nå smertene står på som verst, bryr man seg ikke særlig om hva "som er vanlig". Jeg tror nogså at jordmødre har sett det meste, og blir ikke lett sjokkert. Hun kommenterte det ikke engang. Det funka for meg. Og ærlig talt: det er jo bare en kroppsdel;-) Ellers er massasje av korsryggen også bra smertelindring. Og varm dusj/bad i begynnelsen av åpningsriene var veldig godt.

[kaffepiken]

Hmm... Kan man så ikke like godt legge seg i den senga med en gang? Det er vel ingen vits med to senger på rommet? *prøver å huske hvordan det har sett ut i jordmor-serien på NRK*

Fødesengen egner seg egentlig kun til å sitte i når man skal presse. Den har håndtak på sidene så du virkelig kan ta spenntak når du skal presse. Den minner mest om en gynekolog-stol men med litt flere variasjonsmuligheter.

[kaffepiken]

Mange her sier at epidural gjør at fødselen stopper opp og at riene blir svakere. Det stemmer sikkert i mange tilfeller, men for meg var det motsatt.

Første fødsel: Epiduralen gjorde at jeg klarte å slappe av, og det ble fortgang på fødselen. Gikk fra 2,5 cm til full åpning på 4 timer etter at epiduralen var satt. Da hadde jeg slitt med rier i mange mange timer uten at det ble noe særlig mer åpning.

Andre fødsel: Riene var like sterke etter epidural som uten epidural. Det skyldtes nok at jeg insisterte på å rusle rundt hele tiden.

I begge tilfeller gikk det veldig fint å trykke ut babyene, hadde pressrier i mindre enn en halv time ved begge fødsler.

[Gjest førstegangsfødende snart]

Jeg var sånn før første fødsel, skulle helt klart kjenne på smertene før jeg ba om noe lindring. Men for min del var jeg nok litt for naiv, og det jeg skrev om å miste kontrollen - det skremte meg veldig. Ingen hadde fortalt meg at det skulle være slik!

Nå er vi alle ulike, men med tendens til å ville kontrollere fikk jeg meg altså en grundig overraskelse.

Apropos tannlegen - du kan ikke ha hatt særlig dype hull ;-D Når boret nærmer seg en nerve gjør jo nerven bare jobben sin og slenger ut en fryktelig smerte, som også gjør at du kvepper til og kanskje hopper høyt i stolen. Ikke viljestyrt, altså... Og situasjonen er dermed ganske spent både for deg og tannlegen, som jo jobber med ganske små marginer, om dette vil skje igjen. Derfor er bedøvelse hos tannlegen av og til en fordel også for at tannlegen rett og slett skal få jobben unnagjort. ;-) Uten parallell til fødsel, da...

Man aner ikke hva man går til og det er nok en merkelig blanding av naivitet, redsel og forventninger om smerte som kverner rundt oppi topplokket. Tror jeg takker ja til bedøvelse om jeg føler at jeg får behov for det. Har inntrykk av at de på sykehuset der jeg skal føde har en holdning på at "slike ting finner en ut av etterhvert", en bestemmer seg ikke på forhånd om en skal ha bedøvelse eller ikke.

[kaffepiken]

Man aner ikke hva man går til og det er nok en merkelig blanding av naivitet, redsel og forventninger om smerte som kverner rundt oppi topplokket. Tror jeg takker ja til bedøvelse om jeg føler at jeg får behov for det. Har inntrykk av at de på sykehuset der jeg skal føde har en holdning på at "slike ting finner en ut av etterhvert", en bestemmer seg ikke på forhånd om en skal ha bedøvelse eller ikke.

''Har inntrykk av at de på sykehuset der jeg skal føde har en holdning på at "slike ting finner en ut av etterhvert", en bestemmer seg ikke på forhånd om en skal ha bedøvelse eller ikke.''

Det tror jeg er en fornuftig holdning å ha! Ingen fødsler er like og noen ganger er det best å takke ja til smertelindring, andre ganger er det best å la fødselen gå sin gang uten å gripe inn for mye. Hvis man låser seg fast i en forestilling om hvordan man vil ha det, kan man bli sittende igjen med en nederlagsfølelse etterpå.

Det med å føle nederlag etterpå jo noe stort tøys egentlig! En fødsel er ikke noen "kvinndomsprøve", og den gir ingen indikasjon på hvor god mor man kommer til å bli. Barnet skal ut, og det skal helst ikke gå for mye ut over hverken mor eller barn. Hvordan selve fødslen foregår er individuelt, og går ikke å viljestyre. Det viktigste er at barnet kommer ut, og at både mor og barn er så friske og fine som mulig etterpå. En fødsel er en kjempeprestasjon av både mor og barn uansett forløp!

Syns

[Lillemus]

Man aner ikke hva man går til og det er nok en merkelig blanding av naivitet, redsel og forventninger om smerte som kverner rundt oppi topplokket. Tror jeg takker ja til bedøvelse om jeg føler at jeg får behov for det. Har inntrykk av at de på sykehuset der jeg skal føde har en holdning på at "slike ting finner en ut av etterhvert", en bestemmer seg ikke på forhånd om en skal ha bedøvelse eller ikke.

''Har inntrykk av at de på sykehuset der jeg skal føde har en holdning på at "slike ting finner en ut av etterhvert", en bestemmer seg ikke på forhånd om en skal ha bedøvelse eller ikke.''

Høres lurt ut. Da jeg fikk mine to for 7 og 9 år siden kunne vi skrive brev til fødeavdelingen og komme med ønsker omkring fødselen. Første gangen syntes jeg det var vanskelig, andre gangen visste jeg mer hva jeg gikk til og hadde en del punkter på lista. Som f.eks. at jeg ville se morkaka etterpå og at jeg ikke ville ha smertestillende, men dersom det var medisinsk nødvendig for meg og/eller barnet så skulle de gi meg det alikevel. Det var _svært_ tydelig under fødselen at alle jordmødrene hadde lest det og gjorde alt de kunne for å tilfredsstille mine ønsker! )

[mariaflyfly]

''Har inntrykk av at de på sykehuset der jeg skal føde har en holdning på at "slike ting finner en ut av etterhvert", en bestemmer seg ikke på forhånd om en skal ha bedøvelse eller ikke.''

Høres lurt ut. Da jeg fikk mine to for 7 og 9 år siden kunne vi skrive brev til fødeavdelingen og komme med ønsker omkring fødselen. Første gangen syntes jeg det var vanskelig, andre gangen visste jeg mer hva jeg gikk til og hadde en del punkter på lista. Som f.eks. at jeg ville se morkaka etterpå og at jeg ikke ville ha smertestillende, men dersom det var medisinsk nødvendig for meg og/eller barnet så skulle de gi meg det alikevel. Det var _svært_ tydelig under fødselen at alle jordmødrene hadde lest det og gjorde alt de kunne for å tilfredsstille mine ønsker! )

''Som f.eks. at jeg ville se morkaka etterpå ''

Øhhh...hvorfor????

[Lillemus]

''Som f.eks. at jeg ville se morkaka etterpå ''

Øhhh...hvorfor????

Fordi jeg var nysgjerrig på hvordan den så ut i virkelighete, den fantastiske greia som hadde sørget for næring og liv til ungen min mens den bodde inne i magen. )

[mariaflyfly]

Fordi jeg var nysgjerrig på hvordan den så ut i virkelighete, den fantastiske greia som hadde sørget for næring og liv til ungen min mens den bodde inne i magen. )

Syke kvinne!

Min (Lillesøsters fødsel) blei forresten donnert bort til et forskningsprosjekt på Riksen om kvinner og røyking under svangerskapet. Jordmor fikk ikke engang veie den før det kom en sjukepleier og putta den i en sånn organdonorkasse og løp ut i en ventende taxi med den.

[Hønemoren]

Første fødsel: litt smertestillende via sprøyter, følte ikke hjalp og de tre siste timene husker jeg ingenting fra, helt j......!

Andre fødsel: Ble i gangsatt og riene begynte ganske snart, epidural ble satt da jeg kjente smerter, men ikke sterkere enn menssmerter. Epiduralen virket raskt og fra de satt i gang fødselen og til babyen var ute tok det 2.5t. Den sterkeste smerte altså som menssmerte. En flott fødsel hvor jeg "var med" hele tiden og fikk oppleve det store det er å få et barn i motsetning til første gang hvor jeg var helt "borte". Brydde meg ikke om babyen da den kom ut i det hele tatt.

Tredje fødsel: Også igangsatt og fikk epidural, men noe senere enn sist pga mye å gjøre på anestesien da. God virkning denne gang også og babyen kom på 3 timer.

Altså: Jeg kan ikke få fullrost epidural. Fødselsminnene som jeg tenker på den dag i dag (er mange år siden fødselene) er så gode og jeg minnes dem med glede.