Smertelindring ved fødsel

[Gjest mij]

Man aner ikke hva man går til og det er nok en merkelig blanding av naivitet, redsel og forventninger om smerte som kverner rundt oppi topplokket. Tror jeg takker ja til bedøvelse om jeg føler at jeg får behov for det. Har inntrykk av at de på sykehuset der jeg skal føde har en holdning på at "slike ting finner en ut av etterhvert", en bestemmer seg ikke på forhånd om en skal ha bedøvelse eller ikke.

Det er nok en sunn holdning :-)

[Gjest eljo]

''Har inntrykk av at de på sykehuset der jeg skal føde har en holdning på at "slike ting finner en ut av etterhvert", en bestemmer seg ikke på forhånd om en skal ha bedøvelse eller ikke.''

Det tror jeg er en fornuftig holdning å ha! Ingen fødsler er like og noen ganger er det best å takke ja til smertelindring, andre ganger er det best å la fødselen gå sin gang uten å gripe inn for mye. Hvis man låser seg fast i en forestilling om hvordan man vil ha det, kan man bli sittende igjen med en nederlagsfølelse etterpå.

Det med å føle nederlag etterpå jo noe stort tøys egentlig! En fødsel er ikke noen "kvinndomsprøve", og den gir ingen indikasjon på hvor god mor man kommer til å bli. Barnet skal ut, og det skal helst ikke gå for mye ut over hverken mor eller barn. Hvordan selve fødslen foregår er individuelt, og går ikke å viljestyre. Det viktigste er at barnet kommer ut, og at både mor og barn er så friske og fine som mulig etterpå. En fødsel er en kjempeprestasjon av både mor og barn uansett forløp!

Syns

:-)

[Gjest Skulle gjerne hatt ti barn]

Imponerende!

Jeg er litt kontroll-freak og bruker ikke smertestillende hos tannlegen fordi jeg vil "følge med" så jeg er spent på om det blir på samme måte når jeg skal føde. Men jeg er forberedt på at dette her er noe helt annet så jeg har alle mulighetene åpne i forhold til smertelindring. Man aner ikke hva man går til - det gjør det litt skummelt.

Jeg var litt motsatt av deg jeg da.

Jeg gledet meg veldig til fødselen og er ikke redd for smerter, så det å føde virket stort for meg.

Så jeg var liksom ikke redd i det hele tatt. Eneste jeg var redd for var vel om det var noe, eller kunne skje noe, galt med barnet.

Utover det så leste jeg alt om fødsler, aborter, skader, hjelpemidler ved fødsler, you name it.

Og er vi ikke det minste redde så er det kanskje slik at vi blir mere "motstandsdyktige" mot smerte?

Vet ikke jeg. Men som sakt, selvsakt var det realt vondt. Men jeg tenkte ikke på smertestillende en eneste gang.

Det er skikkelig flott, en fødsel er topp så lenge alt går bra.

Gled deg

[filiokus81]

Jeg har født begge mine uten smertelindring, og det gikk veldig fint begge gangene. Men jeg har hatt kjappe fødsler helt etter boka, så jeg har nok vært heldig sånn sett.

[Sofline]

Fødesengen egner seg egentlig kun til å sitte i når man skal presse. Den har håndtak på sidene så du virkelig kan ta spenntak når du skal presse. Den minner mest om en gynekolog-stol men med litt flere variasjonsmuligheter.

Takk for beskrivelse. :-)