Han lyver...

[Gjest funderende mor...]

Jeg har en unge på 3 1/2 år som den siste tiden har begynt å eksperimentere med løgn/usannheter på ulike måter. Det kan være at han svarer benektende på noe både jeg og han vet egentlig er sant, eller at han forteller om noe som ikke er sant eller har skjedd. I dag sa han f.eks.til faren sin at han syntes det var dumt at faren en gang hadde slått ham hardt i ryggen og at faren løy for ham. Dette er ikke sant, for ordens skyld, og det føyer seg inn i rekken av historier som ikke er sanne. Et annet eksempel kan være at han fortalte at kompisen ikke hadde fått is etter middag (han var på middagsbesøk der sammen med faren sin), men han hadde det. Dette hørtes jo rart ut, så jeg spurte faren bare for interessens skyld om det stemte, og det gjorde det ikke. Ja, en bitteliten løgn, men likefullt en løgn! En annen gang skulle han rydde opp etter seg etter at han og kompisen hadde lekt sammen med felles leker, og da hevdet han flere ganger at flere av kompisens biler var hans og at han skulle ha de med seg hjem. Dette reagerte alvrolig på, for det innebar stjeling i tillegg.

Jeg lurer på to ting jeg:

1. Hvor vanlig er det at så små barn lyver, og også vet hva løgn og sannhetsbegreper er?

2. Hva slags reaksjoner bør man bruke overfor små barn som lyver? Jeg innrømmer at dette siste er vanskelig! Jeg vil gjerne være tydelig på at dette ikke er akseptabelt, men det kan nesten virke som om det å forklare mye for ham er mot sin hensikt, for han er såpass intelligent (han er lengre fremme intelligensmessig sett enn følelsesmessig og kroppslig!) at han kan bruke begrepene tilbake og "it backfires" (vet ikke helt åssen jeg skal si det på norsk...).

Noen som har noen tanker og råd blant dere??

[Gjest mor åse]

Vanskelig å vite uten å kjenne dere, men kan det tenkes at han ønsker oppmerksomheten han får ved å lyve? Hvordan reagerer han hvis du konfronterer han med løgnene? Har du spurt han hvorfor han gjør det?

[Gjest funderende mor...]

Vanskelig å vite uten å kjenne dere, men kan det tenkes at han ønsker oppmerksomheten han får ved å lyve? Hvordan reagerer han hvis du konfronterer han med løgnene? Har du spurt han hvorfor han gjør det?

Ganske riktig får han oppmerksomhet, og det er nok noe i det at det kan være attraktivt for ham... men han får jo masse positiv oppmerksomhet og i løpet av dagen. så det er trist at det ikke skal være nok da... sukk... Men jeg har tenkt en del på å gi ham null-oppmerkomhet når han fortelle løgnhistorier, men ikke når han "gjør" løgn ved å stjele etc.

[Gjest mor åse]

Vanskelig å vite uten å kjenne dere, men kan det tenkes at han ønsker oppmerksomheten han får ved å lyve? Hvordan reagerer han hvis du konfronterer han med løgnene? Har du spurt han hvorfor han gjør det?

En ting jeg tenkte på, har dere snakket om forskjellen på å tulle og å lyve? Det kan jo være fantasien som fosser over. Jeg ville forklart han at det blir vanskelig for meg å stole på han når jeg ikke vet om han snakker sant eller ikke

[Gjest mor åse]

Ganske riktig får han oppmerksomhet, og det er nok noe i det at det kan være attraktivt for ham... men han får jo masse positiv oppmerksomhet og i løpet av dagen. så det er trist at det ikke skal være nok da... sukk... Men jeg har tenkt en del på å gi ham null-oppmerkomhet når han fortelle løgnhistorier, men ikke når han "gjør" løgn ved å stjele etc.

kanskje dere kan lese historien om gutten som ropte "ulv" "ulv" og snakke litt sammen etterpå rundt dette?

jeg mener, hvis dette er noe han gjør for underholdning.

Det kan tenkes at det ligger mer bak, noen barn begynner jo å lyve eller stjele eller ødelegge hvis det er noe mer dyptliggende, noe de er misfornøyd med enner at de mistrives.

[løvinne71]

Han er bare 3 år! Og dette er en alder hvor språket og inntrykk tas inn for fullt, og fantasien er i en voldsom utvikling.

I denne alderen er mange barn litt i sin egen verden. De har vanskelig for å skille mellom fantasi og virkelighet, og mellom hva de har hørt av andre, eller sett på TV kontra hva de faktisk har opplevd selv.

Jeg tror derfor ikke at sønnen din nødvendigvis bruker løgn bevisst. En 3-åring har nok knapt noe begrep om hva løgn egentlig er, og har heller ikke noe klart forhold til hva som er sant og usant.

Så lenge han er såpass liten, ville jeg slått meg litt til ro med at han hadde god fantasi, istedet for å se det som at han lyver. Selvfølgelig skal du rette på ham når han sier noe som ikke stemmer, og fortelle ham hvordan det egentlig er.

Men jeg tror ikke det har noen hensikt med konfrontasjoner og lange forklaringer om hvor galt det er å lyve.

Jeg tror dette vil avta etterhvert som han blir eldre og lærer seg forskjellen fantasi og sannhet.

[Sofline]

En 3-åring har ikke begrep om løgn og sannhet. Men derfor kan du jo godt forklare ham på en enkel måte at man ikke skal fortelle om ting som faktisk ikke har skjedd.

[Gjest funderende mor...]

En 3-åring har ikke begrep om løgn og sannhet. Men derfor kan du jo godt forklare ham på en enkel måte at man ikke skal fortelle om ting som faktisk ikke har skjedd.

Det er jo nettopp det som bekymrer meg, at han ser ut til å så bevisst bruke begreper som "løgn", "lyve" selv, og at han VET at det betyr å si ting som ikke er sant! Han er forresten nærmere 4 enn 3...

Men det jeg lurer litt på er om han bevisst tester ut hvilke reaksjoner han får fra oss når han f.eks. sier "pappa du slår og lyver". er det bare disse ordene "slå" og "lyve" han tester ut? Fordi han vet han får reaksjoner fra oss som går på "X, det er ikke lov å slå!" Eller "X, det er ikke bra å lyve!" Føyer dette seg inn i rekken av områder han tester oss på om dagen? Han er nemlig veldig utprøvende og testende/trassig for tida.

[Sofline]

Det er jo nettopp det som bekymrer meg, at han ser ut til å så bevisst bruke begreper som "løgn", "lyve" selv, og at han VET at det betyr å si ting som ikke er sant! Han er forresten nærmere 4 enn 3...

Men det jeg lurer litt på er om han bevisst tester ut hvilke reaksjoner han får fra oss når han f.eks. sier "pappa du slår og lyver". er det bare disse ordene "slå" og "lyve" han tester ut? Fordi han vet han får reaksjoner fra oss som går på "X, det er ikke lov å slå!" Eller "X, det er ikke bra å lyve!" Føyer dette seg inn i rekken av områder han tester oss på om dagen? Han er nemlig veldig utprøvende og testende/trassig for tida.

Jeg mener fortsatt han ikke er gammel nok til å forstå at det er galt det han gjør. Han bør få vite det, men det er for tidlig å bekymre seg over om han vil bli et problembarn senere.

[Gjest funderende mor...]

Jeg mener fortsatt han ikke er gammel nok til å forstå at det er galt det han gjør. Han bør få vite det, men det er for tidlig å bekymre seg over om han vil bli et problembarn senere.

Mener du han er for liten til å forstå at det er galt å si at "denne bilen er min og jeg skal den med meg hjem for den er min og ikke Y sin" - at han ikke har forutsetninger for å forstå at det ikke er riktig? Og at det derfor er galt av ham å si det?

[Sofline]

Mener du han er for liten til å forstå at det er galt å si at "denne bilen er min og jeg skal den med meg hjem for den er min og ikke Y sin" - at han ikke har forutsetninger for å forstå at det ikke er riktig? Og at det derfor er galt av ham å si det?

Nei, han har ikke forusetninger for å forstå at dette er riktig ennå. Men selv om han ikke forstår det av seg selv (så små barn tenker ikke logisk), kan han da godt få vite at "sånn gjør man ikke".