mye soving

[Niffi]

Hei.

Gutten min er 15 uker. Han har i det siste begynt å sove mye på natten (mellom 7 og 11 timer). Han har også lange soveøkter på dagen (2 til 3 !/2 timer). Han spiser godt og legger på seg. Er ca 6.5 kg nå. Han ligger også endel under babygym, og litt på mage. Vi prater og synger endel sammen i løpet av dagen. Går turer uten,når været tillater det. Høres dette greit ut?? Sover han for mye i løpet av døgnet?

Han ligger også på soverommet vårt, hvor det er ganske så kjølig. €Til vinteren er det direkte kaldt, så da må vi finne på noe. Hvordan løser dere det med event kalde soverom? Leste i kveld også om krybbedød. Er kvalm av bekymring for at det kan skje med det lille nurket mitt.

[Gjest eljo]

Vi hadde det skikkelig kaldt (var av og til nede i 14 grader og sånn) på soverommet da vi hadde baby, men det var ikke noe problem. Han lå på lammeskinn og hadde jo god dyne, og de sover jo ute i vogna selv om det er under 18 grader :-) Tror det er verre at det er alt for varmt...

Husk at krybbedød er svært sjelden, det kommer ikke noe godt ut av å gruble på om det skal skje. Men jeg kjenner jo igjen den lille nagende uroen :-)

[Niffi]

Vi hadde det skikkelig kaldt (var av og til nede i 14 grader og sånn) på soverommet da vi hadde baby, men det var ikke noe problem. Han lå på lammeskinn og hadde jo god dyne, og de sover jo ute i vogna selv om det er under 18 grader :-) Tror det er verre at det er alt for varmt...

Husk at krybbedød er svært sjelden, det kommer ikke noe godt ut av å gruble på om det skal skje. Men jeg kjenner jo igjen den lille nagende uroen :-)

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, eljo :-)

Nurket vårt ligger også på skinn, samt at han har et tynt strikket ullteppe + dyne på seg. Hadde dere lue på barnet deres om natten på vinteren??

Ang bekymring for krybbedød; jeg vet at det er sååå dumt og bortkastet å bekymre seg over ting som kan skje...det tar så utrolig mye energi. Men jeg greier ikke å styre det. Som regel er jeg sistemann i seng, og veldig ofte er jeg helt skjelven før jeg går inn på soverommet (redd for at det skal være noe med lillegutt). Når jeg skriver dette, så innser jeg at det er lite fornuft i den tankegangen, men igjen; jeg greier ikke å skru de av. Jeg engster meg for ALT!!!!! Noe forteller jeg til samboer, men mye holder jeg for meg selv (vil jo helst ikke fullstendig ødelegge hans opplevelse av å¨ha blitt far).

Jeg skulle så inderlig, sprette meg ønske at jeg ikke bekymret meg så mye, men at jeg hadde greid å senke skuldrene og slappe av....og nyyte det å ha blitt mamma. Men det er alltid nye ting å bekymre seg for, og nå for tiden føler jeg meg ganske utslitt av alt.

Ha en fortsatt fin kveld alle dol`ere.

[Linnea78]

Hvor mye små nurk sover er veldig individuelt. Mitt nurk (som er 2 år nå) har aldri vært noe sovehjerte. Det heter seg at nyfødte ikke skal sove hele natten, men din er jo ikke nyfødt lenger. Så det er helt sikkert fint at han sover om natten.

Å være redd for krybbedød er helt vanlig og naturlig. Etterhvert er begynner du å engste deg for andre ting. At de skal falle ned i den tida da de begynner å klatre over alt. Når de blir skikkelig store er vel de aller fleste redd for bil/trafikkulykker. Sykdommer som kan ramme alle osv. Kanskje du også har gått rundt og vært redd for SA? Vi har alle vært der, men heldigvis er det slik at det nesten alltid går bra. Både krybbedød og ulykker er heldigvis ganske sjeldne.

Husker foresten en gang jeg kom inn på soverommet vårt, jeg hørte ikke at frøken pusta (hun var en 16mnd tenker jeg) ikke kunne jeg se at hun pusta heller. Så jeg drog henne opp. Selvfølgelig sov hun bare tungt, men jeg lå hele natten med skjelvende hender og bankende hjerte ja! Livredd ble jeg. Så du er ikke alene om å være redd for slik. Hvis du er kjemperedd for krybbedød anbefaler jeg at du snakker med helsesøster om det neste gang dere skal dit.

Håper dere sov godt i natt alle sammen!

[grot]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, eljo :-)

Nurket vårt ligger også på skinn, samt at han har et tynt strikket ullteppe + dyne på seg. Hadde dere lue på barnet deres om natten på vinteren??

Ang bekymring for krybbedød; jeg vet at det er sååå dumt og bortkastet å bekymre seg over ting som kan skje...det tar så utrolig mye energi. Men jeg greier ikke å styre det. Som regel er jeg sistemann i seng, og veldig ofte er jeg helt skjelven før jeg går inn på soverommet (redd for at det skal være noe med lillegutt). Når jeg skriver dette, så innser jeg at det er lite fornuft i den tankegangen, men igjen; jeg greier ikke å skru de av. Jeg engster meg for ALT!!!!! Noe forteller jeg til samboer, men mye holder jeg for meg selv (vil jo helst ikke fullstendig ødelegge hans opplevelse av å¨ha blitt far).

Jeg skulle så inderlig, sprette meg ønske at jeg ikke bekymret meg så mye, men at jeg hadde greid å senke skuldrene og slappe av....og nyyte det å ha blitt mamma. Men det er alltid nye ting å bekymre seg for, og nå for tiden føler jeg meg ganske utslitt av alt.

Ha en fortsatt fin kveld alle dol`ere.

Minstebror her i heimen ble født første juledag og det var en kald vinter!! Jeg var også bekymret for om jeg måtte begynnne å ha det varmt på soverommet vårt, jeg visste at da ville jeg ikke ha mulighet for å sove selv:-(

Da minsten var kommet så lot vi det nok ikke være fullt så kaldt som tidligere, men jeg vil nok tro at det kanskje lå på 15-16 grader. Da minsten var nyfødt lå han i vognbagen sin på en stol inne hos oss. Han sov på et lammeskinn inntullet i helseteppe og dyne. Og nede i den trange bagen blir det vel kanskje mye lunere enn i en en "stor" og åpen sprinkelseng. Men vi brukte altså lue fra første dag. Tynn ullue sov han med de første månedene (i hvertfall i tre måneder). Han sov veldig godt og om morgenen fant vi han med den lua dratt godt nedover øynene:-) Han sov hele natten fra han var seks uker, og natten varte da opptil 14 timer!! Jeg tråkket rundt senga og ventet på at han skulle våkne om morgenen, husker jeg. I tillegg sov han lange dupper på dagen. Han ble ikke ammet i mer enn seks uker og det sies vel kanskje at flaskebarn sover tyngre og lengre om natten enn babyer som ammes. Men likevel syntes jeg at han var forholdsvis ekstrem..

Men når jeg tenker tilbake på det nå. Du og du for et luksusproblem vi hadde. Det er slutt på at vi tråkker i ring rundt senga og venter på at lillebror skal våkne, for å si det slik.....Det slipper vi:-) Så bare nyt rolige netter du så lenge det varer!

[jubalong70]

Sønnen din er over den værste alderen for krybbedød. De fleste som rammes av det er under 3 mnd (12 uker).

Så flott at han sover så godt. Det høres helt normalt ut slik han sover, nå som han har blitt så stor.

Det er flott at dere er sammen endel i løpet av dagen, og at han også får litt tid alene. Du kan også gradvis venne ham til å ligge alene på guvlet uten babygym, men kanskje med noen leker ved siden av seg. Etterhvert vil han da bli så nysgjerrig at han snur seg.

Ut på tur er det beste man kan gjøre for de små!

Våre har sovet på soverommet vårt til de var 9-12 mnd gamle. På vinteren er det kaldt hos oss også. Vi har på en god pysj, en sånn sovepose uten ermer (skjønner du hva jeg mener) og evt. en tynn lue hvis det er skikkelig kaldt. (Så kaldt har vi sjelden hatt det da, har heller lukket vinduet da.)

En god dyne over, og ungen har sovet godt.

Ulempen når det er så kaldt på rommet er at det er kaldt å amme, men jeg trakk på meg en varm morgenkåpe og led meg gjennom det

[Gjest mij]

Kort svar - noen sover mye, andre sover lite :-)

Når det blir kaldt er det fint med ullbody og ullstrømpebukse innerst. Kjenn etter i nakken at temperaturen er passe - ikke for varm eller kald. Mine har faktisk sovet best om natta når de er litt kjølige på hendene, virker som det betyr at de er akkurat passe varme. Det er jo slett ikke behagelig å være for varm. Men det varierer sikkert dette også, om dagen har mine sovet best dersom de er gode og varme i vogna. Gjerne litt røde i kinnene. ;-)

Dette med krybbedød er nok naturlig å bekymre seg for, vi hører og leser jo stadig om det! Men sjansen er minimal for at noe sånt skal skje, nurket ditt er jo også over den visstnok "kritiske grensa" på 2 mnd.

Kos deg med nurket ditt du! )

[Niffi]

Sønnen din er over den værste alderen for krybbedød. De fleste som rammes av det er under 3 mnd (12 uker).

Så flott at han sover så godt. Det høres helt normalt ut slik han sover, nå som han har blitt så stor.

Det er flott at dere er sammen endel i løpet av dagen, og at han også får litt tid alene. Du kan også gradvis venne ham til å ligge alene på guvlet uten babygym, men kanskje med noen leker ved siden av seg. Etterhvert vil han da bli så nysgjerrig at han snur seg.

Ut på tur er det beste man kan gjøre for de små!

Våre har sovet på soverommet vårt til de var 9-12 mnd gamle. På vinteren er det kaldt hos oss også. Vi har på en god pysj, en sånn sovepose uten ermer (skjønner du hva jeg mener) og evt. en tynn lue hvis det er skikkelig kaldt. (Så kaldt har vi sjelden hatt det da, har heller lukket vinduet da.)

En god dyne over, og ungen har sovet godt.

Ulempen når det er så kaldt på rommet er at det er kaldt å amme, men jeg trakk på meg en varm morgenkåpe og led meg gjennom det

Kjære dere.

Tusen, tusen takk for de gode svarene og rådene :-) Mulig jeg er litt hormonell nå, men tåran kom da jeg leste hva dere hadde skrevet. Dere er helt utrolige!!! :-)

Det ble noen timers søvn i natt, både på lillenurk og pappa`n og mamma`n hans.

Vil få ønske dere en fortsatt kjempefin dag!!!

God klem fra niffi

[Ulrikke]

Snuppa mi sov uten mat om natta fra hun var ca 8 uker. Jeg tenkte aldri på at jeg burde vekke henne, jeg bare nøt hvert minutt

Vi hadde det kaldt på soverommet vårt vi også. Hun er født i november, så hun fikk jo med seg stort sett hele den vinteren. Vi var nok nede i 10 grader innimellom tror jeg. Vi hadde på henne ull innerst, og evt flere lag med klær. Votter hadde hun også, og på det kaldeste en tynn lue (de taper mye varme gjennom hodet, men samtidig tenkte jeg også på krybbedød, og da er det jo farligere å være varm - jammen ikke lett dette...)

Hun sov ihvertall kjempegodt, så HELT feil kan det ikke ha vært!

Ang tanker om krybbedød, så skjønner jeg hvordan du har det. Det skjer noe når man blir mamma, selvom man skjønner at det ikke er rasjonelt det man tenker. Nå er snuppa mi snart to år, og jeg må fortsatt sjekke at hun puster når jeg er innom henne når hun sover. Jeg går ikke med "angst" for noe, men det må sjekkes, hvis du skjønner.

Så lenge dere gjør ting som de anbefaler, altså ikke røyker, kjølig soverom, ligge på rygg osv osv, så vet dere at dere gjør det dere kan for at det ikke skal ramme dere. Jeg sa det til meg selv mange ganger! Det vil helst gå bra!

[jubalong70]

Kjære dere.

Tusen, tusen takk for de gode svarene og rådene :-) Mulig jeg er litt hormonell nå, men tåran kom da jeg leste hva dere hadde skrevet. Dere er helt utrolige!!! :-)

Det ble noen timers søvn i natt, både på lillenurk og pappa`n og mamma`n hans.

Vil få ønske dere en fortsatt kjempefin dag!!!

God klem fra niffi

Jeg føler sånn med deg.

Man har laget en perfekt liten skapning, man føler man bare skal være lykkelig - alle andre er jo det... Også er man full av bekymringer for alt som kanskje kan tenkes å skje. Man leser så øynene blir store og våte om alskens merkelige ting som hender med småbarn, og man bekymrer seg om sitt vidunder er det neste til å bli utsatt for noe slik.

Jeg tror de aller fleste mødre, og ganske mange fedre, kjenner seg igjen i slike tanker.

Jeg har selv nesten ikke turt å gå inn på soverommet fordi jeg har vært livredd for å finne et livløst barn. Dette har jeg gjort med alle mine 3.

Jeg har også spontant begynt å gråte fordi jeg plutselig kan begynne å tenke på hvordan det ville være hvis ett av mine barn ble alvorlig syke, hardt kvestet i ulykke eller - gud forby - skulle dø fra meg.

Så må jeg bare ta meg selv i nakken og si til meg selv at foreløpig er de friske og raske, og jeg oppnår ingenting ved å bekymre meg. Skulle det skje, så må jeg jo bare takle det - ikke sant?

Men du er så langt i fra alene om leie tanker

[calendula]

Vår jente er født i slutten av oktober. Vi hadde de også kaldt på sovereommet (her snakker noen om 10 og 14 grader som kaldt, hos oss var det nok betydelige kaldere).

Lillejenta sov på lammeskinn. Hun hadde på seg ullpysj fra nøstebarn, en liten ull/silke lue og en hjemmesydd sovepose uten ermer laget av et stykke vadmel. Over seg hadde hun et tynt hjemmestrikket teppe lagt dobbelt

Hun var litt kald på hendene, men ellers god og varm. Syk ble hun for første gang da hun begynte i barnehagen nesten 2 år gammel.

[Niffi]

Vår jente er født i slutten av oktober. Vi hadde de også kaldt på sovereommet (her snakker noen om 10 og 14 grader som kaldt, hos oss var det nok betydelige kaldere).

Lillejenta sov på lammeskinn. Hun hadde på seg ullpysj fra nøstebarn, en liten ull/silke lue og en hjemmesydd sovepose uten ermer laget av et stykke vadmel. Over seg hadde hun et tynt hjemmestrikket teppe lagt dobbelt

Hun var litt kald på hendene, men ellers god og varm. Syk ble hun for første gang da hun begynte i barnehagen nesten 2 år gammel.

Heisan.

Tusen takk for svar :-)

Det å bruke sovepose, uten armer, høres veldig lurt ut. Vet du hvor det er mulig å få kjøpt en slik en?

Forløbig ligger gutten vår på saueskinn i sprinkelsengen. Han har bare pysjamas på, men har over seg et tynt hjemmestrikket teppe og en dyne. Jeg har kjøpt en tynn, langermet ullbody, som han kanskje kan ha under pysjamasen når det blir kaldere ute.

Var du ute å trillet barnet ditt når det var veldig kaldt ute på vinteren?

Ha en fortsatt fin dag :-)

[calendula]

Heisan.

Tusen takk for svar :-)

Det å bruke sovepose, uten armer, høres veldig lurt ut. Vet du hvor det er mulig å få kjøpt en slik en?

Forløbig ligger gutten vår på saueskinn i sprinkelsengen. Han har bare pysjamas på, men har over seg et tynt hjemmestrikket teppe og en dyne. Jeg har kjøpt en tynn, langermet ullbody, som han kanskje kan ha under pysjamasen når det blir kaldere ute.

Var du ute å trillet barnet ditt når det var veldig kaldt ute på vinteren?

Ha en fortsatt fin dag :-)

Håper noen andre kan svare deg på hvor kjøpe en sovepose uten ermer - jeg sydde selv, det var veldig enkelt.

Vi bor på vestlandet, så det blir aldri så voldsomt kaldt ute. Vi hadde veldig dårlig isolert hus da jenta vår var liten, derfor var det så kaldt på soverommet.

Jeg var ute med henne hver deg, hele vinteren, men det var bare noen få dager hvor det nærmet seg den kritiske grensen for småbarn som er -10.

[Niffi]

Jeg føler sånn med deg.

Man har laget en perfekt liten skapning, man føler man bare skal være lykkelig - alle andre er jo det... Også er man full av bekymringer for alt som kanskje kan tenkes å skje. Man leser så øynene blir store og våte om alskens merkelige ting som hender med småbarn, og man bekymrer seg om sitt vidunder er det neste til å bli utsatt for noe slik.

Jeg tror de aller fleste mødre, og ganske mange fedre, kjenner seg igjen i slike tanker.

Jeg har selv nesten ikke turt å gå inn på soverommet fordi jeg har vært livredd for å finne et livløst barn. Dette har jeg gjort med alle mine 3.

Jeg har også spontant begynt å gråte fordi jeg plutselig kan begynne å tenke på hvordan det ville være hvis ett av mine barn ble alvorlig syke, hardt kvestet i ulykke eller - gud forby - skulle dø fra meg.

Så må jeg bare ta meg selv i nakken og si til meg selv at foreløpig er de friske og raske, og jeg oppnår ingenting ved å bekymre meg. Skulle det skje, så må jeg jo bare takle det - ikke sant?

Men du er så langt i fra alene om leie tanker

Tusen takk for veldig godt svar, jubalong70 :-)

Ønsker deg en fortsatt god kveld!!