Er dere fornøyd med besteforeldrene?

[Gjest sjøstjerna]

Alle besteforeldrene er pensjonister, så de har mer tid nå enn da de jobbet. Likevel er min mor alltid trøtt, og skal alltid ha gjort noe i huset (hun er fryktelig rotete av seg), og har ikke så mye overskudd. Min søsters eldste datter har vært mye hos henne, og overnatter stadig der, og jeg skulle vel ønske at min mor også ville ha mine der på overnatting, ikke fordi vi trengte barnevaktm, men bare for kosens skyld....

Du får fokusere på det positive hos dine barns besteforeldre, at de har det fint når de først er sammen! Og kanksje hinte litt av og til om at det er NÅ barna er små og kanskje mest trenger sine besteforeldre?

Mine er ikke så små lengre.

Jeg hintet ikke. Jeg lot mine foreldre/svigerforeldre være som de er, med besøk hos hverandre 1-2 ganger i året.

Mine barn elsker dem. De vet jo ikke at de har hatt mindre kontakt med sine besteforeldre, enn det jeg hadde med mine... De vet ikke hva _jeg_ mener du burde savnet...

[Gjest prust]

Mine er ikke så små lengre.

Jeg hintet ikke. Jeg lot mine foreldre/svigerforeldre være som de er, med besøk hos hverandre 1-2 ganger i året.

Mine barn elsker dem. De vet jo ikke at de har hatt mindre kontakt med sine besteforeldre, enn det jeg hadde med mine... De vet ikke hva _jeg_ mener du burde savnet...

''Mine barn elsker dem. De vet jo ikke at de har hatt mindre kontakt med sine besteforeldre, enn det jeg hadde med mine... De vet ikke hva _jeg_ mener de burde savnet...''

Det er sant. De vet ikke hvordan "idealet" er, hvis det i det hele tatt finnes noe ideal.

Når jeg tenker tilbake på mine besteforelde, så hadde jeg farmor og farfar ganske nær, og mormor 35 mil unna, morfar døde før jeg var født. Tror nok ikke det var ofte jeg overnattet der uten mine foreldre, men vi var mye sammen, og jeg var veldig glad i dem alle tre, hver på sin måte.

Farfar var stille og rolig, og jeg satt mye på fanget hans. Han lærte meg masse om blomster og om fisk.

Farmor jobbet alltid med noe i huset, vasket, laget mat, fikset på tøy. Hun sang mye når hun jobbet, men leste og sang lite for oss.

Mormor var den som alltid hadde tid - tid til å fortelle, tid til å synge og lese og gå koselige turer :-)

[double]

Jeg forstår ikke helt det med å være fornøyd med besteforeldene. Har tenkt litt på det nå, men skjønner ikke helt hva som ligger i det.

Er det noen slags forventninger man skal ha til besteforeldrene? I så fall; hva skal en forvente? At de kommer på besøk? At de har barnebarna hos seg? Tar de med seg på turer eller aktiviteter? Avlaster foreldrene? Kjøper gaver? Deler ut klemmer?

Det er fint om noen kan forklare det, for jeg skjønner ikke hva som menes med dette.

Jeg har aldri tenkt over om jeg skulle være fornøyd eller ikke. Jeg mener, besteforeldrene gjør jo som de selv vil. Har aldri tenkt at de skulle ha noen form for forpliktelse eller ansvar for barnebarna. Det er jo jeg som er mor og har ansvaret for dem. Det er jo meg selv jeg må tenke over om jeg er fornøyd med.

Besteforeldrene er jo som dem er og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være fornøyd eller ikke med dem. Har aldri tenkt over om jeg var fornøyd med dem som mine foreldre heller. Jeg kunne jo ikke bytte dem ut akkurat.

[Gjest Angela25]

Jeg forstår ikke helt det med å være fornøyd med besteforeldene. Har tenkt litt på det nå, men skjønner ikke helt hva som ligger i det.

Er det noen slags forventninger man skal ha til besteforeldrene? I så fall; hva skal en forvente? At de kommer på besøk? At de har barnebarna hos seg? Tar de med seg på turer eller aktiviteter? Avlaster foreldrene? Kjøper gaver? Deler ut klemmer?

Det er fint om noen kan forklare det, for jeg skjønner ikke hva som menes med dette.

Jeg har aldri tenkt over om jeg skulle være fornøyd eller ikke. Jeg mener, besteforeldrene gjør jo som de selv vil. Har aldri tenkt at de skulle ha noen form for forpliktelse eller ansvar for barnebarna. Det er jo jeg som er mor og har ansvaret for dem. Det er jo meg selv jeg må tenke over om jeg er fornøyd med.

Besteforeldrene er jo som dem er og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være fornøyd eller ikke med dem. Har aldri tenkt over om jeg var fornøyd med dem som mine foreldre heller. Jeg kunne jo ikke bytte dem ut akkurat.

Vi har nok forskjellige forventninger til besteforeldre,og mange tenker ikke over foreventninger.

Jeg gjorde nok det,fordi min datters besteforeldre ikke er hennes kjodelige besteforeldre...For meg var det viktig hvis de viste henne kjaerlighet og omsorg, og det gjorde de med en gang. Riktignok ville slike ting egentlig ta litt tid,men jeg tror at de er enstaaende der...

De er seg selv,og det er noe som er aller viktigst for meg, pluss at jeg foler meg velsignet- de elsker henne som det skulle vaert sitt eget barnebarn.

[Sofline]

Har jeg aldri tenkt over. De får ikke noen andre enn dem de har uansett..

Det kan man da si om så mange ting....

[Mista nikket]

Jeg skriver som bestemor. Har et barnebarn på 3mnd. Har hatt henne på 2 overnattinger og den 3. blir nå til helga + hun har vært her 2-4 timer innimellom når mor skal ut å handle, lege eller no. Elsker å stille opp. Er det sånn bestemor/bestefar du tenker på så tror jeg datter og svigersønn er fornøyd.

[Speak]

JA.

Svigermor sier aldri nei om vi spør om hjelp.

Mormor er i full jobb, men ho hjelper også til om ho kan. Ho har også mange spennende ting de gjør sammen.

Så jeg kan ikke klage i det hele tatt:-)

[Gjest miomiomio]

Jeg kan ikke si jeg er kjempefornøyd.

Den jeg er mest fornøyd med er min mor. Hun bor utenlands, men de gangene hun er på besøk i Norge, stiller hun opp ved behov. Men jeg føler at hun gjør det av plikt, hun blir fort sliten og vil ikke passe barnet lenger enn strengt tatt nødvendig.

Faren min er totalt uinteressert i alle sine barnebarn. Han stikker innom med en tohundrelapp hver bursdag (han vet om bursdagene fordi han alltid blir bedt, men stiller aldri i selskapene, stikker bare innom på forhånd med pengene), og jeg mistenker at han knapt vet navna på barnebarna.

Mine svigerforeldre sliter med alkoholisme og både psykisk og fysisk sykdom. De stiller en sjelden gang opp som barnevakt noen timer en dag/kveld (jeg nekter å la ungen overnatte pga. alkoholismen). Men de er ustabile og kan finne på å avlyse avtalen samme dag, derfor kan vi ikke regne med de.

Det jeg legger i "gode" besteforeldre er ikke nødvendigvis at de må stille som barnevakter i tide og utide, men at de er der, at de er mennesker som barnebarna kommer til å ha gode minner fra og som er interessert i barnebarna sine.

Slik syns jeg ikke vi har det i så veldig stor grad.

[Gjest Elextra]

Farmor og farfar stiller opp på det meste.

Mormor og morfar skulle gjerne stille opp, bare ikke akkurat denne uken, denne måneden.... Men kan jo ikke kreve noe akkurat, og barna er veldig glad i dem, så er glad de er der for dem uansett.

Så i sum er jeg ganske fornøyd :-).

[jubalong70]

Hva er å være fornøyd med besteforeldrene da?

Vi har ett sett besteforeldre som bor ca 30 minutters kjøring fra oss. Vi kan alltid spørre dem om barnepass, og de stiller opp så sant de kan. (Dvs. det er vel helst bestemor det da...)

De bryr seg mye om barnebarna og er synlig veldig glade i dem.

De tilbyr seg aldri å passe dem uten at vi spør. De kan gjøre ting jeg ikke ville gjort, men aldri noe som er helseskadelig.

Så har vi en bestemor som bor 10 timers kjøring unna. Hun er også veldig synlig glad i barnebarna. Hun kommer på besøk 1-2 x året og vi besøker henne 1-2 x året.

Hun tar sjelden initiativ til å gjøre noe med dem, og leker sjelden sammen med dem. Men hun kan godt lese mye og snakke og synge.

Den siste bestefaren bor ca. 17 timers kjøring unna og har vel truffet barnebarna 2 ganger. Han bryr seg fint lite, og det gjør vi også...

Summasummarum er jeg absolutt fornøyd, men hadde satt pris på litt mer initiativ til avlastning.

[fuji1365380447]

Jeg tror ikke at man skal ha en forventning om at besteforeldre skal være et slags foreldrepar nr 2 for ungene. Besteforeldrerollen må de selv bestemme hvordan de vil fylle, det skal ikke være krav fra vår side.

Vi bor i Oslo mens begge besteforeldreparene bor langt unna i hver sin by. Det sier seg selv at den daglige kontakten blir litt lite da.

Men de er kjempe glad i og opptatt av barnebarna sine, og viser stor interesse om utvikling osv. Vi reiser på besøk til hver av dem to-tre ganger i året, og de kommer til oss tre-fire ganger i året. Dvs at vi ser noen av dem en gang i mnd ca.

Men vi har ingen avlastning /barnepass til daglig, og kan jo ikke forvente det heller.

Jeg husker at min mor fortalte at hun var litt overrasket over sin mor (min bestemor) når vi var små. Bestemor sa da at hun var ganske lei av å være bundet til unger, hun var hjemmeværende med små unger i 20 år, og at hun ville ha fri til å gjøre sine egne ting nå som ungene var store. Men hun viste at hun var glas i oss, selv om vi ikke var der støtt.

[Glimtipper]

Ja, det er jeg.

Squishy har i praksis syv besteforeldre. Mamma og samboeren hennes bor på andre siden av landet, men vi treffes så ofte vi kan (4-5 ganger i året). Hun er veldig glad i sønnen min, leker med han når hun kan og ringer meg ofte for å snakke med han. Samboeren hennes er også tydelig glad i han og har to biologiske barnebarn, som heldigvis bor litt nærmere. De er tydelig opptatt av alle tre. Jeg får nok mest hjelp til utstyr og økonomisk støtte, ettersom jeg er alene og "stesøsteren" min har god råd.

Pappa og stemoren min bor i samme by som meg. De passer gjerne sønnen min en helg og ønsker veldig å ha han med på ferie en gang, men jeg synes han er litt ung ennå (to år). Hver gang han er der får han gaver og koselige utflukter. Jeg ser han trives sammen med de. Stesøstrene mine har tilsammen fire barn som de er like engasjerte i, de har de ofte en helg og med på ferier. Pappa er en mye bedre bestefar enn han var forelder, heldigvis

Eksens foreldre bor i England og er også skilte. Moren hans har jeg lite til overs for, men hun er flink med sønnesønnen sin og jeg gjør hva jeg kan for at de skal holde kontakten. Når vi/de er der, passer hun gjerne og tar han med på morsomme aktiviteter. Hun kommer også på besøk til Norge når hun kan. Det er hennes eneste barnebarn. Faren til eksen og samboeren hans er også fine besteforeldre. De er ivrig på å treffe Squishy når han er der, men kommer stort sett ikke hit. De kan også passe en kveld/natt om vi har ferie i England. De har heller ikke andre barnebarn.

Alle besteforeldrene og partnere har fulltidsjobber.

Kompliserte familieforhold, men i alle fall en hel haug med mennesker som er utrolig glad i sønnen min. Heldig er han (og jeg)

[morsan]

Minstemann har to bestemødre, en som er på aldershjem og er senil og en som bare liker jenter og ikke gidder å ha kontakt med ham, verken gjennom faren eller meg,

Man kan trygt si at jeg ikke er fornøyd.

''en som bare liker jenter ''

Tragisk!!

[morsan]

Jeg forstår ikke helt det med å være fornøyd med besteforeldene. Har tenkt litt på det nå, men skjønner ikke helt hva som ligger i det.

Er det noen slags forventninger man skal ha til besteforeldrene? I så fall; hva skal en forvente? At de kommer på besøk? At de har barnebarna hos seg? Tar de med seg på turer eller aktiviteter? Avlaster foreldrene? Kjøper gaver? Deler ut klemmer?

Det er fint om noen kan forklare det, for jeg skjønner ikke hva som menes med dette.

Jeg har aldri tenkt over om jeg skulle være fornøyd eller ikke. Jeg mener, besteforeldrene gjør jo som de selv vil. Har aldri tenkt at de skulle ha noen form for forpliktelse eller ansvar for barnebarna. Det er jo jeg som er mor og har ansvaret for dem. Det er jo meg selv jeg må tenke over om jeg er fornøyd med.

Besteforeldrene er jo som dem er og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være fornøyd eller ikke med dem. Har aldri tenkt over om jeg var fornøyd med dem som mine foreldre heller. Jeg kunne jo ikke bytte dem ut akkurat.

''I så fall; hva skal en forvente?''

Jeg forventer ikke barnepass, gaver osv, men jeg forventer at besteforeldre bryr seg om at barnebarna i det hele tatt er til og at de har et selvstendig ønske om å være litt sammen med dem - for sin egen skyld.

[Dorthe]

''en som bare liker jenter ''

Tragisk!!

Ja, særlig når man har tre guttebarnebarn og de blir helt oversett. Får ikke engang presang til jul og bursdag, bare jentene som får det. Og barnebarna er fra en sønn og to forskjellige døtre og hun ene har to jenter også som blir forgudet.

[Dorthe]

''en som bare liker jenter ''

Tragisk!!

Ja, særlig når man har tre guttebarnebarn og de blir helt oversett. Får ikke engang presang til jul og bursdag, bare jentene som får det. Og barnebarna er fra en sønn og to forskjellige døtre og hun ene har to jenter også som blir forgudet.