Hva ville dere sagt til dagmammaen?

[margerita1365380476]

Sønnen min på 17 mnd har nå begynt hos dagmamma.

Jeg har ikke begynt å jobbe enda, men skal gjøre det snart.

Han skal være hos dagmammaen to dager i uka. fra 9-14.30 ca.

Nå har vi begynt pent siden jeg går hjemme.

Problemet mitt er at hun sier han ikke vil ha mat. Han spiser frokost ca 8. Max en skive brød.

Hjemme gir jeg han alltid mat før han skal sover i 11 tiden. Han sover gjerne til 14.

Når jeg henter ham hos dagmmamen sier hun at han ikke ville ha mat. Han går derfor fra 8-14.30 uten å spise!! Jeg synes det er helt forferdelig.

Har nå sagt til henne 3 ganger at det blir så lenge å gå uten mat at hun må prøve å få i ham noe.

Hadde ikke lyst til å sende han fra meg i dag. Men jeg hadde migrene i natt og sov derfor lite. Trenger å legge meg litt nå.

Hun har passet barn i 35 år og er snill og rolig med barna. Det er 2-3 barn til der også. De er kanskje flinkere til å spise enn min sønn er.

Hva ville dere gjort? Skal jeg finne en annen dagmamma? Fikk ikke plass i barnehage, men står på venteliste.

En annen ting:

Nå har han vært hos henne ca 6 ganger og gråter masse når jeg går. Jeg får helt vondt i magen av dette. Føler meg som verdens verste mor når jeg går fra ungen min gråtende! Er det flere som har det slik?

Nå er han veldig knyttet til meg siden jeg har gått så lenge hjemme og han er nesten bare sammen med meg. Hun sier han slutter å gråte når jeg har kjørt, men kan være litt sutrete.

[Gjest prust]

Til det siste du skriver, om at han gråter når du går: Det er veldig vanlig, og for noen barn varer det i flere uker, særlig hvis de ikke går hver dag.

Du kan jo ringe eller sende henne en melding etter et kvarter og høre hvordan det går. Eller stå ved døra og lytte, når barnet tror at du er gått.

Til maten: Det er klart at han må spise i løpet av formiddagen! Hvis hun ikke får i ham brød, får hun gi ham grøt eller kornblanding eller en banan. Det er klart du kan kreve at hun får i ham mat, hvis han hjemme alltid spiser om formiddagen!

[margerita1365380476]

Til det siste du skriver, om at han gråter når du går: Det er veldig vanlig, og for noen barn varer det i flere uker, særlig hvis de ikke går hver dag.

Du kan jo ringe eller sende henne en melding etter et kvarter og høre hvordan det går. Eller stå ved døra og lytte, når barnet tror at du er gått.

Til maten: Det er klart at han må spise i løpet av formiddagen! Hvis hun ikke får i ham brød, får hun gi ham grøt eller kornblanding eller en banan. Det er klart du kan kreve at hun får i ham mat, hvis han hjemme alltid spiser om formiddagen!

Nå har han vært der 4 ganger hvor han ikke har fått mat. Hun sier det samme hver gang: han ville ikke ha mat.

Hva skal jeg da si, eller gjøre?

Jeg klarer ikke begynne å jobbe før jeg vet at han har det godt hos henne og får mat.

Dagmammen er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen, men alle vet at man må ha mat i løpet av så mange timer.

Jeg er ikke så streng når jeg sier ifra heller. Men det hjelper vel ikke.

Skal jeg slutte å ha ham der? Jeg får høre hva hun sier når jeg henter ham. Skal vedde på han ikke har spist.

[Else]

Vi hadde faktisk et barn i barnehagen der jeg jobber som nektet å spise helt i starten av tilvenningsperioden. Han fikk alltid tilbud om mat, men han spiste altså ikke. Vi passet på å tilby ham godt med drikke, og moren lot ham ikke ha så lange dager i starten. Han begynte å spise etterhvert som han ble tryggere

Men jeg er usikker på om han får TILBUD om mat hos dagmamma? Mener du hun lar vær å tilby ham noe? Da blir det noe annet. Du må iallefall si fra at må få tilbud om mat. Men det nytter jo ikke å tvinge et barn til å spise.

At han gråter litt når du går høres også helt vanlig ut. Noen barn kan gjøre dette veldig lenge. Men at han rorer seg raskt når du har gått, er jo et bra tegn. Det er uansett lurt å gjøre avskjeden rask og grei og ikke trekke den ut med å gi flere og flere adjø klemmer.

Men i og med at han er så få dager hos dagmamma, må du kanskje vente at tilvennigen kan ta litt tid. Du har ikke sjans til å la han gå litt oftere nå i starten og heller hente ham tidligere? Feks at han er der fra morgen til etter lunsj og så hente ham hjem, og at dere gjør dette noen dager i sammenheng? Da blir han kanskje mer vandt og tygg på å være hos henne og borte fra deg.

Lykke til!

[fuji1365380447]

Snuppa mi er 14 mnd og har gått på barnehagen i en mnd.

Jeg kjenner meg godt igjen i fortvilelsen din ved å gå fra et barn som gråter og er redd for å bli forlatt! Det er ikke morsomt.

Min eneste trøst er at jeg vet at hun slutter å gråte med en gang jeg er ute av syne. Men jeg vet også at hun sutrer og gråter en del mer på barnehagen enn hjemme.

Og hun spiser mye mindre. På det værste så er det slik at hun kaster innpå mat og vann når vi kommer hjem fordi hun er både sulten og tørst etter en lang da i barnehagen.

De sier at hun får tilbud om mat og vann, men at hun bare spiser litt. Jeg undre meg på om jeg har gjordt henne en bjørnetjeneste ved å være for tålmodig når jeg gir henne mat.

Men mest sannsynlig er det nok bare en stress-reaksjon som går over etterhvert. Jeg syntes allerede at jeg merker bedring.

Og i dag morges så brettet hun bare litt på leppa før hun kastet seg ut i leken med de andre barna.

[Gjest GA]

Nå har han vært der 4 ganger hvor han ikke har fått mat. Hun sier det samme hver gang: han ville ikke ha mat.

Hva skal jeg da si, eller gjøre?

Jeg klarer ikke begynne å jobbe før jeg vet at han har det godt hos henne og får mat.

Dagmammen er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen, men alle vet at man må ha mat i løpet av så mange timer.

Jeg er ikke så streng når jeg sier ifra heller. Men det hjelper vel ikke.

Skal jeg slutte å ha ham der? Jeg får høre hva hun sier når jeg henter ham. Skal vedde på han ikke har spist.

Dere får prøve å lage en avtale om at hun tilbyr ham noe du vet at han liker godt, så vil han forhåpentligvis spise når han føler seg trygg nok hos henne. Hun kan jo ikke tvangsfore ham, det gjør jo bare vondt værre.

Ang gråting når du går, så er det helt normalt. Min unge gråt hver morgen til han var ca 2,5 år. Da forkynte han plutselig i bilen på vei til bhg. "Nå skal jeg ikke gråte mer i barnehagen, mamma!" -og det holdt han. Selv gråt jeg visst hver eneste dag fra jeg begynte i bhg til jeg slutta som 5-åring, ifølge min mor. Det er jo deres måte å si ifra om at de helst vil ha mamma hos seg...

[jubalong70]

Det at han gråter er ikke unormalt. Det ville jeg ikke tenkt så mye på (selv om jeg vet at det skjærer langt inn i hjerteroten din).

Når det gjelder maten så ville jeg spurt dagmammaen hva hun gjør under måltidet. Setter hun seg ned for å spise sammen med ham? Presser hun ham? Leser hun avisen mens han spiser? Går hun rundt og får unna diverse gjøremål mens han spiser?

Slike ting kan spille inn.

Jeg ville bedt om at hun også spiste til samme tid, og at de to satt sammen. Det er ikke så farlig om han ikke spiser mye, en bit eller to kan være nok.

Og ja, spør også om han får noe å spise mellom måltidene. Gjør han det er han kanskje ikke sulten når det er måltid.

Også skal du huske på at friske barn sulter seg ikke. At han går noen timer uten mat gjør ikke noen skade.

Alt dette er også nytt for ham. 6 ganger hos dagmamma er ikke nok til å at han føler seg hjemme der, og særlig ikke når han bare er der 2 ganger i uken, og bare noen få timer.