Når ting ikke fungerer på skolen

[Gjest også en 1. klasse mor]

Kunne det være et alternativ at han gikk noe på sfo en periode? Det sies vel at sfo også har en viktig rolle når det gjelder integreringen av alle seksåringene.

Nei, egentlig ikke. Når han sliter med å finne "plassen sin" på skolen, hvor det faktisk er lærere tilstede, så blir det jo enda verre på SFO hvor det stort sett er vill vest. Gutten ønsker heller ikke å være på SFO, og ikke har vi behov for det heller.

[multippel]

Enig med det du skriver. Noen barn i den alderen er mer eller mindre bråkete på skolen og veldig snille og greie hjemme. Og hvis man ikke er tilstede på skolen hele dagen så har man som foreldre ikke alltid rett i hva man tror og mener utifra det man ser i en hentesituasjon eller hva som barnet selv forteller har skjedd.

I vår skoleklasse har det alltid vært bråkmakere som ødelegger for andre barn. Og skolen har ikke oppdragelseansvar, men noen foreldre synes å tro det dessverre.

Hvis jeg skal komme med noen råd må det være at moren i dette tilfelle står på sitt om at barnet skal bytte sitteplass med rolige barn og se om vil hjelpe i timene.

På fritiden kan vennegrupper arrangeres, men det må gjøres gjennom foreldrekontaktene i klassen.

Hvis dette ikke roer situasjoner så må mor godta at sitt barn er et problem og ta kontakt med hjelpeapparatet som finnes rundt skolen. Bup osv..

Hallo!!!

Man kan ikke skylde på barna!!! Og man kommer ingen vei om skolen skylder på foreldrene og foreldrene skylder på skolen. Selvfølgelig har en lærer et ansvar i forhold til sosial læring på skolen. Hvordan kan man tro noe annet? Skolen har da alltid satt grenser for barna og oppført seg oppdragene i forhold til barn. Før var det spanskrøret. Nå skal det liksom være ingenting? Barna skal komme fiks ferdig til kunnskapsfabrikken?

Det er ingen selvfølge at barn skal adoptere skolen smertefritt. Vi voksne har satt dem i den situasjonen.De trenger veiledning underveis. Det er helt opplagt!

Hva tror du skjer om bup kontaktes eller ppt? Jo de går igjen tilbake til skolen for å veilede lærerene.

Ingen voksne kan skyve dette ansvaret fra seg!

[multippel]

Men hvordan kan noen her da si at foreldrenen skal begynne å lære barnet "normalt god oppførsel", hvis barnet nettopp har normalt god oppførsel hjemme? Foreldrene er jo ikke på skolen! Hvis barnet er grei hjemme og bølle på skolen, må det vel være noe som er galt i skolemiljøet? Og da mener jeg ikke de andre barna, men læringsmiljøet, antall voksne tilstede etc.

Godt svart!

[frosken]

Nei, egentlig ikke. Når han sliter med å finne "plassen sin" på skolen, hvor det faktisk er lærere tilstede, så blir det jo enda verre på SFO hvor det stort sett er vill vest. Gutten ønsker heller ikke å være på SFO, og ikke har vi behov for det heller.

Men tror du ikke en av grunnene til at han fortsatt "føler seg utenfor" er at flertallet av barna i klassen tilbringer mer tid sammen enn de gjør sammen med ham?

Tror uansett det blir viktig å lete etter arenaer hvor han kan være sammen med andre fra klassen på en god måte :-)

[PieLill]

Jeg syns det er en uting at andre elever får lov til å irettesette og oppdra de andre. Det er lærerens oppgave å gjøre det syns jeg.

Helt enig.

Det er en utting å blande seg borti ting man ikke har noe med. Like greit å lære det fra barna er små.

mvh

[PieLill]

Gruppene er hele dagen, ja. Unntatt når de er på tur, selvsagt.

Hele dagen. Hvordan skal en stakkar få arbeidsro da?

mvh

[PieLill]

Min gutt er nok mye som du beskriver din jente. Han ser ikke alltid sine egne handlinger, og han overreagerer mange ganger. Dette har vi allerede snakket med lærerne om, og de beskrive også situasjonen slik.

Det eneste jeg tror vi og skole er uenige om (hvis vi er uenige, da) er hvorfor han overreagerer. Vi foreldre mener (basert på guttens uttalelser og tidligere erfaringer) at han overreagerer fordi han føler seg alene. Han kjenner ingen i klassen. Og det er vanskelig for han. Vi har også sett før at han sliter litt i grupper med mange ukjente, og trenger litt tid på tomannshånd med de enkelte for å komme inn i gruppa. Skolen derimot mener at han er tilfreds med å ikke kjenne noen, og at han liker best å være alene. De ser det derfor ikke som et problem, og mener at det eneste problemet er det problemet de ser og hører - nemlig at han er brå og høyrøstet.

''Skolen derimot mener at han er tilfreds med å ikke kjenne noen, og at han liker best å være alene.''

Jo, det er jo helt klart den mest bekvemme teorien for skolen. Men svært får barn er tilfreds med det du beskriver. Dessverre er det ikke første gangen jeg hører om denne typen argumentasjon.

mvh

[Gjest også en 1. klasse mor]

Men tror du ikke en av grunnene til at han fortsatt "føler seg utenfor" er at flertallet av barna i klassen tilbringer mer tid sammen enn de gjør sammen med ham?

Tror uansett det blir viktig å lete etter arenaer hvor han kan være sammen med andre fra klassen på en god måte :-)

Både ja og nei.

SFO tilbyr jo bare oppbevaring, strengt tatt. Og vårt barn er av typen som trenger rammer, system og forutsigbarhet. SFO med sin manglende struktur ville kanskje gjort vondt verre. Men mer tid med klassekameratene kan være positivt - men fortrinnsvis i en til en. Og det er det ikke rom for på SFO.

[frosken]

Både ja og nei.

SFO tilbyr jo bare oppbevaring, strengt tatt. Og vårt barn er av typen som trenger rammer, system og forutsigbarhet. SFO med sin manglende struktur ville kanskje gjort vondt verre. Men mer tid med klassekameratene kan være positivt - men fortrinnsvis i en til en. Og det er det ikke rom for på SFO.

Noe av det du skriver gjør at jeg tenker at dere kanskje bør be ppt om hjelp til å lage et opplegg for å sikre at han blir bedre integrert i klassen og bedre i stand til å håndtere lekemiljøet i mere frie settinger.

Har dere vurdert den muligheten?