SFO og begrensning av barnas matinntak.

[Gjest Lotus78]

Jeg jobbet på SFO en periode i fjor vinter i forbindelse med praksis. Der var det en jente som ikke bare var i godt hold, hun var tjukk. Det jeg la merke til var at denne jenta spiste minst 2-3 ganger mer enn de andre barna og var gjerne ferdig lenge før de som spiste mye mindre. Jeg har selv store vektproblemer som har vært der hele livet, derfor reagerer jeg på dette. Jeg er overbevist om at det er i barndommen man lærer seg de gode matvanene, selv om det aldri er for sent å få et sundt forhold til mat. Det er klart jenta skulle få spise, men noen må hjelpe henne å begrense matinntaket ved at hun spiser mye roligere og kjenner etter at hun er mett.

Noen blir nok provosert av innlegget mitt og mene at det er foreldrenes oppgave å lære barna et godt kosthold. Det er jeg enig i, men det er ikke alltid at foreldrene er klar over hva barna får i seg i løpet av en dag. I tillegg er ikke metthetsfølelsen like utrustet på alle.

[Gjest kvinne 46]

Hadde eit slikt tilfelle. X hadde dei siste dagane spist opp maten før SFO. Vi har knekkebrød til den som treng meir. Han/ho spiste fleire enn eitt knekkebrød, så eg sa han/ho kunne ta med meir niste. "Eg hadde med 4 brødskiver", sa X. "Kanskje du kan gøyme ei til SFO, då", sa eg. Forstod det ikkje var mangel på mat :-)

[Gjest også en mamma]

Jeg syns ikke det er SFO sin oppgave å begrense barnets matinntak. Jeg lette lenge etter et poeng i innlegget ditt, uten helt å finne det. Ja, noen barn overspiser. Og noen er tykke. Og noen er for tynne. Og noen er akkurat passe, men spiser usunt. Og så videre og videre og videre.

SFO er ikke et pedagogisk tilbud, og selv hvor man har et pedagogisk tilbud skal man vokte seg vel for å leke ernæringsfysiologer og barneleger. Jeg syns det var helt greit som i innlegget under her, å oppfordre et barn til å spare litt mat til SFO-tiden. For det er en praktisk greie. Men å stå over ungen og si at "nå får du ikke mer"... nei. Det skal ikke verken SFO, skole eller barnehage blande seg borti!

[Gjest kvinne 46]

Jeg syns ikke det er SFO sin oppgave å begrense barnets matinntak. Jeg lette lenge etter et poeng i innlegget ditt, uten helt å finne det. Ja, noen barn overspiser. Og noen er tykke. Og noen er for tynne. Og noen er akkurat passe, men spiser usunt. Og så videre og videre og videre.

SFO er ikke et pedagogisk tilbud, og selv hvor man har et pedagogisk tilbud skal man vokte seg vel for å leke ernæringsfysiologer og barneleger. Jeg syns det var helt greit som i innlegget under her, å oppfordre et barn til å spare litt mat til SFO-tiden. For det er en praktisk greie. Men å stå over ungen og si at "nå får du ikke mer"... nei. Det skal ikke verken SFO, skole eller barnehage blande seg borti!

I praksis liker foreldra å ha litt oversikt over matinntaket på SFO også. Vi får tilbakemelding om forskjellige ønsker.

[Lillemus]

Jeg syns ikke det er SFO sin oppgave å begrense barnets matinntak. Jeg lette lenge etter et poeng i innlegget ditt, uten helt å finne det. Ja, noen barn overspiser. Og noen er tykke. Og noen er for tynne. Og noen er akkurat passe, men spiser usunt. Og så videre og videre og videre.

SFO er ikke et pedagogisk tilbud, og selv hvor man har et pedagogisk tilbud skal man vokte seg vel for å leke ernæringsfysiologer og barneleger. Jeg syns det var helt greit som i innlegget under her, å oppfordre et barn til å spare litt mat til SFO-tiden. For det er en praktisk greie. Men å stå over ungen og si at "nå får du ikke mer"... nei. Det skal ikke verken SFO, skole eller barnehage blande seg borti!

Når det er snakk om virkelig overvektige barn så har vel både skole og sfo (evt. barnehage om barnet er så lite) et ansvar for å hjelpe barnet? Selvsagt bør det gjøres i samarbeide med foreldrene, men det er jo ikke alltid foreldrene ser problemet.

[Gjest Lotus78]

Jeg syns ikke det er SFO sin oppgave å begrense barnets matinntak. Jeg lette lenge etter et poeng i innlegget ditt, uten helt å finne det. Ja, noen barn overspiser. Og noen er tykke. Og noen er for tynne. Og noen er akkurat passe, men spiser usunt. Og så videre og videre og videre.

SFO er ikke et pedagogisk tilbud, og selv hvor man har et pedagogisk tilbud skal man vokte seg vel for å leke ernæringsfysiologer og barneleger. Jeg syns det var helt greit som i innlegget under her, å oppfordre et barn til å spare litt mat til SFO-tiden. For det er en praktisk greie. Men å stå over ungen og si at "nå får du ikke mer"... nei. Det skal ikke verken SFO, skole eller barnehage blande seg borti!

Det er ikke snakk om å leke ernæringsfysiolog her, men å hjelpe et barn som allerede i barneskolealder har et vektproblem. Har man vektproblemer som barn vil dette med stor sannsynlighet følge videre i livet. Jeg synest det er trist å se at tjukke unger laver i seg mat og er kjempestolt over at de er så flinke å spise. Stønner ved matbordet over at man er så mett med en viss stolthet i stemmen. Det er de voksne rundt barna som må lære barna dette. Kun for barnets egen del, ikke min, ikke sfo ansatte eller foreldre sin skyld, kun for barnets skyld.

[Gjest eljo]

Det er ikke snakk om å leke ernæringsfysiolog her, men å hjelpe et barn som allerede i barneskolealder har et vektproblem. Har man vektproblemer som barn vil dette med stor sannsynlighet følge videre i livet. Jeg synest det er trist å se at tjukke unger laver i seg mat og er kjempestolt over at de er så flinke å spise. Stønner ved matbordet over at man er så mett med en viss stolthet i stemmen. Det er de voksne rundt barna som må lære barna dette. Kun for barnets egen del, ikke min, ikke sfo ansatte eller foreldre sin skyld, kun for barnets skyld.

" Jeg synest det er trist å se at tjukke unger laver i seg mat og er kjempestolt over at de er så flinke å spise."

Det er nettopp det jeg mener også, at unger skal ikke være stolte over at de er "flinke" til å spise. Uansett om de er tykke eller tynne eller hva. Det er jo helt bak mål at det skal være en prestasjon å spise, som skal roses og mases om, i våre dager hvor leger og media skriker opp om fedmeepidemier blant barn og unge. Det blir helt feil når voksne mennesker roser barn som spiser opp maten sin, de skal spise til de er mett, og dett var dett. Jeg syns jo av og til at sønnen min spiser litt i underkant jeg også, men han kan jo uansett ikke tvangsfôres, og jeg vil ikke at han skal forbinde mat med det å være flink og grei, og motsatt, at hvis han ikke spiser "nok", dvs det vi voksne syns ville være sånn passe, er han vanskelig eller slem eller hva vet jeg.

Så lenge man tilbyr variert mat og presiserer at han skal spise til han er mett og ikke presse i seg mat når han sier han ikke orker mer, og selvsagt følger opp hvis han blir tynnere og tynnere, eller blek og slapp og virker syk, syns jeg ikke man skal mase så mye med det. Jeg har heller prøvd å lage varierte og litt spennende matbokser, med litt av hvert å velge i osv, for å friste ham uten å mase.

Men dette ble jo helt på siden av tråden etterhvert *rødmer litt beskjemmet*

Ellers er jeg enig i at SFO også godt kan hjelpe foreldrene med å holde litt igjen hvis det er veldig tydelig at barnet spiser alt for mye og for fort, men de må vokte seg vel for å lage en sak ut av vekten til barnet og fokusere på det når andre barn hører på osv.

[Gjest Lotus78]

Når det er snakk om virkelig overvektige barn så har vel både skole og sfo (evt. barnehage om barnet er så lite) et ansvar for å hjelpe barnet? Selvsagt bør det gjøres i samarbeide med foreldrene, men det er jo ikke alltid foreldrene ser problemet.

Jeg vet om sfo der barna får 2 knekkebrød eller 1 hjemmelaget rundstykke på sfo. Det er som regel bare få timer til middag når barna er på sfo og ikke så lenge siden lunsj. Det er helt unødvendig å la barn spise 3 fulle tallerkner med puffet ris bare få timer før middag.

[Gjest Lotus78]

" Jeg synest det er trist å se at tjukke unger laver i seg mat og er kjempestolt over at de er så flinke å spise."

Det er nettopp det jeg mener også, at unger skal ikke være stolte over at de er "flinke" til å spise. Uansett om de er tykke eller tynne eller hva. Det er jo helt bak mål at det skal være en prestasjon å spise, som skal roses og mases om, i våre dager hvor leger og media skriker opp om fedmeepidemier blant barn og unge. Det blir helt feil når voksne mennesker roser barn som spiser opp maten sin, de skal spise til de er mett, og dett var dett. Jeg syns jo av og til at sønnen min spiser litt i underkant jeg også, men han kan jo uansett ikke tvangsfôres, og jeg vil ikke at han skal forbinde mat med det å være flink og grei, og motsatt, at hvis han ikke spiser "nok", dvs det vi voksne syns ville være sånn passe, er han vanskelig eller slem eller hva vet jeg.

Så lenge man tilbyr variert mat og presiserer at han skal spise til han er mett og ikke presse i seg mat når han sier han ikke orker mer, og selvsagt følger opp hvis han blir tynnere og tynnere, eller blek og slapp og virker syk, syns jeg ikke man skal mase så mye med det. Jeg har heller prøvd å lage varierte og litt spennende matbokser, med litt av hvert å velge i osv, for å friste ham uten å mase.

Men dette ble jo helt på siden av tråden etterhvert *rødmer litt beskjemmet*

Ellers er jeg enig i at SFO også godt kan hjelpe foreldrene med å holde litt igjen hvis det er veldig tydelig at barnet spiser alt for mye og for fort, men de må vokte seg vel for å lage en sak ut av vekten til barnet og fokusere på det når andre barn hører på osv.

Jeg reagerte på at barna måtte spise opp maten de hadde på tallerkenen selv om du så at barnet hadde problemer med å få ned maten. Det var i tillfeller der magen ble fortere mett en øynene, slik at man var mett lenge før man hadde fått spist opp. Synest ingenting om å tvinge barn til å spise ting de ikke liker eller spise i det hele tatt når det gir uttrykk for ikke å ville spise. Forutsett selvsagt at barnet ikke er syk eller underærnert, men da er det foreldrene som skal ta tak i problemet og ikke sfo ansatte. Det er tross alt ikke kritisk om barnma ikke spiser mellom lunsj og middag selv om det er mange timer ofte.

[Gjest Lotus78]

Hadde eit slikt tilfelle. X hadde dei siste dagane spist opp maten før SFO. Vi har knekkebrød til den som treng meir. Han/ho spiste fleire enn eitt knekkebrød, så eg sa han/ho kunne ta med meir niste. "Eg hadde med 4 brødskiver", sa X. "Kanskje du kan gøyme ei til SFO, då", sa eg. Forstod det ikkje var mangel på mat :-)

Ja, da begrenser det seg egentlig for hvor mye mat man trenger på sfo. Selvsagt har dette med hvor aktive man er, men det passer vel mer med et litt større mellommåltid på sfo. Det er vel mer meningen at maten skal stilne sulten frem til ungene skal hjem til middag og ikke være et eget herremåltid.

[Lillemus]

Ja, da begrenser det seg egentlig for hvor mye mat man trenger på sfo. Selvsagt har dette med hvor aktive man er, men det passer vel mer med et litt større mellommåltid på sfo. Det er vel mer meningen at maten skal stilne sulten frem til ungene skal hjem til middag og ikke være et eget herremåltid.

Mine har matpause i 10-tiden tror jeg og så er det ikke mat på sfo før i 14-15-tiden og jeg er glad for at de da kan spise så mye brød eller knekkebrød de vil. 4-5 timer er mer enn lenge nok mellom to måltider!

Selvfølgelig blir det ofte litt for tett opp mot middagen, men da drøyer jeg middagen litt og i grunnen spiller det ikke da så stor rolle om de ikke orker så mye middag ettersom de har spist godt og sunt på sfo.

[Speak]

Ja, da begrenser det seg egentlig for hvor mye mat man trenger på sfo. Selvsagt har dette med hvor aktive man er, men det passer vel mer med et litt større mellommåltid på sfo. Det er vel mer meningen at maten skal stilne sulten frem til ungene skal hjem til middag og ikke være et eget herremåltid.

Snuppa spiser matpakka ca. kl. 10:30. Middag blir servert ca. kl. 17. Det er 6 1/2 time mellom disse måltidene. De trenger da et skikkelig måltid på SFO. På den måten får barna i seg frokost, 2 * lunsj, middag + kveldsmat. I følge ernærings"guruer" er dette supert.

[morsan]

Når det er snakk om virkelig overvektige barn så har vel både skole og sfo (evt. barnehage om barnet er så lite) et ansvar for å hjelpe barnet? Selvsagt bør det gjøres i samarbeide med foreldrene, men det er jo ikke alltid foreldrene ser problemet.

Re det at foreldrene ikke alltid ser problemet:

Jeg leste en artikkel for en tid tilbake om en undersøkelse som viste at mødre til overvektige barn ofte vurderte barna sine til å være 'lik de jevnaldrende'.

[kosen]

Jeg syns ikke det er SFO sin oppgave å begrense barnets matinntak. Jeg lette lenge etter et poeng i innlegget ditt, uten helt å finne det. Ja, noen barn overspiser. Og noen er tykke. Og noen er for tynne. Og noen er akkurat passe, men spiser usunt. Og så videre og videre og videre.

SFO er ikke et pedagogisk tilbud, og selv hvor man har et pedagogisk tilbud skal man vokte seg vel for å leke ernæringsfysiologer og barneleger. Jeg syns det var helt greit som i innlegget under her, å oppfordre et barn til å spare litt mat til SFO-tiden. For det er en praktisk greie. Men å stå over ungen og si at "nå får du ikke mer"... nei. Det skal ikke verken SFO, skole eller barnehage blande seg borti!

Må en ha høyskole utdannelse for å se at ett barn overspiser? Er det ikke alle sin plikt å kunne hjelpe til med at dette barnet ikke overspiser? Det enkleste er selvfølgelig å gi "faen". Barnet bare fortsetter å ese ut, og får en lykkelig start på livet, og videre i livet kommer til å slite med overvekt. Det er mulig å snakke med foreldrene, helsesøster osv. Jeg er mildt sagt oppgitt over at de som spiser mye og blir "feite" skal beskyttes på alle mulige måter. Stakkars det er jo så synd på de. Ja det er synd på de, og verre blir det, hvis de ikke får hjelp.

[Gjest Mom33]

Å lære ungene sin egen kropp å kjenne, er kjempeviktig. Når er man sulten, når er man mett, når er man i grunnen ikke sulten, bare fysen på noe godt? Dette er nyanser som er veldig, veldig viktig å lære seg.

Mat er noe vi må ha for å leve, man er ikke flink når man spiser. Like lite som man er flink som bæsjer, tisser eller puster.

Jeg synes ikke at dere på SFO skal gå i dialog med barnet om maten. Det dere kan bidra med på SFO bli knapt en dråpe i havet, og sannsynligvis ikke noe som endrer barnets matvaner - det er jo foreldre som står bak og bestemmer.

Tror nok jeg ville snakket med barnets kontaktlærer og helsesøster, og tatt det den veien. Det er jo foreldrene som må kobles på, å ta opp saken direkte med barnet mener jeg er å bomme grovt.

[Gjest også en mamma]

Må en ha høyskole utdannelse for å se at ett barn overspiser? Er det ikke alle sin plikt å kunne hjelpe til med at dette barnet ikke overspiser? Det enkleste er selvfølgelig å gi "faen". Barnet bare fortsetter å ese ut, og får en lykkelig start på livet, og videre i livet kommer til å slite med overvekt. Det er mulig å snakke med foreldrene, helsesøster osv. Jeg er mildt sagt oppgitt over at de som spiser mye og blir "feite" skal beskyttes på alle mulige måter. Stakkars det er jo så synd på de. Ja det er synd på de, og verre blir det, hvis de ikke får hjelp.

Poenget mitt er at i utgangspunktet er barna foreldrenes ansvar. Ting som er relatert til skolen (atferd, læring, konsetransjon, sosiale ferdigheter) har skolen og SFO også ansvar for. Men helsemessige ting er det helsevesenet som har ansvar for sammen med foreldrene. Hvis det foreligger et samarbeid mellom skolen og hjemmet så er det det greit - men at SFO-ansatte skal drive og vurdere hvem de mener har "spist nok" - det er ikke deres jobb i det hele tatt, og det er et overtramp spesielt i forhold til barnet, men også i forhold til foreldrene.

SFO er her å betrakte på linje med velmenende naboer. De skal ikke blande seg borti slike ting.

[Gjest også en mamma]

Det er ikke snakk om å leke ernæringsfysiolog her, men å hjelpe et barn som allerede i barneskolealder har et vektproblem. Har man vektproblemer som barn vil dette med stor sannsynlighet følge videre i livet. Jeg synest det er trist å se at tjukke unger laver i seg mat og er kjempestolt over at de er så flinke å spise. Stønner ved matbordet over at man er så mett med en viss stolthet i stemmen. Det er de voksne rundt barna som må lære barna dette. Kun for barnets egen del, ikke min, ikke sfo ansatte eller foreldre sin skyld, kun for barnets skyld.

Ja, du syns det er trist å se. Men det er ikke din sak. Og hvis ikke du greier å jobbe på SFO uten å blande deg borti hvor mye ungene spiser, så har du ingenting på SFO å gjøre.

[kosen]

Poenget mitt er at i utgangspunktet er barna foreldrenes ansvar. Ting som er relatert til skolen (atferd, læring, konsetransjon, sosiale ferdigheter) har skolen og SFO også ansvar for. Men helsemessige ting er det helsevesenet som har ansvar for sammen med foreldrene. Hvis det foreligger et samarbeid mellom skolen og hjemmet så er det det greit - men at SFO-ansatte skal drive og vurdere hvem de mener har "spist nok" - det er ikke deres jobb i det hele tatt, og det er et overtramp spesielt i forhold til barnet, men også i forhold til foreldrene.

SFO er her å betrakte på linje med velmenende naboer. De skal ikke blande seg borti slike ting.

SFO er ikke som en velmenende nabo. De har faktisk klare rettningslinjer for hvordan en skal forholde seg til barna. Det er ikke kun en oppbevaringsplass. Her vi bor, blir barna fulgt opp, og de har de samme reglene på SFO, som i klasse værelset. Skole dagen slutter ikke 12.30, og da er det bare å gi "faen". SFO og skole glir litt i hverandre. Barna får hjelp til lekser, og har tilbud om flere inne og uteaktiviteter. Jeg synes det er positivt hvis en kan hjelpe, men jeg er enig at ikke SFO skal sette igang noen tiltak på egenhånd. det må gjøres i samarbeid med foreldre, lærer og evt. helsesøster.

[laban]

Det er ikke snakk om å leke ernæringsfysiolog her, men å hjelpe et barn som allerede i barneskolealder har et vektproblem. Har man vektproblemer som barn vil dette med stor sannsynlighet følge videre i livet. Jeg synest det er trist å se at tjukke unger laver i seg mat og er kjempestolt over at de er så flinke å spise. Stønner ved matbordet over at man er så mett med en viss stolthet i stemmen. Det er de voksne rundt barna som må lære barna dette. Kun for barnets egen del, ikke min, ikke sfo ansatte eller foreldre sin skyld, kun for barnets skyld.

Kan dere ikke dere voksne på SFO formidle at det er lurt å spise i normalt tempo, tygge ordentlig osv., og dempe alle forsøk på konkurranser om å spise mest, minst eller fortest - helt uavhengig av om dere har overvektige barn der eller ikke?

Også tynne barn kan godt få beskjed om å forsyne seg med f.eks. cornflakes med litt sukker i stedet for sukker med litt cornflakes, og at man kan starte med en normal porsjon og heller ta flere ganger hvis man ikke er mett, i stedet for å lasse opp en kjempehaug og presse den i seg. Jeg tror ikke noen foreldre vil lage rabalder om denslags formidles til alle.

[Gjest også en mamma]

Kan dere ikke dere voksne på SFO formidle at det er lurt å spise i normalt tempo, tygge ordentlig osv., og dempe alle forsøk på konkurranser om å spise mest, minst eller fortest - helt uavhengig av om dere har overvektige barn der eller ikke?

Også tynne barn kan godt få beskjed om å forsyne seg med f.eks. cornflakes med litt sukker i stedet for sukker med litt cornflakes, og at man kan starte med en normal porsjon og heller ta flere ganger hvis man ikke er mett, i stedet for å lasse opp en kjempehaug og presse den i seg. Jeg tror ikke noen foreldre vil lage rabalder om denslags formidles til alle.

Nei, det tror ikke jeg heller. Og jeg tror også at man kan snakke med barna på generell basis om både ernæring og spisevaner uten at det blir galt på noen måte. Det som blir galt er hvis de SFO-ansatte - som jeg atter må understreke ikke gir noe pedagogisk tilbud - begynner å henge seg opp i at det er så "trist med tykke barn" og velger å iverksette tiltak uten at foreldrene er involvert.