SFO og begrensning av barnas matinntak.

[PieLill]

''Skal man gjøre noe som har effekt, må man se på hele barnets livssituasjon, fysiske og psykiske helse, psykososialt miljø osv.

Om det var så enkelt som bare å spise si eller så, ville ikke noen vært overvektige. Det er denne overfladiske, innsiktsløse og ofte full av fordommer ovenfra-og-ned-hjelpen folk klarer seg best uten.''

Her sier du det jo selv - foreldre alene kan ikke klare denne jobben når det først har sklidd ut. Det må inn fagfolk, ernæringsfagfolk er en av gruppene, og for å få inn disse må helsevesenet fange opp barnet. Hvorfor kan ikke dette skje via helsesøster på skolen? Når foreldrene alene ikke har greid å gjøre noe, hvorfor er det da så ille at de får hjelp?

Jeg sier ikke at foreldrene ikke skal be om hjelp. Mange ber faktisk om hjelp og får det ikke. Det er kun et mindretall som får adekvat hjelp, og denne hjelpen kommer som regel alt for sent og lenge etter at foreldrene først ba om det.

Derfor blir det riv ruskende galt om personer på et så "lavt" kompetansenivå som SFO og helsesøster skal gå inn og ta for seg disse uvettige foreldrene. Snakker du med helsesøster før du snakker med foreldrene, har du erklært dem som udugelige.

Det er kun et mindretall av overvektige barn som er det pga inkompetente foreldre. Her formidles en holdning av at om barnet er overvektig/overspiser, er det automatisk pga foreldrenes inkompetanse.

mvh

[PieLill]

-+"Om SFO, uten å ha sagt et kvidder til meg først, pusser helsesøster på meg, ville jeg trukket den konklusjonen at de så på meg som en heller håpløs samarbeidspartner som de eide null respekt for og ikke stolte på mine innsitk og dømmekraft på området i det hele tatt. Jeg ville faktisk vurdert å ta barnet ut av SFO, uavhengig av om jeg mente det var behov for eksperthjelp angående mat og vekt"

Pusher helsesøster på deg? Det blir jo vanskelig å få til et samarbeid om man skal se på det på den måten.

Det kan jo være slik i visse tilfeller at sfo har god grunn til ikke å stole på dømmekraften

"Om et av mine barn hadde så store vektproblemer at vi trengte hjelp fra spesialister, ville jeg ikke gått til helsesøster. H*n vet ikke spesielt mye mer enn jeg. Fastlege og henvisning til de som faktisk er spesialister på området, ville vært veien å gå"

Ja om du vet hvor du skal gå, men vet du ikke det kan sikkert helsesøster hjelpe deg med å kontakte spesialistene.

Dessuten er det naivt å tro at ingen foreldre ønsker å gå noen steder.

"Men veien til foreldrenes samarbeidsvilje og tillit går ikke via en uppfordret hendvendelse til helsessøster"

Men hva om sfo hadde tatt kontakt med foreldrene først og foreldrene sier nei.

Er det da greit å gå bak deres rygg?

Jeg anser fastlegen som langt mer kompetent enn helsesøster både faglig og i forhold til henvisning. Jeg foretrekker å selv velge hvem jeg forholder meg til av helsepersonell. Helsesøster er en omvei jeg ikke ønsker å gå.

Så langt har jeg aldri fått noe nyttig ut av helsesøster utenom vaksiner. Jeg har derimot fått en masse GPP og råd som det absolutt ikke ville vært bra for barna mine om jeg fulgte.

De holdninger jeg har møtt hos helsesøstre gjør dem til et absolutt sistevalg for å ta opp noe så sensitivt som mat- og vektproblemer. Deres bidrag vil uansett bare bli av svært generell art.

Så jeg ville blitt ganke sint om noen valgte inn en helsesøster for meg uten å så mye som spørre meg først.

mvh

[Gjest Wita]

''De gjorde det, men jeg synes det var i seneste laget og dessverre tror jeg ikke det blir fulgt opp noe særlig heller''

Det er mitt største ankepunkt mot helsesøster, de har ikke forutsetninger for å ta tak i dette, hverken kompetansemessig eller resursmessig. Det eneste en helsesøster kan gjøre som er av reell betydning er å få et barn hevvist videre.

I ditt eksempel vet du faktisk noe om foreldrenes holdninger. Og du har i det minste hatt en dialog med moren. (Mer eller mindre overfladisk eller dyptpløyende.) I trådstarterens eksempel er hun bare en tilfeldig forbipasserende i en opplæringssituasjon. Hun vet null og niks. Kanskje har foreldrene allerede tatt dette opp med ansvarlig på SFO. Men en som kortvarig er innom SFO kan ikke få utlevert alskens detaljer om barna.

Jeg står for at all den tid man over hodet ikke har snakket med foreldrene (i en rolig setting der ingen andre, barnet innkludert, lytter) er det et grovt overtramp og en feilvurdering som syder av generaliserende fordommer og gå til helsesøster.

Ikke rart om foreldre til overvektige barn blir lite lydhøre med det vell av fordommer de kan møte.

mvh

"Det er mitt største ankepunkt mot helsesøster, de har ikke forutsetninger for å ta tak i dette, hverken kompetansemessig eller ressursmessig. Det eneste en helsesøster kan gjøre som er av reell betydning er å få et barn hevvist videre"

Men det var jo det helsesøster gjorde. Gutten får nå hjelp av eksperter på Ullevål.

Men dessverre synes mor at alle rådene hun får der er håpløse og derfor boikotter hun.

"I ditt eksempel vet du faktisk noe om foreldrenes holdninger. Og du har i det minste hatt en dialog med moren. (Mer eller mindre overfladisk eller dyptpløyende.) I trådstarterens eksempel er hun bare en tilfeldig forbipasserende i en opplæringssituasjon. Hun vet null og niks. Kanskje har foreldrene allerede tatt dette opp med ansvarlig på SFO. Men en som kortvarig er innom SFO kan ikke få utlevert alskens detaljer om barna"

Nei, men det skader ingen å komme med sin bekymring til helsesøster av den grunn.

"Jeg står for at all den tid man over hodet ikke har snakket med foreldrene (i en rolig setting der ingen andre, barnet innkludert, lytter) er det et grovt overtramp og en feilvurdering som syder av generaliserende fordommer og gå til helsesøster"

Har du tenkt over at det kan føles ubehagelig for sfo å ta opp dette med foredrene? Se bare hva "Også en mamma" sier.- Dette har dere ikke noe med, sier hun.

"Ikke rart om foreldre til overvektige barn blir lite lydhøre med det vell av fordommer de kan møte"

Det er jo ikke snakk om fordommer. Barn kan ha ulike problemer, men det reageres så mye kraftigere på dette temaet.

Det er ikke slik at foredre til overvektige barn er håpløse foreldre. De kan være helt supre foreldre, men strekker ikke til akkurat på dette området.

Ingen er perfekte. Har mange feil jeg:)

For å nevne dette eksempelet jeg har tatt frem her. Denne moren er helt super. Hun er snill, generøs og oppmerksom.

[Gjest Wita]

Jeg anser fastlegen som langt mer kompetent enn helsesøster både faglig og i forhold til henvisning. Jeg foretrekker å selv velge hvem jeg forholder meg til av helsepersonell. Helsesøster er en omvei jeg ikke ønsker å gå.

Så langt har jeg aldri fått noe nyttig ut av helsesøster utenom vaksiner. Jeg har derimot fått en masse GPP og råd som det absolutt ikke ville vært bra for barna mine om jeg fulgte.

De holdninger jeg har møtt hos helsesøstre gjør dem til et absolutt sistevalg for å ta opp noe så sensitivt som mat- og vektproblemer. Deres bidrag vil uansett bare bli av svært generell art.

Så jeg ville blitt ganke sint om noen valgte inn en helsesøster for meg uten å så mye som spørre meg først.

mvh

Jeg har hatt samme helsesøster til alle barna mine, altså i 16 år og hun har igrunnen bare gitt meg råd som jeg allerede har vært enige i. Dessuten er hun ikke firkantet heller.

Jeg synes du skal ha lov til å velge gå til legen i steden for helsesøster selvsagt. Det viktigste er at du velger noe. Jeg konsenterer diskusjonen min rundt de som ikke velger, men forholder seg passiv.

[Gjest Wita]

''Skal man gjøre noe som har effekt, må man se på hele barnets livssituasjon, fysiske og psykiske helse, psykososialt miljø osv.

Om det var så enkelt som bare å spise si eller så, ville ikke noen vært overvektige. Det er denne overfladiske, innsiktsløse og ofte full av fordommer ovenfra-og-ned-hjelpen folk klarer seg best uten.''

Her sier du det jo selv - foreldre alene kan ikke klare denne jobben når det først har sklidd ut. Det må inn fagfolk, ernæringsfagfolk er en av gruppene, og for å få inn disse må helsevesenet fange opp barnet. Hvorfor kan ikke dette skje via helsesøster på skolen? Når foreldrene alene ikke har greid å gjøre noe, hvorfor er det da så ille at de får hjelp?

Bra poeng!

[Gjest Mom33]

Helsesøster har ikke lov til å utlevere opplysninger som er gitt til helsesøster i fortrolighet. Så enkel er taushetsplikten. Så å innhente informasjon om barnet ut over det man kan observere, er ikke mulig i en samtale med helsesøster. Man kan selvsagt få helsesøsters syn på hva man har observert. Men helsesøster kan ikke gi en konklusjon som bygger på opplysninger gitt i fortrolighet. Da bryter hun loven hun jobber under.

Om en ansatt i skole/SFO går til helsesøster _før_ man snakker med foreldrene, forutsetter man at det er foreldrenes feil at barnet er overvektig. Man forutsetter videre at foreldrene mangler både evne, vilje og kompetanse til å håndtere overvektsproblemet på en god måte, innkludert å koble inn fagpersoner. (Med fagpersoner mener jeg leger som har spesialisert seg på ovevektsproblematikk, og ikke sykepleiere med helsesøsterspesialisering og et par tretimerskurs i ernæring.)

Man sier med andre ord at foreldrene er så inkompetente at man må finne fagfolk som kan gå å ta affære med dem. Dette er en uforskammet grov generalisering, nedvurdering og stigmatisering av overvektige barn og deres familie. Om man snakket med foreldrene, ville man kanskje få vite at barnet og familien allerede får hjelp og veiledning av personer med et helt annet kompetansenivå enn du kan finne på en skole.

Dette har ingen ting med blåmerker å gjøre. Men folkeskikk på basisnivå; Man snakker med den/de det gjleder i stedet for om. Er målet å hjelpe barnet er man ille tvunget til å beholde foreldrenes respekt og tillit samme hvor mye man nedvurderer og forakter dem.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan man vinner noens tillit ved at en tredieperson, helsepersonell eller ikke, tar kontakt med dem fordi en SFO-ansatt er bekymret fordi ungen deres er for feit. Og om det da skulle vise seg at foreldrene, tross den SFO-ansattes mange forskrudde fordommer (som man må ha om man går via tredieperson som førstetiltak), virkelig gjør sitt ytterste for å hjelpe barnet, har man begravd all tillit og muligheter for samarbeid for all framtid.

mvh

''Helsesøster har ikke lov til å utlevere opplysninger som er gitt til helsesøster i fortrolighet. Så enkel er taushetsplikten.''

Det er vi helt enige om, men en SFO-ansatt må kunne gå til helsesøster med sin bekymring.

''Om en ansatt i skole/SFO går til helsesøster _før_ man snakker med foreldrene, forutsetter man at det er foreldrenes feil at barnet er overvektig. Man forutsetter videre at foreldrene mangler både evne, vilje og kompetanse til å håndtere overvektsproblemet på en god måte, innkludert å koble inn fagpersoner.''

I de fleste tilfeller mangler jo foreldre evne/vilje/kompetanse til å håndtere overvektsproblemer for sine barn. Det er jo det som gjør at barna får store problemer.

''Man sier med andre ord at foreldrene er så inkompetente at man må finne fagfolk som kan gå å ta affære med dem. Dette er en uforskammet grov generalisering, nedvurdering og stigmatisering av overvektige barn og deres familie.''

Men hva mener du er årsaken til at barn blir overvektige, da? Når man ser bort fra medisinske årsaker, naturligvis. Som forøvrig helsesøster godt kan være informert om.

''Om man snakket med foreldrene, ville man kanskje få vite at barnet og familien allerede får hjelp og veiledning av personer med et helt annet kompetansenivå enn du kan finne på en skole.''

Om SFO-ansatt går direkte til foreldrene, vil ikke det da legge stein til byrden? Helsesøster kan være informert om tiltak allerede, og dermed kan helsesøster stoppe overivrige - og ufaglærte - SFO-ansatte før de gjør noe galt.

''Dette har ingen ting med blåmerker å gjøre.''

Blåmerkene kom inn som en parallell til det å vise omsorg, det å bry seg. Hvem skal bry seg om ikke SFO-ansatte eksempelvis gjør det? Og jeg gjentar gjerne: Det er ingen sammenheng mellom blåmerker og matinntak.

''Men folkeskikk på basisnivå; Man snakker med den/de det gjleder i stedet for om. Er målet å hjelpe barnet er man ille tvunget til å beholde foreldrenes respekt og tillit samme hvor mye man nedvurderer og forakter dem.''

Hvorfor tror du at SFO-ansatte forakter overvektige? Og deres foreldre? Jeg synes det vitner om stor respekt for foreldrene, jeg, når den SFO-ansatte ser sin faglige begrensning og ikke henvender seg til foreldrene - men til helsesøster, som har faglig kompetanse på området.

''Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan man vinner noens tillit ved at en tredieperson, helsepersonell eller ikke, tar kontakt med dem fordi en SFO-ansatt er bekymret fordi ungen deres er for feit.''

Og jeg skjønner ikke hvorfor det skulle bryte ned tillit.

''Og om det da skulle vise seg at foreldrene, tross den SFO-ansattes mange forskrudde fordommer (som man må ha om man går via tredieperson som førstetiltak), virkelig gjør sitt ytterste for å hjelpe barnet, har man begravd all tillit og muligheter for samarbeid for all framtid.''

Men hvorfor tror du at den SFO-ansatte har forskrudde fordommer? Hvorfor kan det ikke være en oppriktig bekymring for barnet som ligger bak?

[Dorthe]

Jeg har hatt samme helsesøster til alle barna mine, altså i 16 år og hun har igrunnen bare gitt meg råd som jeg allerede har vært enige i. Dessuten er hun ikke firkantet heller.

Jeg synes du skal ha lov til å velge gå til legen i steden for helsesøster selvsagt. Det viktigste er at du velger noe. Jeg konsenterer diskusjonen min rundt de som ikke velger, men forholder seg passiv.

Jeg har sett helsesøster på skolen en gang jeg og det var i første klasse. Tror hun er der et par timer hver 14.dag og jeg aner ikke hva som er jobben hennes lenger. Det er i hvert fall ikke som i min tid på skolen hvor helsesøster var heltidsansatt og endel av staben.

Nå er det mange skoler som deler helsesøster og jeg tviler på at hun kjenner noen av ungene. Men dattera mi lurer på om skal videreutdanne seg til helsesøster, ikke for småbarn, så jeg kan jo spørre hva de egentlig gjør.

[Gjest Mom33]

Jeg sier ikke at foreldrene ikke skal be om hjelp. Mange ber faktisk om hjelp og får det ikke. Det er kun et mindretall som får adekvat hjelp, og denne hjelpen kommer som regel alt for sent og lenge etter at foreldrene først ba om det.

Derfor blir det riv ruskende galt om personer på et så "lavt" kompetansenivå som SFO og helsesøster skal gå inn og ta for seg disse uvettige foreldrene. Snakker du med helsesøster før du snakker med foreldrene, har du erklært dem som udugelige.

Det er kun et mindretall av overvektige barn som er det pga inkompetente foreldre. Her formidles en holdning av at om barnet er overvektig/overspiser, er det automatisk pga foreldrenes inkompetanse.

mvh

''Det er kun et mindretall av overvektige barn som er det pga inkompetente foreldre. Her formidles en holdning av at om barnet er overvektig/overspiser, er det automatisk pga foreldrenes inkompetanse.''

Hva er da årsaken - for flertaller, der det ikke er medisinske årsaker til overvekten - til at unger er overvektige?

[Gjest Wita]

Jeg har sett helsesøster på skolen en gang jeg og det var i første klasse. Tror hun er der et par timer hver 14.dag og jeg aner ikke hva som er jobben hennes lenger. Det er i hvert fall ikke som i min tid på skolen hvor helsesøster var heltidsansatt og endel av staben.

Nå er det mange skoler som deler helsesøster og jeg tviler på at hun kjenner noen av ungene. Men dattera mi lurer på om skal videreutdanne seg til helsesøster, ikke for småbarn, så jeg kan jo spørre hva de egentlig gjør.

Jeg har bare vært der til vanlige kontroller, men hun har tydeligvis god hukommelse og da jeg var der sist, spurte hun etter de to eldste og hvilke klasser de går nå. Det er ikke så stort miljø her og hun husker nok de fleste.

Helsesøsteren vår er bare koselig hun, men jeg har ikke behøvd å bruke henne til noe mer enn vanlige kontroller.

[Dorthe]

Jeg har bare vært der til vanlige kontroller, men hun har tydeligvis god hukommelse og da jeg var der sist, spurte hun etter de to eldste og hvilke klasser de går nå. Det er ikke så stort miljø her og hun husker nok de fleste.

Helsesøsteren vår er bare koselig hun, men jeg har ikke behøvd å bruke henne til noe mer enn vanlige kontroller.

Det er da bare en kontroll og den er i første klasse. Siden ser jo ikke foreldre helsesøster noe mer. I hver fall er det slik her vi bor.

[PieLill]

''Helsesøster har ikke lov til å utlevere opplysninger som er gitt til helsesøster i fortrolighet. Så enkel er taushetsplikten.''

Det er vi helt enige om, men en SFO-ansatt må kunne gå til helsesøster med sin bekymring.

''Om en ansatt i skole/SFO går til helsesøster _før_ man snakker med foreldrene, forutsetter man at det er foreldrenes feil at barnet er overvektig. Man forutsetter videre at foreldrene mangler både evne, vilje og kompetanse til å håndtere overvektsproblemet på en god måte, innkludert å koble inn fagpersoner.''

I de fleste tilfeller mangler jo foreldre evne/vilje/kompetanse til å håndtere overvektsproblemer for sine barn. Det er jo det som gjør at barna får store problemer.

''Man sier med andre ord at foreldrene er så inkompetente at man må finne fagfolk som kan gå å ta affære med dem. Dette er en uforskammet grov generalisering, nedvurdering og stigmatisering av overvektige barn og deres familie.''

Men hva mener du er årsaken til at barn blir overvektige, da? Når man ser bort fra medisinske årsaker, naturligvis. Som forøvrig helsesøster godt kan være informert om.

''Om man snakket med foreldrene, ville man kanskje få vite at barnet og familien allerede får hjelp og veiledning av personer med et helt annet kompetansenivå enn du kan finne på en skole.''

Om SFO-ansatt går direkte til foreldrene, vil ikke det da legge stein til byrden? Helsesøster kan være informert om tiltak allerede, og dermed kan helsesøster stoppe overivrige - og ufaglærte - SFO-ansatte før de gjør noe galt.

''Dette har ingen ting med blåmerker å gjøre.''

Blåmerkene kom inn som en parallell til det å vise omsorg, det å bry seg. Hvem skal bry seg om ikke SFO-ansatte eksempelvis gjør det? Og jeg gjentar gjerne: Det er ingen sammenheng mellom blåmerker og matinntak.

''Men folkeskikk på basisnivå; Man snakker med den/de det gjleder i stedet for om. Er målet å hjelpe barnet er man ille tvunget til å beholde foreldrenes respekt og tillit samme hvor mye man nedvurderer og forakter dem.''

Hvorfor tror du at SFO-ansatte forakter overvektige? Og deres foreldre? Jeg synes det vitner om stor respekt for foreldrene, jeg, når den SFO-ansatte ser sin faglige begrensning og ikke henvender seg til foreldrene - men til helsesøster, som har faglig kompetanse på området.

''Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan man vinner noens tillit ved at en tredieperson, helsepersonell eller ikke, tar kontakt med dem fordi en SFO-ansatt er bekymret fordi ungen deres er for feit.''

Og jeg skjønner ikke hvorfor det skulle bryte ned tillit.

''Og om det da skulle vise seg at foreldrene, tross den SFO-ansattes mange forskrudde fordommer (som man må ha om man går via tredieperson som førstetiltak), virkelig gjør sitt ytterste for å hjelpe barnet, har man begravd all tillit og muligheter for samarbeid for all framtid.''

Men hvorfor tror du at den SFO-ansatte har forskrudde fordommer? Hvorfor kan det ikke være en oppriktig bekymring for barnet som ligger bak?

''I de fleste tilfeller mangler jo foreldre evne/vilje/kompetanse til å håndtere overvektsproblemer for sine barn. Det er jo det som gjør at barna får store problemer.''

Det er her dine enorme fordommer og din totale mangel på bred kompetanse kommer frem. For øvrig ganske utbredte fordommer. Som legger kampestein til byrden både for barna og deres foreldre. Barn som får den absolutt aller beste behandlingen og har verdens mest kompetente foreldre, kan likevel forbli overvektige.

''Men hva mener du er årsaken til at barn blir overvektige, da? Når man ser bort fra medisinske årsaker, naturligvis. Som forøvrig helsesøster godt kan være informert om.''

Det er disse årsaksammenhengene som er så komplekse og individuelle at man ikke skal stikke nesa si i dem, når man ikke har peiling. Seriøs forskning utvider stadig forståelsen av problematikken rundt overvekt. Det er mye der jeg ikke forstår, og enda mer jeg ikke vet. Men av det kan jeg i det minste lære å ikke trekke kjappe konklusjoner og komme med enkle løsninger. Har jeg ikke noe å bidra med, bør jeg holde kjeft.

''Om SFO-ansatt går direkte til foreldrene, vil ikke det da legge stein til byrden? Helsesøster kan være informert om tiltak allerede, og dermed kan helsesøster stoppe overivrige - og ufaglærte - SFO-ansatte før de gjør noe galt.''

Om de er så lite kompetente og så overivrige bør de heller parkere fullstendig. Jeg går ut fra at SFO har en leder med et minstemål av dømmekraft. Dette er ikke noe for korttidsassistenter å legge seg oppi uansett.

''Hvorfor tror du at SFO-ansatte forakter overvektige? Og deres foreldre? Jeg synes det vitner om stor respekt for foreldrene, jeg, når den SFO-ansatte ser sin faglige begrensning og ikke henvender seg til foreldrene - men til helsesøster, som har faglig kompetanse på området.''

Om SFO-ansatte bruker den framgangsmåten du skisserer, ville det uttrykke både fordommer og forakt. Jeg har aldri møtt noen hverken i barnehage eller SFO som har oppført seg så dustete og kjent kommunikasjonslinjene så dårlig.

''"Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan man vinner noens tillit ved at en tredieperson, helsepersonell eller ikke, tar kontakt med dem fordi en SFO-ansatt er bekymret fordi ungen deres er for feit."

Og jeg skjønner ikke hvorfor det skulle bryte ned tillit.''

Fordi du ikke har snakket med den det gjelder først. Det er ganske allmenmenneskelig. Hvem ville like å få en telefon fra helsesøster som fortalte at SFO bekymret seg for deres barns vekt, når de ikke har hørt et kløyva ord om det fra SFO? Den er ganske allmenmenneskelig.

''Men hvorfor tror du at den SFO-ansatte har forskrudde fordommer? Hvorfor kan det ikke være en oppriktig bekymring for barnet som ligger bak?''

For å automatisk gå ut fra at foreldrene er totalt blinde og inkapable i forhold til barnets vektproblemer, må man ha forskrudde fordommer. Det har man om man tror det er nødvendig å varsle helsessøter uten å snakke et ord med foreldrene først. Heldigvis har jeg aldri verken opplevd eller hørt om noe slikt fra en SFO.

mvh

[Gjest Wita]

Det er da bare en kontroll og den er i første klasse. Siden ser jo ikke foreldre helsesøster noe mer. I hver fall er det slik her vi bor.

Nei, det er kontroller fra barna er født:)

[PieLill]

Jeg har hatt samme helsesøster til alle barna mine, altså i 16 år og hun har igrunnen bare gitt meg råd som jeg allerede har vært enige i. Dessuten er hun ikke firkantet heller.

Jeg synes du skal ha lov til å velge gå til legen i steden for helsesøster selvsagt. Det viktigste er at du velger noe. Jeg konsenterer diskusjonen min rundt de som ikke velger, men forholder seg passiv.

Da har vi vel snakket om epler og bananer.

Jeg reagerer sterkt på at man nærmest går ut fra at foreldrene gjør noe alvorlig galt om et barns vektproblemer ikke ser ut til å kunne kontrolleres.

Skal man hjelpe et barn med vektproblemer, er man helt avhengige av foreldrenes samarbeid. Det kan sies mye om måter å bygge eller rasere et slikt samarbeide på.

Den ytterste konsekvens av at foreldrene mangler kompetanse til å skjønne sitt barns beste er å helt eller delvis avsette foreldrene, altså at barnevernet kobles tungt inn. Når dette blir relevant i forhold til en vektproblematikk er en uhyggelig komplisert kost-nyttevurdering.

mvh

[PieLill]

''Det er kun et mindretall av overvektige barn som er det pga inkompetente foreldre. Her formidles en holdning av at om barnet er overvektig/overspiser, er det automatisk pga foreldrenes inkompetanse.''

Hva er da årsaken - for flertaller, der det ikke er medisinske årsaker til overvekten - til at unger er overvektige?

Vekt avgjøres av komplekse sammenhenger mellom apetittreguelering, psyke, hvilken mat man liker, forbrenning, personlighet, psykososiale faktorer, forkjærlighet for fysisk utfoldelse, muligheter til fysisk utfoldelse, (p)sykdom og medisinering - ikke bare de som står på opplagtlisten, økonomi, ulike genetiske disposisjoner, kroppens evne/vilje til å lagre fett og en haug med andre ting som hverken du eller jeg vet særlig mye om og kanskje ikke vitenskapen heller.

Det er innenfor disse komplekse rammene at foreldre skal regulere et barns kosthold og påvirke barnets vekt. Husk at barn har en sterk egenvilje på området!

Dermed burde det være opplagt at foreldre som gjør sitt ytterste i forhold til disse forutsetningene likevel vil kunne oppleve at barna ikke oppnår en tilfredstillende vekt i forhold til slankhetspolitiet. Men det er ikke sikkert at noen andre hadde klart jobben bedre. Innkludert de beste ekspertene.

mvh

[Gjest Lotus78]

Jeg var utplassert i 5uker, og kommenterte aldri denne jenta overfor noen. Det skulle ikke ha falt meg inn, det var bare et tema til diskusjon. Det har vært en interessant diskusjon, men uansett tror jeg det er lite å gjøre med dette. Jeg som SFO ansatt er det lite jeg kan gjøre, for hjelpa er selvsagt ikke å nekte unger mat, fordi overvekt har lite eller ingenting med mat å gjøre. Det handler ikke om kalorier inn og ut. De aller fleste vet hva som er sunn mat og ikke, det er ikke det som er problemet. Litt synd å se at folk tror at det er lørdag helle uka hos mennesker som er overvektige, det skal betydelig mindre utskeielser til for mange, før vekta fyker til værs. Likevel ville jeg personlig ha lagt opp måltidene på sfo litt annerledes enn det det ble gjort der.

[Gjest Mom33]

''I de fleste tilfeller mangler jo foreldre evne/vilje/kompetanse til å håndtere overvektsproblemer for sine barn. Det er jo det som gjør at barna får store problemer.''

Det er her dine enorme fordommer og din totale mangel på bred kompetanse kommer frem. For øvrig ganske utbredte fordommer. Som legger kampestein til byrden både for barna og deres foreldre. Barn som får den absolutt aller beste behandlingen og har verdens mest kompetente foreldre, kan likevel forbli overvektige.

''Men hva mener du er årsaken til at barn blir overvektige, da? Når man ser bort fra medisinske årsaker, naturligvis. Som forøvrig helsesøster godt kan være informert om.''

Det er disse årsaksammenhengene som er så komplekse og individuelle at man ikke skal stikke nesa si i dem, når man ikke har peiling. Seriøs forskning utvider stadig forståelsen av problematikken rundt overvekt. Det er mye der jeg ikke forstår, og enda mer jeg ikke vet. Men av det kan jeg i det minste lære å ikke trekke kjappe konklusjoner og komme med enkle løsninger. Har jeg ikke noe å bidra med, bør jeg holde kjeft.

''Om SFO-ansatt går direkte til foreldrene, vil ikke det da legge stein til byrden? Helsesøster kan være informert om tiltak allerede, og dermed kan helsesøster stoppe overivrige - og ufaglærte - SFO-ansatte før de gjør noe galt.''

Om de er så lite kompetente og så overivrige bør de heller parkere fullstendig. Jeg går ut fra at SFO har en leder med et minstemål av dømmekraft. Dette er ikke noe for korttidsassistenter å legge seg oppi uansett.

''Hvorfor tror du at SFO-ansatte forakter overvektige? Og deres foreldre? Jeg synes det vitner om stor respekt for foreldrene, jeg, når den SFO-ansatte ser sin faglige begrensning og ikke henvender seg til foreldrene - men til helsesøster, som har faglig kompetanse på området.''

Om SFO-ansatte bruker den framgangsmåten du skisserer, ville det uttrykke både fordommer og forakt. Jeg har aldri møtt noen hverken i barnehage eller SFO som har oppført seg så dustete og kjent kommunikasjonslinjene så dårlig.

''"Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan man vinner noens tillit ved at en tredieperson, helsepersonell eller ikke, tar kontakt med dem fordi en SFO-ansatt er bekymret fordi ungen deres er for feit."

Og jeg skjønner ikke hvorfor det skulle bryte ned tillit.''

Fordi du ikke har snakket med den det gjelder først. Det er ganske allmenmenneskelig. Hvem ville like å få en telefon fra helsesøster som fortalte at SFO bekymret seg for deres barns vekt, når de ikke har hørt et kløyva ord om det fra SFO? Den er ganske allmenmenneskelig.

''Men hvorfor tror du at den SFO-ansatte har forskrudde fordommer? Hvorfor kan det ikke være en oppriktig bekymring for barnet som ligger bak?''

For å automatisk gå ut fra at foreldrene er totalt blinde og inkapable i forhold til barnets vektproblemer, må man ha forskrudde fordommer. Det har man om man tror det er nødvendig å varsle helsessøter uten å snakke et ord med foreldrene først. Heldigvis har jeg aldri verken opplevd eller hørt om noe slikt fra en SFO.

mvh

''Det er her dine enorme fordommer og din totale mangel på bred kompetanse kommer frem. For øvrig ganske utbredte fordommer.''

Takk for den. Fin hersketeknikk. Hva vet du om min fagkompetanse?

''Som legger kampestein til byrden både for barna og deres foreldre. Barn som får den absolutt aller beste behandlingen og har verdens mest kompetente foreldre, kan likevel forbli overvektige.''

Jeg lurer igjen på: Hva mener du skaper overvekt?

''Det er disse årsaksammenhengene som er så komplekse og individuelle at man ikke skal stikke nesa si i dem, når man ikke har peiling.''

Uansett er hovedårsaken til overvekt at man putter flere kalorier inn enn man forbrenner. HVORFOR noen spiser mer enn de skal kan være komplekst og sammensatt, men i hovedsak er det jo fordi man ikke har kunnskap om/ork til å gjøre noe med det.

''Seriøs forskning utvider stadig forståelsen av problematikken rundt overvekt. Det er mye der jeg ikke forstår, og enda mer jeg ikke vet. Men av det kan jeg i det minste lære å ikke trekke kjappe konklusjoner og komme med enkle løsninger. Har jeg ikke noe å bidra med, bør jeg holde kjeft.''

Jeg skjønner ikke hvor du tar det fra, at alle trekker kjappe konklusjoner. Å uttrykke en bekymring er ikke det samme som å trekke en konklusjon.

''Om SFO-ansatte bruker den framgangsmåten du skisserer, ville det uttrykke både fordommer og forakt.''

For deg, ja, men ikke nødvendigvis for alle andre. Kanskje andre ville oppleve det motsatt?!

''Jeg har aldri møtt noen hverken i barnehage eller SFO som har oppført seg så dustete og kjent kommunikasjonslinjene så dårlig.''

Er disse kommunikasjonslinjene opplest og vedtatt, nedfelt i lovverk?

''Hvem ville like å få en telefon fra helsesøster som fortalte at SFO bekymret seg for deres barns vekt, når de ikke har hørt et kløyva ord om det fra SFO? Den er ganske allmenmenneskelig.''

Jeg, f.eks., hadde ikke sett på det som urimelig. Jeg hadde kanskje blitt litt mer skeptisk om SFO-ansatt hadde begynt å forelese om kosthold.

''For å automatisk gå ut fra at foreldrene er totalt blinde og inkapable i forhold til barnets vektproblemer, må man ha forskrudde fordommer.''

Det er din forståelse av det, min er motsatt: Nemlig at SFO-ansatt søker råd/veiledning/overlater saken til noen med kompetanse - som kanskje vet mer om situasjonen enn den SFO-ansatte.

''Det har man om man tror det er nødvendig å varsle helsessøter uten å snakke et ord med foreldrene først.''

Du snakker fortsatt som om helsesøster er roten til alt ondt, og at helsesøster er et organ fra helvete. Jeg ser på saken motsatt.

Jeg forstår fortsatt ikke helliggjøringen din av barns overvektsproblemer. Og jeg forstår fortsatt ikke hvem du mener skal få lov til å ta affære - utenom foreldrene - som vel kanskje allerede, gjennom barnets overspising/overvekt har vist at de ikke håndterer situasjonen.

[Dorthe]

Nei, det er kontroller fra barna er født:)

Ja, de på helsestasjonen ja. Men de er jo slutt når ungene begynner på skolen og det er en kontroll i første klasse.

[Gjest Mom33]

Vekt avgjøres av komplekse sammenhenger mellom apetittreguelering, psyke, hvilken mat man liker, forbrenning, personlighet, psykososiale faktorer, forkjærlighet for fysisk utfoldelse, muligheter til fysisk utfoldelse, (p)sykdom og medisinering - ikke bare de som står på opplagtlisten, økonomi, ulike genetiske disposisjoner, kroppens evne/vilje til å lagre fett og en haug med andre ting som hverken du eller jeg vet særlig mye om og kanskje ikke vitenskapen heller.

Det er innenfor disse komplekse rammene at foreldre skal regulere et barns kosthold og påvirke barnets vekt. Husk at barn har en sterk egenvilje på området!

Dermed burde det være opplagt at foreldre som gjør sitt ytterste i forhold til disse forutsetningene likevel vil kunne oppleve at barna ikke oppnår en tilfredstillende vekt i forhold til slankhetspolitiet. Men det er ikke sikkert at noen andre hadde klart jobben bedre. Innkludert de beste ekspertene.

mvh

Jeg synes du overproblematiserer overvektsproblematikken voldsomt. Ja, det er mange faktorer som spiller inn, men bunnlinja er uansett:

- sukker og fett skaper overvekt når det inntas i for store mengder; og da ut fra de genetiske forutsetningene det enkelte individ er skapt med

- aktivitet, eller mangel på sådann, er avgjørende faktor for hvor mye/hva man kan spise

Man kan si til man blir _blå_ at det ligger mange ulike årsaker bak en overvekt, men uansett er det en plage for den det gjelder. Og _hva_ som puttes i munnen er avgjørende, uansett, når det ikke ligger direkte medisinske årsaker til grunn for overvekten.

Dette blir vi nok aldri enige om.

[PieLill]

Jeg synes du overproblematiserer overvektsproblematikken voldsomt. Ja, det er mange faktorer som spiller inn, men bunnlinja er uansett:

- sukker og fett skaper overvekt når det inntas i for store mengder; og da ut fra de genetiske forutsetningene det enkelte individ er skapt med

- aktivitet, eller mangel på sådann, er avgjørende faktor for hvor mye/hva man kan spise

Man kan si til man blir _blå_ at det ligger mange ulike årsaker bak en overvekt, men uansett er det en plage for den det gjelder. Og _hva_ som puttes i munnen er avgjørende, uansett, når det ikke ligger direkte medisinske årsaker til grunn for overvekten.

Dette blir vi nok aldri enige om.

Den grunnleggende matematikken er enkel. Og hvis du reduserer mennseskers vektproblemer, er det jo enkelt å ha meninginger og kalle alle som ikke er fullkomne for inkompetente.

Etter som jeg vet at det alltid er mye jeg ikke vet om bakgrunnen for et vektproblem, velger jeg å avstå fra å dømme foreldrene til overvektige barn nord og ned slik du gjør.

mvh

[PieLill]

''Det er her dine enorme fordommer og din totale mangel på bred kompetanse kommer frem. For øvrig ganske utbredte fordommer.''

Takk for den. Fin hersketeknikk. Hva vet du om min fagkompetanse?

''Som legger kampestein til byrden både for barna og deres foreldre. Barn som får den absolutt aller beste behandlingen og har verdens mest kompetente foreldre, kan likevel forbli overvektige.''

Jeg lurer igjen på: Hva mener du skaper overvekt?

''Det er disse årsaksammenhengene som er så komplekse og individuelle at man ikke skal stikke nesa si i dem, når man ikke har peiling.''

Uansett er hovedårsaken til overvekt at man putter flere kalorier inn enn man forbrenner. HVORFOR noen spiser mer enn de skal kan være komplekst og sammensatt, men i hovedsak er det jo fordi man ikke har kunnskap om/ork til å gjøre noe med det.

''Seriøs forskning utvider stadig forståelsen av problematikken rundt overvekt. Det er mye der jeg ikke forstår, og enda mer jeg ikke vet. Men av det kan jeg i det minste lære å ikke trekke kjappe konklusjoner og komme med enkle løsninger. Har jeg ikke noe å bidra med, bør jeg holde kjeft.''

Jeg skjønner ikke hvor du tar det fra, at alle trekker kjappe konklusjoner. Å uttrykke en bekymring er ikke det samme som å trekke en konklusjon.

''Om SFO-ansatte bruker den framgangsmåten du skisserer, ville det uttrykke både fordommer og forakt.''

For deg, ja, men ikke nødvendigvis for alle andre. Kanskje andre ville oppleve det motsatt?!

''Jeg har aldri møtt noen hverken i barnehage eller SFO som har oppført seg så dustete og kjent kommunikasjonslinjene så dårlig.''

Er disse kommunikasjonslinjene opplest og vedtatt, nedfelt i lovverk?

''Hvem ville like å få en telefon fra helsesøster som fortalte at SFO bekymret seg for deres barns vekt, når de ikke har hørt et kløyva ord om det fra SFO? Den er ganske allmenmenneskelig.''

Jeg, f.eks., hadde ikke sett på det som urimelig. Jeg hadde kanskje blitt litt mer skeptisk om SFO-ansatt hadde begynt å forelese om kosthold.

''For å automatisk gå ut fra at foreldrene er totalt blinde og inkapable i forhold til barnets vektproblemer, må man ha forskrudde fordommer.''

Det er din forståelse av det, min er motsatt: Nemlig at SFO-ansatt søker råd/veiledning/overlater saken til noen med kompetanse - som kanskje vet mer om situasjonen enn den SFO-ansatte.

''Det har man om man tror det er nødvendig å varsle helsessøter uten å snakke et ord med foreldrene først.''

Du snakker fortsatt som om helsesøster er roten til alt ondt, og at helsesøster er et organ fra helvete. Jeg ser på saken motsatt.

Jeg forstår fortsatt ikke helliggjøringen din av barns overvektsproblemer. Og jeg forstår fortsatt ikke hvem du mener skal få lov til å ta affære - utenom foreldrene - som vel kanskje allerede, gjennom barnets overspising/overvekt har vist at de ikke håndterer situasjonen.

Så det er mindre hersketeknikk å kalle alle foreldre til overvektige barn for innkompetente?

Ut over den enkle matematikken om flere kalorier inn enn ut, har jeg få formeninger om hva den enkeltes overvekt skyldes. Til det er spørsmålet for komplekst og individuelt. Dermed er jeg heller ikke kompetent til å fortelle andre hva de skal gjøre eller om de gjør ting bra nok.

Jeg prioriterer andre ting i mine relasjoner og faglige kontakter enn vekt og kosthold.

Men det er den tingen som er ulovlig å gjøre feil. Man må gjerne drikke seg sørpe full, men kaloriene må man holde styr på. Foreldre blir lett sett på som mer udugelige om de ikke kan styre sine barns kaloriinntak enn deres alkoholinntak.

mvh