Stress med full jobb og barn..

[Gjest Fulltidsarbeidende]

Merker at jeg blir så stressa og til tider sint (særlig i perioder med PMS) for tiden.

Både jeg og min mann jobber fullt i det offentlige, jeg er bare vikar og håper på fast jobb, så kan ikke jobbe redusert heller.

Om sommeren er det greit, da har vi sommertid, men nå som vi har begynt med vintertid blir jeg så stressa...både morgen og ettermiddag. Kjører sammen til jobb, for jobber på samme sted, så da henter vi og leverer sammen.

Igår ble det helt vilt: Mannen min måtte ha egen bil , så han kjørte før oss med alle husnøklene, så jeg måtte låne nøkkel av min datter i 2. klasse for å låse døren når vi dro. Hun sykler til skolen, mens jeg leverte min andre datter i barnehagen. Når jeg kom til barnehagen oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta på meg BH (går det an?), så jeg kastet datteren inn i barnehagen og kjørte etter min andre datter for å låne nøkkelen til døra hjemme, så la jeg nøkkelen under matta før jeg dro på jobb. Tapte selvfølgelig 10 min. av den dyrebare fleksitiden min på dette...

Mannen min kom hjem før meg, og da hadde datteren min i 2. klasse ikke kommet hjem enda, men døra stod på vid vegg med nøkkelen i.??

Spurte datteren min hva som hadde skjedd: Jo, hun kom på skolen og hadde glemt låsen til sykkelen, trodde hun, så hun syklet hjem igjen for å hente den (15 min. sykling en vei), og fant ut at den lå i skolesekken, hvor hun selv hadde lagt den dagen før..(vimsete..?), men hun fikk ikke nøkkelen ut av døra igjen, så hun lot den bare stå der uten å lukke døra, og dro på skolen igjen. Kom sikkert for sent også, men det har jeg glemt å spørre henne om, hun forteller ikke slikt selv.

Så da sto døra vår åpen hele dagen igår, naboene må jammen begynne å lure....og eventuelle innbruddstyver.....

Idag fortsatte tullet, når hun skulle sykle til skolen fant vi ikke sykkelhjelmen til datteren vår, hun påstod at hun hang den på knaggen når hun kom hjem igår, var sikker på at hun hadde hatt den på seg hjem fra skolen, hun husket til og med at hun veltet og det var greit fordi hun hadde hjelm på seg. Vi må inn og lete, finner den ikke, og taper 10 min. av fleksitiden idag også. Blir sint og stressa og kjefter på min datter for at hun er så rotete av seg. Hun får beskjed om at hun da må gå hjem fra skolen.

Ringer henne på sfo når jeg kommer på jobb, og joda, hjelmen ligger da på skolen, og hun har syklet hjem uten hjelm igår, uten å huske det idag.

Når klokken er 16, stresser vi til barnehagen, der vi er en av de siste som henter ved 16.20 tiden, så hjem og stresse med en usunn lettvint ferdigmiddag fordi jeg er så sulten.......noen som kjenner seg igjen?

[Gjest Mom33]

Nei, heldigvis kjenner jeg meg ikke igjen - men jeg er ikke så lett å stresse opp på privaten heller, da... :-)

Noen små tips:

- Stå opp 30 minutter tidligere hver dag. Det gir bedre ro og større slingringsmon - uforutsette ting skjer når man har barn...

- Lag en nøkkel eller to til, og legg dem på ukurante steder utendørs. Da har man alltid en mulighet til å komme inn.

- Middagsmat: Skriv menyliste for neste uke torsdag/fredag, handle inn stort og følg lista. Da kan man komponere sunne middager uten mye stress, og man trenger ikke bruke så lang tid. Forbered morgendagens middag på kvelden før så langt det lar seg gjøre.

- Sjekk ungenes utstyr kvelden før, slik at man VET når morgenen kommer. Legg også fram ungenes klær (la dem finne fram selv før de legger seg) og dine egne klær; jeg er ikke like opplagt til å lete morgen som kveld... :-)

- Ikke la deg stresse av at dere henter sist/kl 16.20. Er barnehagen åpen, så er den åpen. De ansatte har lønn ut dagen, og så lenge dere kommer innen åpningstidene, så er det ikke noe å stresse med.

Du sier at dere reiser samtidig på jobb i samme bil. Er det noen mulighet for at dere kan reise til ulike tidspunkter - med sykkel eller buss? Om man f.eks. et par dager i uka kan starte ekstra tidlig/bli ekstra lenge, så blir man ikke så revet opp innvendig av at det går litt skjeis andre morgener.

Dette ordner seg helt sikkert, tenk rutiner og vaner for både dere og ungene, og jobb aktivt en periode for å få inn disse som hjelp for dere selv.

:-)

[laban]

Jeg synes det høres mye ut for datteren din å skulle holde orden på husnøkkel, sykkelnøkkel, lås og hjelm, i tillegg til skolesakene. Hva skal dere gjøre når det blir vinter og ikke går an å sykle lenger, og vil det bli mindre stress hvis dere gjør det på den måten allerede når sommertiden utløper?

Jeg hadde fint kunnet jobbe uten BH en dag, det hadde jeg ikke reist hjem for. Men jeg er ikke Dolly Parton akkurat.

Det er veldig slitsomt for alle når morgenene blir en sekundstrid. Jeg har stått opp lenge før jeg egentlig har lyst i maaange år for å unngå det. Jeg ordner fremdeles det meste (skolesekk, gympose osv.) til minstemann som går i 3. Han er ikke _uvanlig_ vimsete, men ikke moden for å passe på alt selv.

Hvis dere klarer å få til at hver av dere voksne tar én litt lenger dag pr. uke (og altså ikke drar hjem til middag), kan dere jobbe inn såpass mye tid at ikke noen minutters tapt fleksitid blir noen krise. Evt. jobb inn litt mens sommertiden ennå varer, og spar det til vintertiden.

[Gjest efoll]

Unnskyld meg, men jeg syns det der var litt morsomt å lese om, jeg *hihi*

Men ja, jeg kjenner meg godt igjen! Vi har også fulle jobber og to småskolebarn. Det har blitt litt lettere nå som begge går på skolen, men fortsatt må den yngste leveres til skolen, og da sitter den eldste på. Den yngste er for liten til å alene.

Det er tusen ting å huske på i hverdagen. Det begynner å bli mye lekser. Det er fritidsaktiviteter. de begynner å bli mer selvstendige, men fortsatt må jeg sitte ved siden av den eldste ved leksenene, hun må lese høyt for meg, jeg må hjelpe henne å øve på instrumentet sitt (går i korps).

I tillegg er det husarbeid, handling, klesvask osv. Dagene er fulle, for å si det mildt.

Jeg har et råd til deg: få orden på rutinene dine. Stå opp litt før. Gjør ferdig matpakker kvelden før, legg frem tøy. Pass på at alle har nøkler der de skal være (i sekken, i veska etc) dagen før, sånn at alt er klart. Planlegg matlaging noen dager av gangen. Skriv gjerne en ukeplan som dere henger på veggen, sånn at alle vet hva som skal skje den dagen (særlig viktig ved foreldremøter og fritidsaktiviteter etc).

sånne dager som du beskriver her har vel de fleste hatt. Jeg har selv gått fra døra ulåst. (Ikke åpen tror jeg da...).

hvis du fortsatt synes det er kavete, kan du ansette vaskehjelp eller gå ned i stillingsprosent.

Lykke til

[Lillemus]

Har dere ikke hvert deres nøkkelknippe siden har dro med alle nøklene? Sørg for å ha en nøkkel til hver + minst en ekstranøkkel som henger i nøkkelskapet.

Ellers må dere bare stå opp litt tidligere om morran for å slippe dette stresset, det er den eneste løsningen. I tillegg til å forberede det som kan kvelden før.

[mariaflyfly]

Ja, jeg kjenner meg igjen. Og jeg fikser det ikke lenger.

Dette skreiv jeg en frustrert februarmorgen i 2005:

**

Gubben forlater heimen 6.20 og snubler i et eller annet i gangen som bråker så Snorkfrøken våkner. Jeg tar henne opp, ammer henne, legger henne tilbake i senga og ber en stille bønn om at hun skal sove litt til. Noe som selvfølgelig ikke skjer.

Jeg går i dusjen, akkompagnert til hylinga hennes, Lillemann (snart 6) våkner og kommer søvnig inn på badet, tisser og vasker henda og lurer på om ikke han kan få se litt på tv i senga vår. Jeg sier at det er ok til jeg har fått Snorkfrøken ferdig påkledd.

Jeg tar opp Snorkfrøken av senga, vasker ansiktet reint for snørr og tårer og får endelig fram et lite smil. Kler av henne pysjen, skifter bleie og kler på henne, og går med henne på armen (har ennå ikke fått somla oss til å få opp ei trappesikring i 2. etg sånn at hun kan krabbe rundt oppe) for å finne fram klær til Lillemann. Orker ikke lage noen diskusjon når han spør om å få se videre på Tom & Jerry mens han kler på seg, og går med på det.

Tar med Snorkfrøken ned for å smøre matpakker og gi henne frokost. Gir henne brødbiter i hånda mens jeg sluker kaffen og smører Lillemanns matpakker - det blir frokostmatpakke i barnehagen i dag på han. Roper opp til han et par ganger og spør hvordan det går med påkledninga. "Fint, mamma!" svarer han entusiastisk.

Matpakker er ferdig, og jeg roper opp at nå er det på tide å slå av tv'n, for nå kommer jeg opp for å pusse tenna hans (og mine egne). "Skal vi gå alt nå, mamma?" spør Lillemann uskyldig. "Ja, du skal jo i barnehagen, Snorkfrøken skal til Dagmamma, og jeg skal ha et håp om å rekke t-banen," svarer jeg stressa, ser på klokka og kan slå fast at jeg ligger fortsatt bra an etter tidsskjemaet. "Menne duh...mamma...jeg har bare kledd på med Supermanntrusa, jo!" sier lillemann og står plutselig og ser litt fåret ut øverst i trappa. Ganske riktig - den lømmelen har ikke kommet lenger enn boxershortsen. Jeg sender han et drepende blikk og ordre om å få på seg resten av klærne mens jeg parkerer Snorkfrøken i senga hennes sammen med en kasse med Duplo. (Og banner igjen over den pokkers trappegrinda).Heldigvis skjønner han raskt alvoret i situasjonen, for han veit at hans mor ikke har spesielt lang lunte, og om morran er den ennå kortere enn vanlig. Han skrur av tv'n og kommer seg i klærne usedvanlid fort, og står klar med tannbørsten i hånda innen jeg er ferdig med tannpuss, sminke og hårfiks.

Ferdig på badet, kler jeg på Snorkfrøken uteklær, finner fram tursekken til Lillemann og lager ei flaske med saft til turen, og sjekker at sitteunderlaget hans er på plass. Putter utedressen hans i en pose og leiter etter fleecebuksa hans. Spør han om han husker om den var med hjem fra barnehagen i går, noe han er skråsikker på. Jeg spør han hvor han kledde den av seg, og han svarer at han slengte den fra seg i gangen. I gangen er det ingen fleecebukse, selv om Lillemann hevder at han er HELT sikker på at han la den der i går. Til slutt må jeg ringe opp barnehagen for å sjekke om den er der, og ganske riktig, den henger på plassen hans der. (Hva pappaen tok med dress, men ingen fleecebukse hjem for i går, er fortsatt uforståelig for meg, siden vi snakker om en dress uten fôr, men det er en helt annen sak)

Jeg konstaterer at vi ligger nesten 10 min bak tidsskjemaet, og får med meg Snorkfrøken på armen, voksiposen hennes under den ene armen, veska mi over skulderen, en pose med dress og votter til Lillemann (som heldigvis får på seg ytterjakke og sko sjøl, og tar sin egen sekk på ryggen), og nøkler i den ene hånda, låser og småløper over leikeplassen til Dagmamma. Naboen, som står ute og røyker på trappa, flirer rått og lurer på om jeg har huska alt i dag. Jeg sender han et drepende blikk og haster videre. Dagmamma tar Snorkfrøken, som vinker strålende til meg og sier "haddeh". Lillemann og jeg småløper til barnehagen og jeg får satt han ved frokostbordet sammen med de andre unga og gitt han en klem før jeg løper videre for å rekke t-banen. Klarer det utrolig nok i dag også, og kan slappe av hele veien til sentrum. Blodtrykket har sunket ytterligere noen hakk når jeg kommer på jobben og setter meg ned med kaffen for å gå gjennom dagens e-post.

Noen ganger er det faen meg ferie å komme på jobb!

**

[Gjest annlovinda]

Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i denne situasjonen.

Men at hverdagen kan være stressende og masete, ja, det kan den.

Vi prøver å legge fram alt og sjekker at alt er på plass kvelden i forveien. På den måten slipper vi overraskelser med å lete etter ting i en travel morgenstund. Det er vel i grunn det eneste rådet jeg kan gi for å prøve å få en roligere stund om morgenen.

Men synes ikke du skal la deg stresse av at dere henter deres barn omtrent sist i barnehagen. Så lenge dere henter innen åpningstiden så er det jo greit.

[Gjest prust]

Ja, jeg kjenner meg igjen. Og jeg fikser det ikke lenger.

Dette skreiv jeg en frustrert februarmorgen i 2005:

**

Gubben forlater heimen 6.20 og snubler i et eller annet i gangen som bråker så Snorkfrøken våkner. Jeg tar henne opp, ammer henne, legger henne tilbake i senga og ber en stille bønn om at hun skal sove litt til. Noe som selvfølgelig ikke skjer.

Jeg går i dusjen, akkompagnert til hylinga hennes, Lillemann (snart 6) våkner og kommer søvnig inn på badet, tisser og vasker henda og lurer på om ikke han kan få se litt på tv i senga vår. Jeg sier at det er ok til jeg har fått Snorkfrøken ferdig påkledd.

Jeg tar opp Snorkfrøken av senga, vasker ansiktet reint for snørr og tårer og får endelig fram et lite smil. Kler av henne pysjen, skifter bleie og kler på henne, og går med henne på armen (har ennå ikke fått somla oss til å få opp ei trappesikring i 2. etg sånn at hun kan krabbe rundt oppe) for å finne fram klær til Lillemann. Orker ikke lage noen diskusjon når han spør om å få se videre på Tom & Jerry mens han kler på seg, og går med på det.

Tar med Snorkfrøken ned for å smøre matpakker og gi henne frokost. Gir henne brødbiter i hånda mens jeg sluker kaffen og smører Lillemanns matpakker - det blir frokostmatpakke i barnehagen i dag på han. Roper opp til han et par ganger og spør hvordan det går med påkledninga. "Fint, mamma!" svarer han entusiastisk.

Matpakker er ferdig, og jeg roper opp at nå er det på tide å slå av tv'n, for nå kommer jeg opp for å pusse tenna hans (og mine egne). "Skal vi gå alt nå, mamma?" spør Lillemann uskyldig. "Ja, du skal jo i barnehagen, Snorkfrøken skal til Dagmamma, og jeg skal ha et håp om å rekke t-banen," svarer jeg stressa, ser på klokka og kan slå fast at jeg ligger fortsatt bra an etter tidsskjemaet. "Menne duh...mamma...jeg har bare kledd på med Supermanntrusa, jo!" sier lillemann og står plutselig og ser litt fåret ut øverst i trappa. Ganske riktig - den lømmelen har ikke kommet lenger enn boxershortsen. Jeg sender han et drepende blikk og ordre om å få på seg resten av klærne mens jeg parkerer Snorkfrøken i senga hennes sammen med en kasse med Duplo. (Og banner igjen over den pokkers trappegrinda).Heldigvis skjønner han raskt alvoret i situasjonen, for han veit at hans mor ikke har spesielt lang lunte, og om morran er den ennå kortere enn vanlig. Han skrur av tv'n og kommer seg i klærne usedvanlid fort, og står klar med tannbørsten i hånda innen jeg er ferdig med tannpuss, sminke og hårfiks.

Ferdig på badet, kler jeg på Snorkfrøken uteklær, finner fram tursekken til Lillemann og lager ei flaske med saft til turen, og sjekker at sitteunderlaget hans er på plass. Putter utedressen hans i en pose og leiter etter fleecebuksa hans. Spør han om han husker om den var med hjem fra barnehagen i går, noe han er skråsikker på. Jeg spør han hvor han kledde den av seg, og han svarer at han slengte den fra seg i gangen. I gangen er det ingen fleecebukse, selv om Lillemann hevder at han er HELT sikker på at han la den der i går. Til slutt må jeg ringe opp barnehagen for å sjekke om den er der, og ganske riktig, den henger på plassen hans der. (Hva pappaen tok med dress, men ingen fleecebukse hjem for i går, er fortsatt uforståelig for meg, siden vi snakker om en dress uten fôr, men det er en helt annen sak)

Jeg konstaterer at vi ligger nesten 10 min bak tidsskjemaet, og får med meg Snorkfrøken på armen, voksiposen hennes under den ene armen, veska mi over skulderen, en pose med dress og votter til Lillemann (som heldigvis får på seg ytterjakke og sko sjøl, og tar sin egen sekk på ryggen), og nøkler i den ene hånda, låser og småløper over leikeplassen til Dagmamma. Naboen, som står ute og røyker på trappa, flirer rått og lurer på om jeg har huska alt i dag. Jeg sender han et drepende blikk og haster videre. Dagmamma tar Snorkfrøken, som vinker strålende til meg og sier "haddeh". Lillemann og jeg småløper til barnehagen og jeg får satt han ved frokostbordet sammen med de andre unga og gitt han en klem før jeg løper videre for å rekke t-banen. Klarer det utrolig nok i dag også, og kan slappe av hele veien til sentrum. Blodtrykket har sunket ytterligere noen hakk når jeg kommer på jobben og setter meg ned med kaffen for å gå gjennom dagens e-post.

Noen ganger er det faen meg ferie å komme på jobb!

**

For et pes......!

Husker det året jeg var hjemme med hun minste. De to andre gikk da på samme avdeling i barnehagen. Det var ikke få ganger jeg hadde en skrikende baby under armen og en skrikende 3 åring på andre armen, og en stakkars femåring som stort sett alltid var blid og måtte bære alt.....

Litt godt når de vokser til!

[Lillemus]

Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i denne situasjonen.

Men at hverdagen kan være stressende og masete, ja, det kan den.

Vi prøver å legge fram alt og sjekker at alt er på plass kvelden i forveien. På den måten slipper vi overraskelser med å lete etter ting i en travel morgenstund. Det er vel i grunn det eneste rådet jeg kan gi for å prøve å få en roligere stund om morgenen.

Men synes ikke du skal la deg stresse av at dere henter deres barn omtrent sist i barnehagen. Så lenge dere henter innen åpningstiden så er det jo greit.

Jeg har etterhvert funnet ut at det er like greit å være alene med ungene om morran. Vi har i løpet av de siste, nesten 4 årene, alene fått en veldig grei rutine om morran og det funker kjempefint.

Hører av og til fra faren at han trodde stemora hadde puttet ditt eller datt i sekkene til ungene og så har ingen av dem gjort det. Da er det i grunnen greit å være alene og vite hva som er gjort og ikke gjort. )

[Gjest annlovinda]

Jeg har etterhvert funnet ut at det er like greit å være alene med ungene om morran. Vi har i løpet av de siste, nesten 4 årene, alene fått en veldig grei rutine om morran og det funker kjempefint.

Hører av og til fra faren at han trodde stemora hadde puttet ditt eller datt i sekkene til ungene og så har ingen av dem gjort det. Da er det i grunnen greit å være alene og vite hva som er gjort og ikke gjort. )

Skjønner i grunn godt at du føler det sånn.

Selv om vi er to foreldre hjemme, så merker jeg at det er jeg som alltid har oversikten over hva gutten skal ha med seg på skole/sfo til enhver tid. Sambo er svært dårlig til å huske slike ting, så det er alltid jeg som tar ansvar for at gutten får med seg det han skal. Men det er kanskje det sambo vet da? At jeg tar på meg det ansvaret uansett..... I tillegg følger han aldri med på oppslagstavle ved henting/levering på skole/sfo. Men han har mange andre gode sider da.

[Gjest Fulltidsarbeidende]

Unnskyld meg, men jeg syns det der var litt morsomt å lese om, jeg *hihi*

Men ja, jeg kjenner meg godt igjen! Vi har også fulle jobber og to småskolebarn. Det har blitt litt lettere nå som begge går på skolen, men fortsatt må den yngste leveres til skolen, og da sitter den eldste på. Den yngste er for liten til å alene.

Det er tusen ting å huske på i hverdagen. Det begynner å bli mye lekser. Det er fritidsaktiviteter. de begynner å bli mer selvstendige, men fortsatt må jeg sitte ved siden av den eldste ved leksenene, hun må lese høyt for meg, jeg må hjelpe henne å øve på instrumentet sitt (går i korps).

I tillegg er det husarbeid, handling, klesvask osv. Dagene er fulle, for å si det mildt.

Jeg har et råd til deg: få orden på rutinene dine. Stå opp litt før. Gjør ferdig matpakker kvelden før, legg frem tøy. Pass på at alle har nøkler der de skal være (i sekken, i veska etc) dagen før, sånn at alt er klart. Planlegg matlaging noen dager av gangen. Skriv gjerne en ukeplan som dere henger på veggen, sånn at alle vet hva som skal skje den dagen (særlig viktig ved foreldremøter og fritidsaktiviteter etc).

sånne dager som du beskriver her har vel de fleste hatt. Jeg har selv gått fra døra ulåst. (Ikke åpen tror jeg da...).

hvis du fortsatt synes det er kavete, kan du ansette vaskehjelp eller gå ned i stillingsprosent.

Lykke til

Synes det er morsomt nå da....og det er vanligvis ikke sååå ille da.

Joda, alle har selvf. husnøkler, men når gubben stikker med alle nøklene, så er det ikke så lett da, må jo oppdra ham også....

Matpakker smører gubben kvelden før, men jeg har ansvaret for at ungene husker å få med seg alt om morgenen, for gubben klarer ikke det, han er altfor vimsete selv...

Pleier å sjekke alt om kvelden, men er jo stress å alltid huske det også...ang. å hente sist i barnehagen er det pga. dårlig samvittighet overfor datteren fordi hun må være der til sist at jeg stresser, IKKE for de som jobber der....blir stressa av dårlig samvittighet, men det er vel en kvinnegreie.....

Når slikt skjer når jeg har pms er jeg som en bombe, jeg eksploderer for den minste ting. Er pyton å være i hus med, og har det pyton selv også igrunn.

Når det gjelder puppene mine, er de som vrengte lommer som henger langt ned, så det er IKKE aktuelt å vise seg uten BH......he-he

[Lotte :o)]

*puh*

Vi hadde det også stressende med to barn, jeg alene med ungene mesteparten av tida, og full jobb (vaktordning = null slingringsmonn på oppmøtetidspunkt).

Men vi(les:jeg) forberedte det meste kvelden før; matpakker, klær, ferdigpakkede sekker + alt av utstyr lå klart. Jeg sto opp i otta, kl 05:40 stelte og sminket meg selv, før ungene sto opp kl 06:00. Ungene var ferdig stelte kl 06:20, og ut døra bar det kl 06:25. Levering hos dagmamma kl 06:30 (hun sendte størstemann videre i bhg kl 07:30, 100 m unna. Kjøre til jobben, var der kl 06:45.

Nå har vi tre unger, og jeg er hjemmeværende. Deilig.

[Gjest Elextra]

Ikke skjønner jeg hvordan dere kan forvente å få dagen/uken til å gå rundt med fulle jobber om dere skal levere og hente barn SAMMEN hver dag!

Vi har også to barn og jobber mer enn fullt (i det private - hvor det ofte forventes flere timer enn i det offentlige). For å få det til å gå rundt er det én av oss som leverer og én som henter hver dag. Den som ikke leverer drar da så tidlig som mulig på jobb, for å kunne gå tidlig nok til å hente, uten at barna må være 9 timer i barnehage/SFO. Hver av oss jobber litt utover ca. en kveld i uken, for å få det til å gå rundt. Tross alt trenger vi stadig å avspasere noen timer i forbindelse med diverse private gjøremål.

Videre gjør vi klart alt kvelden i forveien (matpakker, klær, sekker etc.), for at morgenene skal bli så lite masete som mulig.

Og det går bra med oss - på et vis.

[kaffepiken]

Vi jobber også fullt begge to. En ting som hjelper oss til å slippe unødig stress er følgende:

- Smøre matpakker kvelden før.

- Pakke evt gymtøy kvelden før, klargjøre skolesekker med evt biblioteksbøker som skal leveres. Ukeplanen skal leses kvelden før sånn at vi slipper å stresse i siste liten med å pakke ting som er glemt. Jeg prøver å få sagt ifra til ungene at "nå har jeg lagt ........ i sekken" sånn at de ikke tror det er glemt.

- Legge fram klær kvelden før. Samtidig ser man over at alt yttertøy, evt. sykkelhjelmer osv er på plass.

- Passe på å handle inn til middag så vi har det vi trenger til matlaging når vi kommer hjem. Ta opp fryst kjøtt e.l. fra fryseren dagen før, så det er tint når man kommer hjem. Ferdigmat er ingen skam iblant. Jeg syns hygge rundt bordet er vel så viktig :-)

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver altså, det er derfor vi prøver å være flinke med rutinene dagen før. Det er ufyselig å stresse sånn, det verste jeg vet! Dessuten er det ikke moro å glemme å f.eks sende med pølser når barna skal på tur bare fordi man var for sen med å sjekke ukeplanen sånn at vi ikke rakk å tine pølser.

Jeg trives med å jobbe fullt, jeg, og det blir mye mer lettvidnt når begge barna er skolebarn og skal til samme sted! :-)

[Speak]

Dette er jo en god grunn til å begynne å virkelig tenke etter om det er slik vi vil leve.

Har selv vært så heldig å kunne jobbe 80%. Stoooooor forskjell i forhold til å jobbe 100%.

Men tidspress har alle innimellom.

For å unngå noe så har vi noen rutiner/regler.

Ingenting pakkes eller letes etter på morran. Alt er ferdig på kvelden. (Mye frustrasjon spart)

Middag planlegges også oftest på kvelden. Noen ganger tar jeg også litt klargjøring, og andre ganger lager jeg faktisk hele middagen på kvelden. (F.eks. en lasagneform som snuppa setter i ovnen så den er ferdig til vi er hjemme)

Du sier at dere leverer og henter sammen. Er det ikke mulig at en begynner tidlig, og en litt senere. Da kan ungene leveres litt senere, og den med "tidligvakt" kan hente litt tidligere + lage middag.

[Gjest prust]

Vi jobber hhv 70% og 100% og har tre barn - et i bhg, et i 1. og et i 3. på skolen.

Vi gjør det slik:

Som regel spiser vi frokost sammen alle fem. Skolebarna går litt over åtte, og når de er gått, kjører ofte vi andre tre sammen til bhg og lverer minstejenta. Så svipper mannen min meg inn til jobben og han kjører videre til sin jobb. Eller en av oss går tidlig, den andre leverer i barnehage og kjører/busser til jobb. Jeg er som regel på jobb mellom halv ni og ni hvis jeg ikke går tidlig, uten levering i barnehagen.

Hvis jeg henter i barnehagen, går jeg fra jobb 1525 eller 1545, og tar bussen til bhg. Er da der enten 1545 eller 1610. Så går snuppa og jeg hjem, tar ca ti minutter. De dagene jeg henter, får jeg litt for liten tid på jobb (0,5-1 time for lite). Dette tas igjen enten med litt jobbing om kvelden, eller at jeg innimellom jobber en dag ekstra på fridagen min, eller er på reise. En sjelden gang sitter jeg langt utover ettermiddagen, men det skjer nesten aldri. Hvis jeg ikke henter, sitter jeg kanskje til halv fem.

Vi har det nesten alltid mer eller mindre kaotisk om morgenen, men ikke så ille som du beskriver!!!! Vi skal bli flinkerer til å pakke sekkene om kvelden og legge frem tøy....

I dag våknet jeg grytidlig, og det var utrolig deilig å ikke stresse - så kanskje vi bør prøve å legge oss litt tidligere, og heller stå opp en halvtime før?

[kaffepiken]

Bare et lite sidespor her, siden mange nedover i tråden sverger til deltidsjobbing for at hverdagen skal bli lettere. (Det er jo bortimot alltid opplest og vedtatt at det er vi kvinner som reduserer på stillingsprosenten.) Før man velger å jobbe deltid er det viktig å tenke igjennom hva man samtidig gir avkall på av rettigheter. De nye pensjonsreglene gjør at pensjonen regnes ut ifra et gjennomsnitt av alle årene man har hatt inntekt. Selvfølgelig er det vi kvinner som trekker det korteste strået her, som vi reder, så ligger vi. Det er dumt å være naiv og tro at vi skal ha noen til å forsørge oss når vi blir gamle, skilsmissestatistikken er høy og mange av oss vil bli sittende alene med bare minstepensjonen som takk for lang og tro tjeneste i hjemmet:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.3559677

Jeg har ingenting imot at andre velger å jobbe deltid altså, jeg har jobbet redusert selv en periode. Da jeg så hvordan det bar med de nye pensjonsrettighetene, turte jeg ikke jobbe deltid mer. Synd det gir så liten uttelling pensjonsmessig å gjøre ulønnet omsorgsarbeid, men sånn er det bare.

[Mirabell]

He, he, kjenner meg godt igjen, ja! Min løsning på hverdagens stress er at jeg har lært å leve med at ting går litt skeis en gang i blant. Verden går jo ikke under! Jeg er blitt avhengig av at det piper på telefonen når jeg skal huske noe, glemmer jeg å legge det inn, så blir det ikke gjort (f.eks. foreldrekaffe i barnehagen, gå i bursdag med nød-gave og hjemmelaget kort...)

Bare et lite tips: Det er lurt å ha et gjemmested til husnøkkelen som alle vet om (under dørmatten er kanskje ikke det lureste...). Si til barna at det er en hemmelighet, og at de ikke må si det til noen.

[Gjest hos oss]

Bare et lite sidespor her, siden mange nedover i tråden sverger til deltidsjobbing for at hverdagen skal bli lettere. (Det er jo bortimot alltid opplest og vedtatt at det er vi kvinner som reduserer på stillingsprosenten.) Før man velger å jobbe deltid er det viktig å tenke igjennom hva man samtidig gir avkall på av rettigheter. De nye pensjonsreglene gjør at pensjonen regnes ut ifra et gjennomsnitt av alle årene man har hatt inntekt. Selvfølgelig er det vi kvinner som trekker det korteste strået her, som vi reder, så ligger vi. Det er dumt å være naiv og tro at vi skal ha noen til å forsørge oss når vi blir gamle, skilsmissestatistikken er høy og mange av oss vil bli sittende alene med bare minstepensjonen som takk for lang og tro tjeneste i hjemmet:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.3559677

Jeg har ingenting imot at andre velger å jobbe deltid altså, jeg har jobbet redusert selv en periode. Da jeg så hvordan det bar med de nye pensjonsrettighetene, turte jeg ikke jobbe deltid mer. Synd det gir så liten uttelling pensjonsmessig å gjøre ulønnet omsorgsarbeid, men sånn er det bare.

Enig i at det er viktig å tenke på!

Det burde ikke bare være dagens lønn som avgjorde hvem som reduserte stillingen sin, selv om mannen ofte tjener mest, burde flere familier ta seg råd til at pappaen også reduserer stillingen sin i de mest hektiske årene. Hvis man jobber littt redusert et år eller to hver, så deler man på kostnadene mht pensjonen.

Mange fler burde også fått muligheten til å gjøre noe mer arbeid hjemmefra. Noen jobber er opplagt enklere å gjøre hjemmefra en kveld eller to i uken. Dette gjør at hverdagen kan gå litt lettere.

Men mange flere jobber enn man vanligvis tenker på, har en viss andel av arbeid som kan gjøres et annet sted og til en annen tid, som å sette opp vaktlister, gjøre enkelt regnskapsarbeid, noe korrespondanse osv.

To og en halv time hjemme en kveld i uken, gjør at man kan gå fra jobben en halvtime tidligere hver dag, det gjør underverker i forhold til barnehagehenting og middagslaging osv.

Slik fleksitid har ofte mer med arbeidsgivers innstilling å gjøre, enn de faktiske begrensingene.

[Gjest Må ta hensyn til lønnen]

Enig i at det er viktig å tenke på!

Det burde ikke bare være dagens lønn som avgjorde hvem som reduserte stillingen sin, selv om mannen ofte tjener mest, burde flere familier ta seg råd til at pappaen også reduserer stillingen sin i de mest hektiske årene. Hvis man jobber littt redusert et år eller to hver, så deler man på kostnadene mht pensjonen.

Mange fler burde også fått muligheten til å gjøre noe mer arbeid hjemmefra. Noen jobber er opplagt enklere å gjøre hjemmefra en kveld eller to i uken. Dette gjør at hverdagen kan gå litt lettere.

Men mange flere jobber enn man vanligvis tenker på, har en viss andel av arbeid som kan gjøres et annet sted og til en annen tid, som å sette opp vaktlister, gjøre enkelt regnskapsarbeid, noe korrespondanse osv.

To og en halv time hjemme en kveld i uken, gjør at man kan gå fra jobben en halvtime tidligere hver dag, det gjør underverker i forhold til barnehagehenting og middagslaging osv.

Slik fleksitid har ofte mer med arbeidsgivers innstilling å gjøre, enn de faktiske begrensingene.

Selvfølgelig må man ta hensyn til inntekten.

Dersom min samboer hadde redusert sin stilling til 80% hadde vi tapt ca. 62 000 i året. Dersom jeg gjør det taper vi 200 000. Det er nesten 140 000 tusen i forskjell. Det er mye på et år.

Så får man heller lage en ordning ift pensjon. Kanskje kan mannen sette inn penger på et "pensons"fond for henne?