Gå til innhold

Stress med full jobb og barn..


Anbefalte innlegg

Bare et lite sidespor her, siden mange nedover i tråden sverger til deltidsjobbing for at hverdagen skal bli lettere. (Det er jo bortimot alltid opplest og vedtatt at det er vi kvinner som reduserer på stillingsprosenten.) Før man velger å jobbe deltid er det viktig å tenke igjennom hva man samtidig gir avkall på av rettigheter. De nye pensjonsreglene gjør at pensjonen regnes ut ifra et gjennomsnitt av alle årene man har hatt inntekt. Selvfølgelig er det vi kvinner som trekker det korteste strået her, som vi reder, så ligger vi. Det er dumt å være naiv og tro at vi skal ha noen til å forsørge oss når vi blir gamle, skilsmissestatistikken er høy og mange av oss vil bli sittende alene med bare minstepensjonen som takk for lang og tro tjeneste i hjemmet:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.3559677

Jeg har ingenting imot at andre velger å jobbe deltid altså, jeg har jobbet redusert selv en periode. Da jeg så hvordan det bar med de nye pensjonsrettighetene, turte jeg ikke jobbe deltid mer. Synd det gir så liten uttelling pensjonsmessig å gjøre ulønnet omsorgsarbeid, men sånn er det bare.

Nemlig, og det er mitt hovedargument for å jobbe fulltid. Jeg tør ikke å redusere, selv om A/S Familien sikkert ville nytt godt av det.

Man må heller finne ut hvordan hverdagen skal fungere med to fulle jobber. Det finnes masse alternativer for de fleste, som å flytte på seg, bytte jobb, la hybelkaninene leve i fred, samarbeide med andre foreldre osv. Tror vi fort blir dratt inn i en unødvendig hektisk hverdag og ikke "ser skogen for bare trær".

Men det er krevende, ingen tvil om det, og man må kanskje ta noen runder med seg selv for å få det til uten å bli utbredt før fylte 40.

Fortsetter under...

  • Svar 57
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • kaffepiken

    10

  • morsan

    6

  • Lillemus

    2

  • Mirabell

    2

Mest aktive i denne tråden

Uff da? Hvorfor det?

(orker ikke lese alt....)

''For enslige tilsvarer full grunnpensjon grunnbeløpet (per 2007 tilsvarer dette 66 812 kr). Har du ektefelle eller samboer som mottar pensjon fra folketrygden eller har inntekt som overstiger 2 G, vil grunnpensjonen tilsvare 85 prosent av G.''

Som du ser får man litt mindre i pensjon hvis man har en samboer/ektefelle som også mottar pensjon eller inntekt.. Har ingen planer om skilsmisse altså :-)

Gjest Må ta hensyn til lønnen

Ja, så lenge man på forhånd tenker igjennom konsekvensene og sørger for å ta høyde for dette på en eller annen måte, er det jo ikke noe problem. Poenget er å unngå at den ene blir sittende igjen med et stort økonomisk tap fordi man ikke hadde tenkt igjennom konsekvensene.

For min del føler jeg meg litt lurt. Jeg jobbet deltid da "besteårsregelen" gjaldt. Så ble det snakk om å innføre nye regler, og plutselig gjaldt de nye reglene for alle født etter 1965(?) I hvertfall omfatter de meg. Disse reglene fikk altså tilbakevirkende kraft, og det syns jeg er veldig urettferdig. Jeg planla at jeg uansett ville klare å jobbe opp 20 år med bedre inntekt som ville kompensere for de få årene med redusert stilling. Og plutselig gjaldt ikke det lenger. Det irriterer meg kraftig!

Du er ikke alene om bli "snytt" når det gjelder dette.

En av de forhåpentligvis uforutsette konsekvensene av det nye opplegget er jo at det er mindre attraktivt å være hjemme med barna.

Det er også en generell regel når det gjelder økonomisk saker, at de ikke får tilbakevirkende kraft. Men staten gjør vel som de vil.

Nemlig, og det er mitt hovedargument for å jobbe fulltid. Jeg tør ikke å redusere, selv om A/S Familien sikkert ville nytt godt av det.

Man må heller finne ut hvordan hverdagen skal fungere med to fulle jobber. Det finnes masse alternativer for de fleste, som å flytte på seg, bytte jobb, la hybelkaninene leve i fred, samarbeide med andre foreldre osv. Tror vi fort blir dratt inn i en unødvendig hektisk hverdag og ikke "ser skogen for bare trær".

Men det er krevende, ingen tvil om det, og man må kanskje ta noen runder med seg selv for å få det til uten å bli utbredt før fylte 40.

Ja, man må rett og slett legge lista litt lavere på noen områder, og prioritere det man syns er viktigst. Vi kvinner har kanskje en tendens til å kreve altfor mye av oss selv, og da skjærer det seg vel til slutt.

Uff, dette kan jeg INGENTING om. Ser at slik vi har innrettet oss, vil dette gå direkte inn på min inntekt som pensjonist:

''Mens det tidligere var de 20 årene med høyest inntekt som bestemte pensjonen, skal alle år med arbeidsinntekt nå telle med. Dermed vil det å jobbe mindre eller stå utenfor arbeidslivet i perioder i større grad slå direkte ut i form av lavere fremtidig pensjon.''

Før 1996 hadde jeg bare enkelte småjobber, strøjobber og et par sommerjobber, bortimot 0 i inntekt. Levde på studielån.

Ble ansatt våren 96 og jobbet 3 år i 100%, deretter svangerskapspermisjon i ca 1 år. 4 mnd uten jobb i 2000. Jobbet 100% fra sommer 01 til sommer 02, svangerskapspermisjon. Jobbet vel 70% en periode i 02/03, deretter 100% i 3 mnd før fødsel i mars 04.

Har jobbet 70% siden august 05 nå.

Hva med f.eks å sette i gang med en pensjonsspareordning til deg, siden det er du som har gitt avkall på pensjon ved å jobbe redusert? :-)

Du er ikke alene om bli "snytt" når det gjelder dette.

En av de forhåpentligvis uforutsette konsekvensene av det nye opplegget er jo at det er mindre attraktivt å være hjemme med barna.

Det er også en generell regel når det gjelder økonomisk saker, at de ikke får tilbakevirkende kraft. Men staten gjør vel som de vil.

Det er ikke bare i økonomiske spørsmål lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft, kfr. Grunnloven § 97.

Annonse

Gjest Må ta hensyn til lønnen

Det er ikke bare i økonomiske spørsmål lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft, kfr. Grunnloven § 97.

Her ønsker altså staten å bryte med grunnloven? Hvorfor har ikke LO og andre organisasjoner protestert vilt mot dette?

Hva med f.eks å sette i gang med en pensjonsspareordning til deg, siden det er du som har gitt avkall på pensjon ved å jobbe redusert? :-)

mja - det kan vi jo vurdere. Men jeg føler at vi ikke har så himla mye å sette av - ingen av oss er høytlønnede, vi er sånn midt på treet begge to.

Fra Stortingsdebatten om temaet (har ikke lest det):

'http://www.stortinget.no/stid/1999/s991123-06.html

Her står det mer om dette med forbudet mot tilbakevirkende kraft, se særlig punkt 13.3

http://www.pensjonsreform.no/dokumenter/html/pensjon/kap13.htm

Annonse

Her jobber vi også fulltid begge to, vi har tre barn og redningen er ¨å stå litt tidligere opp og ha rutiner. Vel kan det være kaotisk til tider, men ikke så ille som du beskriver. Og som du beskriver godt!

Mannen min reiser før barna står opp og kommer hjem når middagen er ferdig, det er jeg som leverer og henter bhgbarnet.

Klær legges frem dagen før

Matbokser er klare

Middagen er planlagt

Nøkler ol er på sin faste plass

Sekker er pakket og klare (minus matbokser)

Vi har god tid om morgenen, spiser frokost sittende og det hender vi leser litt også.

Vi har da hatt noen sånne morgener vi også, men det er heldigvis unntaksvis.

Som andre skriver her er planlegging tingen, samt at dere bør vurdere om det er mest hensiktsmessig å reise sammen frem og tilbake til jobb. Vi jobber også fullt begge to og jobber på samme arbeidsplass, men vi reiser så og si aldri samtidig til og fra jobb. Den ene (som regel jeg) reiser tidlig for så å kunne dra tidligere hjem igjen slik at barna kan hentes tidligere i skole/barnehage. Den andre leverer barna og jobber litt lenger på ettermiddagen.

Det ble litt mere orden på sakene da vi fikk faste plasser til ting.

Vi investerte i en stor kommode i gangen, der hvert barn fikk sin egen skuff til luer votter, skjerf og ullgensere.

Vi har fast plass til sekker, nøkler og sykkelhjelmer.

Ytterklær har fast knagg i gangen.

Alle har sin skohylle (en bokhylle med 5 hyller).

Nå ser jeg lett om alle har med seg alt. Spesielt nøkler og regntøy er det viktig at jeg passer på.

Så lenge vi sparer tid i gangen går det meste på skinner.

Men jeg skulle likevel gjerne ha redusert stillingen for min egen del. Jeg kjenner at jeg har alt for lite tid hjemme. Jeg liker å bake, lese, gjøre håndarbeid, hagearbeid, men alt dette blir nedprioritert for tiden og jeg merker at dette sliter på meg.

Spesielt ille er det akkurat nå, når gubben reiser mye og jeg må ta alt hjemme.

Det er viktig at AS Familie skal fungere, og man må finne sin egen måte å gjøre dette på. Alle familier har forskjellige behov, så det gjelder å finne det beste for seg selv.

Vi er alle ansvarlige for vår egen situasjon, og den er det bare vi selv som kan gjøre noe med.

Jeg setter derfor stor pris på innspill her på forum. Det er mange kreative, bra innspill her :-)

Kanskje kan noe av kaoset avhjelpes ved å gjøre ferdig ting kvelden før? Gjør i stand matpakkene på kvelden. Finn frem alt som skal være med og legg det klart - på kvelden.

Hvor langt er det til skolen? Barn har veldig godt av å gå :)

Nøkler ja.

Jeg kjenner en mor til en jente, som også manglet en nøkkel til huset. Jenta visste at mor ikke hadde noe nøkkel til huset og skulle vente til mor kom hjem før hun gikk ut. Men med venninner som gjerne ville ha henne med ut ante jenta råd for nøkkelproblemet. Hun la nøkkelen i arbeidsskoene til faren på trappa og laget en stor lapp med pil. "Nøklene ligger i skoa".

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...