Gå til innhold

Overvekt - Til plage for hvem?


Anbefalte innlegg

Med referanse til diverse matdiskusjoner.

Hvem plages egentlig mest av overvekt? Den som er overvektig eller alle som henger seg opp i at h*n er overvektig? Og hva er mest plagsomt for den overvektige; Overvekten eller alle som henger seg opp i den?

Hva er det som gjør at man kan finne på å telle tuggene i en man synes veier for mye og nesten vemmes om h*n blir mett og fornøyd? Er en overvektig forpliktet til å alltid gå skyldbetynget, halvsulten og skamfull rundt og bebreide seg selv for hver matbit som inntas?

Særlig i forhold til barn tror jeg det gjøres stadig flere ting som er unyttige i forhold til kropp og overvekt, men svært skadelig for barnet på mange andre områder.

Det er nesten klin umulig å gå forbi en helsesøster uten å få reprimande for overvekt, kosthold og fysisk aktivitetsnivå. Mange voksne har et slikt fokus på kropp, vekt og "sunnhet" at barna føler de ikke blir noe annet enn en feit klump i den voksnes nærhet.

Helsesøster har ingen hjelp å tilby ut over eventuelle henvisninger og de spontane og påtrengende moralpreknene. De setter ikke av tid til å gjøre noe som virkelig monner og har vel heller ikke kompetanse på det.

Øvelse:

Neste gang du ser en overvektig person, gjerne et barn, fortreng alle tankene om kropp og vekt. Tenk heller på hvor flott hår vedkommende har, hvor behagelig stemme, eller hvor dyktig til å spille piano.

Vekt er ikke mer enn en detalj på en person.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/286762-overvekt-til-plage-for-hvem/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 312
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    63

  • Babette

    25

  • multippel

    12

  • laban

    11

Mest aktive i denne tråden

Jeg er overvektig selv. Og jeg møter virkelig mine egne fordommer og tanker om overvekt sånn direkte. Det er jo helt teit og sykt at jeg har fordommer mot overvektig. Og at dømmer både meg selv hard og kanskje andre overvektige. Jeg tror det er veldig viktig og være klar over hva det er i en selv som gjør at en kanskje reagerer så sterkt på "narkomane " overvektige" etc etc.

''Vekt er ikke mer enn en detalj på en person.''

En detalj - når man peser for å komme opp trappa og ikke orker å delta i idrett og lek? En detalj når blodtrykket fyker til værs og blodsukkeret likeså? En detalj når man man ikke kommer ned i flysetet?

Du drømmer, du Baktusbror.

Annonse

''Vekt er ikke mer enn en detalj på en person.''

En detalj - når man peser for å komme opp trappa og ikke orker å delta i idrett og lek? En detalj når blodtrykket fyker til værs og blodsukkeret likeså? En detalj når man man ikke kommer ned i flysetet?

Du drømmer, du Baktusbror.

Mmh, men det jeg tror hun mener, med all fare for å ta feil her, er at dette går langt dypere. Det hun skriver om er hva det gjør med et barn å oppleve en mors eller fars fordreide syn på mat og vekt; det gjør noe med barnets tanker om seg selv og sin egen kropp.

I mine øyne er det at en 13 år gammel datter ser sin mor daglig pøse på med utallige pulverkurer over lang tid det samme som å be om spiseforstyrrelser, for barnet. Det er faktisk like farlig å ha pulverkurer i hus som det er å ha en ladd hagle (jeg snakker om mødre og fedre som lever på pulverkurer i lengre tid). Det er noe med den "lettvintheten" som er farlig. Det å gå ned i vekt er forferdelig vanskelig men den eneste måten å gå ned på er å legge om kostholdet og ved fysisk aktivitet.

Mmh, men det jeg tror hun mener, med all fare for å ta feil her, er at dette går langt dypere. Det hun skriver om er hva det gjør med et barn å oppleve en mors eller fars fordreide syn på mat og vekt; det gjør noe med barnets tanker om seg selv og sin egen kropp.

I mine øyne er det at en 13 år gammel datter ser sin mor daglig pøse på med utallige pulverkurer over lang tid det samme som å be om spiseforstyrrelser, for barnet. Det er faktisk like farlig å ha pulverkurer i hus som det er å ha en ladd hagle (jeg snakker om mødre og fedre som lever på pulverkurer i lengre tid). Det er noe med den "lettvintheten" som er farlig. Det å gå ned i vekt er forferdelig vanskelig men den eneste måten å gå ned på er å legge om kostholdet og ved fysisk aktivitet.

Jeg oppfattet henne dithen at det er mobbingen av overvektige som er problemet, ikke overvekten. Og det er jeg helt uenig i. Begge deler er et problem, men det blir feil å bagatellisere overvekt som helseproblem.

Men at kroppshysteriske voksne kan påføre barn både spiseforstyrrelser og komplekser er jeg ikke uenig i.

Alt med måte alle veier!

Mmh, men det jeg tror hun mener, med all fare for å ta feil her, er at dette går langt dypere. Det hun skriver om er hva det gjør med et barn å oppleve en mors eller fars fordreide syn på mat og vekt; det gjør noe med barnets tanker om seg selv og sin egen kropp.

I mine øyne er det at en 13 år gammel datter ser sin mor daglig pøse på med utallige pulverkurer over lang tid det samme som å be om spiseforstyrrelser, for barnet. Det er faktisk like farlig å ha pulverkurer i hus som det er å ha en ladd hagle (jeg snakker om mødre og fedre som lever på pulverkurer i lengre tid). Det er noe med den "lettvintheten" som er farlig. Det å gå ned i vekt er forferdelig vanskelig men den eneste måten å gå ned på er å legge om kostholdet og ved fysisk aktivitet.

Du beskriver ekstremtilfeller.

Jeg oppfattet henne dithen at det er mobbingen av overvektige som er problemet, ikke overvekten. Og det er jeg helt uenig i. Begge deler er et problem, men det blir feil å bagatellisere overvekt som helseproblem.

Men at kroppshysteriske voksne kan påføre barn både spiseforstyrrelser og komplekser er jeg ikke uenig i.

Alt med måte alle veier!

"Mange voksne har et slikt fokus på kropp, vekt og "sunnhet" at barna føler de ikke blir noe annet enn en feit klump i den voksnes nærhet." - hadde jeg i hodet da jeg skrev det jeg skrev.

Mulig jeg misforsto hennes innlegg. Uansett er jeg fullt enig med deg i det du skriver om bagatellisering av overvekt.

Ja jeg setter det absolutt på spissen. Men jeg tror man undervurderer hvor farlig det er å _over tid_ bruke denne formen for slanking; ikke kun for seg selv, men og for barnet.

Nå har jeg lest hovedinnlegget en gang til, og jeg skjønner ikke at det er disse pulverkurene hun sikter til. For de er jo overhodet ikke sunne. Jeg tror hun refererer til foreldre og helsepersonell som er sunnhetsfanatikere på egne og barnas vegne.

Jeg ser poenget ditt. Men det er en gedigen unnlatelsessynd å la være å i hvert fall forsøke å gripe inn, når et barn er i ferd med å bli overvektig - da mener jeg helsesøster og foreldre. Et overvektig barn har svært høy risiko for å bli en svært overvektig voksen.

Annonse

Nå har jeg lest hovedinnlegget en gang til, og jeg skjønner ikke at det er disse pulverkurene hun sikter til. For de er jo overhodet ikke sunne. Jeg tror hun refererer til foreldre og helsepersonell som er sunnhetsfanatikere på egne og barnas vegne.

Mm, enig at det kan oppleves slik også. Jeg tenker (itillegg) at det går langt dypere enn dette; at dette hysteriet (inkl pulverkurer og overopptatthet av slanking og sunnhet) gjør noe med barnets selvbilde og tankegang.

Mm, enig at det kan oppleves slik også. Jeg tenker (itillegg) at det går langt dypere enn dette; at dette hysteriet (inkl pulverkurer og overopptatthet av slanking og sunnhet) gjør noe med barnets selvbilde og tankegang.

Helt ærlig så tror jeg ikke det er noen overopptatthet av slanking og sunnhet.

Mm, enig at det kan oppleves slik også. Jeg tenker (itillegg) at det går langt dypere enn dette; at dette hysteriet (inkl pulverkurer og overopptatthet av slanking og sunnhet) gjør noe med barnets selvbilde og tankegang.

Det er klart, og hvis foreldre går til så drastiske skritt som pulverkurer, bør de i alle fall holde det skjult for barna. Men uansett kan jeg ikke skjønne annet enn at det er håpløst å slanke seg ved hjelp av pulver. For de må jo sprette opp igjen i vekt etter at kuren er avsluttet.

Jeg kjenner ei som er ødelagt av mangeårig anoreksi som ble utløst av at moren sa hun var litt lubben da hun var ca. 13 og i en ekstra sårbar alder. Så galt kan det også gå.

Det er klart, og hvis foreldre går til så drastiske skritt som pulverkurer, bør de i alle fall holde det skjult for barna. Men uansett kan jeg ikke skjønne annet enn at det er håpløst å slanke seg ved hjelp av pulver. For de må jo sprette opp igjen i vekt etter at kuren er avsluttet.

Jeg kjenner ei som er ødelagt av mangeårig anoreksi som ble utløst av at moren sa hun var litt lubben da hun var ca. 13 og i en ekstra sårbar alder. Så galt kan det også gå.

Ja, ikke sant. Det er en ekstremt sårbar alder. Jeg vet om tilfeller av hardt rammet anorexi ned i 10 årsalderen, sikkert yngre og for alt jeg vet, slikt er bare grusomt.

Gjest også en mamma

Hadde det gått an skulle du hatt medalje for dette innlegget, PieLill. Strålende! :-)

Jeg blir også så fortvilet, sint og oppgitt over at voksne folk kan få seg til å sitte og telle maten i unger - og at de syns det er så "trist" og vemmes over at barnet spiser. Er det rart mange barn får spiseforstyrrelser, sier nå bare jeg.

Som du også er inne på så er det lite hjelp å få. Og uansett hvordan man snur og vender på det så er det primært foreldrenes ansvar. Inntil at overvekten blir alvorlig helseskadelig er det ingen som kan gripe inn. Derfor blir det så tragisk med alle som skal mene noe om den overvektige - og SPESIELT når det gjelder barn.

La barna være i fred heller. La dem spise seg mette som alle andre. La dem slippe skyldfølelsen og slippe å føle seg annerledes. La dem slippe overvåkning. La dem prøve å få et normalt forhold til mat.

Så tusen takk for et flott og tankevekkende innlegg!

Gjest også en mamma

Jeg ser poenget ditt. Men det er en gedigen unnlatelsessynd å la være å i hvert fall forsøke å gripe inn, når et barn er i ferd med å bli overvektig - da mener jeg helsesøster og foreldre. Et overvektig barn har svært høy risiko for å bli en svært overvektig voksen.

Ja. Et overvektig barn kan bli en overvektig voksen. Og - hva så?

Jeg var tynn som barn, men er likevel overvektig voksen. Er ikke mitt liv fullverdig for det? Er jeg mindreverdig på noen måte? Burde andre synes synd på meg, kanskje?

Ja, jeg er overvektig. Jeg må opp på klesstørrelsene. Men så lenge jeg selv kan leve med kroppen min, både fysisk og psykisk - hvorfor er dette noe andre skulle blandet seg borti?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...