Mat

[Gjest eplemor]

Det sies jo at foreldrene skal bestemme hva barnet skal spise, men barnet skal bestemme hvor mye. Dette er jo en ganske fornuftig å ha i bakhodet. Men hva hvis barnet har totalt aversjon?? Snuppa mi er litt over 2 år og i dag hadde vi fisk til middag. Sei, med noe mais, purre, rød saus, poteter og gulerøtter. Hun var tydelig sulten før middag, og da hun så maten sin skulle hun IKKE ha. Hun hylte og gråt og lagde skikkelig spetakkel. Spurte om hun ville ha ketsjup på, og hun hylte ja, men ville ikke ha maten selv da. Ikke snakk om. Hun gikk og hentet matboksen fra barnehagesekken som jeg ikke hadde ryddet bort ennå og der var det en skive igjen og hun kastet seg over den mens hun hulket og slukte brødskiva med kaviar som en vill ulv. Humøret bedret seg betraktelig stakkars, og jeg smurte også en brødskive til til henne da hun spurte om mer mat.

Hvordan gripe an en slik situasjon? Burde hun ikke ha fått annen mat enn denne fisken hun ikke ville ha? Er det greit å gi noe annet når ungen nekter plent det som blir servert? Tidligere har hun ikke fått annen mat før kveldsmaten, men da har det ikke vært like kritisk som i dag. Hun var veldig sulten.

[Lotte :o)]

Dattera vår spiser omtrent alt, hun er 2 år. Når vi spiser fiskeboller, må jeg servere henne noe annet. Hun makter ikke konsistensen på fiskebollene. Helt ok - jeg liker heller ikke all mat.

Man må bare se det an, og bruke litt skjønn. Evt stramme inn litt hvis det går over stokk og stein, og viser tendenser til å bli en særing i matveien.

Som regel har ungene det sånn en gang i blant, det er helt vanlig. Jeg hadde gjort som deg.

[Gjest Mom33]

Var dette mat hun har smakt på og likt tidligere, eller var det ny mat? Og - var alt blandet sammen, eller lå de ulike ingrediensene hver for seg?

Når vi introduserer ny mat for ungene, sørger vi alltid for at det er ett eller annet på bordet - i matretten - som ungene liker. Om ikke annet så liker de ris/poteter/pasta, og kan spise dette.

Vi lærte også fort at det å blande maten må komme etter ønske fra barnet selv. Begge våre likte å ha gulrøtter i en haug, sausen for seg, potetene for seg osv. Da ble det enklere for dem, tror jeg, å kjenne igjen de forskjellige smakene.

Om det var slik at barnet ditt hadde spist middagen før og likt det, samt at maten var i ulike "hauger" på tallerknen, så hadde jeg ikke gitt brødskiver i steden for. Uansett om barnet bare er 2 år.

Vår (5 og 6 år nå) har aldri fått spesialservering til middag, og jeg tror vi har spart oss for mye styr ved å følge rådet vi fikk av noen venner: Sørg alltid for at det er noe på bordet som du vet barnet ditt liker. Da spiser det seg usulten, og tåler å vente på neste måltid.

:-)

[Linnea78]

Frøken her i huset liker ikke "hel" fisk. Og hvit saus. :-) Men hun er veldig glad i fiskefarsemat. Så jeg gir henne hjemmelagde seikarbonader når vi spiser fisk. Disse er jo lagd skikkelig, med masse ordentlig fisk, ikke melblanding med bittelitt fisk som en kjøper på butikken.

Og jeg gjør nok litt det samme som deg. Gir henne brødskive e.l dersom middagen ikke faller i smak. Hun er flink til å smake på nye ting, men er litt skeptisk. Regner med at hun blir "altetende" siden både mamma og pappa er det. Hun har ikke vært glad i salat før, men nå har hun begynt å spise det også.

Hun er foresten også to år, jeg mener det er bedre å gi henne noe annet enn at hun skal tvinges i maten, det kan jo føre til mataversjon, og er absolutt ingen ønskesituasjon. Og ikke kan hun gå sulten, da er hun jo så sur og grinete.

[Glimtipper]

Jeg synes absolutt du skal tilby brødskiver om middagen ikke faller i smak. Med mindre barna lider av mangelsykdommer (noe jeg ennå ikke har hørt om i Norge), så går det helt fint å erstatte varmmat med brød.

Ikke slutt å tilby det hun motsetter seg, det kan fint komme etterhvert. Min to-åring har det i hvert fall med å si nei til ny mat en gang eller to, men spiser det så når jeg serverer det igjen.

[PieLill]

Det er noe som jeg vet barna absolutt ikke orker. Det slipper de å spise.

Så er det smakemat.

Det er strengt forbudt å si man ikke liker noe man ikke har smakt. Det har vi innført i veldig tidlig alder. Det er lov å ikke like det man smaker, men strengt forbudt med grimaser, akking, ojing etc.

Det er mat barna ikke liker så godt, men som de fint kan klare å ta en munnfull av. Det krever vi også at de gjør.

Når barna sier de ikke liker noe, kan det bety alt fra at de brekker seg av det til at de heller vil ha noe annet.

Rådet om å ikke blande de ulike delene av middagen og ikke ause på med saus er absolutt verdt å følge. Likedan å alltid ha et eller annet på bordet som man vet går ned og som barnet kan bli mett av.

Jeg stiller ikke med brødskiver eller alternativer til middagen. Det blir for upraktisk og gjør barna for sære.

mvh

[Gjest eplemor]

Var dette mat hun har smakt på og likt tidligere, eller var det ny mat? Og - var alt blandet sammen, eller lå de ulike ingrediensene hver for seg?

Når vi introduserer ny mat for ungene, sørger vi alltid for at det er ett eller annet på bordet - i matretten - som ungene liker. Om ikke annet så liker de ris/poteter/pasta, og kan spise dette.

Vi lærte også fort at det å blande maten må komme etter ønske fra barnet selv. Begge våre likte å ha gulrøtter i en haug, sausen for seg, potetene for seg osv. Da ble det enklere for dem, tror jeg, å kjenne igjen de forskjellige smakene.

Om det var slik at barnet ditt hadde spist middagen før og likt det, samt at maten var i ulike "hauger" på tallerknen, så hadde jeg ikke gitt brødskiver i steden for. Uansett om barnet bare er 2 år.

Vår (5 og 6 år nå) har aldri fått spesialservering til middag, og jeg tror vi har spart oss for mye styr ved å følge rådet vi fikk av noen venner: Sørg alltid for at det er noe på bordet som du vet barnet ditt liker. Da spiser det seg usulten, og tåler å vente på neste måltid.

:-)

Et flott råd Mom33, det skal jeg huske på!!

[Gjest Mom33]

Et flott råd Mom33, det skal jeg huske på!!

Åh, så trivelig! :-)

[annegunn]

Jeg tror det er ganske vanlig at barn ikke liker ting som er blandet sammen eller med saus, hvor de ikke kan skille de enkelte delene...

Vi har gjort som Mom33. Det er ekstremt sjelden det vanker særmat her hos oss - vi passer heller på at jentungen liker en av tingene som serveres, om det så bare er risen eller pastaen vi har ved siden av er det greit nok. Og så gjør vi noen enkle grep - jentungen liker ikke kokte eller stekte grønnsaker, så da tar vi av litt av det som egner seg rått før steking/koking, og så får hun heller rå gulrot/paprika/agurk/babymais etc.

Hun er ti år og klarer fremdeles ikke gryteretter og sånt, men hun spiser sushi og pinnekjøtt og andebryst og blåskjell, så jeg tror hun klarer seg