Torsdagstanker

[Bravo November]

Hei!

Noen ganger blir man litt livsfilosofisk på en helt vanlig torsdag. Man ser seg selv litt utenfra på en måte... Skjønner? Jeg tenker som så:

Er vi for lite flinke til å leve i nuet og glede oss over det vi opplever akkurat NÅ?

Er vi en generasjon av stebere som aldri blir fornøyd, som alltid higer etter noe "bedre"?

Jeg tenker da på ting som f.eks.:

* En bedre betalt og mer interessant jobb

* En nyere bil

* Mer tid til egne hobbyer

* En mer huslig mann

* Mer veloppdragne barn

* Større hus og bedre plass

* En slankere og mer veltrent kropp

Mange som tar seg i å tenke sånn?

Egentlig skulle man skamme seg, og være glad for at man har det så bra som man har det. Hva skal til for å komme dit, da?

[Gjest Enkeenke]

Etter at jeg plutselig mistet mannen min og ble alene med en ungeflokk, har slike ting blitt mindre viktige. Dessverre er det vel slik at hvis vi ikke bevisst tenker på slike ting, lærer vi ikke før livet tvinger oss til å lære. "Hverdagslykken" med sine opp- og nedoverbakker, er vanskelig å få øye på, før en mister den.

Som for eksempel dette med hus. Jeg kunne gjerne drømme om større og finere hus. Men nå, slik livet er blitt, er jeg så glad og takknemlig for at jeg har et HJEM for meg og mine. Ikke noe flott villa, men et hjem. Det er mer enn nok...

[Gjest Enkeenke]

Etter at jeg plutselig mistet mannen min og ble alene med en ungeflokk, har slike ting blitt mindre viktige. Dessverre er det vel slik at hvis vi ikke bevisst tenker på slike ting, lærer vi ikke før livet tvinger oss til å lære. "Hverdagslykken" med sine opp- og nedoverbakker, er vanskelig å få øye på, før en mister den.

Som for eksempel dette med hus. Jeg kunne gjerne drømme om større og finere hus. Men nå, slik livet er blitt, er jeg så glad og takknemlig for at jeg har et HJEM for meg og mine. Ikke noe flott villa, men et hjem. Det er mer enn nok...

Det ser nesten ut som at jeg mener at en må oppleve døden, for å skjønne dette Slik mener jeg det altså ikke! Men ofte er det først ved dramatiske hendelser at vi mennesker "våkner"...

[Hugmee]

Viktige tanker å ta en runde med det der.

Jeg jobbet i barnehage for mange år siden og opplevde der at mange av foreldrene tenkte at når barna bare blir eldre blir det lettere. Mange av foreldrene var tydelig slitne med full jobb og flere barn under skolealder.

Jeg gjorde meg en del tanker da om at hvis en skal tenke på den måten går en jo glipp av alt det fantastiske som skjer i akkurat denne alderen.

Heldigvis klarer jeg nå når jeg selv er mor til to og ikke tenke på denne måten. Det er ikke alltid jeg nyter hvert øyeblikk like mye - om jeg skal være helt ærlig Men jeg tenker aldri at det blir så mye bedre "når bare". Hver alder har sine utfordringer og gleder.

Dette gjelder også i resten av livet. Vi kan streve etter mye, men da må man vite at man samtidig ofrer andre ting. Tenker da f.eks på at vi kunne hatt bedre økonomi med full jobb - men for meg er ikke pengene verdt den tiden jeg da mister med barna. Og slik er det med de fleste situasjoner jeg kan tenke på.

Så jeg prøver å være fornøyd med det jeg har og situasjonen akkurat her og nå - og føler at jeg klarer det ganske bra (jeg er kanskje ganske positiv av meg?)

[Gjest Jente31]

Jeg tenkte mye slik før. Og det er en av grunnene til at jeg "møtte veggen".

Min psykepleier sier også at mange blir syke fordi det er så mange forventninger rundt oss - om nettopp slike ting du nevner.

Jeg har blitt mer og mer fornøyd for at jeg faktisk har tak over hodet, en bil vi kommer oss frem og tilbake med, penger til mat og det vi trenger osv.

Utseende spiller altså en mye mindre rolle enn det gjorde før. Og jeg tror at man faktisk blir lykkeligere av å ikke følge opp forventningspresset rundt seg.. Det blir stress ut av et slikt forventningspress, er min erfaring..

[Gjest Elextra]

Kjenner igjen hovedlinjene i tankene dine, selv om jeg nok ikke ville fokusert på de samme savnene som du nevner. Mitt store savn er TID, og spør meg av og til om jeg ikke burde ta mer tak i eget liv og ikke bare flyte med.

Hyggelig å glede seg til ferier og andre ting, men en bør jo heller fokusere på om en har det bra i hverdagen. For de fleste av oss har det jo ganske bra - jeg har det godt i hvert fall, selv om..... nå begynner jeg igjen .

Carpe diem!

[jubalong70]

Viktige tanker, og jeg skulle også likt å vite hvordan man kommer dit hen at man virkelig er fornøyd med nuet.

[Gjest efoll]

Det er veldig fort gjort å tenke sånn som du beskriver der.

Av og til må vi ta oss sammen og nyte tiden med familien før de faktisk flytter ut av huset! Tiden går så fort!

[Gjest efoll]

Viktige tanker å ta en runde med det der.

Jeg jobbet i barnehage for mange år siden og opplevde der at mange av foreldrene tenkte at når barna bare blir eldre blir det lettere. Mange av foreldrene var tydelig slitne med full jobb og flere barn under skolealder.

Jeg gjorde meg en del tanker da om at hvis en skal tenke på den måten går en jo glipp av alt det fantastiske som skjer i akkurat denne alderen.

Heldigvis klarer jeg nå når jeg selv er mor til to og ikke tenke på denne måten. Det er ikke alltid jeg nyter hvert øyeblikk like mye - om jeg skal være helt ærlig Men jeg tenker aldri at det blir så mye bedre "når bare". Hver alder har sine utfordringer og gleder.

Dette gjelder også i resten av livet. Vi kan streve etter mye, men da må man vite at man samtidig ofrer andre ting. Tenker da f.eks på at vi kunne hatt bedre økonomi med full jobb - men for meg er ikke pengene verdt den tiden jeg da mister med barna. Og slik er det med de fleste situasjoner jeg kan tenke på.

Så jeg prøver å være fornøyd med det jeg har og situasjonen akkurat her og nå - og føler at jeg klarer det ganske bra (jeg er kanskje ganske positiv av meg?)

....når barna blir eldre?

Nå har jeg to skolebarn, og aldri har livet vært så travelt som nå!

Barnehagebarn, det er "ingeting" det.

Men så husker en gjerne det rosenrøde, da....

[laban]

....når barna blir eldre?

Nå har jeg to skolebarn, og aldri har livet vært så travelt som nå!

Barnehagebarn, det er "ingeting" det.

Men så husker en gjerne det rosenrøde, da....

:-))

Jeg har advart mange her mot å tro at alt blir så mye enklere når barna sover om natten og slutter med bleier.

Barn er krevende på så mange måter, uansett alder. Men du verden så mye glede man får på kjøpet.