Dominerende venninne

[Gjest piryd]

Har en datter på 10 år, som har en bestevenninne.

Det vil si at hun faktisk liker henne veldig godt, og jeg ser at hun på en måte er blitt litt avhengig av henne på mange måter.

Hun ønsker å tilbringe mye tid sammen med henne, og de er veldig mye sammen.

Problemet er at det kan bli litt for intenst.

Hunhar jo også lyst til å være sammen med andre i klassen, og det skjønner jeg veldig godt.

Det er ikke bra å binde seg for mye bare til en venn over lang tid.

En annen ting er at hun er veldig dominerende ovenfor min datter, og det er ikke tvil om hvem som bestemmer og får sine ting gjennom.

Hvis min datter prøver å kontakte andre venninner på skolen, kommer hun med en gang etter og skal være med .På en måte som gjør at hun tar over hele leken.

Dette gjør at min datter ikke får mulighet til å få tid sammen med andre alene, selv om hun har behov for det.

Det er klart venninnen bør få bli med på leken, men hun tar på en måte over , og det virker som at hun ikke godtar at min datter skal ha andre venninner, uten at hun også har samme venninnen.

Dette er et stort problem for min datter, siden de er så mye sammen og hun føler på seg at hun har en slags makt over henne.

Hvis hun prøver å si fra, begynner hun bare å gråte, og da tør hun ikke annet en å la henne få bestemme.

Har tatt dette opp med læreren på skolen, uten at det er gjort noe spesielt.

Hvis hun inviterer en annen venninne med seg hjem, på skolen, er hun der med en gang for å forsøke å få bli med selv.Og hun blir sur hvis hun ikke også får bli med.

En annen gang skulle de vise noe på skolen for en ansatt, og min datter var i utgangspuktet først ute, med å ta initiativet.Dette likte venninnen ikke, og kastet henne vekk , for at hun skulle være den som skulle vise.

Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette, noen som har noen råd?

[PieLill]

Det er trist at skolen ikke tar dette på alvor.

Dette gjelder to barn. For din datter handler det om å ikke la seg manipulere, brukes og hersjes med - å sette grenser. For den andre jenta handler det om å lære seg mer konstruktive måter å samhandle på til glede for både seg selv og omgivelsene.

Denne jenta kan ha viklet seg inn i en negativ spiral av å bli avvist pga sin negative og manipulerende adferd, noe som gjør at hun griper til ennå mer av det samme for å oppnå det hun ønsker.

Om det er mulig, kunne du kanskje lagt en slagplan sammen med foreldrene til denne venninna. Det er i begge jentenes interesse. Men det er jo alltid en viss fare for at du finner ut hvor ungen har det fra...

Jenteintriger er vanskelige å se og håndtere. Særlig der det er forholdsvis få voksne slik det er i skolesammenheng. Dessuten blir de tatt mindre på alvor fordi de som regel er mindre utagerende, støyende og plagsomme for omgivelsene. Jeg synes et barn som bruker gråt og sarthet manipulativt trenger en solid oppstramming og eventuelle negative sanksjoner. (Voksne som holder på med det samme, er det ofte for sent og oppdra. Så da kan man ikke gjøre stort annet enn å stålsette seg.)

Om du ikke får noen med deg på laget, er det kun din datter du kan hjelpe. Kunne det være en idé å snakke grundig gjennom de ulike situasjonene. Snakke om hva som ville vært riktig og rettferdig kontra hva som skjedde. Snakke om hva hun følte. Jeg tror det er viktig at hun slipper å føle skyld eller skam om hun ikke klarer å stå opp mot dette presset. Samtidig trenger hun å få vite at hun _har_rett_til_ å fnyse av sipping. At hun har rett til å gjøre seg ha i forhold til sønderknuste blikk eller hva det nå er som brukes mot henne. At hun får hjelp til å finne styrken til å hevde seg på en sunn måte.

Kanskje også en idé å se litt på hva som gjør denne venninnen så atraktiv og om alt dette faktisk er atraktivt og om hun kan finne det hun liker andre steder. Altså forsøke å bryte usunn avhengighet.

En tredje ting kan være å sørge for å tilbringe en del tid i nærheten av jentene når de er sammen. Det kan danne grunnlag for en alvorsprat med hver av jentene på tomannshånd eller jentene sammen. Barn som manipulerer trenger å møte voksen motstand, avsløres og nagles.

Slike problemer lar seg sjeldent løse til fullkommenhet. Men man får i det minste prøve å få ting ned på et akseptabelt nivå. Kommer du til et punkt der jenta di blir litt tøffere i stedet for å få svekket vilje og grenser, har du oppnådd svært mye.

Akk. Så mye lettere å si enn å gjøre.

mvh

[Gjest piryd]

Det er trist at skolen ikke tar dette på alvor.

Dette gjelder to barn. For din datter handler det om å ikke la seg manipulere, brukes og hersjes med - å sette grenser. For den andre jenta handler det om å lære seg mer konstruktive måter å samhandle på til glede for både seg selv og omgivelsene.

Denne jenta kan ha viklet seg inn i en negativ spiral av å bli avvist pga sin negative og manipulerende adferd, noe som gjør at hun griper til ennå mer av det samme for å oppnå det hun ønsker.

Om det er mulig, kunne du kanskje lagt en slagplan sammen med foreldrene til denne venninna. Det er i begge jentenes interesse. Men det er jo alltid en viss fare for at du finner ut hvor ungen har det fra...

Jenteintriger er vanskelige å se og håndtere. Særlig der det er forholdsvis få voksne slik det er i skolesammenheng. Dessuten blir de tatt mindre på alvor fordi de som regel er mindre utagerende, støyende og plagsomme for omgivelsene. Jeg synes et barn som bruker gråt og sarthet manipulativt trenger en solid oppstramming og eventuelle negative sanksjoner. (Voksne som holder på med det samme, er det ofte for sent og oppdra. Så da kan man ikke gjøre stort annet enn å stålsette seg.)

Om du ikke får noen med deg på laget, er det kun din datter du kan hjelpe. Kunne det være en idé å snakke grundig gjennom de ulike situasjonene. Snakke om hva som ville vært riktig og rettferdig kontra hva som skjedde. Snakke om hva hun følte. Jeg tror det er viktig at hun slipper å føle skyld eller skam om hun ikke klarer å stå opp mot dette presset. Samtidig trenger hun å få vite at hun _har_rett_til_ å fnyse av sipping. At hun har rett til å gjøre seg ha i forhold til sønderknuste blikk eller hva det nå er som brukes mot henne. At hun får hjelp til å finne styrken til å hevde seg på en sunn måte.

Kanskje også en idé å se litt på hva som gjør denne venninnen så atraktiv og om alt dette faktisk er atraktivt og om hun kan finne det hun liker andre steder. Altså forsøke å bryte usunn avhengighet.

En tredje ting kan være å sørge for å tilbringe en del tid i nærheten av jentene når de er sammen. Det kan danne grunnlag for en alvorsprat med hver av jentene på tomannshånd eller jentene sammen. Barn som manipulerer trenger å møte voksen motstand, avsløres og nagles.

Slike problemer lar seg sjeldent løse til fullkommenhet. Men man får i det minste prøve å få ting ned på et akseptabelt nivå. Kommer du til et punkt der jenta di blir litt tøffere i stedet for å få svekket vilje og grenser, har du oppnådd svært mye.

Akk. Så mye lettere å si enn å gjøre.

mvh

Dette var utrolig lærerikt å lese, du har tydeligvis refleksjoner rundt dette som er svært konstruktive.Nesten som å få råd fra en professjonell...

Jeg takker for gode råd, absolutt noe å tenke på.

[løvinne71]

Har denne venninnen noen andre å leke med enn din datter??

Og kanskje hun er veldig usikker på seg selv?

Jeg synes det høres ut som hun egentlig er veldig avhengig av din datter.

Og at det er derfor hun føler seg utestengt og føler det som en trussel

hvis datteren din vil leke med noen andre.

Det kan være derfor hun anstrenger seg så hardt for å dominere i leken og i venninneforholdet, Hun prøver å gjøre seg uunværlig å ta en sentral rolle for å gardere seg mot å bli utestengt.

At hun "tråkker på andre" for å hevde seg selv, kan jo tyde på at hun har et stort behov for ros og bekreftelse, og hun vil gjerne bli lagt merke til.

Kan det være at hun mangler noe av dette hjemme??

Eller i skolesituasjoen?

Men det blir jo en annen problemstilling.

Jeg vet egentlig ikke hva du kan gjøre med dette uten at det blir "feil."

Denne jenta gjør jo ikke noe "galt" i den forstand at hun er slem eller plager datteren

din og andre.

Problemet ligger jo heller i at det er "litt for mye" av henne, og dette kan jo bli litt

vanskelig å forstå for en på 10 år!

Dessuten tror jeg ikke dette er så uvanlig for barn i den alderen at de ofte har

en "leder" som dominerer litt i venninneflokken. Det er veldig viktig å bli akseptert, så det hender vel at de lar seg lede litt istedet for å tørre å gå egne veier, eller ha egne meninger.

Men det er jo en trøst at dette nok er litt aldersbetinget, og at det veksler litt på hvem

som til enhver tid er "bestevenninner" og hvem som er den mest "populære" i øyeblikket.

Hvis dette virkelig plager din datter, så kan du jo prøve å hjelpe henne å sette grenser, men det blir jo feil å oppfordre henne til å utestenge denne venninnen.

[PieLill]

Har denne venninnen noen andre å leke med enn din datter??

Og kanskje hun er veldig usikker på seg selv?

Jeg synes det høres ut som hun egentlig er veldig avhengig av din datter.

Og at det er derfor hun føler seg utestengt og føler det som en trussel

hvis datteren din vil leke med noen andre.

Det kan være derfor hun anstrenger seg så hardt for å dominere i leken og i venninneforholdet, Hun prøver å gjøre seg uunværlig å ta en sentral rolle for å gardere seg mot å bli utestengt.

At hun "tråkker på andre" for å hevde seg selv, kan jo tyde på at hun har et stort behov for ros og bekreftelse, og hun vil gjerne bli lagt merke til.

Kan det være at hun mangler noe av dette hjemme??

Eller i skolesituasjoen?

Men det blir jo en annen problemstilling.

Jeg vet egentlig ikke hva du kan gjøre med dette uten at det blir "feil."

Denne jenta gjør jo ikke noe "galt" i den forstand at hun er slem eller plager datteren

din og andre.

Problemet ligger jo heller i at det er "litt for mye" av henne, og dette kan jo bli litt

vanskelig å forstå for en på 10 år!

Dessuten tror jeg ikke dette er så uvanlig for barn i den alderen at de ofte har

en "leder" som dominerer litt i venninneflokken. Det er veldig viktig å bli akseptert, så det hender vel at de lar seg lede litt istedet for å tørre å gå egne veier, eller ha egne meninger.

Men det er jo en trøst at dette nok er litt aldersbetinget, og at det veksler litt på hvem

som til enhver tid er "bestevenninner" og hvem som er den mest "populære" i øyeblikket.

Hvis dette virkelig plager din datter, så kan du jo prøve å hjelpe henne å sette grenser, men det blir jo feil å oppfordre henne til å utestenge denne venninnen.

''Denne jenta gjør jo ikke noe "galt" i den forstand at hun er slem eller plager datteren din og andre.''

Det er det som er så vanskelig med manipulasjon. Er man "flink" nok til det, klarer man å gjøre ganske mye galt uten at det ser galt ut. Man kan være utspekulert slem, uten å bli betraktet som slem. Er man bare dyktig og kynisk nok, kan man til og med klare å fremstå som offer. (Dette skriver jeg generelt og ikke om den konkrete saken.)

Jeg er enig med deg i din beskrivelse av den domminerende jentas mulige problemer. Men jeg mener at manipulasjon må avkles og stoppes som all annen uønsket adferd. Det er langt mer delikat å gjøre det, enn å f.eks. ta tak i noen som stadig sloss. Barn mangler også ofte erfaringer med at voksne setter grenser for slik adferd. Dermed kan den få utvikle seg på et meget ubevisst nivå.

Skal man kunne hjelpe barn som har viklet seg inn i slike mønster trenger man både vennlighet, tolmodighet, kjærlighet og prinsippfasthet av stål. Jeg tror tydelige voksne er mangelvare på dette området. Det er synd, men ikke så rart.

Det er vanskelig å ta tak i, og ofte langt mer bekvemt å ignorere og/eller bagatellisere. Dessuten kan takhøyden for voksne som utviser en tilsvarende adferd være tragisk høy.

Personlig synes jeg mange former for manipulasjon er langt verre og mer ondskapsfullt enn en knyttneve eller tre i trynet.

mvh

[multippel]

Noen er jo mer dominerende enn andre uten at det er så negativt egentlig. Men når det domminerende blir ødeleggende for andres grenser så er det negativt. Grensesetting ovenfor opplagte ting er jo ikke så vansklig som det siste eksemplet da datteren din ble skjøvet tilside av venninen sin. Slik oppførsel er jo bare å stoppe.

Jeg syns jo det høres ut som det er en dynamikk mellom de to tiåringene som ikke er så uvanlig egentlig. Disse tingene skal de jo teste ut på hverandre. Hva trenger datteren din å øve seg på? Sette grenser for seg selv kanskje? Hva trenger venninen å øve seg på? Det å respektere andres grenser og behov kanskje.

Hvordan voksne rundt veileder på dette krever litt klokskap.