Fullstendig utenfor tema

[Ulrikke]

Men jeg har liksom ingen andre å spørre akkurat her...

En av mine kollegaer er mye syk. Jeg har jo bare jobbet der i to mnd, men alle vet det, og det snakkes om. Det snakkes også om at hun ikke er syk når hun sier at hun er det. Ikke pent å snakke sånn om kollegaer så klart, alt sånt er jeg enig i - men jeg skjønner også at folk blir frustrert.

Mitt spørsmål er: er det noen som vet hva man gjør om man griper noen i å lyve? Hun lyver blankt til meg nå, dette vet jeg fordi hun var på trening(!) i går, og en av de andre kollegaene mine holdt på å kjøre over henne i går på vei fra jobb da hun løp over veien med handleposer fra Rimi. Jeg sier ikke at det ikke er lov til å gå i butikken når man er syk, altså. Jeg mener bare at hun ringer og sier at hun har vondt i halsen og influensa og ikke orker NOE annet enn å ligge på sofa'n - også går hun på trening og løper for å handle...

Dette er ikke første gang sånt skjer, men det er første gang jeg tar henne så "på fersken"...

Sånt er vel neppe oppsigelsesgrunn, eller? Altså, hun har jo aldri ugyldig fravær sånn sett. Hun har enten sykemelding eller rett på egenmelding. Men det skaper jo veldig lite trivsel når man VET at man blir løyet til...

Noen som vet noe om sånt?

[Lillemus]

Aner ikke hva man skal gjøre gitt. At man kreker seg på butikken for å handle litt er nå så, det har vel de fleste av oss gjort, men er du så frisk at du kan gå på trening så kan du jaggu gå på jobb også!

[kaffepiken]

Det er jo misbruk av egenmeldinger, og det _kan_ medføre at hun mister retten til å bruke egenmeldinger hvis sjefen velger å ta dette videre.

[frosken]

Jeg synes dette er noe som arbeidsgiver skal håndtere, og som kollegaer skal holde seg unna å mene så mye om :-)

Ingen tvil om at hun løy om hvorfor hun var hjemme i går, men hvorvidt hun hadde helserelaterte vansker av en slik grad at det kvalifiserte for å være hjemme vet dere egentlig ingenting om. Det er lettere å si at man har influensa enn at man f.eks. sliter med psykisk ubalanse.

Dersom "alle" vet at hun skulker jobben, bør arbeidsgiver ta opp dette med henne.

[multippel]

Jeg er enig med Frosken. Hva som ligger bak vet dere ikke så nøye. Det kan være mye annet enn bare latskap og at man ikke gidder....

[Gjest Mom33]

Om det er oppsigelsesgrunn eller ei vet jeg ikke, men det er opplagt at sjefen må ta det opp med henne.

Er det f.eks. mistrivels på arbeidsplassen som gjør at hun ikke kommer, og skjuler det bak en mer "enkel" forklaring som influensa, så må jo noe gjøres.

Det er sjefen som må ta tak.

[Helmi]

Aner ikke hva man skal gjøre gitt. At man kreker seg på butikken for å handle litt er nå så, det har vel de fleste av oss gjort, men er du så frisk at du kan gå på trening så kan du jaggu gå på jobb også!

En lege sa til meg en gang da jeg bemerket at jeg hadde sett en sykmeldt kollega tilsynelatende frisk ute på sykkeltur: "Hva vet du egentlig om hva som er blitt sagt på legekontoret". Det er ikke alle som vil fortelle om psykiske problemer eller andre personlige ting til kollegaer - da er det faktisk lettere å skylde på sår hals.

[PieLill]

Støtter froskens innlegg.

Det er mye man ikke vet. Uansett blir det opp til arbeidsgiver og eventuelt ta tak i det.

mvh

[Ulrikke]

Jeg synes dette er noe som arbeidsgiver skal håndtere, og som kollegaer skal holde seg unna å mene så mye om :-)

Ingen tvil om at hun løy om hvorfor hun var hjemme i går, men hvorvidt hun hadde helserelaterte vansker av en slik grad at det kvalifiserte for å være hjemme vet dere egentlig ingenting om. Det er lettere å si at man har influensa enn at man f.eks. sliter med psykisk ubalanse.

Dersom "alle" vet at hun skulker jobben, bør arbeidsgiver ta opp dette med henne.

Tanken har jeg selvfølgelig vært inne på både en og ti ganger. Men da har man vel som overordnet "plikt" til å bry seg om den ansatte? Altså å finne ut hvor skoen trykker?

[Babette]

Siden det gjelder en kollega og ikke en person du har personalansvar for, synes jeg ike du skal foreta deg noe som helst.Det blir dårlig arbeidsmiljø hvis kolleger skal varsle om sånt. Begår hun alvorlige feil eller ovetredelser i jobben sin, vil det derimot være rett å si fra.

[Ulrikke]

Siden det gjelder en kollega og ikke en person du har personalansvar for, synes jeg ike du skal foreta deg noe som helst.Det blir dårlig arbeidsmiljø hvis kolleger skal varsle om sånt. Begår hun alvorlige feil eller ovetredelser i jobben sin, vil det derimot være rett å si fra.

Jeg er hennes nærmeste overordnede, men dette er veldig på mellomledernivå, og vi er på en måte ganske jevnbyrdige også...

Jeg er ny på jobb, så jeg tror jeg må ta det med vår felles sjef om jeg skal gjøre noe... Det er mye hun skulle gjort som ikke blir gjort, som dermed faller på meg istedenfor - merarbeid for meg, og ting skjer ikke når de skal (og null familieliv i sånne perioder som nå).

Jeg vet ikke hvor grensen går på å ikke gjøre jobben sin, kjenner jeg. Men hun påtar seg ting som aldri skjer gang på gang. Er det å ikke gjøre jobben sin?

[Babette]

Jeg er hennes nærmeste overordnede, men dette er veldig på mellomledernivå, og vi er på en måte ganske jevnbyrdige også...

Jeg er ny på jobb, så jeg tror jeg må ta det med vår felles sjef om jeg skal gjøre noe... Det er mye hun skulle gjort som ikke blir gjort, som dermed faller på meg istedenfor - merarbeid for meg, og ting skjer ikke når de skal (og null familieliv i sånne perioder som nå).

Jeg vet ikke hvor grensen går på å ikke gjøre jobben sin, kjenner jeg. Men hun påtar seg ting som aldri skjer gang på gang. Er det å ikke gjøre jobben sin?

OK. Da synes jeg for det første at du skal se det hele an en stund. Deretter, hvis hun fortsetter å skulke og å gjøre en tidvis dårlig jobb, synes jeg du skal ta en prat med henne på tomannshånd og uten å koble inn din leder. Dette fordi du forteller at du er henes nærmeste overordnede.

Ikke vær krass, men prøv å motivere hene tli å yte litt ekstra og vær klar og rett fram. Dette at hun ikke fullfører det hun påtar seg er nokså vanlig. Ansatte trenger grensesetting slik som barn, de trenger å bli stilt krav og forventninger til, og de trenger tilbakemelding, både ros og fokus på hva som bør bli bedre. Er lederen slapp, vil det alltid være noen som tar seg friheter. Men pass på å ikke detaljstyre henne, det er veldig irriterende.

[PieLill]

Jeg er hennes nærmeste overordnede, men dette er veldig på mellomledernivå, og vi er på en måte ganske jevnbyrdige også...

Jeg er ny på jobb, så jeg tror jeg må ta det med vår felles sjef om jeg skal gjøre noe... Det er mye hun skulle gjort som ikke blir gjort, som dermed faller på meg istedenfor - merarbeid for meg, og ting skjer ikke når de skal (og null familieliv i sånne perioder som nå).

Jeg vet ikke hvor grensen går på å ikke gjøre jobben sin, kjenner jeg. Men hun påtar seg ting som aldri skjer gang på gang. Er det å ikke gjøre jobben sin?

Det høres komplisert ut.

Kanskje det aller første du må ta tak i, er å gjøre klinkende klart at du ikke akter å delta i baktalelse og heller ikke ønsker å høre et ord av det. Det er ingen ting som tilsudler fakta og dømmekraft som litt vondt gammeldags slarv.

Dessuten er baktalelse drepen for et arbeidsmiljø, eller hvilket som helst annet miljø.

Deretter kan det jo være greit å få avklart ditt personalansvar i denne saken og gnerelt. Du trenger dessuten å vite hvilke fullmakter du har og ikke har. Er det uklare linjer, kan det være best å få ting skriftlig i forhold til hva du har ansvar for og ikke. Så har du ryggdekning både for det du gjør og ikke gjør. Det kan også være nyttig at du setter deg grundig inn i arbeidsplassens personalpolitikk, arbeidsreglement etc.

Etter som du er ny i denne jobben, bør du trø uhyre varsomt fram. Du kan risikere å stikke fingrene inn i et ganske voldsomt vepsebol. Vær særlig obs om dette er et problem som har pågått over år. Intrigevarsel!

mvh

[Ulrikke]

Det høres komplisert ut.

Kanskje det aller første du må ta tak i, er å gjøre klinkende klart at du ikke akter å delta i baktalelse og heller ikke ønsker å høre et ord av det. Det er ingen ting som tilsudler fakta og dømmekraft som litt vondt gammeldags slarv.

Dessuten er baktalelse drepen for et arbeidsmiljø, eller hvilket som helst annet miljø.

Deretter kan det jo være greit å få avklart ditt personalansvar i denne saken og gnerelt. Du trenger dessuten å vite hvilke fullmakter du har og ikke har. Er det uklare linjer, kan det være best å få ting skriftlig i forhold til hva du har ansvar for og ikke. Så har du ryggdekning både for det du gjør og ikke gjør. Det kan også være nyttig at du setter deg grundig inn i arbeidsplassens personalpolitikk, arbeidsreglement etc.

Etter som du er ny i denne jobben, bør du trø uhyre varsomt fram. Du kan risikere å stikke fingrene inn i et ganske voldsomt vepsebol. Vær særlig obs om dette er et problem som har pågått over år. Intrigevarsel!

mvh

Jeg har egentlig ikke lyst til å gjøre så mye med saken, siden jeg har vært der så kort og ikke skal være der "bestandig"...

Men jeg orker ikke gå i denne skravlinga heller. Jeg har allerede gjort det klart at jeg ikke vil være med på det - men det er jo mange nok som er det..

Må ta det opp med sjefen vår til uka tror jeg. Så får vi i fellesskap finne ut hvordan vi gjør dette. Hun (sjefen) er også ny, så vi bør vel trå litt forsiktig begge to.

[frosken]

Tanken har jeg selvfølgelig vært inne på både en og ti ganger. Men da har man vel som overordnet "plikt" til å bry seg om den ansatte? Altså å finne ut hvor skoen trykker?

Jeg forsto det som om du var kollega og ikke overordnet?

Hvis du er overordnet, så synes jeg det er nærliggende å ta en samtale om dette.

[Gjest lynu]

Pass dine egne saker og dine egne egenmeldinger, og ikke heng deg opp i hvorfor andre ikke er på jobb.

Du kan uansett aldri bevise at hun skulker, og lyver til deg,fordi du vet ikke..

Så lenge hun har gyldig sykefravær, er det ingenting du kan gjøre.

Hvis du sladrer og kommer med påstander du ikke kan bevise, er det du som skaper et dårlig arbeidsmiljø.

Jeg vet at dette et sjefens ansvar å ta tak i, men jeg vet også at det først begynner med sladring, fra de ansatte.

Dette er så utrolig dårlig gjort,hvis en da går og baksnakker andre p.g.a slike ting.

[PieLill]

Jeg har egentlig ikke lyst til å gjøre så mye med saken, siden jeg har vært der så kort og ikke skal være der "bestandig"...

Men jeg orker ikke gå i denne skravlinga heller. Jeg har allerede gjort det klart at jeg ikke vil være med på det - men det er jo mange nok som er det..

Må ta det opp med sjefen vår til uka tror jeg. Så får vi i fellesskap finne ut hvordan vi gjør dette. Hun (sjefen) er også ny, så vi bør vel trå litt forsiktig begge to.

Det blir nærliggende å spørre seg hvor lenge dette har pågått, både skvaldringen og mangelfullt utført arbeid og hvorfor det eventuelt ikke er tatt tak i tidligere.

Jeg hører summingen av tusen vepsebol komme nærmere...

Nei, nå var jeg lite oppmuntrende.

Tvi, tvi!

mvh

[Ulrikke]

Jeg forsto det som om du var kollega og ikke overordnet?

Hvis du er overordnet, så synes jeg det er nærliggende å ta en samtale om dette.

Det er i grenseland... Jeg er over henne, men har vel pr. definisjon ikke noe personalansvar sånn sett...

[Ulrikke]

Det blir nærliggende å spørre seg hvor lenge dette har pågått, både skvaldringen og mangelfullt utført arbeid og hvorfor det eventuelt ikke er tatt tak i tidligere.

Jeg hører summingen av tusen vepsebol komme nærmere...

Nei, nå var jeg lite oppmuntrende.

Tvi, tvi!

mvh

Jeg vet at det har vært tatt tak i tidligere... Hun er "degradert" fra både styrerassistent og fra ped.leder-stilling. Men jeg aner ikke på hvilken måte det er tatt tak i - dette med "degraderingene" er bare fakta jeg har fått... (og jeg har heller ikke spurt noe mer, for jeg ville vite minst mulig om ting og heller gjøre meg opp min egen mening). Jeg vet heller ikke noe om årsaker til dette (annet enn at jeg vet at det ikke er hun som har bedt om det).

Sånt som dette er skummelt, og jeg vil absolutt ikke gjøre noe verre. Og ja, jeg VET at man skal passe sine egne saker helt og holdent i denne verden, men det funker faktisk ikke sånn i hverdagen når man er midt oppi det. Jeg bidrar ikke til noenting, men littegrann påvirket i hodet mitt blir jeg enten jeg vil eller ikke når ting er som de er (og går utover meg indirekte...)

[Gjest Persille]

Man kan miste retten til å bruke egenmelding dersom det misbrukes - og da kan man ikke ha fravær uten sykemelding fra lege i seks måneder.

Du kan lese mer om det her:

http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-022.html#8-27

dersom arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

Dette vil jo da måtte bety at dere noterer dere slike ting, og konfronterer vedkommende med det - hun har rett på å forsvare/uttale seg i saken.