Mer overvekt/fedme-ny tråd

[selma38]

Normale voksne mennesker kommenterer da ikke barns vekt i barnets påhør?

Er sikker på at andre barns kommentarer er det som sårer mest, det at man blir valgt sist i gymtimen, ikke klarer å følge med de andre barna, osv. Når barna blir større får man problemer med å få seg kjæreste, etc.

Uansett hva vi voksne mener og sier så får man ikke bort det faktum at andre barns kommentarer fører til at overvektige barn ofte får dårlig selvtillit, som igjen fører til at de trøstespiser, og mange har også overvektige mødre, som også trøstespiser, som synes det er greit at barna gjør det samme. Jeg mener at trøstespising er en spisefortyrrelse, og årsaken til størstedelen av fedmeproblematikken i den industrialiserte verden, og synes ikke det er OK at små barn trøstespiser.

Dersom man ikke gjør noe med denne økende tendensen til overvekt og fedme, vil sinnsykt mye av pengene i samfunnet måtte gå med til å betale for operasjoner, sykemeldinger, medisiner for blodtrykk, kolesterol, diabetes, etc., uføretrygd, osv. noe som kunne vært unngått hvis man satte mer ressurser inn på forebygging av overvekt allerede de første leveårene til barna.

Synes helsesøster har ansvaret for dette, og er helt sikker på at meget overvektige babyer som var overvektige ved fødsel bør følges spesielt opp, da de har større risiko for å bli overvektige senere i livet. Dette er dokumentert.

Men mener ikke at man skal ta dette opp med barn som er store nok til å fortså, man må bruke ressursene på å "utdanne" uvitende foreldre.

Har merket meg at mange sier at man ikke skal bry seg om de som bare er litt lubne. Jeg mener at det er dem man må øke fokus på, fordi der er sjansen størst for å lykkes. Mange overvektige kan ikke nok om mekanismene som skjer i kroppen, som fører til overvekt, og mener at de tynne kan spise mye mer enn de overvektige uten å legge på seg. Dette er stort sett en myte, som overvektige bruker som unnskyldning. Det er RIKTIG at når man først er blitt overvektig, så har man lettere for å legge på seg enn tynne personer, fordi man etter mange år med dårlig kosthold har trigget kroppen til å øke insulinnivået for å kunne holde blodsukkeret på et stabilt nivå. Når man har et insulinnivå som ligger høyt vil kroppen ikke klare å forbrenne fett på en optimal måte lenger, og man legger lettere på seg mer. Dersom man klarer å normalisere insulinnivået i blodet, vil man kunne spise like mye som tynne personer uten å legge på seg. (men da må man slanke seg helst uten for mye karbohydrater i kostholdet) Derfor dreier det seg egentlig om å forebygge forhøyet insulinnivå, for det er dette som fører til alle livsstilsykdommene, som diabetes, høyt blodtrykk, hjerteproblemer, etc.

Dette bør man gjøre allerede under svangeskapet, som jo gjøres allerede til en viss grad, ved å informere at man faktisk kan påføre barnet i magen insulinresistens (forhøyet insulinnivå) ved å spise for mye sukker og raske karbohydrater mens man er gravid. Fordi overvektige babyer ofte har forhøyet insulinnivå i blodet allerede ved fødsel, det er derfor disse ofte får ekstra melk på sykehuset FØR melkeproduksjonen til mor kommer igang, fordi de får lavt blodsukker og blir uvel av det. Dette tror jeg mange overvektige ikke vet nok om.

Overvekten ligger atltså ikke i genene, men kommer ofte av påvirkningen av mors kosthold i svangerskapet. Bør informeres om disse skadevirkningene på lik linje med røyking.

[Orio]

Jeg har også reagert på en del av det som er skrevet om overvekt og barn i det siste. Det virker som mange setter likhetstegn mellom å se at barnet har et vektproblem og å nevne det for foreldrene, og å si rett ut til barnet "du er feit, gå og skam deg". Ikke noe fornuftig voksent menneske ville gjøre det.

Det har også vært snakk om hva sfo skal/ikke skal gjøre med overvektige barn. Det er begrenset hva de kan gjøre, de kan legge til rette ved måltidene i samarbeid med foreldrene (selv om sfo ikke er et pedagogisk tilbud), og pleier barnet å spise opp all maten på skolen, også det han/hun skulle hatt på sfo må det da være greit å informere foreldrene om det.

[Gjest også en mamma]

Jeg syns du undervurerer folk, jeg. Og at du overvurderer helsesøstre.

Helsesøstre er gode på måling og veiing, de er gode på amming og vaksiner. Men de er ikke utdannet til å håndtere overvekt hos barn.

[Gjest Wita]

Et veldig bra innlegg og jeg er enig med deg i det du sier.

Det ser ut til at det er et vanskelig tema og vanskelig å ta tak i.

Noen mener at man kunne ha hjulpet. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha hjulpet et ekstremt overvektig barn om det hadde bodd hos meg i et års tid. He he, nå får jeg enda mer kjeft:) Selvfølgelig har jeg aldri forsøkt å komme råd til noen men jeg skulle gjerne ha gjort det.

Folk er veldig i forsvarsposisjon, for selvfølgelig er det ikke maten som er problemet. Neida, man må lete etter helt andre årsaker. Disse årsakene er gjerne så kompliserte at det er gåte som er umulig å løse. Og man skal helst ikke tro man kan løse gåten om man aldri har vært overvektig selv eller hatt overvektige barn. Da er man ikke kompetent til å hjelpe.

Det har visst aldri slått dem at det kanskje er nettopp da man er kompetent til å hjelpe.

Det er så mye aggresjon på dol hver gang dette temaet taes opp at det er ikke rart at problemet bare øker.

[Gjest holdningsproblem]

Et veldig bra innlegg og jeg er enig med deg i det du sier.

Det ser ut til at det er et vanskelig tema og vanskelig å ta tak i.

Noen mener at man kunne ha hjulpet. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha hjulpet et ekstremt overvektig barn om det hadde bodd hos meg i et års tid. He he, nå får jeg enda mer kjeft:) Selvfølgelig har jeg aldri forsøkt å komme råd til noen men jeg skulle gjerne ha gjort det.

Folk er veldig i forsvarsposisjon, for selvfølgelig er det ikke maten som er problemet. Neida, man må lete etter helt andre årsaker. Disse årsakene er gjerne så kompliserte at det er gåte som er umulig å løse. Og man skal helst ikke tro man kan løse gåten om man aldri har vært overvektig selv eller hatt overvektige barn. Da er man ikke kompetent til å hjelpe.

Det har visst aldri slått dem at det kanskje er nettopp da man er kompetent til å hjelpe.

Det er så mye aggresjon på dol hver gang dette temaet taes opp at det er ikke rart at problemet bare øker.

Ut i fra hva du har fortalt om et par av dine egne barn, den ene usedvanlig bortskjemt og den andre med nok av ting å slite med, så betviler jeg at du ville vært mitt førstevalg dersom det var snakk om å kunne hjelpe til med noe som ikke var usedvanlig lett å hjelpe til med.

Du fremstår ikke som spesielt innsiktsfull.

[Gjest Wita]

Ut i fra hva du har fortalt om et par av dine egne barn, den ene usedvanlig bortskjemt og den andre med nok av ting å slite med, så betviler jeg at du ville vært mitt førstevalg dersom det var snakk om å kunne hjelpe til med noe som ikke var usedvanlig lett å hjelpe til med.

Du fremstår ikke som spesielt innsiktsfull.

Ikke meningen å såre deg altså. Ikke ser jeg på deg som uinteligent heller.

Jeg kan sikkert si det 100 ganger jeg:)

[Gjest holdningsproblem]

Ikke meningen å såre deg altså. Ikke ser jeg på deg som uinteligent heller.

Jeg kan sikkert si det 100 ganger jeg:)

Du har da ikke såret meg? Tror ikke du har noe grunnlag for å uttale deg om hvorvidt jeg er intelligent eller ikke,

[Gjest Wita]

Du har da ikke såret meg? Tror ikke du har noe grunnlag for å uttale deg om hvorvidt jeg er intelligent eller ikke,

Du virket veldig såret da du så deg nødt til å dra frem ungene mine i diskusjonen.

Du vet fint lite om hvem som har fått mest omsorg, oppmerksomhet og hjelp av disse av to.

[Gjest Wita]

Du virket veldig såret da du så deg nødt til å dra frem ungene mine i diskusjonen.

Du vet fint lite om hvem som har fått mest omsorg, oppmerksomhet og hjelp av disse av to.

Du er forresten så anonym som du tror du er.

[Orio]

Et veldig bra innlegg og jeg er enig med deg i det du sier.

Det ser ut til at det er et vanskelig tema og vanskelig å ta tak i.

Noen mener at man kunne ha hjulpet. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha hjulpet et ekstremt overvektig barn om det hadde bodd hos meg i et års tid. He he, nå får jeg enda mer kjeft:) Selvfølgelig har jeg aldri forsøkt å komme råd til noen men jeg skulle gjerne ha gjort det.

Folk er veldig i forsvarsposisjon, for selvfølgelig er det ikke maten som er problemet. Neida, man må lete etter helt andre årsaker. Disse årsakene er gjerne så kompliserte at det er gåte som er umulig å løse. Og man skal helst ikke tro man kan løse gåten om man aldri har vært overvektig selv eller hatt overvektige barn. Da er man ikke kompetent til å hjelpe.

Det har visst aldri slått dem at det kanskje er nettopp da man er kompetent til å hjelpe.

Det er så mye aggresjon på dol hver gang dette temaet taes opp at det er ikke rart at problemet bare øker.

Du hadde sikkert hatt gode muligheter til å hjelpe et overvektig barn - om det hadde bodd hos deg et års tid. Da hadde du fått mye bedre oversikt over hva barnet spiser, hvor mye det spiser, hvor mye det beveger seg og alle de andre tingene som bidrar til overvekt, og sett hvor det var riktig å gjøre noe i forhold til akkurat dette barnet.

Alle de kompliserte, bakenforliggende årsakene tror jeg ikke ligger der fra fødselen, de kommer snikende etterhvert som barnet vokser til, og kan også være et resultat av overvekten, ikke bare en årsak til den. På mange måter blir det en selvforsterkende spiral.

Prøv å tenke deg i foreldrenes sted. De fleste med overvektige barn er antagelig klar over at barnet veier mer enn gjennomsnittet. Formaninger og gode råd fra helsesøster har de sikkert også fått med seg. Om "alle" rundt barnet skal komme med råd om kosthold blir det slitsomt, og foreldrene kan lett føle seg som dårlige foreldre, og miste det de hadde av pågangsmot for å ta tak i problemet.

[Gjest Wita]

Du hadde sikkert hatt gode muligheter til å hjelpe et overvektig barn - om det hadde bodd hos deg et års tid. Da hadde du fått mye bedre oversikt over hva barnet spiser, hvor mye det spiser, hvor mye det beveger seg og alle de andre tingene som bidrar til overvekt, og sett hvor det var riktig å gjøre noe i forhold til akkurat dette barnet.

Alle de kompliserte, bakenforliggende årsakene tror jeg ikke ligger der fra fødselen, de kommer snikende etterhvert som barnet vokser til, og kan også være et resultat av overvekten, ikke bare en årsak til den. På mange måter blir det en selvforsterkende spiral.

Prøv å tenke deg i foreldrenes sted. De fleste med overvektige barn er antagelig klar over at barnet veier mer enn gjennomsnittet. Formaninger og gode råd fra helsesøster har de sikkert også fått med seg. Om "alle" rundt barnet skal komme med råd om kosthold blir det slitsomt, og foreldrene kan lett føle seg som dårlige foreldre, og miste det de hadde av pågangsmot for å ta tak i problemet.

At det vil få psykiske konsekvenser ettersom vekten øker, har jeg ingen problemer med å forstå. Som jeg sa et annet sted her, synes jeg det er trist.

Jeg tror ikke det finnes noen Hokus-pokus løsning på det heller. Det må brukes lang tid.

Frosken brukte som argument at noen barn ikke liker fysisk aktivitet.

Barn kan lære seg å like fysisk aktivitet, skiturer, gåturer, sykkelturer eller annet.

Men man må begynne veldig i det små og man må gjøre det til noe koselig med mange pauser og ingen følelse av tvang.

Hvis man peser og kjefter har man tapt.

Man må invistere tid på dette. Det samme med maten. Ungen skal ikke få en følelse av å bli nektet mat. Det går an å gjøre det på en smartere måte.

Ingen rask løsning, men ingen umulighet.

[frosken]

At det vil få psykiske konsekvenser ettersom vekten øker, har jeg ingen problemer med å forstå. Som jeg sa et annet sted her, synes jeg det er trist.

Jeg tror ikke det finnes noen Hokus-pokus løsning på det heller. Det må brukes lang tid.

Frosken brukte som argument at noen barn ikke liker fysisk aktivitet.

Barn kan lære seg å like fysisk aktivitet, skiturer, gåturer, sykkelturer eller annet.

Men man må begynne veldig i det små og man må gjøre det til noe koselig med mange pauser og ingen følelse av tvang.

Hvis man peser og kjefter har man tapt.

Man må invistere tid på dette. Det samme med maten. Ungen skal ikke få en følelse av å bli nektet mat. Det går an å gjøre det på en smartere måte.

Ingen rask løsning, men ingen umulighet.

Det er alltid muligheter til å oppnå forbedringer. Allikevel kan man ikke undervurdere at barn er født med forskjellige utgangspunkt på ulike områder. Man kan påvirke barn, men man har fortsatt ikke full kontroll over resultatet.

Visste du forresten at det er gjort studier i USA hvor man har holdt alle andre variabler konstante og kun variert matinntak og påvist helt ulik vektvirkning? (Forsøkspersonene var innesperret og alt var fullstendig overvåket).

[PieLill]

Jo, jeg har hørt voksne som jeg vil anta blir ansett som helt normale direkte kommentere barns kropp, kulemage etc. "Har du blitt tjukk?"

Helsesøsters kritikk er mer indirekte. Men barnet må være godt dopet for ikke å ta hintet. De snakker først om vekt uten å kommentere så mye, men drar litt på det, undertone av missfornøyd. Umiddelbart etterpå kommer formaninger om å ikke drikke så mye brus, spise så mye snop og bevege seg mer. Ofte helt uten å gi barn og/eller foreldre mulighet til å selv fortelle hva de spiser og hva de gjør. Dette kalles forebyggende arbeid, og er velkjent for dem som har hatt kul på magen eller det som verre er i helsesøsters nærhet.

Men det som er mest skadelig for barna er alt voksne kan lire ut av seg om personer som ikke er til stedet. Barn overhører dissikeringer av andre folks problemer som ikke tjener til annet enn egooppblåsninger og tidsfordriv. Barn lærer av de voksne som omgir dem at overvekt er foraktlig, at overvektige er uvitende og udissiplinerte, de klarer ikke det samme som oss slanke osv. Alt etter hvilke proposjoner de lyttende barna har, lærer de å forakete enten seg selv eller andre.

Hvor har barn lært at det er så grusomt å ha et lite overskuddslager av fettvev og at man må mene noe om en hver som har det?

Det påpekes stadig at det er kunnskap og informasjon som må til. Om det er sant burde både alkohol, nikotin, andre rusmidler, leteaksjoner etter folk som har lagt ut i fjellet i ruskevær, slurvete vedlikeholdte biler, kredittkortgjeld og overvekt være nesten utryddet i en befolkning som har et historisk høyt allment utdanningsnivå.

Menneskers valg og vaner. Ulike kroppers ulike evner til å lagre eller forbrenne ennergi effektivt, er sterkt varierende. Ulike menneskers apetittregulering. Metthetsfølelsen opptrer ikke like effektivt hos alle, og det før den har blitt skadet av orverspising. Det er mye som spiller inn.

Jeg tok meg ikke tiden til å få med alle detaljene i det du skriver. Men jeg tror verden kanskje er litt større og mer nyansert på dette området enn det du beskriver den som.

mvh

[Gjest Lotus78]

Nå skriver du som om spising er en "bevisst" handling og at man bestemmer seg for å trøstespise. Har du noen gang opplevd at magen er full, men du fortsetter å spise fordi hodet ditt skriker mer og du føler behov for å putte noe i munnen. Det er da ikke ned med barnet å sier nå trøstespiser vi sammen, jeg tror ikke at det var det du mente. Det er heller ikke slik at når du ser en overvektig unge så har barnet foreldre som ikke kan noe om sunt kosthold, jeg tør påstå at 99% av den norske befolkning vet hva sundt kosthold er. Jeg tok bare et tall her, mendet har vært gjort undersøkelse på folks kunnskaper om sunn mat, og en er god.

Du tenker kanskje at dersom dette stemmer, så hadde ingen vært overvektig. Det er andre og mer kompliserte årsaker til at folk har vektproblemer eller "problemer med å håndtere mat", som jeg pleier å kalle mitt problem. Det er et uttrykk jeg kun bruker om meg selv, for jeg vet ingenting om andres problemer og det er det vel strengt tatt få som gjør.

Det blir snakket varmt om profesjonell hjelp, og det er flott. De kan komme med gode og flotte råd på veien. Likevel må den overvektige få lov til å bestemme når og om den i det hele tatt ønsker denne hjelpen. Uansett hvor mye ekspertise og hjelp vedkommende får, må han selv ønske dette. For varig vektreduksjon krever en indre styrke og en knalltøff kamp som man på mange måter kjemper alene.

Andre menneskers fordømmelse gir ingen spark bak, ei heller velmenende råd som ikke er etterspurt. Jeg vet hva jeg skal og ikke skal spise/drikke, så det er råd jeg ikke trenger. Hvordan jeg skal takle mitt vektproblem og legge opp kostholdet mitt er det kun jeg som kan jobbe med og finne ut av. Ingen andre enn jeg vet hvor mye jeg kan spise, greier å trimme for å holde meg noen lunde i form eller hva som skjer når jeg spiser uten å være sulten , så sant jeg ikke passer på og er bevisst.

Jeg har det bedre med meg selv nå selv om jeg fortsatt er ca 20 kilo for tung, men jeg bryr meg ikke om det så mye lenger. Jeg er i kjempegodt form synest jeg selv og går 1 mil og trener 1 time hver dag. Har absolutt ingen problemer i hverdagen og er sikkert i bedre form enn mange andre som er atskillig slankere.

[Gjest Wita]

Jo, jeg har hørt voksne som jeg vil anta blir ansett som helt normale direkte kommentere barns kropp, kulemage etc. "Har du blitt tjukk?"

Helsesøsters kritikk er mer indirekte. Men barnet må være godt dopet for ikke å ta hintet. De snakker først om vekt uten å kommentere så mye, men drar litt på det, undertone av missfornøyd. Umiddelbart etterpå kommer formaninger om å ikke drikke så mye brus, spise så mye snop og bevege seg mer. Ofte helt uten å gi barn og/eller foreldre mulighet til å selv fortelle hva de spiser og hva de gjør. Dette kalles forebyggende arbeid, og er velkjent for dem som har hatt kul på magen eller det som verre er i helsesøsters nærhet.

Men det som er mest skadelig for barna er alt voksne kan lire ut av seg om personer som ikke er til stedet. Barn overhører dissikeringer av andre folks problemer som ikke tjener til annet enn egooppblåsninger og tidsfordriv. Barn lærer av de voksne som omgir dem at overvekt er foraktlig, at overvektige er uvitende og udissiplinerte, de klarer ikke det samme som oss slanke osv. Alt etter hvilke proposjoner de lyttende barna har, lærer de å forakete enten seg selv eller andre.

Hvor har barn lært at det er så grusomt å ha et lite overskuddslager av fettvev og at man må mene noe om en hver som har det?

Det påpekes stadig at det er kunnskap og informasjon som må til. Om det er sant burde både alkohol, nikotin, andre rusmidler, leteaksjoner etter folk som har lagt ut i fjellet i ruskevær, slurvete vedlikeholdte biler, kredittkortgjeld og overvekt være nesten utryddet i en befolkning som har et historisk høyt allment utdanningsnivå.

Menneskers valg og vaner. Ulike kroppers ulike evner til å lagre eller forbrenne ennergi effektivt, er sterkt varierende. Ulike menneskers apetittregulering. Metthetsfølelsen opptrer ikke like effektivt hos alle, og det før den har blitt skadet av orverspising. Det er mye som spiller inn.

Jeg tok meg ikke tiden til å få med alle detaljene i det du skriver. Men jeg tror verden kanskje er litt større og mer nyansert på dette området enn det du beskriver den som.

mvh

"Helsesøsters kritikk er mer indirekte. Men barnet må være godt dopet for ikke å ta hintet. De snakker først om vekt uten å kommentere så mye, men drar litt på det, undertone av missfornøyd. Umiddelbart etterpå kommer formaninger om å ikke drikke så mye brus, spise så mye snop og bevege seg mer. Ofte helt uten å gi barn og/eller foreldre mulighet til å selv fortelle hva de spiser og hva de gjør. Dette kalles forebyggende arbeid, og er velkjent for dem som har hatt kul på magen eller det som verre er i helsesøsters nærhet"

Om jeg var helsesøster ville jeg ikke dratt barnet med på et slikt møte i det hele tatt.

Jeg ser ingen grunn til at barnet skal være med.

[PieLill]

Det er alltid muligheter til å oppnå forbedringer. Allikevel kan man ikke undervurdere at barn er født med forskjellige utgangspunkt på ulike områder. Man kan påvirke barn, men man har fortsatt ikke full kontroll over resultatet.

Visste du forresten at det er gjort studier i USA hvor man har holdt alle andre variabler konstante og kun variert matinntak og påvist helt ulik vektvirkning? (Forsøkspersonene var innesperret og alt var fullstendig overvåket).

Neida, dyktige foreldre skaper barna til de prakeksemplarene de bestemmer seg for.

Kjenner forresten en som er så tynn at sykdom med noe kg vektap fort kan gå på helsa løs. I en periode der vedkommende spiste mellom et og to brød om dagen i tillegg til solid middag, ettermiddagskaffe med kaker og litt til annet snavel gikk h*n ned i vekt! Så det amerikanske eksprimentet beviser noe jeg alltid har vært overbevist om.

Synes for øvrig at gryende forskning omkring opplevd metthet er svært interessant. Jeg tror ikke alle som spiser for mye gjør det av en eller annen dyp psykisk årsak. Noen kan simpelthen gjøre det fordi kroppens evne til å fortelle at den har fått nok mat ikke funker særlig bra. Det må unektelig være vanskeligere å spise en passelig mengde om det krever at man konstant må trosse en forederisk sultfølelse.

Jeg tror/håper det kan være en del å hente på medikamentell behandling for å hjelpe folk å tøyle sin apetitt.

I alt slankhetshysteri som ser bort fra at kroppen er en robust konstruksjon laget for å tåle langt større variasjoner enn det som tillates i statlige BMI-tabeller, pågår det heldigvis også en del nyskapende forskning. Men de får nok en jobb med å få gjennomslag.

mvh

[Gjest Wita]

Det er alltid muligheter til å oppnå forbedringer. Allikevel kan man ikke undervurdere at barn er født med forskjellige utgangspunkt på ulike områder. Man kan påvirke barn, men man har fortsatt ikke full kontroll over resultatet.

Visste du forresten at det er gjort studier i USA hvor man har holdt alle andre variabler konstante og kun variert matinntak og påvist helt ulik vektvirkning? (Forsøkspersonene var innesperret og alt var fullstendig overvåket).

Jeg benekter ikke noe av det du sier, men jeg kan ikke godta den store viljen til borklaringer jeg har sett i disse trådene. Det blir litt overveldende:)

Det startet med et uskyldig innlegg fra en sfo-ansatt. Jeg er overbevist om den sfo-ansattes bekymringer var reelle og godt ment. Jeg tror ikke hun ser på barnets foreldre som mindre inteligent, uegnet til å ha barn, eller ikke skjønner at overvekt også kan ha andre grunner utenom kosthold eller at overektige skal sendes til tvangsarbeid i ødemarken.

[PieLill]

"Helsesøsters kritikk er mer indirekte. Men barnet må være godt dopet for ikke å ta hintet. De snakker først om vekt uten å kommentere så mye, men drar litt på det, undertone av missfornøyd. Umiddelbart etterpå kommer formaninger om å ikke drikke så mye brus, spise så mye snop og bevege seg mer. Ofte helt uten å gi barn og/eller foreldre mulighet til å selv fortelle hva de spiser og hva de gjør. Dette kalles forebyggende arbeid, og er velkjent for dem som har hatt kul på magen eller det som verre er i helsesøsters nærhet"

Om jeg var helsesøster ville jeg ikke dratt barnet med på et slikt møte i det hele tatt.

Jeg ser ingen grunn til at barnet skal være med.

Der er vi helt enige. Dessverre er ikke alle helsesøstre enige med oss.

Når man har kommet ut av tellingen på barn man kjenner som har blitt utsatt for denne type forebyggende hjelp pga av litt valpefett, får man et heller anstrengt forhold til aktiv forebygging. Når man i tillegg vet at disse barna er fysisk aktive og har foreldre som sørger for et sundt daglig kosthold, blir man ikke vennligere stemt.

Dette er å skape problemer, ikke å løse dem.

Det finnes helsesøstre jeg ville advart foreldre mot å ta med barna til om de skulle ligge litt over den offentlig godkjente vekttabellen.

Jeg er stor tilhenger av at foreldre er bevisste på hva og hvor mye bana putter i seg. Men et barn som spiser for store mengder, er en intrikat utfordring. For mange nei og forbud vekker trass og virker følgelig mot sin hensikt. Det gjør også måltidet til en kamparena. De diskre virkemidlene er ofte ikke tilstrekkelige. En kost-nyttevurdering kan da tilsi at et mål om perfekt vekt må oppgis.

Visste du forresten at søvnproblemer/uregelmessig søvn øker risikoen for å utvikle overvekt? Så har man lett for å legge på seg er kanskje ikke skiftarbeid tingen.

mvh

[Gjest Wita]

Der er vi helt enige. Dessverre er ikke alle helsesøstre enige med oss.

Når man har kommet ut av tellingen på barn man kjenner som har blitt utsatt for denne type forebyggende hjelp pga av litt valpefett, får man et heller anstrengt forhold til aktiv forebygging. Når man i tillegg vet at disse barna er fysisk aktive og har foreldre som sørger for et sundt daglig kosthold, blir man ikke vennligere stemt.

Dette er å skape problemer, ikke å løse dem.

Det finnes helsesøstre jeg ville advart foreldre mot å ta med barna til om de skulle ligge litt over den offentlig godkjente vekttabellen.

Jeg er stor tilhenger av at foreldre er bevisste på hva og hvor mye bana putter i seg. Men et barn som spiser for store mengder, er en intrikat utfordring. For mange nei og forbud vekker trass og virker følgelig mot sin hensikt. Det gjør også måltidet til en kamparena. De diskre virkemidlene er ofte ikke tilstrekkelige. En kost-nyttevurdering kan da tilsi at et mål om perfekt vekt må oppgis.

Visste du forresten at søvnproblemer/uregelmessig søvn øker risikoen for å utvikle overvekt? Så har man lett for å legge på seg er kanskje ikke skiftarbeid tingen.

mvh

Da er vi ihverfall enige i noe. Jeg har vel for stor tiltro til "vår" helsesøster at jeg tror hun kunne funnet på noe slikt.

"Visste du forresten at søvnproblemer/uregelmessig søvn øker risikoen for å utvikle overvekt? Så har man lett for å legge på seg er kanskje ikke skiftarbeid tingen"

Det kommer ikke som noen overraskelse nei og det høres logisk ut også.

[frosken]

Jeg benekter ikke noe av det du sier, men jeg kan ikke godta den store viljen til borklaringer jeg har sett i disse trådene. Det blir litt overveldende:)

Det startet med et uskyldig innlegg fra en sfo-ansatt. Jeg er overbevist om den sfo-ansattes bekymringer var reelle og godt ment. Jeg tror ikke hun ser på barnets foreldre som mindre inteligent, uegnet til å ha barn, eller ikke skjønner at overvekt også kan ha andre grunner utenom kosthold eller at overektige skal sendes til tvangsarbeid i ødemarken.

Jeg har ikke vært med i denne diskusjonen fra starten, leste aldri det opprinnelige sfo innlegget. Det har vært en veldig opphetet diskusjon og en del temaer har etter min mening blitt blandet sammen.

F.eks. når det gjelder diskusjonen mht hvorvidt sfo selv skal ta opp en slik sak med foreldrene eller med helsesøster, så ble det både diskutert hva som er gjeldende regler og muligens også hva som burde være reglene. Det så ut for meg som om det var en del sammenblanding av argumenter av typen "slik er dette regulert etter det regelverket som gjelder for skolehelsetjenesten, skolen og sfo" og andre argumenter av typen "slik synes jeg dette burde ha vært". Regner ikke med at så mange mener at man ikke skal følge de reglene som er satt, men man kan selvfølgelig diskutere hvordan reglene burde ha vært. I tillegg var det også uenighet mht hvordan reglene bør være... Slikt blir det kaos. av.

Så ble det startet en diskusjon hvor vel egentlig fokuset handlet om hvorfor det plutselig har blitt så "in" å mene så mye om andres overvekt. Overvektige mennesker har etter min erfaring vært opptatt av vektproblematikk i mange år, men det som er av noe nyere dato er det noe voldsomme engasjementet fra en del normalvektige (hvorav en del heller aldri har hatt et vektproblem) på vegne av de som sliter med overvekt. Jeg har litt vanskelig for å se at jeg som normalvektig automatisk skal ha bedre forutsetninger enn en som sliter med overvekt til å se hvordan vedkommende skal løse sitt problem, og kan heller ikke se at jeg uten overvektige barn skal ha bedre forutsetninger for å løse situasjonen enn foreldre som har overvektige barn.

Etter min oppfatning er det viktig at foreldre forsøker å hjelpe sine barn til å leve sundt og aktivt, og tar tak i evt. vektproblemer som måtte være til stede. Jeg synes også det er viktig at foreldre forsøker å gi sine barn en oversiktlig og god hverdag, og jeg synes foreldre som har en tendens til å hyle og skrike til sine barn bør søke hjelp og veiledning for dette. Alle barn bør hjelpes til å utnytte sine evnemessige forutsetninger best mulig, og foreldre bør passe på at evt. lærevansker blir oppdaget og tilrettelagt i forhold til. Alle barn bør ha venner, og hvis de ikke har gode sosiale ferdigheter, så bør foreldrene ta tak i dette. Barn trenger gode boligforhold, trygg skolevei, frisk luft, mulighet for fysisk utfoldelse, trygge voksne, gode venner, kjærlige foreldre, sunn mat, intellektuell og åndelig stimulering, osv. osv.

Lista er lang over hva jeg mener voksne skal forsøke å gi til barn - og i denne sammenhengen blir vektregulering en av uendelig mange faktorer. Jeg undrer meg over at vektregulering plutselig ser ut til å skulle gis en form for forrang i forhold til alle de andre viktige tingene...