Mer overvekt/fedme-ny tråd

[PieLill]

Jeg benekter ikke noe av det du sier, men jeg kan ikke godta den store viljen til borklaringer jeg har sett i disse trådene. Det blir litt overveldende:)

Det startet med et uskyldig innlegg fra en sfo-ansatt. Jeg er overbevist om den sfo-ansattes bekymringer var reelle og godt ment. Jeg tror ikke hun ser på barnets foreldre som mindre inteligent, uegnet til å ha barn, eller ikke skjønner at overvekt også kan ha andre grunner utenom kosthold eller at overektige skal sendes til tvangsarbeid i ødemarken.

Å forklare hva som får folk til å ta inn flere kalorier enn de forbruker, er ikke bortforklaringer, men nøkkelen til å få gjort noe med det.

Om det var så enkelt å gjennomføre som å si, ville ingen vært overvektige.

Selv ha jeg problemer med å leve meg inn i hva som får folk til å frivillig innhalere noe så motbydelig som røyk. Bare å stå i nærheten av en rykende sigarett vaksinerer meg. Men etter som jeg selv kan streve på andre områder som andre tar på strak arm, føler jeg lite trang til å fortelle folk som røyker hva de bør gjøre. Var det så enkelt som å brare slutte, ville mange flere gjort det. Og de som lykkes i å slutte har nesten utelukkende hatt en indre motivasjon. Ytre press virker ofte mot sin hensikt.

Derimot har jeg sterke meninger om at jeg vil slippe å måtte puste inn røyken. Svært interessant, og for meg overraskende, å se hvor mye mindre atrakttiv røykeloven ha gjort røyking. Hvilken igjen peker i rettning av at menneskers valg i langt større grad styres av daglig bekvemmelighet enn langsiktig fornuft, enn de mange statlige informasjonskampanjene skulle tilsi.

mvh

[PieLill]

Da er vi ihverfall enige i noe. Jeg har vel for stor tiltro til "vår" helsesøster at jeg tror hun kunne funnet på noe slikt.

"Visste du forresten at søvnproblemer/uregelmessig søvn øker risikoen for å utvikle overvekt? Så har man lett for å legge på seg er kanskje ikke skiftarbeid tingen"

Det kommer ikke som noen overraskelse nei og det høres logisk ut også.

Så noen ganger ville man kanskje oppnå bedre resultater om legen vektla hvordan folk sov i stedet for hvordan de spiser.

Søvnrot senker forbrenningen, reduserer aktivitetsnivået samtidig som det øker sultfølelsen fordi kroppen vil kompensere for sin energiløshet. Dermed kan mat bli et dårlig substitutt for søvn på et mer fysiologisk enn psykologisk grunnlag. Og går man rundt som en zomby er man ikke akkurat i sitt mest disiplinerte hjørne.

Jeg har ikke lest noe forskning om det, men jeg vil tippe at hyppige infeksjoner kan ha samme effekt.

mvh

[Gjest Wita]

Så noen ganger ville man kanskje oppnå bedre resultater om legen vektla hvordan folk sov i stedet for hvordan de spiser.

Søvnrot senker forbrenningen, reduserer aktivitetsnivået samtidig som det øker sultfølelsen fordi kroppen vil kompensere for sin energiløshet. Dermed kan mat bli et dårlig substitutt for søvn på et mer fysiologisk enn psykologisk grunnlag. Og går man rundt som en zomby er man ikke akkurat i sitt mest disiplinerte hjørne.

Jeg har ikke lest noe forskning om det, men jeg vil tippe at hyppige infeksjoner kan ha samme effekt.

mvh

Jeg tror du har rett i det.

Jeg tror også dårlig kosthold kan gi søvnmangel og dermed depresjon i verste fall.

Jeg gjorde en liten erfaring på dette selv nå sist jul. Jeg vil ikke kalle det depresjon, men følelsen av å føle seg som en Zombie var der ja:)

Søtsaker i mengder skaper en ubeghagelig uro i hele kroppen som igjen gir søvnmangel, som igjen skaper liten energi og utmattelse, som igjen fører til at man bare sitter der og dytter i seg enda mer. Ond sirkel.

Vel, det var bare en liten erfaring jeg selv gjorde:)

Jeg har hatt sånne perioder innimellom jeg også. Det er ikke psyken jeg da må jobbe med først og fremst. Jeg må starte med å gå lange turer. Komme meg ut. Dette i seg selv gjør noe med hodet mitt og dermed kommer også lysten til å endre kostholdet.

Den rekkefølgen fungerer best på meg.

Utsetter man dette for lenge tror jeg det kan være veldig vanskelig å ta tak i det.

[Gjest Wita]

Å forklare hva som får folk til å ta inn flere kalorier enn de forbruker, er ikke bortforklaringer, men nøkkelen til å få gjort noe med det.

Om det var så enkelt å gjennomføre som å si, ville ingen vært overvektige.

Selv ha jeg problemer med å leve meg inn i hva som får folk til å frivillig innhalere noe så motbydelig som røyk. Bare å stå i nærheten av en rykende sigarett vaksinerer meg. Men etter som jeg selv kan streve på andre områder som andre tar på strak arm, føler jeg lite trang til å fortelle folk som røyker hva de bør gjøre. Var det så enkelt som å brare slutte, ville mange flere gjort det. Og de som lykkes i å slutte har nesten utelukkende hatt en indre motivasjon. Ytre press virker ofte mot sin hensikt.

Derimot har jeg sterke meninger om at jeg vil slippe å måtte puste inn røyken. Svært interessant, og for meg overraskende, å se hvor mye mindre atrakttiv røykeloven ha gjort røyking. Hvilken igjen peker i rettning av at menneskers valg i langt større grad styres av daglig bekvemmelighet enn langsiktig fornuft, enn de mange statlige informasjonskampanjene skulle tilsi.

mvh

"Selv ha jeg problemer med å leve meg inn i hva som får folk til å frivillig innhalere noe så motbydelig som røyk. Bare å stå i nærheten av en rykende sigarett vaksinerer meg. Men etter som jeg selv kan streve på andre områder som andre tar på strak arm, føler jeg lite trang til å fortelle folk som røyker hva de bør gjøre. Var det så enkelt som å brare slutte, ville mange flere gjort det. Og de som lykkes i å slutte har nesten utelukkende hatt en indre motivasjon. Ytre press virker ofte mot sin hensikt"

Men det er jo nettopp det jeg har sagt her, bare i omvendt rekkefølge.

Som jeg har sagt mange ganger, tror vi har styrker og svakheter på hver våre områder.

Jeg har stor forståelse for at andre kan ha samme forholdet til mat som jeg har til røyk.

Nettopp derfor tror jeg det er kjempeviktig å forsøke hjelpe et barn med overvektsproblemer, for jeg tror ikke nødvendigvis det er slik hos barn at de psykiske problemene kommer først og vektøkningen deretter. Jeg har mer tro på at det skjer i omvendt rekkefølge.

Derfor bør man forsøke hjelpe før problemene har satt seg fast i hodet.

Når det gjelder min røyking, vil jeg ikke skylde på andre enn meg selv. Det er kun jeg som har påført meg dette. Jeg gidder ikke irritere meg over folk som hater røykere. Det er kun jeg som er skyld i det og jeg er kjempeglad for røykeloven.

Jeg forsøker begrense meg og jeg går i "skammekroken" når lysten på en røyk blir stor i selskapslivet.

Jeg håper du skjønner nå at jeg ikke ser på folk med overvektsproblemer som dumme mennesker. Da er jeg like dum selv. Det er ikke smartere å røyke heller.

[Gjest Wita]

Jeg har ikke vært med i denne diskusjonen fra starten, leste aldri det opprinnelige sfo innlegget. Det har vært en veldig opphetet diskusjon og en del temaer har etter min mening blitt blandet sammen.

F.eks. når det gjelder diskusjonen mht hvorvidt sfo selv skal ta opp en slik sak med foreldrene eller med helsesøster, så ble det både diskutert hva som er gjeldende regler og muligens også hva som burde være reglene. Det så ut for meg som om det var en del sammenblanding av argumenter av typen "slik er dette regulert etter det regelverket som gjelder for skolehelsetjenesten, skolen og sfo" og andre argumenter av typen "slik synes jeg dette burde ha vært". Regner ikke med at så mange mener at man ikke skal følge de reglene som er satt, men man kan selvfølgelig diskutere hvordan reglene burde ha vært. I tillegg var det også uenighet mht hvordan reglene bør være... Slikt blir det kaos. av.

Så ble det startet en diskusjon hvor vel egentlig fokuset handlet om hvorfor det plutselig har blitt så "in" å mene så mye om andres overvekt. Overvektige mennesker har etter min erfaring vært opptatt av vektproblematikk i mange år, men det som er av noe nyere dato er det noe voldsomme engasjementet fra en del normalvektige (hvorav en del heller aldri har hatt et vektproblem) på vegne av de som sliter med overvekt. Jeg har litt vanskelig for å se at jeg som normalvektig automatisk skal ha bedre forutsetninger enn en som sliter med overvekt til å se hvordan vedkommende skal løse sitt problem, og kan heller ikke se at jeg uten overvektige barn skal ha bedre forutsetninger for å løse situasjonen enn foreldre som har overvektige barn.

Etter min oppfatning er det viktig at foreldre forsøker å hjelpe sine barn til å leve sundt og aktivt, og tar tak i evt. vektproblemer som måtte være til stede. Jeg synes også det er viktig at foreldre forsøker å gi sine barn en oversiktlig og god hverdag, og jeg synes foreldre som har en tendens til å hyle og skrike til sine barn bør søke hjelp og veiledning for dette. Alle barn bør hjelpes til å utnytte sine evnemessige forutsetninger best mulig, og foreldre bør passe på at evt. lærevansker blir oppdaget og tilrettelagt i forhold til. Alle barn bør ha venner, og hvis de ikke har gode sosiale ferdigheter, så bør foreldrene ta tak i dette. Barn trenger gode boligforhold, trygg skolevei, frisk luft, mulighet for fysisk utfoldelse, trygge voksne, gode venner, kjærlige foreldre, sunn mat, intellektuell og åndelig stimulering, osv. osv.

Lista er lang over hva jeg mener voksne skal forsøke å gi til barn - og i denne sammenhengen blir vektregulering en av uendelig mange faktorer. Jeg undrer meg over at vektregulering plutselig ser ut til å skulle gis en form for forrang i forhold til alle de andre viktige tingene...

"Så ble det startet en diskusjon hvor vel egentlig fokuset handlet om hvorfor det plutselig har blitt så "in" å mene så mye om andres overvekt"

Både røyking og overvekt er et helsetema og det er vel fordi at disse problemene har økt. Jeg kaller det ikke hysteri, men jeg ser viktigheten i hjelpetiltak.

Hvordam disse hjelpetiltakene skal gjennomføres kan diskuteres og det vil sikkert bli diskutert i lang tid.

"Jeg har litt vanskelig for å se at jeg som normalvektig automatisk skal ha bedre forutsetninger enn en som sliter med overvekt til å se hvordan vedkommende skal løse sitt problem, og kan heller ikke se at jeg uten overvektige barn skal ha bedre forutsetninger for å løse situasjonen enn foreldre som har overvektige barn"

Der er jeg altså ikke helt enig med deg. Jeg tror at du på bakgrunn av vanene du har opparbeidet gjennom et langt liv lettere kunne gjort det enn mennesker som har andre vaner,

På samme måte tror jeg at ikke-røykende foreldre lettere hindrer sine barn i å starte røyke enn røykende foreldre.

Jeg er veldig redd for at mine barn skal begynne å røyke. Det er vel noe av det jeg er mest redd for.

[PieLill]

"Selv ha jeg problemer med å leve meg inn i hva som får folk til å frivillig innhalere noe så motbydelig som røyk. Bare å stå i nærheten av en rykende sigarett vaksinerer meg. Men etter som jeg selv kan streve på andre områder som andre tar på strak arm, føler jeg lite trang til å fortelle folk som røyker hva de bør gjøre. Var det så enkelt som å brare slutte, ville mange flere gjort det. Og de som lykkes i å slutte har nesten utelukkende hatt en indre motivasjon. Ytre press virker ofte mot sin hensikt"

Men det er jo nettopp det jeg har sagt her, bare i omvendt rekkefølge.

Som jeg har sagt mange ganger, tror vi har styrker og svakheter på hver våre områder.

Jeg har stor forståelse for at andre kan ha samme forholdet til mat som jeg har til røyk.

Nettopp derfor tror jeg det er kjempeviktig å forsøke hjelpe et barn med overvektsproblemer, for jeg tror ikke nødvendigvis det er slik hos barn at de psykiske problemene kommer først og vektøkningen deretter. Jeg har mer tro på at det skjer i omvendt rekkefølge.

Derfor bør man forsøke hjelpe før problemene har satt seg fast i hodet.

Når det gjelder min røyking, vil jeg ikke skylde på andre enn meg selv. Det er kun jeg som har påført meg dette. Jeg gidder ikke irritere meg over folk som hater røykere. Det er kun jeg som er skyld i det og jeg er kjempeglad for røykeloven.

Jeg forsøker begrense meg og jeg går i "skammekroken" når lysten på en røyk blir stor i selskapslivet.

Jeg håper du skjønner nå at jeg ikke ser på folk med overvektsproblemer som dumme mennesker. Da er jeg like dum selv. Det er ikke smartere å røyke heller.

Visste ikke at du røyker...

Måten du omtaler hvordan overvektige og/eller deres foreldre skal hjelpes, assosierer ikke jeg med stort annet enn måten man behandler folk man synes er dumme på. Jeg har langt større tro på myndiggjøring og ansvarliggjøring som langsiktig virkemiddel.

Dette innebærer at man må tillate folk å gjøre feil og/eller velge annerledes enn en selv, for at sluttsummen skal bli mest mulig riktig. Om man er for ivrige på å ta tak i ting og skjære gjennom, vil det over tid skape passivitet og frustrasjon og/eller intens motvilje mot alle som skal blande seg.

"Griper man inn" på et tidspunkt da offeret for inngripende ikke har dette problemet øverst på sin prioriteringsliste, vil man uansett ikke komme i land, og den som ble "hjulpet" har fått enda et bevis på at dette nytter det ikke å gjøre noe med.

Om jeg nå grep inn og lirte av meg alle fornuftige selvfølgeligheter i forhold til røykens djevelskap og røykesluttens fortreffeligheter, ville det ikke påvirke dine valg og handlinger på området en millimeter. Muligens ville noen fortellinger om hvordan små mengder tobakksrøyk kan sende folk på sykehus med fulle blålys og livstruende pusteproblemer gjøre deg enda litt flinkere til ikke å la andre sjeneres av røyken din.

Jeg tror ikke manglende kunnskap og informasjon er det som får folk til å være overvektige eller røyke. Avisene er fulle av alskens helseadvarsler i krigstyper og dommedagsstil. Folk blir rett og slett møkk leie av hele greia og alle overdrivelsene og usaklighetene.

Folk oppdager at de hverken blir bevegelseshemmede, dypt ulykkelige eller dødssyke av å ha 15-20 overflødige kg. Folk oppdager at de kan klare seg uten å være eller leve perfekt. Og det er ganske vanlig å få motvilje når man blir maset på.

Alle disse diskusjonene har faktisk styrket min tro på at i flere situasjoner enn man først skulle anta er det dessidert beste valget å passe sine egne saker.

mvh

[Babette]

Visste ikke at du røyker...

Måten du omtaler hvordan overvektige og/eller deres foreldre skal hjelpes, assosierer ikke jeg med stort annet enn måten man behandler folk man synes er dumme på. Jeg har langt større tro på myndiggjøring og ansvarliggjøring som langsiktig virkemiddel.

Dette innebærer at man må tillate folk å gjøre feil og/eller velge annerledes enn en selv, for at sluttsummen skal bli mest mulig riktig. Om man er for ivrige på å ta tak i ting og skjære gjennom, vil det over tid skape passivitet og frustrasjon og/eller intens motvilje mot alle som skal blande seg.

"Griper man inn" på et tidspunkt da offeret for inngripende ikke har dette problemet øverst på sin prioriteringsliste, vil man uansett ikke komme i land, og den som ble "hjulpet" har fått enda et bevis på at dette nytter det ikke å gjøre noe med.

Om jeg nå grep inn og lirte av meg alle fornuftige selvfølgeligheter i forhold til røykens djevelskap og røykesluttens fortreffeligheter, ville det ikke påvirke dine valg og handlinger på området en millimeter. Muligens ville noen fortellinger om hvordan små mengder tobakksrøyk kan sende folk på sykehus med fulle blålys og livstruende pusteproblemer gjøre deg enda litt flinkere til ikke å la andre sjeneres av røyken din.

Jeg tror ikke manglende kunnskap og informasjon er det som får folk til å være overvektige eller røyke. Avisene er fulle av alskens helseadvarsler i krigstyper og dommedagsstil. Folk blir rett og slett møkk leie av hele greia og alle overdrivelsene og usaklighetene.

Folk oppdager at de hverken blir bevegelseshemmede, dypt ulykkelige eller dødssyke av å ha 15-20 overflødige kg. Folk oppdager at de kan klare seg uten å være eller leve perfekt. Og det er ganske vanlig å få motvilje når man blir maset på.

Alle disse diskusjonene har faktisk styrket min tro på at i flere situasjoner enn man først skulle anta er det dessidert beste valget å passe sine egne saker.

mvh

''Alle disse diskusjonene har faktisk styrket min tro på at i flere situasjoner enn man først skulle anta er det dessidert beste valget å passe sine egne saker.''

Du kan ikke sette likhetstegn mellom å kommentere folks vekt og å ha meninger om hvordan vi kan motvirke det økende problemet med at befolkningen blir stadig tyngre.

Eller røyking. Jeg hater ikke røykere, de er som andre folk, men jeg tåler dessverre ikke røyken. Det er uvanen deres jeg misliker, ikke mennesket som har uvanen.

Røykeloven er et riktig tiltak. Å si til en som røyker at hun er dum, er ikke et bra tiltak.

Jeg er helt enig i at det er uhørt å kommentere andres matinntak og vekt, men det må da være lov å engasjere seg i slike tema på generelt grunnlag.

Og sånn sett er det en fordel å diskutere det her som vi ikke ser hverandre, slik at den enkeltes vekt ikke blir gjort til noe poeng.

[Gjest Wita]

Visste ikke at du røyker...

Måten du omtaler hvordan overvektige og/eller deres foreldre skal hjelpes, assosierer ikke jeg med stort annet enn måten man behandler folk man synes er dumme på. Jeg har langt større tro på myndiggjøring og ansvarliggjøring som langsiktig virkemiddel.

Dette innebærer at man må tillate folk å gjøre feil og/eller velge annerledes enn en selv, for at sluttsummen skal bli mest mulig riktig. Om man er for ivrige på å ta tak i ting og skjære gjennom, vil det over tid skape passivitet og frustrasjon og/eller intens motvilje mot alle som skal blande seg.

"Griper man inn" på et tidspunkt da offeret for inngripende ikke har dette problemet øverst på sin prioriteringsliste, vil man uansett ikke komme i land, og den som ble "hjulpet" har fått enda et bevis på at dette nytter det ikke å gjøre noe med.

Om jeg nå grep inn og lirte av meg alle fornuftige selvfølgeligheter i forhold til røykens djevelskap og røykesluttens fortreffeligheter, ville det ikke påvirke dine valg og handlinger på området en millimeter. Muligens ville noen fortellinger om hvordan små mengder tobakksrøyk kan sende folk på sykehus med fulle blålys og livstruende pusteproblemer gjøre deg enda litt flinkere til ikke å la andre sjeneres av røyken din.

Jeg tror ikke manglende kunnskap og informasjon er det som får folk til å være overvektige eller røyke. Avisene er fulle av alskens helseadvarsler i krigstyper og dommedagsstil. Folk blir rett og slett møkk leie av hele greia og alle overdrivelsene og usaklighetene.

Folk oppdager at de hverken blir bevegelseshemmede, dypt ulykkelige eller dødssyke av å ha 15-20 overflødige kg. Folk oppdager at de kan klare seg uten å være eller leve perfekt. Og det er ganske vanlig å få motvilje når man blir maset på.

Alle disse diskusjonene har faktisk styrket min tro på at i flere situasjoner enn man først skulle anta er det dessidert beste valget å passe sine egne saker.

mvh

"Måten du omtaler hvordan overvektige og/eller deres foreldre skal hjelpes, assosierer ikke jeg med stort annet enn måten man behandler folk man synes er dumme på"

Du er utrolig usaklig nå. På grensen til barnslig. Hva er det med deg i dag?

"Om jeg nå grep inn og lirte av meg alle fornuftige selvfølgeligheter i forhold til røykens djevelskap og røykesluttens fortreffeligheter, ville det ikke påvirke dine valg og handlinger på området en millimeter. Muligens ville noen fortellinger om hvordan små mengder tobakksrøyk kan sende folk på sykehus med fulle blålys og livstruende pusteproblemer gjøre deg enda litt flinkere til ikke å la andre sjeneres av røyken din"

Alle slike ting påvirker mine valg i den grad jeg jobber med det hele tiden og har hatt stor fremgang og alle forbud er positivt for meg.

Men jeg er ikke noe barn. Vi snakker om å hjelpe et barn her. Hvis mine barn starter røyke og jeg ikke greier hjelpe, er jeg svært takknemlig om andre greier det.

"Jeg tror ikke manglende kunnskap og informasjon er det som får folk til å være overvektige eller røyke. Avisene er fulle av alskens helseadvarsler i krigstyper og dommedagsstil. Folk blir rett og slett møkk leie av hele greia og alle overdrivelsene og usaklighetene"

Jeg er ikke enig med deg. Min datter har vært og lært om kols gjennom. Det virket skremmende på henne.Klart sånt har noe for seg.

"Folk oppdager at de hverken blir bevegelseshemmede, dypt ulykkelige eller dødssyke av å ha 15-20 overflødige kg. Folk oppdager at de kan klare seg uten å være eller leve perfekt. Og det er ganske vanlig å få motvilje når man blir maset på"

Kan ikke du ta deg sammen litt er du snill? ;o) Du går jo helt beserk her i argumentasjonen din:)

Det var snakk om en sfo-ansatt som ønsket hjelpe et overvektig barn og diskusjonen og jeg har aldri sett maken til reaksjon.

Det er snakk om mas og tvang, dumme voksne og tvangsarbeid og gud vet hva du ikke har sagt.

Dette er jo helt villt.

Jeg er av den oppfatning av at vi ikke bare kan gi opp å jobbe mot røyking og fedme-problemer. Du mener det bare er mas. Javel, jeg har skjønt det.

"Alle disse diskusjonene har faktisk styrket min tro på at i flere situasjoner enn man først skulle anta er det dessidert beste valget å passe sine egne saker"

Hvis du ønsker en diskusjon og starter et en tråd, burde du holde deg for god til slike spydigheter.

For min del har du drept diskusjonen nå og det er i grunnen like greit.

Å passe sine egne saker er ikke veien å gå når det gjelder barn med problemer av noe slag. Vi har alle et ansvar der.

God natt!

[Gjest Wita]

''Alle disse diskusjonene har faktisk styrket min tro på at i flere situasjoner enn man først skulle anta er det dessidert beste valget å passe sine egne saker.''

Du kan ikke sette likhetstegn mellom å kommentere folks vekt og å ha meninger om hvordan vi kan motvirke det økende problemet med at befolkningen blir stadig tyngre.

Eller røyking. Jeg hater ikke røykere, de er som andre folk, men jeg tåler dessverre ikke røyken. Det er uvanen deres jeg misliker, ikke mennesket som har uvanen.

Røykeloven er et riktig tiltak. Å si til en som røyker at hun er dum, er ikke et bra tiltak.

Jeg er helt enig i at det er uhørt å kommentere andres matinntak og vekt, men det må da være lov å engasjere seg i slike tema på generelt grunnlag.

Og sånn sett er det en fordel å diskutere det her som vi ikke ser hverandre, slik at den enkeltes vekt ikke blir gjort til noe poeng.

Takk:)

[frosken]

"Måten du omtaler hvordan overvektige og/eller deres foreldre skal hjelpes, assosierer ikke jeg med stort annet enn måten man behandler folk man synes er dumme på"

Du er utrolig usaklig nå. På grensen til barnslig. Hva er det med deg i dag?

"Om jeg nå grep inn og lirte av meg alle fornuftige selvfølgeligheter i forhold til røykens djevelskap og røykesluttens fortreffeligheter, ville det ikke påvirke dine valg og handlinger på området en millimeter. Muligens ville noen fortellinger om hvordan små mengder tobakksrøyk kan sende folk på sykehus med fulle blålys og livstruende pusteproblemer gjøre deg enda litt flinkere til ikke å la andre sjeneres av røyken din"

Alle slike ting påvirker mine valg i den grad jeg jobber med det hele tiden og har hatt stor fremgang og alle forbud er positivt for meg.

Men jeg er ikke noe barn. Vi snakker om å hjelpe et barn her. Hvis mine barn starter røyke og jeg ikke greier hjelpe, er jeg svært takknemlig om andre greier det.

"Jeg tror ikke manglende kunnskap og informasjon er det som får folk til å være overvektige eller røyke. Avisene er fulle av alskens helseadvarsler i krigstyper og dommedagsstil. Folk blir rett og slett møkk leie av hele greia og alle overdrivelsene og usaklighetene"

Jeg er ikke enig med deg. Min datter har vært og lært om kols gjennom. Det virket skremmende på henne.Klart sånt har noe for seg.

"Folk oppdager at de hverken blir bevegelseshemmede, dypt ulykkelige eller dødssyke av å ha 15-20 overflødige kg. Folk oppdager at de kan klare seg uten å være eller leve perfekt. Og det er ganske vanlig å få motvilje når man blir maset på"

Kan ikke du ta deg sammen litt er du snill? ;o) Du går jo helt beserk her i argumentasjonen din:)

Det var snakk om en sfo-ansatt som ønsket hjelpe et overvektig barn og diskusjonen og jeg har aldri sett maken til reaksjon.

Det er snakk om mas og tvang, dumme voksne og tvangsarbeid og gud vet hva du ikke har sagt.

Dette er jo helt villt.

Jeg er av den oppfatning av at vi ikke bare kan gi opp å jobbe mot røyking og fedme-problemer. Du mener det bare er mas. Javel, jeg har skjønt det.

"Alle disse diskusjonene har faktisk styrket min tro på at i flere situasjoner enn man først skulle anta er det dessidert beste valget å passe sine egne saker"

Hvis du ønsker en diskusjon og starter et en tråd, burde du holde deg for god til slike spydigheter.

For min del har du drept diskusjonen nå og det er i grunnen like greit.

Å passe sine egne saker er ikke veien å gå når det gjelder barn med problemer av noe slag. Vi har alle et ansvar der.

God natt!

Jeg er helt sikker på at jeg skal klare å hjelpe deg å slutte å røyke, Wita. Du kan tilbringe et års tid boende hos meg, og så inndrar jeg alle bankkort, bilnøkler, penger, uteklær og sko. Etter ett års tid har du nok lært av meg og min livsstil :-)

[Gjest Wita]

Jeg er helt sikker på at jeg skal klare å hjelpe deg å slutte å røyke, Wita. Du kan tilbringe et års tid boende hos meg, og så inndrar jeg alle bankkort, bilnøkler, penger, uteklær og sko. Etter ett års tid har du nok lært av meg og min livsstil :-)

Vet du, jeg tror faktisk noe sånt kunne være løsningen for meg. Ja, det tror jeg faktisk:)

[frosken]

''Alle disse diskusjonene har faktisk styrket min tro på at i flere situasjoner enn man først skulle anta er det dessidert beste valget å passe sine egne saker.''

Du kan ikke sette likhetstegn mellom å kommentere folks vekt og å ha meninger om hvordan vi kan motvirke det økende problemet med at befolkningen blir stadig tyngre.

Eller røyking. Jeg hater ikke røykere, de er som andre folk, men jeg tåler dessverre ikke røyken. Det er uvanen deres jeg misliker, ikke mennesket som har uvanen.

Røykeloven er et riktig tiltak. Å si til en som røyker at hun er dum, er ikke et bra tiltak.

Jeg er helt enig i at det er uhørt å kommentere andres matinntak og vekt, men det må da være lov å engasjere seg i slike tema på generelt grunnlag.

Og sånn sett er det en fordel å diskutere det her som vi ikke ser hverandre, slik at den enkeltes vekt ikke blir gjort til noe poeng.

Det er så avgjort grunn til å engasjere seg både i forebyggende helsearbeid og andre viktige samfunnssaker :-) Det at man er uenig i de virkemidler som foreslås, er ikke det samme som at man ikke anser en sak for å være viktig.

[PieLill]

"Så ble det startet en diskusjon hvor vel egentlig fokuset handlet om hvorfor det plutselig har blitt så "in" å mene så mye om andres overvekt"

Både røyking og overvekt er et helsetema og det er vel fordi at disse problemene har økt. Jeg kaller det ikke hysteri, men jeg ser viktigheten i hjelpetiltak.

Hvordam disse hjelpetiltakene skal gjennomføres kan diskuteres og det vil sikkert bli diskutert i lang tid.

"Jeg har litt vanskelig for å se at jeg som normalvektig automatisk skal ha bedre forutsetninger enn en som sliter med overvekt til å se hvordan vedkommende skal løse sitt problem, og kan heller ikke se at jeg uten overvektige barn skal ha bedre forutsetninger for å løse situasjonen enn foreldre som har overvektige barn"

Der er jeg altså ikke helt enig med deg. Jeg tror at du på bakgrunn av vanene du har opparbeidet gjennom et langt liv lettere kunne gjort det enn mennesker som har andre vaner,

På samme måte tror jeg at ikke-røykende foreldre lettere hindrer sine barn i å starte røyke enn røykende foreldre.

Jeg er veldig redd for at mine barn skal begynne å røyke. Det er vel noe av det jeg er mest redd for.

''På samme måte tror jeg at ikke-røykende foreldre lettere hindrer sine barn i å starte røyke enn røykende foreldre.''

Som ikkerøykende forelder, som endog kan skryte av at jeg aldri noen sinne har røkt, stiller jeg nok med større troverdighet og autoritet overfor mine barn. Jeg har også den fordelen at mine barn i stro grad ser på røyking som et fremmedelement. Det har aldri vært en del av deres hverdag.

Om barna mine likevel begynner å røyke, er jeg ikke den beste til å motivere dem og/eller hjelpe til å slutte. Jeg har jo problemer med å forstå hvordan noe orker å gjøre noe som for meg fremstår som bare heslig. Det eneste jeg kunne gjøre da er å lytte til dem og vise at jeg respekterer dem enten de gjør si eller så, så lenge de bare holder røyken langt unna meg.

Om saken for et barn dreier seg om et regelmessig og fornuftig sammensatt kosthold, lærer barnet dette best av de praktiserer det, uavhengig av midjemål. Dreier det seg derimot om å avstå fra mat når magen forederisk skriker etter mer, bli de som bare synes det er ubehagelig å bli for mett direkte inkompetente. Da er de beste personene de som selv har følt på kroppen hva det vil si å ha en slik glupende appetitt.

På samme måte kan turelskerne og friluftsfanatikerne virke demotiverende på barn (og voksne) som er mindre glade i slikt. Man beveger seg på så ulike plan og med så ulike referanserammer at man ikke klarer å møtes. Det kan for ende med konflikt og avesjon.

Det at man ikke har et problem gjør en ikke nødvendigvis bedre skikket til å løse problemene for de som har det. Grunnen til at man selv ikke har problemet og at andre har fått problemet kan være vidt forskjellige.

mvh

[frosken]

Vet du, jeg tror faktisk noe sånt kunne være løsningen for meg. Ja, det tror jeg faktisk:)

Det sies å være vesentlig lettere å slutte å røyke samt å forbli røykfri, enn å få til en vesentlig vektreduksjon og opprettholde denne. En av grunnene er at totalavhold er en vesentlig bedre strategi i forhold til røykekutt enn det er i forhold til slanking...

[Gjest Wita]

''På samme måte tror jeg at ikke-røykende foreldre lettere hindrer sine barn i å starte røyke enn røykende foreldre.''

Som ikkerøykende forelder, som endog kan skryte av at jeg aldri noen sinne har røkt, stiller jeg nok med større troverdighet og autoritet overfor mine barn. Jeg har også den fordelen at mine barn i stro grad ser på røyking som et fremmedelement. Det har aldri vært en del av deres hverdag.

Om barna mine likevel begynner å røyke, er jeg ikke den beste til å motivere dem og/eller hjelpe til å slutte. Jeg har jo problemer med å forstå hvordan noe orker å gjøre noe som for meg fremstår som bare heslig. Det eneste jeg kunne gjøre da er å lytte til dem og vise at jeg respekterer dem enten de gjør si eller så, så lenge de bare holder røyken langt unna meg.

Om saken for et barn dreier seg om et regelmessig og fornuftig sammensatt kosthold, lærer barnet dette best av de praktiserer det, uavhengig av midjemål. Dreier det seg derimot om å avstå fra mat når magen forederisk skriker etter mer, bli de som bare synes det er ubehagelig å bli for mett direkte inkompetente. Da er de beste personene de som selv har følt på kroppen hva det vil si å ha en slik glupende appetitt.

På samme måte kan turelskerne og friluftsfanatikerne virke demotiverende på barn (og voksne) som er mindre glade i slikt. Man beveger seg på så ulike plan og med så ulike referanserammer at man ikke klarer å møtes. Det kan for ende med konflikt og avesjon.

Det at man ikke har et problem gjør en ikke nødvendigvis bedre skikket til å løse problemene for de som har det. Grunnen til at man selv ikke har problemet og at andre har fått problemet kan være vidt forskjellige.

mvh

"Som ikkerøykende forelder, som endog kan skryte av at jeg aldri noen sinne har røkt, stiller jeg nok med større troverdighet og autoritet overfor mine barn. Jeg har også den fordelen at mine barn i stro grad ser på røyking som et fremmedelement. Det har aldri vært en del av deres hverdag"

Nettopp! og det er det jeg har forsøkt å få frem til deg.

"Om barna mine likevel begynner å røyke, er jeg ikke den beste til å motivere dem og/eller hjelpe til å slutte. Jeg har jo problemer med å forstå hvordan noe orker å gjøre noe som for meg fremstår som bare heslig. Det eneste jeg kunne gjøre da er å lytte til dem og vise at jeg respekterer dem enten de gjør si eller så, så lenge de bare holder røyken langt unna meg"

Dette er jo en langvarig prosess og dine ord vil veie tyngre enn mine ord selv om vi formidler det samme.

Men diskusjonen startet med å dra inn kyndige folk og du prøver avskrive alle muligheter for hjelp.

"Om saken for et barn dreier seg om et regelmessig og fornuftig sammensatt kosthold, lærer barnet dette best av de praktiserer det, uavhengig av midjemål"

Selvfølgelig! Sa jeg ikke at jeg ville ha holdt et barn utenfor et møte med helsesøster?

Jeg synes ikke det skal være noe prat om slanking med barn i nærheten.

"Dreier det seg derimot om å avstå fra mat når magen forederisk skriker etter mer, bli de som bare synes det er ubehagelig å bli for mett direkte inkompetente. Da er de beste personene de som selv har følt på kroppen hva det vil si å ha en slik glupende appetitt"

Nei, nei og atter nei! Slik er det ikke. Det har jeg selv sett. Det er stikk motsatt. I slike tilfeller vil vedkommende synes synd på barnet og gi mer mat isteden for å førsøke avlede.

I slike tilfeller mener jeg man skal forsøke avlede barnet og få tankene over på noe annet. Gjøre noe sammen med det f.eks. Noe morsomt som barnet liker å gjøre. Forsøke utsette.

"På samme måte kan turelskerne og friluftsfanatikerne virke demotiverende på barn (og voksne) som er mindre glade i slikt. Man beveger seg på så ulike plan og med så ulike referanserammer at man ikke klarer å møtes. Det kan for ende med konflikt og avesjon"

Gud, så negativ du er i dag. Barn må lære seg til å like være ute i naturen fra tidlig barnealder og man behøver nødvendigvis ikke være fanatiker av den grunn. jeg er ingen fanatiker ihverfall.

Barn som er mindre glade i slikt er det fordi de har dårlige erfaringer og det kan gjøres noe med.

Du ser jo helt svart på det meste i dag du Pielill.

Det at man ikke har et problem gjør en ikke nødvendigvis bedre skikket til å løse problemene for de som har det. Grunnen til at man selv ikke har problemet og at andre har fått problemet kan være vidt forskjellige.

Ok så sier vi det slik da.

Mne det er jo faktisk slik at barn som har problemer har det fordi man i utgangspunktet IKKE har klart å løse det. Da er det vel flott om andre kan prøve seg, selv om barns helse er foredrenes ansvar som du hele tiden har påpekt.

Jeg vil påstå at i dette ansvaret ligger også ansvaret og søke hjelp hos andre om man selv ikke rår med det.

[Dorthe]

Jeg er helt sikker på at jeg skal klare å hjelpe deg å slutte å røyke, Wita. Du kan tilbringe et års tid boende hos meg, og så inndrar jeg alle bankkort, bilnøkler, penger, uteklær og sko. Etter ett års tid har du nok lært av meg og min livsstil :-)

Frosken, det der tror jeg ikke noe på. Jeg tviler på at du klarer å få meg til å slutte og røyke ;o)

[frosken]

Frosken, det der tror jeg ikke noe på. Jeg tviler på at du klarer å få meg til å slutte og røyke ;o)

Joda, bakken ned fra huset mitt er så bratt at du ikke hadde prøvd deg på å gå i butikken når vinteren kom. Dermed hadde du fort gått tom for de illeluktende greiene.

Men jeg vil ikke ha deg i huset et helt år!!!

[Dorthe]

Joda, bakken ned fra huset mitt er så bratt at du ikke hadde prøvd deg på å gå i butikken når vinteren kom. Dermed hadde du fort gått tom for de illeluktende greiene.

Men jeg vil ikke ha deg i huset et helt år!!!

Oh shit, det hadde jeg glemt. Den bakken er jo rene berg og dalbanen.

Nei, da hadde du nok vunnet den diskusjonen )

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

Et veldig bra innlegg og jeg er enig med deg i det du sier.

Det ser ut til at det er et vanskelig tema og vanskelig å ta tak i.

Noen mener at man kunne ha hjulpet. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha hjulpet et ekstremt overvektig barn om det hadde bodd hos meg i et års tid. He he, nå får jeg enda mer kjeft:) Selvfølgelig har jeg aldri forsøkt å komme råd til noen men jeg skulle gjerne ha gjort det.

Folk er veldig i forsvarsposisjon, for selvfølgelig er det ikke maten som er problemet. Neida, man må lete etter helt andre årsaker. Disse årsakene er gjerne så kompliserte at det er gåte som er umulig å løse. Og man skal helst ikke tro man kan løse gåten om man aldri har vært overvektig selv eller hatt overvektige barn. Da er man ikke kompetent til å hjelpe.

Det har visst aldri slått dem at det kanskje er nettopp da man er kompetent til å hjelpe.

Det er så mye aggresjon på dol hver gang dette temaet taes opp at det er ikke rart at problemet bare øker.

Ærlig talt så tror jeg at disse "såre følelsene" og "forsvarsposisjonene" som kommer hver gang vekt kommer opp, fra overvektiges side, kommer av at dere som "gir råd" ikke bidrar med noe som helst nytt.

Min påstand - uten at jeg vet det - er at 100% av overvektige HAR forsøkt å gå ned i vekt, å begynne å bevege seg, å legge om kostholdet. Problemet er jo at bare et fåtall får det til. Ikke fordi de ikke vet bedre, men fordi de ikke klarer å mestre det å gå sulten (for det er man av og til når man skal ned i vekt - å si noe annet er tøys, selv om man gjør det fornuftig), det å ikke kunne trøste/kjedespise, det å leve uten å fylle "sluket". Det er utrolig ubehagelig for noen som har et matproblem og som spiser for mye over lang tid å endre dette, for de fleste medfører det masse savn, sorg, sug - selv om det ikke er psykiske forhold som ligger bak overvekten i utgangspunktet.

Det er utrolig kjedelig å bli tutet ørene fulle med råd man faktisk kjenner så utrolig godt til - i mange tilfeller har overvektige mye mer oversikt over kostholdstrender og sunt/ikke sunt, enn de som prøver seg som rådgivere. Og som man har prøvd - gang på gang uten å lykkes.

For problemet i dag er ikke at overvektige ikke prøver å gjøre noe med kosthold og vekten sin. De aller fleste har prøvd det hundrevis av ganger. De rådene som blir beskrevet her inne, er ikke revolusjonerende på noe vis. Og de aller fleste overvektige har prøvd dem.

Er det da så rart at mange får piggene ut? De vet jo det som blir fortalt dem, de har prøvd det meste, men de får ikke til. Og de opplever å ikke bli forstått fordi de ikke får til, likevel foreskriver den samme "medisinen", om å om igjen. Hvordan skal man få til varig livsstilsendring - det er jo DET som er problemet. Ikke at overvektige ikke vet hva som er et sunt og riktig kosthold.

Og for å løse overvektsproblematikken må man jo begynne i den enden - klare å finne måter for endring som overvektige faktisk klarer å følge. Det er ikke mangel på kunnskap om riktig kosthold og forsøk på å følge dem som er problemet hos de fleste overvektige. De får det rett og slett ikke til, selv om de prøver alt de makter.

Og hva gjør man med det?.

(Jeg velger bevisst å skrive "de" og ikke "vi", selv om jeg er overvektig selv. Jeg kommer aldri til å bli slank, som jeg skrev nok om i forrige tråd om temaet)

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

"Selv ha jeg problemer med å leve meg inn i hva som får folk til å frivillig innhalere noe så motbydelig som røyk. Bare å stå i nærheten av en rykende sigarett vaksinerer meg. Men etter som jeg selv kan streve på andre områder som andre tar på strak arm, føler jeg lite trang til å fortelle folk som røyker hva de bør gjøre. Var det så enkelt som å brare slutte, ville mange flere gjort det. Og de som lykkes i å slutte har nesten utelukkende hatt en indre motivasjon. Ytre press virker ofte mot sin hensikt"

Men det er jo nettopp det jeg har sagt her, bare i omvendt rekkefølge.

Som jeg har sagt mange ganger, tror vi har styrker og svakheter på hver våre områder.

Jeg har stor forståelse for at andre kan ha samme forholdet til mat som jeg har til røyk.

Nettopp derfor tror jeg det er kjempeviktig å forsøke hjelpe et barn med overvektsproblemer, for jeg tror ikke nødvendigvis det er slik hos barn at de psykiske problemene kommer først og vektøkningen deretter. Jeg har mer tro på at det skjer i omvendt rekkefølge.

Derfor bør man forsøke hjelpe før problemene har satt seg fast i hodet.

Når det gjelder min røyking, vil jeg ikke skylde på andre enn meg selv. Det er kun jeg som har påført meg dette. Jeg gidder ikke irritere meg over folk som hater røykere. Det er kun jeg som er skyld i det og jeg er kjempeglad for røykeloven.

Jeg forsøker begrense meg og jeg går i "skammekroken" når lysten på en røyk blir stor i selskapslivet.

Jeg håper du skjønner nå at jeg ikke ser på folk med overvektsproblemer som dumme mennesker. Da er jeg like dum selv. Det er ikke smartere å røyke heller.

Det er faktisk veldig mye mindre smart å røyke enn å være overvektig. Røyk kommer uten konkurranse som risikofaktor nr. 1 for kreft og hjerte-kar sykdommer, og går overvekt en høy gang.

Men det kunne ikke falle meg inn å predike for en som røyker alle fordelene ved å slutte, eller metoder for å gjøre det på. Jeg tror at de aller fleste røykere vet mye mer enn meg om det - det er tross alt de som vet hvor skoen trykker. Å tute ørene deres fulle med samme gamle leksa om dårlig kondis, kreft, lukt, kols osv vil irritere alle røykere jeg kjenner, i alle fall. De vet det natulrigvis altfor godt selv. Sånn er det med overvektige også.

Og det er skrekkelig lett for meg som aldri har røkt å si at "det er bare å la være". På samme måte som overvektige får høre "det er bare å spise mindre og mosjonere mer". Den utløsende faktoren er faktisk "bare": Hva som ligger i dette "bare", og som til syvende sist får mennesker til å endre seg, er antagelig helt individuelt.