Mer overvekt/fedme-ny tråd

[Gjest Wita]

Å passe sine egne saker handler først og fremst om bevistthet og aktive valg i forhold til at mange ting klarer seg langt bedre uten min lange nese involvert.

Det handler også om at der andres problemer skulle være min sak, må jeg huske på at jeg bare låner litt av saken, men det er noen andre som eier dem.

Å passe sine egne saker kan i mange situasjoner være både den mest lojale og mest støttende handlingen overfor den som eier problemet.

Det samfunnet jeg lever i er så definitiv også min sak, selv om det er felleseie med mange involverte.

For mye påtvunget hjelp mot enkeltindividet ha kvalitet av hjelp til selvdestruksjon.

mvh

Å ha en mening i om hvordan sfo-personalet kunne handlet her, betyr ikke at man ikke passer sine egne saker i privat sammenheng.

Aldri gir jeg noen råd eller predikerer for i privat sammen hva de bør gjøre for å gå ned i vekt. Hadde de spurt meg hadde det vært en annen sak.

Å predikere overfor folk som røyker er veldig vanlig. Å predikere overfor overvektige folk er det ingen som gjør.

Når du sier at jeg skal passe mine egne saker så sier du at jeg har ikke rett til å mene noe om barn og overvekt fordi jeg har mine egne feil.

[Gjest Wita]

Men jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over at du røyker. Du er liksom ikke typen til det, og virker å ha bøttevis av selvdisiplin. Men du er kanskje ikke motivert for å slutte?

Jeg har jo sagt det før her da:) Jeg har også hatt lange røykfrie perioder. Det starter gjerne med at jeg begynner smugrøyke i garasjen. Jeg har stått en del for meg selv i garasjen kan du si:) Begynt og sluttet mange ganger.

Det dummeste er at jeg begynte da jeg var 23.

[Dorthe]

Jeg har jo sagt det før her da:) Jeg har også hatt lange røykfrie perioder. Det starter gjerne med at jeg begynner smugrøyke i garasjen. Jeg har stått en del for meg selv i garasjen kan du si:) Begynt og sluttet mange ganger.

Det dummeste er at jeg begynte da jeg var 23.

Jeg vil bare trøste deg litt. Jeg røyker som et svin og ingen av mine store unger 22 og 25 røyker. De har aldri forsøkt tror jeg. De har snust begge to, dattera mi har slutta men sønnen min gjør det fremdeles. Men det er i hvert fall sunnere enn å røyke

[Gjest Wita]

Jeg vil bare trøste deg litt. Jeg røyker som et svin og ingen av mine store unger 22 og 25 røyker. De har aldri forsøkt tror jeg. De har snust begge to, dattera mi har slutta men sønnen min gjør det fremdeles. Men det er i hvert fall sunnere enn å røyke

Jeg er veldig redd for at mine unger skal begynne røyke. Som overvekt tror jeg røyking kan "arves". Min foreldre røyker. Jeg begynte først da jeg flyttet sammen med en ikke-røyker. Jeg har lurt litt på om jeg fikk abstinser:)

Jeg røyker heldigvis ikke mye og jeg går ut når jeg skal røyke. Min store skrekk er å ende som mine egne foreldre de røyker mye og etter noen dager der, lengter man vekk.

Men de var sporty også da vi ungene var små og dro oss med på mange fine skiturer og slik ble jeg glad i det selv.

Mannen min har hatt det på samme måte og vi har videreført det til ungene.

Jeg håper ikke de tar etter mine røykevaner. De sier at de aldri skal bli som mora si og begynne røyke, men det sa jeg også en gang. Jeg håper de tar etter mannen min heller:)

Du kan være glad for at ungene dine ikke har begynt. På siste foreldremøte ble det mye prat om alkohol. Akkurat det er jeg ikke så veldig bekymret for. Man skal følge med selvsagt, men litt drikking er jeg ikke veldig bekymret for. Jeg tror ikke noen av dem ender som alkoholikere. Røyking derimot er jeg langt mer bekymret for:)

[frosken]

Det er klart, men jeg lurte litt på hva som lå i å "passe sine egne saker".

Det er et fint motto i forhold til å la være å kommentere alt mulig, men et dårlig motto i forhold til solidaritet og samfunnsengasjement.

Og jeg sier som jeg har sagt før i denne debatten, at de eneste tilfellene jeg har opplevd eller vært vitne til taktløse kommentarer om vekt og spising, har kommentarene utelukkende vært rettet mot de som er (for) tynne.

Nå har jeg helt mistet oversikten over denne debatten, og husker knapt hvem som har sagt hva lenger :-)

Men jeg er enig i at det er viktig med engasjement i forhold til viktige saker, og jeg lar meg alltid engasjere når det gjelder barns oppvekst. Når det gjelder hvilke saker som det rettes søkelys mot, så synes jeg det er påfallende hvor "trend-preget" dette er. Plutselig er "alle" opptatt av overvektsproblematikk, mens andre temaer nærmest har forsvunnet fra dagsordenen. Jeg kjenner forøvrig knapt en unge hvor ikke prat om kosthold og aktivitet er en del av hverdagen, det ser ut til å være et ganske vesentlig innslag i oppdragelsen i de fleste familier i min omgangskrets.

Det er allikevel fortsatt slk at mennesker som ønsker hjelp i forhold til overvekt, og som ikke er så fete at operasjon er aktuelt, knapt nok kan finne et ikke-kommersielt tilbud. Jeg har ingen motforestillinger mot at folk som har lagt på seg noen få kg og som ikke har en mer kompleks og langvarig problematikk kan kjøpe seg tjenester fra Grete Rode, Fedon, Sats, Spenst osv osv. Men det forundrer meg at ikke det tilbys litt mer enn moralisering til de som har noe mer omfattende problemer. Hørte en fastlege fortelle at han nylig hadde sagt til en pasient, at siden du nå snart har en BMI på over 40 så kan jeg endelig tilby deg hjelp i regi av det offentlige helsevesenet....

Det viser seg forøvrig også at kun 10% av de som har klart å få til en omfattende vektreduksjon klarer å opprettholde den nye vekten. Mennesker som aldri har hatt omfattende vektproblemer, ser ut til å tro at det vil være samme oppgave for en som har gått ned mye i vekt og dem selv å holde en lav vekt. Dette ser ikke ut til å være tilfelle, da tidligere overvektige kjemper i motbakke hele tiden. Derfor antas det at 60-90 minutter med daglig mosjon er nødvendig for å opprettholde en stor vektreduksjon, og i tillegg er det også mye annet den tidligere overvektige må ivareta. Kanskje ikke så rart at folk sliter, det er ikke så veldig mange i min omgangskrets som legger ned 15 timer ukentlig i trening ved siden av full jobb og familieliv.

Jeg er forøvrig av den formening at det er godt for de fleste å være normalvektige, men at jeg ønsker å være forsiktig med å "legge sten til byrden" for de som ikke oppnår dette.

[Gjest Wita]

Nå har jeg helt mistet oversikten over denne debatten, og husker knapt hvem som har sagt hva lenger :-)

Men jeg er enig i at det er viktig med engasjement i forhold til viktige saker, og jeg lar meg alltid engasjere når det gjelder barns oppvekst. Når det gjelder hvilke saker som det rettes søkelys mot, så synes jeg det er påfallende hvor "trend-preget" dette er. Plutselig er "alle" opptatt av overvektsproblematikk, mens andre temaer nærmest har forsvunnet fra dagsordenen. Jeg kjenner forøvrig knapt en unge hvor ikke prat om kosthold og aktivitet er en del av hverdagen, det ser ut til å være et ganske vesentlig innslag i oppdragelsen i de fleste familier i min omgangskrets.

Det er allikevel fortsatt slk at mennesker som ønsker hjelp i forhold til overvekt, og som ikke er så fete at operasjon er aktuelt, knapt nok kan finne et ikke-kommersielt tilbud. Jeg har ingen motforestillinger mot at folk som har lagt på seg noen få kg og som ikke har en mer kompleks og langvarig problematikk kan kjøpe seg tjenester fra Grete Rode, Fedon, Sats, Spenst osv osv. Men det forundrer meg at ikke det tilbys litt mer enn moralisering til de som har noe mer omfattende problemer. Hørte en fastlege fortelle at han nylig hadde sagt til en pasient, at siden du nå snart har en BMI på over 40 så kan jeg endelig tilby deg hjelp i regi av det offentlige helsevesenet....

Det viser seg forøvrig også at kun 10% av de som har klart å få til en omfattende vektreduksjon klarer å opprettholde den nye vekten. Mennesker som aldri har hatt omfattende vektproblemer, ser ut til å tro at det vil være samme oppgave for en som har gått ned mye i vekt og dem selv å holde en lav vekt. Dette ser ikke ut til å være tilfelle, da tidligere overvektige kjemper i motbakke hele tiden. Derfor antas det at 60-90 minutter med daglig mosjon er nødvendig for å opprettholde en stor vektreduksjon, og i tillegg er det også mye annet den tidligere overvektige må ivareta. Kanskje ikke så rart at folk sliter, det er ikke så veldig mange i min omgangskrets som legger ned 15 timer ukentlig i trening ved siden av full jobb og familieliv.

Jeg er forøvrig av den formening at det er godt for de fleste å være normalvektige, men at jeg ønsker å være forsiktig med å "legge sten til byrden" for de som ikke oppnår dette.

Det går i bølger.

På siste foreldremøte med sønnen min ble det snakket mye om alkohol og det forundret meg at ingen snakket om røyking. Jeg tok det opp det opp selv da, men det virker som ingen tror at ungene starter røyke, men slik vet jeg det ikke er.

Datteren min sier at blandt en gjeng på ca 30 er de nå bare 2 stk. igjen som ikke røyker. Dette vet visst ikke foreldrene noe om.

[frosken]

Det går i bølger.

På siste foreldremøte med sønnen min ble det snakket mye om alkohol og det forundret meg at ingen snakket om røyking. Jeg tok det opp det opp selv da, men det virker som ingen tror at ungene starter røyke, men slik vet jeg det ikke er.

Datteren min sier at blandt en gjeng på ca 30 er de nå bare 2 stk. igjen som ikke røyker. Dette vet visst ikke foreldrene noe om.

Tror man stort sett alltid tar opp dette med alkohol for ungdomsskoleelever. En av grunnene er vel at det i forbindelse med ungdomsfyll skjer en del stygge ulykker.

Har forøvrig sett at en del skoler har hatt opplegg hvor det har blitt skrevet kontrakter vedr. røyking, men det har stort sett vært i ungdomsskolen. Når de har kommet over i videregående, tror jeg skolevesenet har gitt opp å drive med noe annet enn faglig undervisning.

Overraskende stort antall som røyker blant vennene til din datter,

[Gjest Wita]

Tror man stort sett alltid tar opp dette med alkohol for ungdomsskoleelever. En av grunnene er vel at det i forbindelse med ungdomsfyll skjer en del stygge ulykker.

Har forøvrig sett at en del skoler har hatt opplegg hvor det har blitt skrevet kontrakter vedr. røyking, men det har stort sett vært i ungdomsskolen. Når de har kommet over i videregående, tror jeg skolevesenet har gitt opp å drive med noe annet enn faglig undervisning.

Overraskende stort antall som røyker blant vennene til din datter,

Jeg ble veldig overrasket selv da hun sa det. For bare litt siden var det ingen, men det har eksplodert den siste tiden.

[Dorthe]

Jeg er veldig redd for at mine unger skal begynne røyke. Som overvekt tror jeg røyking kan "arves". Min foreldre røyker. Jeg begynte først da jeg flyttet sammen med en ikke-røyker. Jeg har lurt litt på om jeg fikk abstinser:)

Jeg røyker heldigvis ikke mye og jeg går ut når jeg skal røyke. Min store skrekk er å ende som mine egne foreldre de røyker mye og etter noen dager der, lengter man vekk.

Men de var sporty også da vi ungene var små og dro oss med på mange fine skiturer og slik ble jeg glad i det selv.

Mannen min har hatt det på samme måte og vi har videreført det til ungene.

Jeg håper ikke de tar etter mine røykevaner. De sier at de aldri skal bli som mora si og begynne røyke, men det sa jeg også en gang. Jeg håper de tar etter mannen min heller:)

Du kan være glad for at ungene dine ikke har begynt. På siste foreldremøte ble det mye prat om alkohol. Akkurat det er jeg ikke så veldig bekymret for. Man skal følge med selvsagt, men litt drikking er jeg ikke veldig bekymret for. Jeg tror ikke noen av dem ender som alkoholikere. Røyking derimot er jeg langt mer bekymret for:)

Mine foreldre røkte også mye. Og når du nevner det så startet jeg og da jeg flyttet hjemmenifra. Det har jeg aldri tenkt på før.

Jeg lurer på en annen ting også. Mora mi røkte selvfølgelig også når jeg var gravid. Kan det ha noe å si tror du. Arver man røykebehovet som har blitt tilfredsstillt når man er foster? Og den dagen man tar en røyk for første gang så sitter man fast i avhengigheten.

Jeg begynte å tenke på det da jeg jobbet med heroinister og jeg oppdaget at flere av dem faktisk var tredje generasjons heroinister og det enda de ikke hadde bodd hjemme hos foreldrene og et par av dem var faktisk blitt bortadoptert og ante ikke at foreldrene hadde vært heroinister før de ble voksne.

[frosken]

Jeg ble veldig overrasket selv da hun sa det. For bare litt siden var det ingen, men det har eksplodert den siste tiden.

Gir assosiasjoner til ungdommers søking mot risikofylte aktiviteter.

[Gjest Wita]

Mine foreldre røkte også mye. Og når du nevner det så startet jeg og da jeg flyttet hjemmenifra. Det har jeg aldri tenkt på før.

Jeg lurer på en annen ting også. Mora mi røkte selvfølgelig også når jeg var gravid. Kan det ha noe å si tror du. Arver man røykebehovet som har blitt tilfredsstillt når man er foster? Og den dagen man tar en røyk for første gang så sitter man fast i avhengigheten.

Jeg begynte å tenke på det da jeg jobbet med heroinister og jeg oppdaget at flere av dem faktisk var tredje generasjons heroinister og det enda de ikke hadde bodd hjemme hos foreldrene og et par av dem var faktisk blitt bortadoptert og ante ikke at foreldrene hadde vært heroinister før de ble voksne.

Vet ikke om det har noen sammenheng. Min mor røykte i alle 3 svangerskapene, men bare jeg røyker. Broren min blir med meg på trappa og tar seg en røyk når han er sammen med meg, men ellers ikke noe.

Min svigermor røkte i alle 4 svangerskapene. To av de begynte røyke. Den ene av de sluttet for mange år siden.

Jeg røykte litt i det første svangerskapet. Det var veldig lite for jeg hadde nettopp startet røyke rett før jeg ble gravid og var dermed ikke så innrøkt enda og lettere holde seg unna.

Da jeg ble gravid med sønnen min,startet jeg på røykeavvenningskurs og holdt meg røykfri gjennom hele svangerskapet. Med den tredje holdt jeg meg også stor sett røyfri bortsett fra litt smugrøyking og litt hos foredrene mine. Umulig la være når man er der. Men stor sett var jeg avholdende.

Ironisk nok var det sønnen min som ble syk og det var i det svangerskapet jeg var total-avholdene. Døtrene har vært robuste og friske som bare det. Tilfeldigheter selvfølgelig, men litt pussig at det skulle bli slik.

[Gjest Wita]

Men jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over at du røyker. Du er liksom ikke typen til det, og virker å ha bøttevis av selvdisiplin. Men du er kanskje ikke motivert for å slutte?

"Men du er kanskje ikke motivert for å slutte?"

Jeg skal slutte igjen. Neste gang jeg slutter skal jeg gjøre det uten hjelpemidler. Jeg tror litt av feilen jeg har gjort er at jeg har brukt nikotin-tyggis når lysten har meldt seg. For det første blir man ikke kvitt nikotintrangen og for det andre ser det like teit ut som å røyke.

Når vi bare er ferdig med oppussingen hjemme nå skal jeg slutte igjen.Det kan ta flere måneder (jæ.. slitsomt) Jeg må ha ro rundt meg og nå er det så stress og mye annet som skjer.

Dårlig unnskyldning ja, men jeg føler at forholdene må ligge til rette. Det er ikke noe annet jeg ønsker enn å lykkes for godt.

Den dagen jeg fyller 50 skal jeg ha mange røykfrie år bak meg:)

[Lillemus]

Jeg vil bare trøste deg litt. Jeg røyker som et svin og ingen av mine store unger 22 og 25 røyker. De har aldri forsøkt tror jeg. De har snust begge to, dattera mi har slutta men sønnen min gjør det fremdeles. Men det er i hvert fall sunnere enn å røyke

Vi er tre helsøstre som har foreldre (og deres omgangskrets da vi var barn) som storrøyket noe hinsides! Ingen av oss har engang smakt røyk tror jeg, i alle fall er det ingen av oss som hæler det i det hele tatt.

[Babette]

Nå skriver du som om spising er en "bevisst" handling og at man bestemmer seg for å trøstespise. Har du noen gang opplevd at magen er full, men du fortsetter å spise fordi hodet ditt skriker mer og du føler behov for å putte noe i munnen. Det er da ikke ned med barnet å sier nå trøstespiser vi sammen, jeg tror ikke at det var det du mente. Det er heller ikke slik at når du ser en overvektig unge så har barnet foreldre som ikke kan noe om sunt kosthold, jeg tør påstå at 99% av den norske befolkning vet hva sundt kosthold er. Jeg tok bare et tall her, mendet har vært gjort undersøkelse på folks kunnskaper om sunn mat, og en er god.

Du tenker kanskje at dersom dette stemmer, så hadde ingen vært overvektig. Det er andre og mer kompliserte årsaker til at folk har vektproblemer eller "problemer med å håndtere mat", som jeg pleier å kalle mitt problem. Det er et uttrykk jeg kun bruker om meg selv, for jeg vet ingenting om andres problemer og det er det vel strengt tatt få som gjør.

Det blir snakket varmt om profesjonell hjelp, og det er flott. De kan komme med gode og flotte råd på veien. Likevel må den overvektige få lov til å bestemme når og om den i det hele tatt ønsker denne hjelpen. Uansett hvor mye ekspertise og hjelp vedkommende får, må han selv ønske dette. For varig vektreduksjon krever en indre styrke og en knalltøff kamp som man på mange måter kjemper alene.

Andre menneskers fordømmelse gir ingen spark bak, ei heller velmenende råd som ikke er etterspurt. Jeg vet hva jeg skal og ikke skal spise/drikke, så det er råd jeg ikke trenger. Hvordan jeg skal takle mitt vektproblem og legge opp kostholdet mitt er det kun jeg som kan jobbe med og finne ut av. Ingen andre enn jeg vet hvor mye jeg kan spise, greier å trimme for å holde meg noen lunde i form eller hva som skjer når jeg spiser uten å være sulten , så sant jeg ikke passer på og er bevisst.

Jeg har det bedre med meg selv nå selv om jeg fortsatt er ca 20 kilo for tung, men jeg bryr meg ikke om det så mye lenger. Jeg er i kjempegodt form synest jeg selv og går 1 mil og trener 1 time hver dag. Har absolutt ingen problemer i hverdagen og er sikkert i bedre form enn mange andre som er atskillig slankere.

Jeg mener det var du som gjorde meg oppmerksom på at overvekt betyr lavere BMI enn fedme. Hva er da det tilsvarende adjektivet, hvis det blir feil å kalle personen overvektig?

Går det an å si at hun er feit? Jeg synes det høres nokså brutalt og nedsettende ut.

[Lillemus]

Mine foreldre røkte også mye. Og når du nevner det så startet jeg og da jeg flyttet hjemmenifra. Det har jeg aldri tenkt på før.

Jeg lurer på en annen ting også. Mora mi røkte selvfølgelig også når jeg var gravid. Kan det ha noe å si tror du. Arver man røykebehovet som har blitt tilfredsstillt når man er foster? Og den dagen man tar en røyk for første gang så sitter man fast i avhengigheten.

Jeg begynte å tenke på det da jeg jobbet med heroinister og jeg oppdaget at flere av dem faktisk var tredje generasjons heroinister og det enda de ikke hadde bodd hjemme hos foreldrene og et par av dem var faktisk blitt bortadoptert og ante ikke at foreldrene hadde vært heroinister før de ble voksne.

Jeg tror teorien om abstinenser etter flytting hjemmefra / passiv røyking i mors liv er bare tull. I alle fall stemmer det overhode ikke med mine søstre og meg, hos oss er det helt omvendt! Jeg husker jeg gledet meg veldig til jeg omsider flyttet hjemmefra og fikk det røykfritt i huset.

[Gjest skal]

Jeg mener det var du som gjorde meg oppmerksom på at overvekt betyr lavere BMI enn fedme. Hva er da det tilsvarende adjektivet, hvis det blir feil å kalle personen overvektig?

Går det an å si at hun er feit? Jeg synes det høres nokså brutalt og nedsettende ut.

Vet ikke, men må man bruke adjektiv i det hele tatt? Husker når et barn i familien fikk diabetes at diabetessykepleieren la mye vekt på at barnet hadde diabetes, kke var diabetiker.For at diabetesen ikke skulle få definere hvem man var

Kan man ikke heller si en med overvekt eller fedme?

[frosken]

Jeg mener det var du som gjorde meg oppmerksom på at overvekt betyr lavere BMI enn fedme. Hva er da det tilsvarende adjektivet, hvis det blir feil å kalle personen overvektig?

Går det an å si at hun er feit? Jeg synes det høres nokså brutalt og nedsettende ut.

Slik jeg har forstått det, så er alle former for høyere vekt enn "normalvekt" definert som "overvekt". Overvekt er så igjen gradert, slik at BMI på 27-30 klassifiseres som overvekt, 30-35 fedme grad 1, 35-40 fedme grad 2, og over 40 kalles fedme grad 3 eller ekstrem fedme.

Det finnes også andre måter å klassifisere på.

Jeg misliker å kalle folk for "fete", og foretrekker å snakke om kraftig overvekt, sykelig overvekt ol.

[Babette]

Slik jeg har forstått det, så er alle former for høyere vekt enn "normalvekt" definert som "overvekt". Overvekt er så igjen gradert, slik at BMI på 27-30 klassifiseres som overvekt, 30-35 fedme grad 1, 35-40 fedme grad 2, og over 40 kalles fedme grad 3 eller ekstrem fedme.

Det finnes også andre måter å klassifisere på.

Jeg misliker å kalle folk for "fete", og foretrekker å snakke om kraftig overvekt, sykelig overvekt ol.

OK. Men det er fort gjort at begreper som egentlig er nøytrale kan få en belastende klang, som f. eks. sykelig overvektig. Jeg vet jo ikke, men innbiller meg at folk har vondt for å si "jeg er sykelig overvektig". Det høres mer ut som noe legen sier.

[frosken]

Jeg tror teorien om abstinenser etter flytting hjemmefra / passiv røyking i mors liv er bare tull. I alle fall stemmer det overhode ikke med mine søstre og meg, hos oss er det helt omvendt! Jeg husker jeg gledet meg veldig til jeg omsider flyttet hjemmefra og fikk det røykfritt i huset.

Jeg ser heller ingen form for fornuft i de teoriene.

Tror det er mange tilfeldigheter som er med på å avgjøre hvorvidt man begynner å røyke eller ikke, og at særlig ungdomsmiljøet man omgås kan ha stor innflytelse.

Vokste opp med røykende foreldre og har aldri prøvd å røyke selv, kunne ikke falt meg inn da jeg alltid har mislikt lukta. Heldigvis var foreldrene mine gode til å lufte, så den dag i dag lukter det nesten ikke røyk hjemme hos moren min.

[Gjest Wita]

Jeg tror teorien om abstinenser etter flytting hjemmefra / passiv røyking i mors liv er bare tull. I alle fall stemmer det overhode ikke med mine søstre og meg, hos oss er det helt omvendt! Jeg husker jeg gledet meg veldig til jeg omsider flyttet hjemmefra og fikk det røykfritt i huset.

Jeg pleier bare å spøke med det. Jeg tror heller ikke det har noen sammenheng:) Har forøvrig et røykfritt hus vi også.