når dyr dør - slik gikk det (langt)

[Hugmee]

Jeg lagde en tråd om dette temaet for en stund siden, siden vi da hadde fått beskjed om at våre to ildere var syke (kreft).

I går døde den ene av dyra. Hun ble veldig dårlig over natta. Men vi hadde fått snakket med storebror om at dette kommer til å skje - vi vet bare ikke når, så han var litt forberedt.

Da han kom hjem fra barnehagen snakket jeg med han om at dyret var sykt og hva som kom til å skje videre. Han satt ved siden av kurven hennes og koste henne og snakket med henne. Han gikk også fra middagsbordet flere ganger for å se til henne.

Storebror fikk selv bestemme om han ville være oppe når dyrlegen kom. Han har vært med på en avlivning før så han visste hva som ventet han. Han ønsket å være med og da dyrlegen satte sprøytene satt han ved siden av meg i sofaen og klappet og strøk på dyret. Han var veldig opptatt av det tekniske, men når det var over ble han trist og satt en stund på fanget mitt og gråt.

Siden vi har to dyr har vi hatt den døde sammen med hun som lever i natt - det har med sorgprosessen hennes å gjøre, at hun må forstå hvor det blir av den andre.

I morres ønsket storebror å hjelpe til å legge ilderen i en eske med teppe og noen leker hun likte. Etterpå oppdaget jeg at han hadde tatt henne ut av esken igjen og satt og koste med henne.

Det høres kanskje ganske groteskt ut, men jeg tror storebror har fått en fin opplevelse. Han har hele tiden fått svar på alle spørsmålene sine og blitt møtt på følelsene sine. Vi har snakket om hvordan kroppen virker, at det bare er når man er veldig gammel og syk man dør (litt hvite løgner der, men jeg tror ikke han er klar for å vite at det kan skje "når som helst" enda).

Han ønsket å sitte på fanget mitt i morres og har grått litt og stillt enda flere spørsmål. Men han ønsket å gå i barnehagen og fortalte selv der hva som var skjedd.

Dette er selvsagt en trist opplevelse, men jeg tror vi lagde den så god som mulig likevel. Vi fikk alle sagt ordentlig adjø.

Og bare for å nevne det, lillebror er for liten og har ikke nok språk til å skjønne helt hva som har skjedd på samme måte som storebror - derfor er ikke han med i historien her.

[brilleslangen]

Synes det høres ut som om dere fant en fin måte å løse det på jeg. Og at gutten koste med dyret etterpå er det faktisk helt naturlig for et barn å gjøre. Mange barn vil også ta på døde mennesker, men det blir de ofte hindret i, men jeg var engang på kurs ang barn og sorg, og der ble det fortalt at dersom et barn ønsket å berøre den(det) døde, så burde barnet få lov til det. Det kan også hjelpe barnet til å forstå at den(det) døde faktisk er død...

Synes du har håndtert dette på en god måte jeg :-)

Så får vi håpe gutten ikke sørger så veldig lenge over kjæledyret da...