Venninner som aldri hoder avtaler(tenåringer)

[Gjest Mor til tenåring]

Poster dette på småbarnsforum da det er flest svar her. Datteren min har siste tiden ikke trivdes på skolen. Det virker som jentemiljøet hun henger i ikke akkurat er trivelig. Hun hadde nylig på nytt en avtale med en av de på fritiden, men vedkommende møtte ikke opp. Dette har skjedd gjentatte ganger med denne jentegjengen. Jeg lurer på om jeg skal ringe foreldrene og fortelle hvordan ståa er. At det blir veldig dumt når avtaler ikke holdes, og hvilket inntrykk de har av miljøet. Men samtidig vet man jo ikke om man gjør vondt værre.

Hva ville du gjort?

[Gjest mallet]

Når de er så store som tenåringer synes jeg ikke du skal ringe foreldrene. I dette tilfellet ville jeg oppmuntret datteren min til å søke andre venner.

[Helmi]

Mine ungdommer hadde blitt eitrende sinte om jeg blandet meg inn i noe slikt.

Men dette du forteller, er noe vi foreldre skal huske på å snakke med våre barn om: omtanke. Jeg "maser" om det stadig vekk: "tenk på hvordan den andre vil oppfatte det hvis du sier/gjør sånn og sånn". Empati, det er viktig det. Og det må læres hjemme.

[Gjest Mor til tenåring]

Når de er så store som tenåringer synes jeg ikke du skal ringe foreldrene. I dette tilfellet ville jeg oppmuntret datteren min til å søke andre venner.

Jeg tenker at det kan være lurt at foreldre også snakker sammen. Jeg ville gjerne vist det hhvis mitt barn bidro til utestegning eller at miljøet ikke var særlig godt.

[Gjest Mor til tenåring]

Mine ungdommer hadde blitt eitrende sinte om jeg blandet meg inn i noe slikt.

Men dette du forteller, er noe vi foreldre skal huske på å snakke med våre barn om: omtanke. Jeg "maser" om det stadig vekk: "tenk på hvordan den andre vil oppfatte det hvis du sier/gjør sånn og sånn". Empati, det er viktig det. Og det må læres hjemme.

Men av og til må du få vite litt om miljøet ungdommen vanker i for å få trykt på de rette knappene. Og jeg ville gjerne vist det hvis noen i ungdomsmiljøet ikke følte det greit. Da kunne jeg lettere ha tatt en prat med min tenåring om de aktuelle problemstillingene.

[Ulrikke]

Jeg tenker at det kan være lurt at foreldre også snakker sammen. Jeg ville gjerne vist det hhvis mitt barn bidro til utestegning eller at miljøet ikke var særlig godt.

Det er jeg enig i, og jeg hadde følt det som deg! Men direkte til jentenes foreldre tror jeg allikevel gjør mer skade enn nytte!

Hva med å ta kontakt med skolen? Kanskje de kan ta opp temaet på en mer nøytral måte?

[Gjest hos oss]

Jeg tror sjansen er stor for at det vil kunne bli katastrofe om du tar opp dette med foreldrene.

Du får gjøre det du kan for å gi dine barn gode verdier. Og legge til rette for at de kommer i kontakt med andre miljøer hvis du ser at de de vanker sammen med ikke er hygelige. Oppfordre og betale for aktiviteter som foregår andre steder eller med andre ungdommer.

Og snakk gjerne med læreren, slik at dette kan være temaer for etikkdiskusjoner i klassen, og som emne på foreldremøter etc.

[Gjest mallet]

Jeg tenker at det kan være lurt at foreldre også snakker sammen. Jeg ville gjerne vist det hhvis mitt barn bidro til utestegning eller at miljøet ikke var særlig godt.

For mindre barn er jeg enig. Men når de er blitt så store som dette må de lære å ordne opp selv, mener jeg. Som mor kan du bidra med å støtte og snakke med din datter, og få henne til å forstå at det er "venninnene" det er noe galt med, ikke henne, og at vennskap bygger på respekt som går begge veier.

[PieLill]

Om jeg merket at mine barn hadde et likegyldig forhold til å holde avtaler, ville de fått så hatten passer og litt til. Når barna er små må vi hjelpe dem.

Men om min mor hadde ringt til min(e) venninners foreldre for noe slikt, hadde jeg sluttet å fortelle henne hvem jeg var sammen med og hva vi gjorde!

Ta det gjerne opp med lærer, som noe h*n kan ha i bakhodet, men ikke noe som skal tas umiddelbar affære med.

Det beste du kan gjøre for din datter er å piffe henne opp til å selv ta affære. Først til å konfrontere. Og om det ikke hjelper, til å kutte ut slike "venner". Hun er da verdt langt bedre enn en nesten kronisk upålitelighet.

Om "venner" stadig vekk driter i avtaler driter de egentlig i deg, og da er det ikke mye vits i å gå somme annen tigger å trygle om deres oppmerksomhet og pålitelighet. Da føler man seg bare liten, ynkelig og avhengig - og vinne som regel ingen respekt uansett.

Da er det bedre å finne seg virkelige venner man er jevnbyrdige med. Heller få, men pålitelige venner, enn mange flyktige som man bare er reserveløsning for.

Datteren din vil støte på slike problemstillinger hele livet. Det beste du kan gjøre for henne, er å være en god mentor, slik at hun blir rustet til å løse både de akutte problemene og de som kommer i fremtiden.

Om bedre venner og bedre miljø innebærer kontigenter, kjøring og utstyr, kan det være en god investering.

mvh

[PieLill]

Jeg tenker at det kan være lurt at foreldre også snakker sammen. Jeg ville gjerne vist det hhvis mitt barn bidro til utestegning eller at miljøet ikke var særlig godt.

Det ville kanskje være naturlig med en generell diskusjon om noe slikt om man var omgangsvenner med de andre foreldrene.

Men når barna har blitt så gamle tror jeg de lærer mye mer av en skyllebøtte fra den venn(inn)en de ikke har holdt avtalen med, enn en moralpreken fra mamma fordi en annen mamma har sladret på dem.

mvh