14 - åring i opposisjon.

[Gjest emms]

Jeg er alenemor for ei datter på 14 år. I helga fikk hun lov til å sove hos ei ny venninne på betingelse av at hun var tilgjengelig på telefon i og med at jeg ikke kjenner foreldrene enda. Det viste seg at hun hadde glemt telefonen hjemme, og jeg kjørte over til henne med den. På den måten fikke jeg også på en naturlig nåte sjekket dem opp. Alt var ok, men foreldrene var ikke hjemme. Neste dag ringer jenta mi og spør om hun han være ei natt til, for de skulle være barnevakt for venninnas lillebror. Det sa jeg var ok, men at hun måtte komme hjem kl 15 neste dag. Neste dag kommer hun ikke som avtalt og telefonen hennes er slått av. Jeg ringer venninnas telefon i stedet og får truffet henne der. Jeg beordrer henne hjem øyeblikkelig. Tida går og ingen jente kommer. Jeg tar bilen og kjører over til venninnas hjem og snakker med faren. Han sier de er dradd. Jeg kjører rundt i området, i byen o.l, men ingen er å se. Først 3 og 1/2 time senere, ringer datteren min og etterhvert får jeg ut av henne hvor hun er. Jeg er redd og rasende. Jeg henter henne, men hun kommer hverken med forklaring eller unnskyldning. Hun sier jeg må "slippe" henne. Jeg snakker da om at hun med dette har ødelagt min tillit, og hun ikke får treffe denne jenta mer.-At hun må være verdig tillit for å bli sluppet mer fri. Men jeg vet ikke hvor mye av dette som går inn. Har noen hatt liknende erfaringer, og hvordan taklet dere situasjonen?Evt. tanker om passende og bedre konsekvenser?

[Gjest tenåring selv]

Svar fra meg er kanskje ikke så interessant, siden jeg er tenåring selv (18), men jeg prøver litt likevel jeg.

Jeg syns ikke du skal straffe henne med å ikke møte venninnen mer. Syns dette er for drøyt, det er jo tross alt en venninne,og da tror jeg datteren din vil lyve og si hun er andre steder mens hun egentlig møter denne jenta. Da mister du jo all kontroll.

Jeg syns heller konsekvensen av et slikt tillitsbrudd burde være strengere innetider og ingen overnatting hos denne venninnen. Da vet du hvor hun er, samtidig som hun kommer hjem for natten.

Kommer hun ikke likevel, henter du henne. Det er ganske pinlig for en fjortenåring å bli hentet hjem av en sint mor! Har opplevd det selv, og det skjedde aldri igjen..

Hører hun ikke kan det jo kanskje være en ide og ikke gi henne noe lommepenger eller inndra mobil eller pc. Det er kjært for oss ungdommer!

Vær i alle fall konsekvent. Min mor var aldri det, hun truet f.eks.med å ta fra meg mobilen, men det skjedde aldri noe med det, så da skjønte jo jeg at jeg kunne gjøre det jeg ville uten straff. Så fort hun faktisk gjennomførte (selv om det ble hyl og skrik fra meg) så sluttet jeg. Jeg skjønte at hun mente det, og at det faktisk er mor som bestemmer! For det er det.

Tar din datter konsekvensene av hva hun har gjort, er det viktig at hun får en ny sjanse om en stund til å bygge opp tilliten igjen.

[Gjest kizi]

Svar fra meg er kanskje ikke så interessant, siden jeg er tenåring selv (18), men jeg prøver litt likevel jeg.

Jeg syns ikke du skal straffe henne med å ikke møte venninnen mer. Syns dette er for drøyt, det er jo tross alt en venninne,og da tror jeg datteren din vil lyve og si hun er andre steder mens hun egentlig møter denne jenta. Da mister du jo all kontroll.

Jeg syns heller konsekvensen av et slikt tillitsbrudd burde være strengere innetider og ingen overnatting hos denne venninnen. Da vet du hvor hun er, samtidig som hun kommer hjem for natten.

Kommer hun ikke likevel, henter du henne. Det er ganske pinlig for en fjortenåring å bli hentet hjem av en sint mor! Har opplevd det selv, og det skjedde aldri igjen..

Hører hun ikke kan det jo kanskje være en ide og ikke gi henne noe lommepenger eller inndra mobil eller pc. Det er kjært for oss ungdommer!

Vær i alle fall konsekvent. Min mor var aldri det, hun truet f.eks.med å ta fra meg mobilen, men det skjedde aldri noe med det, så da skjønte jo jeg at jeg kunne gjøre det jeg ville uten straff. Så fort hun faktisk gjennomførte (selv om det ble hyl og skrik fra meg) så sluttet jeg. Jeg skjønte at hun mente det, og at det faktisk er mor som bestemmer! For det er det.

Tar din datter konsekvensene av hva hun har gjort, er det viktig at hun får en ny sjanse om en stund til å bygge opp tilliten igjen.

Som å høre min datter da hun var 14 år. Hun trodde selv hun var voksen. Nå er hun på 16 året og har roet seg ned og skjønner at hun må være tilliten verd. Men det er tungt mens det står på, og min datter ga da blaffen i konsekvensene, selv om vi voksne var konsekvente, så det er ikke alle det virker på. Har også mye hvem de blir påvirket av. Plutselig innså hun selv hvor dum hun var, heldigvis. Selvfølgelig er det småting enda, men ikke på langt nær som tidligere. Hun har nok fått litt mer i toppen regner jeg med.

[Gjest emms]

Svar fra meg er kanskje ikke så interessant, siden jeg er tenåring selv (18), men jeg prøver litt likevel jeg.

Jeg syns ikke du skal straffe henne med å ikke møte venninnen mer. Syns dette er for drøyt, det er jo tross alt en venninne,og da tror jeg datteren din vil lyve og si hun er andre steder mens hun egentlig møter denne jenta. Da mister du jo all kontroll.

Jeg syns heller konsekvensen av et slikt tillitsbrudd burde være strengere innetider og ingen overnatting hos denne venninnen. Da vet du hvor hun er, samtidig som hun kommer hjem for natten.

Kommer hun ikke likevel, henter du henne. Det er ganske pinlig for en fjortenåring å bli hentet hjem av en sint mor! Har opplevd det selv, og det skjedde aldri igjen..

Hører hun ikke kan det jo kanskje være en ide og ikke gi henne noe lommepenger eller inndra mobil eller pc. Det er kjært for oss ungdommer!

Vær i alle fall konsekvent. Min mor var aldri det, hun truet f.eks.med å ta fra meg mobilen, men det skjedde aldri noe med det, så da skjønte jo jeg at jeg kunne gjøre det jeg ville uten straff. Så fort hun faktisk gjennomførte (selv om det ble hyl og skrik fra meg) så sluttet jeg. Jeg skjønte at hun mente det, og at det faktisk er mor som bestemmer! For det er det.

Tar din datter konsekvensene av hva hun har gjort, er det viktig at hun får en ny sjanse om en stund til å bygge opp tilliten igjen.

Hei!

Svar fra deg er veldig interessant, nettopp fordi du er ung selv. Du kan lettere sette deg inn i det å være fjortis siden det ikke er så altfor lenge siden, og du er nå ung voksen og ser også den voksne siden av saken.

Du har nok rett i at det er lurt å ikke kjøre så harde konsekvenser som at datteren min aldri får treffe denne venninnen mer. Aldri...Det er lenge det...Dessuten kan slike konsekvenser føre til at jeg mister hele kontrollen, og det blir vanskelig å være konsekvent, slik du sier.

Etter som jeg har fått roet meg, har jeg kommet på en litt mykere måte. Jeg har tenkt å om en stund tilby at datteren min kan få ha denne jenta på besøk, og at de kan finne på ting sammen, i vårt nærmiljø og at jenta kan sove hos oss. Dette blir "prøvetiden" og jeg vil i forkant si at det er fra nå hun må vise at jeg kan stole på henne ved å ha telefonen på og komme til avtaler....Og at jeg kommer til å sjekke om hun følger vilkårene. Viser hun da at hun igjen kan stoles på vil hun få tillit til å være med denne jenta hjem. Overnatting hos venninnen kommer langt ut i rekken. Det tar tid før tillit bygges opp. Det er ikke gjort på en gang, eller to.

Takk for klokt svar fra deg.

[Gjest emms]

Som å høre min datter da hun var 14 år. Hun trodde selv hun var voksen. Nå er hun på 16 året og har roet seg ned og skjønner at hun må være tilliten verd. Men det er tungt mens det står på, og min datter ga da blaffen i konsekvensene, selv om vi voksne var konsekvente, så det er ikke alle det virker på. Har også mye hvem de blir påvirket av. Plutselig innså hun selv hvor dum hun var, heldigvis. Selvfølgelig er det småting enda, men ikke på langt nær som tidligere. Hun har nok fått litt mer i toppen regner jeg med.

Det er en trøst å høre at ting har roet seg etterhvert for dere. Kanskje det vil skje her også, når jenta mi modnes.

I situasjonen er det lett å føle at at opposisjonen er uendelig... Men som du har beskrevet: Ting går over og det finnes andre som har vært i det samme som det har gått greit med. Det er så lett å glemme, når en styrer som verst.

Takk for oppmuntrende ord.

[blomst19]

Det er veldig vanlig å ville tøye litt grenser og bli sluppet fri når man er i den alderen. Jeg tror det er lurt om dere snakker sammen om det, hun burde vite at du forstår at hun vil ha litt mer frihet, men at du da må vite at du kan stole på henne og at hun takler det.

[klaraklokere]

Hei!

Svar fra deg er veldig interessant, nettopp fordi du er ung selv. Du kan lettere sette deg inn i det å være fjortis siden det ikke er så altfor lenge siden, og du er nå ung voksen og ser også den voksne siden av saken.

Du har nok rett i at det er lurt å ikke kjøre så harde konsekvenser som at datteren min aldri får treffe denne venninnen mer. Aldri...Det er lenge det...Dessuten kan slike konsekvenser føre til at jeg mister hele kontrollen, og det blir vanskelig å være konsekvent, slik du sier.

Etter som jeg har fått roet meg, har jeg kommet på en litt mykere måte. Jeg har tenkt å om en stund tilby at datteren min kan få ha denne jenta på besøk, og at de kan finne på ting sammen, i vårt nærmiljø og at jenta kan sove hos oss. Dette blir "prøvetiden" og jeg vil i forkant si at det er fra nå hun må vise at jeg kan stole på henne ved å ha telefonen på og komme til avtaler....Og at jeg kommer til å sjekke om hun følger vilkårene. Viser hun da at hun igjen kan stoles på vil hun få tillit til å være med denne jenta hjem. Overnatting hos venninnen kommer langt ut i rekken. Det tar tid før tillit bygges opp. Det er ikke gjort på en gang, eller to.

Takk for klokt svar fra deg.

Hm. Har lest ditt innlegg med interesse. Nå er det jo en stund siden du kontaktet denne siden og jeg lurer på hvordan det har gått i mellomtiden? Jeg spør fordi din karakteristikk av din datters reaksjon ligner på mye jeg selv gjenkjenner.

[Gjest Hmeg]

Hm. Har lest ditt innlegg med interesse. Nå er det jo en stund siden du kontaktet denne siden og jeg lurer på hvordan det har gått i mellomtiden? Jeg spør fordi din karakteristikk av din datters reaksjon ligner på mye jeg selv gjenkjenner.

Hm... jeg har lest noen andre av dine innlegg Klaraklok, og jeg synes kanskje det ser ut som du trekker slutninger/sammenligninger du ikke bør her...

Tenåringsopprør er tenåringsopprør... Noen har det sterkere andre ikke. Det er ulike grunner til det.

[klaraklokere]

Hm... jeg har lest noen andre av dine innlegg Klaraklok, og jeg synes kanskje det ser ut som du trekker slutninger/sammenligninger du ikke bør her...

Tenåringsopprør er tenåringsopprør... Noen har det sterkere andre ikke. Det er ulike grunner til det.

Skal si du er oppservang moderator. Det skal du ha! Nå er det første gang jeg er inne på dette emnet og mitt alias er klaraklok-ere, og det spørs vel om du ikke bør vise farge her. Er det sidens moderator som uttaler seg? I så fall burde du stå frem som det!

[klaraklokere]

Skal si du er oppservang moderator. Det skal du ha! Nå er det første gang jeg er inne på dette emnet og mitt alias er klaraklok-ere, og det spørs vel om du ikke bør vise farge her. Er det sidens moderator som uttaler seg? I så fall burde du stå frem som det!

Ref: Hmeg. - Eller rett og slett bare holde kjeft!

[Gjest Hmeg]

Skal si du er oppservang moderator. Det skal du ha! Nå er det første gang jeg er inne på dette emnet og mitt alias er klaraklok-ere, og det spørs vel om du ikke bør vise farge her. Er det sidens moderator som uttaler seg? I så fall burde du stå frem som det!

Nei---- jeg er ikke noe moderator... ville bare kremte litt... ikke nødvendig å gå i forsvarsposisjon;)

Håper det ikke såret for sterkt at jeg skrev nicket ditt feil....