7aaring som ikke horer etter...

[Gjest Angela25]

Det er nok ingen nyhet det, men jeg maa si at jeg blir klar mang en gang av aa mase, gjenta meg selv...

Hun er jo verdens snilleste og skjonneste, blid og glad.Overrasker meg stadig vekk med sote tegninger av "Bambi", prinsesser , eller hun tegner familien sin:) Hun er flink,ligger over "normalen" fikk jeg hore av laereren og andre. Hun har ogsaa flere gode egenskaper, men...

Det er fortiden utrolig vanskelig aa faa henne til aa gjore noe. Jeg maa gjenta meg selv i det uendelige, og ender noen ganger med at jeg maa heve stemmen,bli sint for at hun skal gjore det jeg ber om...Likedan foler faren hennes det.

Det jeg snakker om er: Rydde rommet sitt,leker,mm. Kle paa seg, slutte aa herje med hunden,(som bjeffer...) Ikke herje oppi sofaen,hoppe paa den,ol. Pusse tenna (som oftest er vi der aa hjelper til), hun gidder rett og slett ikke aa pusse ordentlig selv/blir grinete...

Jeg foler det er slik i mange situasjoner. Hun er mitt forste, og eneste barn, og jeg har ingen erfaring med barn generelt. Den erfaringen jeg har, har jeg laert/laerer av situasjonen som mor.

Jeg synes jeg har gjort en god jobb,mht. oppdraelse, kjenne sympati for andre,men likevel sniker det seg inn en tvil om jeg kunne gjort ting annerledes for aa faa henne til aa hore etter.

Ellers maa jeg si hun er flink paa skolen,leker godt med andre barn, og gjor det hun faar beskjed om fra laereren. Jeg passer ogsaa paa aa gi henne ros, engasjere meg i det hun har aa fortelle/ting hun gjor,mm. saa det er ikke bare mas..

Andre som har det likedan? Tips?

[Gjest Elextra]

Jaaa!

Er du mor til seksåringen min?

Blir like frustrert som du, og føler ikke at jeg har fasit. Jeg har en gutt, og hadde en formodning om at jenter var noe mindre distré. Jesper Juul & Co. har så fine råd om å forklare og ta tiden til hjelp, men rådet føles ikke så godt når det etterhvert er 15 til skolen begynner.

Så jeg er spent på om du får noen gode tips jeg kan plukke opp :-).

[Lillemus]

En helt normal 7-åring det der. )

[multippel]

Del opp oppgavene. Hvis barn får for store oppgaver som f.eks rydde rommet så kan de gi opp. Hvis vi tar rommet f.eks så kan du dele opp oppgaven. Gi henne en konkret oppgave som: Rydd opp alle bøkene er du grei. Viktig er å ikke pørre bare gi beskjed med hyggelig rolig og høflig stemme. Legg gjerne til ett ver så snill eller r du grei.Når hun har gjort det så roser du konkret UTEN å henge på noe negeativt....eks Så flott at du ryddet bøkene på plass jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan gjøre slik med resten av rommet også:-) Gi ny oppgave som: Nå kan du samle opp alle klær eller alle legoklosser alt ettersom hva sm befinner seg på rommet. Dette er PMT og dette virker usedvanlig bra. Er det noe om oppleves som spesielt vanskelig så går det an å lage belønningskjemaer for akkurat ett problemområde. De deler oppgaven opp i små trinn...gir en stjerne for hvert trinn hun mestrer og når hun har oppnådd stjernene sine så får hun en lite n belønning. Ett klistremerke ol. Noe smått men hyggelig. Viktig i PMT er at vi forrlanger ikke 100% lydighet...det holder med ca 75%.

[Gjest Angela25]

Del opp oppgavene. Hvis barn får for store oppgaver som f.eks rydde rommet så kan de gi opp. Hvis vi tar rommet f.eks så kan du dele opp oppgaven. Gi henne en konkret oppgave som: Rydd opp alle bøkene er du grei. Viktig er å ikke pørre bare gi beskjed med hyggelig rolig og høflig stemme. Legg gjerne til ett ver så snill eller r du grei.Når hun har gjort det så roser du konkret UTEN å henge på noe negeativt....eks Så flott at du ryddet bøkene på plass jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan gjøre slik med resten av rommet også:-) Gi ny oppgave som: Nå kan du samle opp alle klær eller alle legoklosser alt ettersom hva sm befinner seg på rommet. Dette er PMT og dette virker usedvanlig bra. Er det noe om oppleves som spesielt vanskelig så går det an å lage belønningskjemaer for akkurat ett problemområde. De deler oppgaven opp i små trinn...gir en stjerne for hvert trinn hun mestrer og når hun har oppnådd stjernene sine så får hun en lite n belønning. Ett klistremerke ol. Noe smått men hyggelig. Viktig i PMT er at vi forrlanger ikke 100% lydighet...det holder med ca 75%.

Jeg har gjort noe av det du sier, som aa rose uten aa ta med evt.kritikk, gi beskjed uten aa sporre. Men ofte ender det opp med at hun begynner aa leke med lekene,isteden for aa rydde de opp... Og naar leken er ferdig, lar hun de ligge der, eller skuffer de inni skap og skuffer...Jeg onsker _litt_ mer orden jeg da...

Belonning er nok en god idè!

Men mye av det som frustrerer meg i blant, er ikke dirkete ryddingen, men ting jeg vil hun skal gjore,generelle ting,som hun ikke vil,eller somler med! Bare det aa spise middag eller kveldsmat somler hun med. Da blir bestikkene plutselig levende, eller potetene er sauer,ol. Ja, hun er glad i aa leke,fantaserer mye,og er veldig glad i dyr. Enkelte ganger hjelper det aa spise gronnsaker hvis hun vet at kaninene er glad i det,osv. Men ofte er hun ikke halvferdig med maten, naar vi er ferdig...

Hmmmm......

[Gjest Angela25]

En helt normal 7-åring det der. )

Det har du sikkert nok rett i:) Men....Haaper likevel aa faa en liten forbedring snart...

[multippel]

Jeg har gjort noe av det du sier, som aa rose uten aa ta med evt.kritikk, gi beskjed uten aa sporre. Men ofte ender det opp med at hun begynner aa leke med lekene,isteden for aa rydde de opp... Og naar leken er ferdig, lar hun de ligge der, eller skuffer de inni skap og skuffer...Jeg onsker _litt_ mer orden jeg da...

Belonning er nok en god idè!

Men mye av det som frustrerer meg i blant, er ikke dirkete ryddingen, men ting jeg vil hun skal gjore,generelle ting,som hun ikke vil,eller somler med! Bare det aa spise middag eller kveldsmat somler hun med. Da blir bestikkene plutselig levende, eller potetene er sauer,ol. Ja, hun er glad i aa leke,fantaserer mye,og er veldig glad i dyr. Enkelte ganger hjelper det aa spise gronnsaker hvis hun vet at kaninene er glad i det,osv. Men ofte er hun ikke halvferdig med maten, naar vi er ferdig...

Hmmmm......

Jeg tok det der med ryddingen bare som ett eksempel. I denne sammenhengen så vil det være viktig at du er tilstede og holder igjen når hun flyter ut. Jeg pleide å si litt distre ut i stua f.eks til mine barn. Kan dere rydde opp etter dere? For så å gå å gjøre noe annet. Da jeg kom tilbake så var ingenting gjort:-) man må stå der:-) Telle til ti inni seg og gjenta bedskjeden til den blir fulgt:-) Når det gjelder at hun roter seg bort mens hun spiser så ville jeg minet henne på å fokusere på å spise og ikke leke med maten. Sønnen min er også veldig sein med å spise. Han har så mange tanker og så mye å fortelle at han nærmest ikke får ned en bit. Jeg minner og minner:-) Men lett er det ikke!

[PieLill]

Jeg tror du først og fremst har gjort veldig mye riktig. Men det vil alltid være ting vi kunne gjort annerledes og/eller bedre.

Vi kunne for eksempel fått langt lydigere barn som umiddelbart lystret vårt minste vink uten masse syt, klag og krangel. Men til hvilken pris? Hvilke andre av barnas egenskaper og hva annet av barnas adferd ville betalt prisen.

Som med så mange andre ting i livet er det kjøp og salg av fordeler og ulemper. Man får sjeldent alt man vil ha.

Så de fleste av oss har valgt å gi barna et slingringsmonn som gjør dem mer ulydige og tungbedte. Få norske barn ha absolutte grenser på dette området. Det gjør ting langt mer komplisert både for barna og foreldrene. Men det er kanskje en pris som er verdt å betale.

Det er ingen ting merkverdig med at en 7-åring lar være å gjøre ting h*n ikke liker. Det er heller ikke spesielt rart om det finnes en motstand og oposisjon mot å bli fortalt hva man skal gjøre.

Blir det for mye av dette, må man stramme inn, reagere strengere og raskere på ulydighet. Det er ofte en god strategi å komme seg selv i forkjøpet med å være bestemt og kontant _før_ man blir så sinte at man står å brøler. Det kan også hjelpe å ta vennlig i barnet og sørge for blikkontakt når man gir beskjeder.

Det virker som dere begge mener at hennes sommel og ulydighet nå har gått et lite stykke for langt. Dere blir sinte og lar henne få vite det. Sannsynligvis vil det bli litt fredeligere om dere er mer bestemte og mer konante umiddelbart, når hun ikke gjør det hun åpenbart får beskjed om i stedet for å vente til dere er sinte og frustrerte.

For noen barn kan oppgaver som å rydde på rommet fort vokse dem over hodet, og de blir handlingslammede og apatiske. Da handler det ikke om ulydighet eller latskap, men om at barnet treger hjelp for å komme i gang og holde seg i gang.

Ut fra det du skriver synes jeg dere har lite grunn til å rive dere i håret og lure på hva dere har gjort feil. Men det kan være verdt å tenke over hva dere evt vil endre på i forhold til hvor dere ønsker å være om f.eks. et halvt år.

mvh

[PieLill]

Jeg tok det der med ryddingen bare som ett eksempel. I denne sammenhengen så vil det være viktig at du er tilstede og holder igjen når hun flyter ut. Jeg pleide å si litt distre ut i stua f.eks til mine barn. Kan dere rydde opp etter dere? For så å gå å gjøre noe annet. Da jeg kom tilbake så var ingenting gjort:-) man må stå der:-) Telle til ti inni seg og gjenta bedskjeden til den blir fulgt:-) Når det gjelder at hun roter seg bort mens hun spiser så ville jeg minet henne på å fokusere på å spise og ikke leke med maten. Sønnen min er også veldig sein med å spise. Han har så mange tanker og så mye å fortelle at han nærmest ikke får ned en bit. Jeg minner og minner:-) Men lett er det ikke!

Noe av det du beskriver her høres ut som at hun rett og slett ikke har så lett for å konsentrere seg og trenger stadig hjelp til å holde seg på sporet.

For å bruke et småbanalt bilde:

Når barna lærer seg å gå vil de ramle mange ganger og de er ikke de er ikke alltid like nøye med å gå i riktig rettning.. Dette er ikke noe vi blir sinte for. Vi gir bare den nødvendige assistanse for å holde ting sånn ca fornuftig.

Det er litt slik med konsentrasjonen også. Det hjelper ikke å kjefte fordi barnet er skrudd sammen slik at det begynner å leke i stedet for å rydde om h*n blir overlatt til seg selv. Det samme med maten. Barnet kommer til å fortsette å leke å fantasere seg vekk i lang tid framover. Er man mer instilt på at slik er det bare og det trengs mange vennlige påminnelseer, går det bedre. Veldig mye negativ respons kan virke stikk mot sin hensikt.

Men et ukonsentrert barn kan selvsagt også være likeglad med det man sier. Som når man forklarer at nå må vi være ute av døra om et minutt så kan du skynde deg å gå å ta på skoene. Og så tar spaserturen gjennom stuen en uenderlighet av tid....

Det handler også om å lære barna at mor og far faktisk mener det de sier, derfor bør man helst høre etter.

mvh

[PieLill]

Jaaa!

Er du mor til seksåringen min?

Blir like frustrert som du, og føler ikke at jeg har fasit. Jeg har en gutt, og hadde en formodning om at jenter var noe mindre distré. Jesper Juul & Co. har så fine råd om å forklare og ta tiden til hjelp, men rådet føles ikke så godt når det etterhvert er 15 til skolen begynner.

Så jeg er spent på om du får noen gode tips jeg kan plukke opp :-).

I enkelte situasjoner har man faktisk veldig lite tid å hjelpe seg med.

)-:

;-)

Det er en balanse mellom at barn kan trenge tid og vennlige påminnelser, til at barna mister respekten for andres tid og andres gjøremål.

mvh

[multippel]

Noe av det du beskriver her høres ut som at hun rett og slett ikke har så lett for å konsentrere seg og trenger stadig hjelp til å holde seg på sporet.

For å bruke et småbanalt bilde:

Når barna lærer seg å gå vil de ramle mange ganger og de er ikke de er ikke alltid like nøye med å gå i riktig rettning.. Dette er ikke noe vi blir sinte for. Vi gir bare den nødvendige assistanse for å holde ting sånn ca fornuftig.

Det er litt slik med konsentrasjonen også. Det hjelper ikke å kjefte fordi barnet er skrudd sammen slik at det begynner å leke i stedet for å rydde om h*n blir overlatt til seg selv. Det samme med maten. Barnet kommer til å fortsette å leke å fantasere seg vekk i lang tid framover. Er man mer instilt på at slik er det bare og det trengs mange vennlige påminnelseer, går det bedre. Veldig mye negativ respons kan virke stikk mot sin hensikt.

Men et ukonsentrert barn kan selvsagt også være likeglad med det man sier. Som når man forklarer at nå må vi være ute av døra om et minutt så kan du skynde deg å gå å ta på skoene. Og så tar spaserturen gjennom stuen en uenderlighet av tid....

Det handler også om å lære barna at mor og far faktisk mener det de sier, derfor bør man helst høre etter.

mvh

Tror denne ble litt feil adressert;-)

[PieLill]

Tror denne ble litt feil adressert;-)

Jepp.

;-)

mvh

[Gjest Angela25]

Jeg tror du først og fremst har gjort veldig mye riktig. Men det vil alltid være ting vi kunne gjort annerledes og/eller bedre.

Vi kunne for eksempel fått langt lydigere barn som umiddelbart lystret vårt minste vink uten masse syt, klag og krangel. Men til hvilken pris? Hvilke andre av barnas egenskaper og hva annet av barnas adferd ville betalt prisen.

Som med så mange andre ting i livet er det kjøp og salg av fordeler og ulemper. Man får sjeldent alt man vil ha.

Så de fleste av oss har valgt å gi barna et slingringsmonn som gjør dem mer ulydige og tungbedte. Få norske barn ha absolutte grenser på dette området. Det gjør ting langt mer komplisert både for barna og foreldrene. Men det er kanskje en pris som er verdt å betale.

Det er ingen ting merkverdig med at en 7-åring lar være å gjøre ting h*n ikke liker. Det er heller ikke spesielt rart om det finnes en motstand og oposisjon mot å bli fortalt hva man skal gjøre.

Blir det for mye av dette, må man stramme inn, reagere strengere og raskere på ulydighet. Det er ofte en god strategi å komme seg selv i forkjøpet med å være bestemt og kontant _før_ man blir så sinte at man står å brøler. Det kan også hjelpe å ta vennlig i barnet og sørge for blikkontakt når man gir beskjeder.

Det virker som dere begge mener at hennes sommel og ulydighet nå har gått et lite stykke for langt. Dere blir sinte og lar henne få vite det. Sannsynligvis vil det bli litt fredeligere om dere er mer bestemte og mer konante umiddelbart, når hun ikke gjør det hun åpenbart får beskjed om i stedet for å vente til dere er sinte og frustrerte.

For noen barn kan oppgaver som å rydde på rommet fort vokse dem over hodet, og de blir handlingslammede og apatiske. Da handler det ikke om ulydighet eller latskap, men om at barnet treger hjelp for å komme i gang og holde seg i gang.

Ut fra det du skriver synes jeg dere har lite grunn til å rive dere i håret og lure på hva dere har gjort feil. Men det kan være verdt å tenke over hva dere evt vil endre på i forhold til hvor dere ønsker å være om f.eks. et halvt år.

mvh

Takk for svar PieLill:)

Jeg tror ogsaa at hennes oppforsel er normal, og jeg tenker at hun er jo bare 7 aar. Likevel skulle jeg onske at hun kunne hore etter oftere enn hva hun gjor, som du ogsaa forstaar.

Det er vel noe med det aa vaere konsekvent, si klart i fra med en gang, ikke dryg det til mas, for saa aa bli sint...!

Alt i alt synes jeg jeg har ei flott datter,som jeg er veldig stolt av:) Og alle har vi vel kanskje ting ved barna vaare som vi skulle onske var annerledes/bedre (?), og spor oss selv: Kunne vi gjort noe annerledes?

Taalmodighet trengs ogsaa...

[Gjest Angela25]

Jeg tok det der med ryddingen bare som ett eksempel. I denne sammenhengen så vil det være viktig at du er tilstede og holder igjen når hun flyter ut. Jeg pleide å si litt distre ut i stua f.eks til mine barn. Kan dere rydde opp etter dere? For så å gå å gjøre noe annet. Da jeg kom tilbake så var ingenting gjort:-) man må stå der:-) Telle til ti inni seg og gjenta bedskjeden til den blir fulgt:-) Når det gjelder at hun roter seg bort mens hun spiser så ville jeg minet henne på å fokusere på å spise og ikke leke med maten. Sønnen min er også veldig sein med å spise. Han har så mange tanker og så mye å fortelle at han nærmest ikke får ned en bit. Jeg minner og minner:-) Men lett er det ikke!

Ja, jeg har erfart at det beste er aa staa der til hun gjor hva hun faar beskjed om! Men har vi det travelt,saa flyr jeg rundt om i huset og fikser ting,mens hun har all verdens med tid...

Ang. maten, saa minner jeg henne paa at maten er for aa spises, ikke aa lekes med. Kanskje maa det bare vaere slik ei stund fremover, til hun vokser det av seg, og mister interessen for denne lekingen...?

[Gjest Angela25]

Noe av det du beskriver her høres ut som at hun rett og slett ikke har så lett for å konsentrere seg og trenger stadig hjelp til å holde seg på sporet.

For å bruke et småbanalt bilde:

Når barna lærer seg å gå vil de ramle mange ganger og de er ikke de er ikke alltid like nøye med å gå i riktig rettning.. Dette er ikke noe vi blir sinte for. Vi gir bare den nødvendige assistanse for å holde ting sånn ca fornuftig.

Det er litt slik med konsentrasjonen også. Det hjelper ikke å kjefte fordi barnet er skrudd sammen slik at det begynner å leke i stedet for å rydde om h*n blir overlatt til seg selv. Det samme med maten. Barnet kommer til å fortsette å leke å fantasere seg vekk i lang tid framover. Er man mer instilt på at slik er det bare og det trengs mange vennlige påminnelseer, går det bedre. Veldig mye negativ respons kan virke stikk mot sin hensikt.

Men et ukonsentrert barn kan selvsagt også være likeglad med det man sier. Som når man forklarer at nå må vi være ute av døra om et minutt så kan du skynde deg å gå å ta på skoene. Og så tar spaserturen gjennom stuen en uenderlighet av tid....

Det handler også om å lære barna at mor og far faktisk mener det de sier, derfor bør man helst høre etter.

mvh

Hun vet ikke hva det vil si aa skynde seg...tror jeg...

Hun er nok klar over at vi mener det vi sier, men naar slike ting skjer,som at vi har det travelt, og maa ut dora_naa_, saa har hun fattet interesse for noe paa tv`n,haaret er plutselig ikke bra nok (joda, hun er blitt opptatt av hvordan hun tar seg ut...) eller hun _maa_ ha med en bestemt leke eller kosedyr...

Dette skjer ikke daglig, som regel prover jeg aa legge ting til rette for at vi skal ha god tid paa oss.

Jeg ser at slike situasjoner,som at barna ikke horer etter, er helt normalt og vanlig. Men man kunne spart seg for mye masing og irritasjon hvis man gjorde "alt" rett tror jeg...

[Gjest Angela25]

Hun vet ikke hva det vil si aa skynde seg...tror jeg...

Hun er nok klar over at vi mener det vi sier, men naar slike ting skjer,som at vi har det travelt, og maa ut dora_naa_, saa har hun fattet interesse for noe paa tv`n,haaret er plutselig ikke bra nok (joda, hun er blitt opptatt av hvordan hun tar seg ut...) eller hun _maa_ ha med en bestemt leke eller kosedyr...

Dette skjer ikke daglig, som regel prover jeg aa legge ting til rette for at vi skal ha god tid paa oss.

Jeg ser at slike situasjoner,som at barna ikke horer etter, er helt normalt og vanlig. Men man kunne spart seg for mye masing og irritasjon hvis man gjorde "alt" rett tror jeg...

Forresten, ang. konsentrasjonen: Det har slaatt meg ogsaa,at hun kan ha vanskeligheter med den... Det er noe jeg har slitt med óg, spesielt tidligere...Ogsaa distrè som faa...

Faar hape at hvis det er noe med den, at hun vokser det av seg. Skal i allefall ha det i bakhodet og ta hensyn til det!

[multippel]

Ja, jeg har erfart at det beste er aa staa der til hun gjor hva hun faar beskjed om! Men har vi det travelt,saa flyr jeg rundt om i huset og fikser ting,mens hun har all verdens med tid...

Ang. maten, saa minner jeg henne paa at maten er for aa spises, ikke aa lekes med. Kanskje maa det bare vaere slik ei stund fremover, til hun vokser det av seg, og mister interessen for denne lekingen...?

Jada...hun er jo ikke gammel. Jeg har jo en sønn med adhd jeg:-) og for han så er tidsforståelse noe han har problemer med. Han er så langt inne i sitt eget hode. Men PMT (parent management training)er veldig bra! Det lærer oss voksne til å håndtere slike situasjoner på en strukturert måte, dermed slipper vi i større grad å reagere med frustrasjon. Jeg har gått dette kurset og hadde personlig veileder i ett år!:-) Jeg repliserte underveis i kurset: "Men dette er jo veldig smart:-) Dette er jo foreldreoppdragelse!" Veilederen så ut som om hun ble tatt på fersken.-) Jeg fullførte med å si: "Men jeg liker dette godt og det har gitt meg veldig god innsikt i hvordan jeg selv agerer. En av grunnreglene er jo at du skal fortelle barnet hva det skal gjøre...isteden for å hele tiden fortelle hva det ikke skal gjøre. PMT er ikke pedagogikk for ADHD men noe som mange foreldre ville hatt svært god nytte av å sette seg inn i. Men personlig mener jeg at alle gode pedagogiske systemer krever klokskap. Jeg mener at "ren" PMT kan bli for byråkratisk. Barna trenger ...tror jeg...også å bli kjent med oss som mennesker...på godt og vondt.