hvordan er/var deres 2-åringer?

[Gjest blir matt jeg]

Jeg har en nå som er USEDVANLIG mye sint, frustrert, sutrete etc. Er det noe galt eller ER 2-åringer sånn?!

[Liliaceae]

Min jente er ikke fullt 2 år ennå, men jeg kjenner igjen det du beskriver av sinne og frustrasjon!

Hvis hun har stått opp på "feil" ben, kan det bli en dag med mye frustrasjon!

Hun har ganske bra ordforråd og språk for sin alder, men det er tydelig at hun kommer til kort i en del sammenhenger likevel.

Hvis det er virkelig ille, f.eks. at hun ikke får noe hun vil ha, kan hun legge seg ned på gulvet og sparke og dunke hendene i gulvet i sinne. Det skjer heldigvis ikke så ofte.

Må jo si at hun stort sett er blid og veldig fornøyd.

[PieLill]

Det er ikke uvanlig, nei.

I blant er det beste å la dem få sutre fra seg alene i stedet for å forsøke å bligjøre dem. Jo mer man forsøker, jo mer overvevist blir de om at alt er urettferdig og galt.

;-)

mvh

[Glimtipper]

Min to-åring har sine sinneanfall, men stort sett går det greit. Det viktigste er at han ikke er sulten og trøtt. Nå er jeg hjemme med han, så jeg kan tilpasse det meste til hans rytme. Om jeg ser tendenser til alt-er-galt humør, så legger jeg han ned for en lur.

Når ulykken først er ute, så synes jeg det er best å la han være i fred. Det er helt greit å bli sint og frustrert, men han kan fint lære seg at jeg ikke orker å forholde meg til noen som hyler og skriker til meg. Da varer det toppen noen minutter, så finner han noe annet å gjøre.

Jeg ser konfliktområder som jeg bruker tid på å løse. For eksempel misliker han å sitte i vogna. Det er utrygt for han å gå fritt om vi skal til butikken eller ned til sentrum, så der har han ikke et valg. Jeg begynte å advare han før og mens vi kledde på oss: "I dag skal vi gå langt, så du må sitte i vogna di." Om han da ble eitrende sint og strittet i mot når jeg skulle sette han i den, så gikk vi inn igjen. "Vi går ikke ut før du sitter i vogna", sa jeg. Vi kunne prøve et par-tre ganger, før han ga seg.

Det samme gjorde jeg angående påkledning. Han får lov å uttrykke hva han mener, gjerne gråte, og jeg vil sympatisere. "Jeg skjønner at du ikke har lyst til å sitte i vogna og det er greit, men i dag så må du det." Der i mot om han sparker, legger seg ned på bakken eller slår, så går vi ikke ut.

Dette har fungert veldig bra, kombinert med advarsler om hva som skjer. Det meste er et problem om det kommer for brått på.

[Gjest GA]

Min sønn var et mareritt fra han var 18 mndr til han var nesten 3 år.

Nå er han stort sett supergrei og harmonisk, han som hadde opptil 5 raserianfall pr dag på ca en time da han var 2 år er nesten aldri skikkelig sint lenger.

[Sofline]

Er 2-åringer sånn? Ja...

Jeg har lest en eller anne brosjyre om 2-åringen, og der stod det at det var en god idé å forberede 2-åringen på hva som skulle skje, ikke for eksempel bare rive ham/henne ut av leken for å skulle spise NÅ. Det synes jeg hjelper til en viss grad.

[Mirabell]

Min yngste var mye sint og trassig i den alderen. Det ble veldig mye bedre noen få måneder før 3-årsdagen. Da gikk det fra raseriutbrudd og krisestemning flere ganger om dagen til noen få ganger i uken...

[Linnea78]

Har ei frøken som stort sett er blid som ei sol. Men du verden hvor sint hun kan bli hvis hun virkelig har sett for seg at hun skal til med noe og ikke får lov. Naboene her tror nok vi driver med barnemisshandlig, for det er hyl og skrik hver gang vi har vært ute og skal inn igjen. Og hun skriker høyt! Kan være helt andre ting også som hun blir rasende for. Prøver alltid å forberede henne på hva som skal skje altså.