Gå til innhold

Anbefalte innlegg

hidi, the scorpion

Dorthe sa ikke hvor lenge det var siden hennes sønn ble konfirmert, men det er 14 år siden min venn ikke ble det :-) Og du har rett i at det er spennende når diskusjonene bærer riktig langt av sted. Det har jo denne tråden gjort, jmf.lenger opp.

Synes denne tråden har vært korrekt. Man har brukt ulike overskrifter...

Fortsetter under...

  • Svar 223
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    56

  • morsan

    48

  • Sofline

    20

  • ....AV

    10

Mest aktive i denne tråden

Dorthe sa ikke hvor lenge det var siden hennes sønn ble konfirmert, men det er 14 år siden min venn ikke ble det :-) Og du har rett i at det er spennende når diskusjonene bærer riktig langt av sted. Det har jo denne tråden gjort, jmf.lenger opp.

''Dorthe sa ikke hvor lenge det var siden hennes sønn ble konfirmert, men det er 14 år siden min venn ikke ble det :-) ''

Aha!! :-)

Annonse

hidi, the scorpion

Du kunne nå ha lagt den kommentaren under en av innleggene mine der jeg hevder min ateisme! ;-)

Men hedning er i grunnen et kult ord. Tor jeg skal begynne å kalle meg selv for det...;-)

Kalle deg definitivt for hedning ;)

Liker faktisk hedninger bedre enn de som ikke klarer å bestemme seg for enten eller.....

Gjest Coriolis

hei niffi!

Dette må dere jo vurdere i forhold til hva som respekterer hverandres "tro" best.

Om du ikke egentlig tror, men vil ha kirkedåp for tradisjonens del, er dette kanskje ikke å respektere samboerens livssyn om han ikke tror på Gud og ikke ønsker å døpe barnet inn i kirken.

Argumentet med å være hyklerisk er jo forsåvidt sant, men de fleste er vel i så fall det i dag. En annen sak er om man skal bruke et rituale som for enkelte faktisk betyr noe mer enn tradisjon, uten å mene noe mer religiøst med det.

Ta folk som ikke tror på gud som gifter seg i kirka--- hvor mye er løftene deres verdt når de er avlagt for en gud de ikke`tror på?

Og en ting må være sikkert: om barnet er døpt eller ikke har da ingenting med om barnet blir godt eller ikke, i hvert fall ikke når du bare gjør det for tradisjonens skyld:)

Et personlig spørsmål; Er du troende?

Heisan. Var det spørsmålet til meg??

Hva er det å være troende?? Jeg tror på "noe". Jeg tror på at det er et liv etter dette, at jeg skal få møte igjen de jeg er glade i. Jeg tror ikke på mye av det som står i bibelen, men det hender at jeg ber til en Gud.

Jeg har, i perioder i livet, vært i kristne miljøer, men har følt at det ikke har vært min greie. Men jeg synes rammen og stemningen rundt kirkelige sermonier, som dåp og bryllup, er veldig fine. Og jeg er glad i tradisjoner.

Jeg leser nå Bibelen, da jeg ønsker å kunne svare min sønn om han spør meg om bibelhistorien når han blir større.

Jeg leser at mange som har svart her, har et mer bevisst forhold til dette med tro og ikke tro. Det kan jeg ikke si at jeg har.

Er jeg selvmotsigende nå??

Dette spørsmålet var kanskje ikke til meg?? :-)

hidi, the scorpion

Heisan. Var det spørsmålet til meg??

Hva er det å være troende?? Jeg tror på "noe". Jeg tror på at det er et liv etter dette, at jeg skal få møte igjen de jeg er glade i. Jeg tror ikke på mye av det som står i bibelen, men det hender at jeg ber til en Gud.

Jeg har, i perioder i livet, vært i kristne miljøer, men har følt at det ikke har vært min greie. Men jeg synes rammen og stemningen rundt kirkelige sermonier, som dåp og bryllup, er veldig fine. Og jeg er glad i tradisjoner.

Jeg leser nå Bibelen, da jeg ønsker å kunne svare min sønn om han spør meg om bibelhistorien når han blir større.

Jeg leser at mange som har svart her, har et mer bevisst forhold til dette med tro og ikke tro. Det kan jeg ikke si at jeg har.

Er jeg selvmotsigende nå??

Dette spørsmålet var kanskje ikke til meg?? :-)

Nei, spørsmålet var ikke til deg!

Nå har jeg grubla ;)

Det blir feil å si at en tilrettelegger for holdningsløshet ved å døpe barna sine. Jeg vil heller si at du tar et valg på barnas vegne ved å ikke døpe barnet - rett og slett fordi du vanskeliggjør dets valg om tilhørighet til kirken før konfirmasjonen.

Jeg liker at du er ærlig på det at du ikke vil døpe barna dine fordi du for din egen skyld, ikke for barnets skyld, ikke klarer å identifisere deg med det kristne budskap. Jeg mener det er visvas å si at en velger bort dåpen for _barnets_ skyld.

Angående løftet en avgir som forelder ved dåpen; Jeg personlig ser ingen problemer med å si ja til det løftet, jeg. Slik jeg tolker det så er det ikke mer komplisert enn å la barna delta på kirkelige handlinger? En hjernevaskes vel ikke ved å delta på en gudstjeneste i ny og ne? Det er ikke mye massesuggesjon under en gudstjeneste, liksom... (da er jeg mer skeptisk til de menighetene hvor det tales i tunger og ropes halleluja i kor). Og jeg tror vi alle trenger seremonier og noe å tro på her i livet, ikke minst barna.

For øvrig er det mange måter å be på, og jeg er sikker på at til og med du ber for dine en gang imellom - en bønn begynner vel ikke nødvendigvis med kjære Gud og slutter med amen?

Veldig godt svart, nova67 :-)

Annonse

Se PieLills innlegg lenger nede om at det faktisk ER statskirkens 'lære' at udøpte går fortapt!

Du står selvsagt fritt i å tro at Gud er snill og uansett ikke er underlagt Den norske kirkes fortolkninger! ;-)

Det er statskirkens offisielle lære.

Men mange prester er uenig i den. Tror faktisk du må lete en stund for å finne noen som hevder dette hårdnakket i dag innenfor kirken, heldigvis.

Like fullt har det vært med på å utforme kirkens dåpspraksiss.

mvh

Hei.

Jeg takker for så mange gode svar!!

Samboer og jeg har blitt enig at vi skal døpe barnet vårt (se: jeg fikk viljen min...). Etter å ha lest endel av svarene her, er det ikke helt uten bismak jeg gjør dette. Jeg skjønner at veldig mange synes det er hyklersk å bære barnet til dåpen, med mindre det er et bevisst og gjennomtenkt valg. Jeg er i den kategorien som tror på "noe", jeg tror jeg men som ikke med hånden på hjerte kan si at jeg tror på skapelsesberetningen eller det som står i bibelen. Men jeg synes tradisjonene og rammen rundt det å døpe barnet i kirken, er fine og trygge. Selv om det kan være et tynt argument for dåp i kirken, så vil jeg også gi barnet muligheten til å velge om det vil konfirmere seg når den tid kommer.

Men alle de gode svarene her, har gitt meg noe å tenke på. Ikke minst hvilket "offer" samboer ga da han gikk med på dåp i kirken.

''Men alle de gode svarene her, har gitt meg noe å tenke på. Ikke minst hvilket "offer" samboer ga da han gikk med på dåp i kirken.''

*S* kanskje jeg skal vise denne tråden til min mann? ;-) (Vi er som dere - bare byttet om! *S*)

Nå har jeg grubla ;)

Det blir feil å si at en tilrettelegger for holdningsløshet ved å døpe barna sine. Jeg vil heller si at du tar et valg på barnas vegne ved å ikke døpe barnet - rett og slett fordi du vanskeliggjør dets valg om tilhørighet til kirken før konfirmasjonen.

Jeg liker at du er ærlig på det at du ikke vil døpe barna dine fordi du for din egen skyld, ikke for barnets skyld, ikke klarer å identifisere deg med det kristne budskap. Jeg mener det er visvas å si at en velger bort dåpen for _barnets_ skyld.

Angående løftet en avgir som forelder ved dåpen; Jeg personlig ser ingen problemer med å si ja til det løftet, jeg. Slik jeg tolker det så er det ikke mer komplisert enn å la barna delta på kirkelige handlinger? En hjernevaskes vel ikke ved å delta på en gudstjeneste i ny og ne? Det er ikke mye massesuggesjon under en gudstjeneste, liksom... (da er jeg mer skeptisk til de menighetene hvor det tales i tunger og ropes halleluja i kor). Og jeg tror vi alle trenger seremonier og noe å tro på her i livet, ikke minst barna.

For øvrig er det mange måter å be på, og jeg er sikker på at til og med du ber for dine en gang imellom - en bønn begynner vel ikke nødvendigvis med kjære Gud og slutter med amen?

Jeg synes som sagt at det er en generell tendens til at alt skal være så lett, jeg synes altså ikke at valget om man skal konfirmere seg i kirken bør være et lett valg. Du er uenig, det er greit nok.

''Angående løftet en avgir som forelder ved dåpen; Jeg personlig ser ingen problemer med å si ja til det løftet, jeg. Slik jeg tolker det så er det ikke mer komplisert enn å la barna delta på kirkelige handlinger? En hjernevaskes vel ikke ved å delta på en gudstjeneste i ny og ne? Det er ikke mye massesuggesjon under en gudstjeneste, liksom... ''

Igjen, greit, men jeg tror nok ikke det er mange som lar barna delta i kirkelige handlinger selv om de døper barna. De fleste er i kirken kun i julen, og mange ikke det en gang. Mange jeg kjenner som døper barna sine føler seg faktisk svært fremmed i forhold til de kirkelige handlingene og har vel f.eks. kun vært med på en nattverd, nemlig som ledd i konfirmasjonsundervisningen.

''For øvrig er det mange måter å be på, og jeg er sikker på at til og med du ber for dine en gang imellom - en bønn begynner vel ikke nødvendigvis med kjære Gud og slutter med amen?''

Klart jeg ber for barna mine på et vis. Men mine bønner er ikke "for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham".

Man kan jo definere hva man vil inn i både dåpsritualet og religionen, men jeg mener at det blir feil. Jeg mener at når man velger å døpe barnet sitt i den Norske Kirke, er det fordi man bekjenner seg til denne trosretningen. Da føles det ikke riktig for meg å se bort fra hva kirken selv mener er innholdet i religionen. Derfor mener jeg det er feil, eller hyklersk om du vil, å døpe barna når man ikke tror på at Kristus er Guds sønn som har gitt sitt liv for å frelse menneskene, men at man bare tror at det "må jo være noe mer der ute".

Jeg respekterer at du har et annet syn. Du virker dessuten å ha tenkt gjennom dette, og det er bra. Jeg har dessverre blitt litt desillusjonert i det siste fordi jeg har oppdaget så mye holdningsløshet rundt meg. Jeg tror vi trenger å tenke gjennom livssynsspørsmål og finne hva man faktisk selv står for, men for meg ser det ut som om mange ikke reflekterer over slike ting og bare lar det skure og gå, noe jeg ser kan få litt uheldige virkninger.

Når man går i butikkene før jul ser jeg masse nisser og lite som minner om kristen jul.

Det japanske symbolet for jul tror jeg er et kors med en nisse på eller noe slikt. Korriger meg om jeg tar feil. Det begredelig symbol synes jeg, men ikke så langt borte fra sannheten om hvordan mye av vår julefeiring tar seg ut.

mvh

Jeg aner ikke hvordan det japanske julesymbolet ser ut. :-)

Feirer du pinse? Eller har du en ekstra fin fridag til å jobbe i hagen?

Julefeiringen er eldre enn kristendommen i Norge, vi feirer uten englepynt og julekrybbe. Påsken feirer vi som de fleste andre med hyttetur, appelsin, påskerenn og påskeegg.

Det er klart vi forteller barna om det kristne jule- og påskebudskapet, men det preger ikke vår feiring.

Dagens julefeiring er ikke eldre enn kristendommen i Norge. Jeg feirer ikke pinse, men det er vel heller ingen "ritualer" knyttet til pinsen?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...