hvorfor døpe barnet?

[morsan]

Kirken har ikke hatt monopol på noen av disse ritualene siden det ble tillatt med andre trossamfunn her i landet. Og hvor lenge er det siden? 100-200 år? (Det burde jeg sjekket.)

For 50 år siden var det kanskje tyngre å gå mot strømmen på disse områdene. Men i dag er det ingen ting som tvinger noen til å hykle og lyve.

Dåp er ikke et overgangsrite, men en måte å tilkjennegi sin tilknytning til den kristen tro.

Konfirmasjonen kom opprinnelig for å sikre et visst minimum av utdanning, primært trosopplæring, og er faktisk forløperen til dagens skolesystem.

Uansett er det full frihet til å velge sin tro i dag. Så det finnes ingen grunn til å stå foran en forsamlig å hykle som en velkommen-til-livet-hilsen til sine barn.

Hvor "mye" tro som skal kreves blir en annen sak. Men folk som fornekter Kristus, bør kanskje avstå fra å døpe barna sine til Kristus. Det samme bør folk som over hode ikke har tenkt å la barna få undervisning i kristendommen.

mvh

Var det ikke slik i ikke så altfor gamle dager at man nærmest måtte ha dåpsattest for å få pass etc? At det var mer brukt enn fødselsattest?

[Dorthe]

Kanskje det har forandret seg på 14 år? Eller at han ikke undersøkte så nøye. Ikke vet jeg. Uansett sporer vi vel litt av diskusjonen her. :-)

Hvorfor skulle det ha forandret seg? Tror ikke kirken er blitt strengere, men det kommer kanskje an på presten.

Jeg var tilstede da presten tilbød ham det så det stemmer nok. Jeg var sinna som ei fele jeg, jeg ville ikke at verken han eller minstemann skulle døpes. men siden han var 14 år kunne han bestemme selv. Som sagt, jeg hadde flere runder med presten ang minstemann fordi jeg ikke ønsket dåp og faren ønsket.

Jeg måtte opp til døpefonten da pga minstemann og jeg gråt av frustrasjon fordi jeg synes det var så kjipt. Nå skal det sies at minstemann blir oppdratt i kristen tro, han går på katolsk skole så jeg har til og med holdt løftet mitt. Heldigvis, jeg følte meg som en hykler der jeg sto og visste jeg lovet noe jeg overhode ikke hadde tenkt å holde. Jeg er fremdeles like antireligiøs jeg da, men kanskje litt rundere i kantene enn jeg var for 11 år siden.

[PieLill]

''Men det er forskjell på å endre syn og å late som man står for noe man absålutt ikke gjør, for å få litt orgelmusikk, spesielle klær, gammeldagse fraser og pent lokale.''

Ja, jeg husker en gang jeg var i et bryllup et par års tid før jeg selv giftet meg. Det var i den vakre kirken i hjembygda mi, og jeg hadde forlengst bestemt meg for at dersom jeg noen gang skulle gifte meg, ville et kirkebryllup være helt uaktuelt.

Så åpnes kirkedøra, inn skrider bruden med sin far mens orgeltonene spiller, og jeg får et lite stikk i hjertet ved tanken på at jeg ikke kommer til å få den samme opplevelsen. Det var _nesten_ så jeg et sekund eller to vurderte kirkebryllup likevel.

Men så kom selve vielsen, med prestens ord om et løfte avgiftt for Guds åsyn osv osv, og det ble bare så til de grader klart for meg at _dette_ kunne jeg ikke ha vært med på - uansett hvor vakker kirken eller liflige orgeltonene måtte være! ;-)

Heldigvis er det mulig å leie kriker uten å være medlem av statskirken, men kanskje ikke til en humanetisk vielse....

;-)

mvh

[Gjest prust]

Jeg holder ingens tro for narr fordi jeg velger å ikke lese bibelen hver dag og fordi jeg ikke har noe ønske om å leve akkurat slik en gammeldags og tildels avlegs bibel ønsker (puh..det blei visst ei lang setning;)).

Må man være 100% sikker på at kristendommen er den riktige religionen for å få lov til å ta del i kristne ritualer? I så fall er det neppe mange som kan få ta del i dette...

Det gir meg en god følelse å ta del i slike kristne ritualer. Jeg avviser ikke at Gud finnes, men jeg påstår det heller ikke. Når jeg har avgitt løfte om å oppdra mine barn i kristen tro, så betyr ikke det at jeg nødvendigvis vil oppdra dem akkurat slik bibelen ønsker det. Det skulle jo bare mangle. Verden har jo endret seg siden bibelen ble skrevet... Jeg velger å fortelle dem om Gud og Jesus i naturlige settinger, f.eks. når barna lurer på hvor søskenbarnet mitt (som døde for 5 mnd siden) er. Jeg kan si at jeg tror han er i himmelen sammen med englene, men at ikke alle tror det og at ingen av oss egentlig vet helt sikkert hva som skjer osv.. Jeg regner meg ikke som personlig kristen av den grunn. Personlige kristne har et mye nærmere forhold til troen og den gjennomsyrer nok mer av dagliglivet for dem enn enn den gjør for meg.

Når man setter slike kriterier for tro som jeg har inntrykk av at du gjør her, så blir jo det omtrent det samme som enkelte homofobe prester gjør det.... Hvis jeg ikke har misforstått deg totalt da?

Men nå kommer jeg ikke til å evt svare før om noen dager. Står på farta til sykehuset for å ta Cochlea Implantat-operasjon

Hei Togli!

Så spennende med operasjon! Ønsker deg alt av hell og lykke og god opplevelse :-)

[morsan]

Heldigvis er det mulig å leie kriker uten å være medlem av statskirken, men kanskje ikke til en humanetisk vielse....

;-)

mvh

Nei, det hadde vel ikke vært noe særlig! ;-)

Men det er helt klart et problem at det ikke finnes noe skikkelig godt alternativ til kirkevielse. Men det at HEF har fått vigselsrett, slik at folk f eks kan vies i et annet pent lokale, er en stor forbedring.

Jeg skjønner veldig godt at folk ønsker kirkevielse selv om de ikke er kristne - selv den minste bygd i Norge har et pent lokale, en profesjonell vigselsperson, og organist som kan dette med å spille.

Vi giftet oss lenge før HEF fikk vigselsrett, men klarte å få tak i en dommerfullmektig til å vie oss på fritiden (ikke lett - de fleste vil helst bare vie i kontortiden). Vi måtte selv sørge for leie av vakkert lokale, leie av flygel, pianist, en som skulle synge osv osv, så det var adskillig mer tungvindt (og DYRT!) sammenlignet med å bestille full pakke i kirka.

[PieLill]

Var det ikke slik i ikke så altfor gamle dager at man nærmest måtte ha dåpsattest for å få pass etc? At det var mer brukt enn fødselsattest?

Tror ikke man måtte ha dåpsattest. Da ville jo ingen baptister eller pinsevenner fått pass. Og de har da vitterligen reist rundt på kloden.

Men jeg har et vagt minne av at dåpsattesten var jevngod med fødselsattesten og at jeg har stått med en dåpsattest i hånden.

Historisk sett tok jo kirken seg av mange oppgaver som nå er overført til folkeregister eller skoleverk. Det hadde ikke bare med et trosmonopol og gjøre, men også hvor de som hadde nok udanning til oppgaven befant seg.

Men at det i Norge har vært en tragisk blanning av statsmakt og religion, er hevet over en hver tvil. Konventikkelplakaten ble opphevet så sent som 1842, tror jeg. Jødeparagrafen tok litt lengre tid.

mvh

[camulen]

Om du ikke har noe som helst ønske eller intensjon om å oppdra barnet ditt til kristen tro ved f.eks. å lese daglig i en barnebibel, la barnet få høre på musikk med kristent innhold, lære barnet minimum Fader Vår, sende barnet på søndagsskole, kanskje kristne leirer når det blir større etc., synes jeg du hykler.

Dåpen er en handling hvor man erklærer at barnet skal innlemmes i den kristne tro, ikke bare at man har tenkt å oppdra det til et godt menneske. Hvem har ikke det?

Om du ønsker å formidle noe av den kristne tro, Jesus inkludert, til barnet, blir saken en helt annen. Jeg synes ikke man trenger å ha "kristen toppkarakter" for å kunne døpe et barn, kun en oppriktig vilje og intensjon om å formidle budskapet til barnet.

Men om du/dere velger å døpe barnet til en tro dere ikke har noen intensjoner å formidel, vil dere ikke være alene om å hykle dere gjennom det fordi dere liker sermonien og tradisjonen.

Jeg synes det er bedre å heller velge en annen sermonimester slik at man slipper å stå lyve offentlig med barnet i armene.

mvh

Enig.

[PieLill]

Nei, det hadde vel ikke vært noe særlig! ;-)

Men det er helt klart et problem at det ikke finnes noe skikkelig godt alternativ til kirkevielse. Men det at HEF har fått vigselsrett, slik at folk f eks kan vies i et annet pent lokale, er en stor forbedring.

Jeg skjønner veldig godt at folk ønsker kirkevielse selv om de ikke er kristne - selv den minste bygd i Norge har et pent lokale, en profesjonell vigselsperson, og organist som kan dette med å spille.

Vi giftet oss lenge før HEF fikk vigselsrett, men klarte å få tak i en dommerfullmektig til å vie oss på fritiden (ikke lett - de fleste vil helst bare vie i kontortiden). Vi måtte selv sørge for leie av vakkert lokale, leie av flygel, pianist, en som skulle synge osv osv, så det var adskillig mer tungvindt (og DYRT!) sammenlignet med å bestille full pakke i kirka.

Jeg ha faktisk større problemer med en uoppriktig dåp, enn en kirkelig vielse uten at man har det voldsomme gudsforholdet å vise til.

Vielsen handler primært om en forhold til hverandre og forpliktelse og trofasthet mot hverandre. Så tar man Gud med på lasset. Jeg ser ingen problemer med at kirken velsigner et ekteskap, samme hva de som gifter seg tror på. Kirken er for ekteskapet. At de står å lover ting innfor en Gud de ikke tror på, blir mer problematisk.

Dåp er om man ser på de første kristne (Ap.gj.) et av de sterkeste uttrykkene for at man slutter seg til den kristne tro. Etter mitt syn er en dåpshandling uforenelig med en ikketro.

mvh

[Velouria]

''Hun har døpt dem fordi det er mye lettere å melde seg ut av statskirka, enn å la seg døpe da en ønsker å bli konfirmert.'''

Jeg har hørt det argumentet fra flere. Og det ER jo riktig at det er lettere å melde seg ut (kort melding til presten) enn å gå hen og la seg døpe.

Men jeg kjøper ikke dette argumentet uansett, for hvis man som pre-konfirmant mener at det er for mye 'styr' eller lignende å la seg døpe, spør jeg meg selv om denne personen egentlig burde la seg konfirmeres i kirken også.

Selvsagt er det lettvint hvis man er barnedøpt å bare la seg konfirmere uten å tenke så mye over hvorfor man gjør det - man kan bare la seg flyte med strømmen. Men er det så bra, da?

Dersom man må døpes først betyr jo det at vedkommend eungdom virkelig må ta stilling til om dette er det rett for han/henne, hvilket jo er positivt.

Hear, hear!

[Helmi]

Ja, mine barn er døpt. Fordi jeg tror på Gud og Jesus og Den Hellige Ånd. Og "la de små barna komme til meg" betyr for meg det samme som barnedåp.

MEN jeg har ingen rett eller lyst til å mene noe som helst om andres motiver til å døpe sine barn. Så lenge de velger dåp, går jeg ut i fra at troen og kirken betyr noe for dem.

For å sitere en kjent dåpssalme:

Det skjer et under i kirken

større enn verden vet.

Barnet får del i Guds rike,

svøpt i hans kjærlighet.

[....AV]

Jeg holder ingens tro for narr fordi jeg velger å ikke lese bibelen hver dag og fordi jeg ikke har noe ønske om å leve akkurat slik en gammeldags og tildels avlegs bibel ønsker (puh..det blei visst ei lang setning;)).

Må man være 100% sikker på at kristendommen er den riktige religionen for å få lov til å ta del i kristne ritualer? I så fall er det neppe mange som kan få ta del i dette...

Det gir meg en god følelse å ta del i slike kristne ritualer. Jeg avviser ikke at Gud finnes, men jeg påstår det heller ikke. Når jeg har avgitt løfte om å oppdra mine barn i kristen tro, så betyr ikke det at jeg nødvendigvis vil oppdra dem akkurat slik bibelen ønsker det. Det skulle jo bare mangle. Verden har jo endret seg siden bibelen ble skrevet... Jeg velger å fortelle dem om Gud og Jesus i naturlige settinger, f.eks. når barna lurer på hvor søskenbarnet mitt (som døde for 5 mnd siden) er. Jeg kan si at jeg tror han er i himmelen sammen med englene, men at ikke alle tror det og at ingen av oss egentlig vet helt sikkert hva som skjer osv.. Jeg regner meg ikke som personlig kristen av den grunn. Personlige kristne har et mye nærmere forhold til troen og den gjennomsyrer nok mer av dagliglivet for dem enn enn den gjør for meg.

Når man setter slike kriterier for tro som jeg har inntrykk av at du gjør her, så blir jo det omtrent det samme som enkelte homofobe prester gjør det.... Hvis jeg ikke har misforstått deg totalt da?

Men nå kommer jeg ikke til å evt svare før om noen dager. Står på farta til sykehuset for å ta Cochlea Implantat-operasjon

Det du lover ved dåpen er:

Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.

[multippel]

Hva med en navnefest? Jeg får en forståelse av at det er det sermonielle som tiltrekker deg?:-)

[nova67]

Jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv skal lages så mye drama omkring kirken og de kirkelige handlinger... Kirken er en del av vår kulturarv, på godt og vondt, og de kristne verdier har formet vårt levesett.

Jeg synes det er trist at vi vender oss vekk fra dette, og snakket om hykleri forstår jeg ingenting av. Det at en som forelder ikke føler seg komfortabel i kirka er vel helt greit, men det behøver vel ikke bety at ungene ikke vil like seg der? Er det ikke fint for dem om de finner noe å tro på? Barnetro kan være en god støtte, så langt en ikke er fanatisk (og det har jeg ingen tro på at dere er, ihvertfall ikke på den måten...).

Og hvordan skal ungene kunne ta et aktivt valg uten å vite hva det dreier seg om? Uten å ha vært i kirka og ha deltatt i seremonier.

Selv kjøper jeg ikke hele pakka, men setter allikevel pris på de verdiene kirken er bærere av (ja, jeg hører hylekoret ang brennende hekser og fordømming av homofile

Min mening: jeg mener at det faktisk er ved å _ikke_ døpe barna at en tar et valg for dem. Fordi det er vanskeligere for en tenåring å velge å døpe seg før konfirmasjon enn å velge borgerlig konfirmasjon. Og hvilke faktiske konsekvenser får det for _barnet_ om det blir døpt som spedbarn?

Dette ble usammenhengende og langt, sorry

[mumitrollet]

Hva med en navnefest? Jeg får en forståelse av at det er det sermonielle som tiltrekker deg?:-)

Navnefest-seremonien er vel ikke akkurat det samme...

[PieLill]

Navnefest-seremonien er vel ikke akkurat det samme...

Jeg tror man har store muligheter til å påvirke utformingen av en navnefest selv.

Man mister litt av det som bare synes å finnes i en kirke med orgel, gamle salmer og en prest med sære sie klær. Til gjengjeld kan man operere med en langt større grad av ekthet og oppriktighet.

mvh

[CeMa]

Vi har døpt vårt barn. Vi er barnets verger og har fått i oppgave å påse at barnet får en oppdragelse i kjærlighet og respekt. For oss var det helt naturlig å døpe barnet i kirken da vi begge er både døpt, konfirmert og gift. Vi går til julegudstjeneste hvert år, vi går i begravelser, dåp, konfirmasjoner - og følger den kristne tradisjon.

Når det kommer til tro, så er det et vanskelig tema synes jeg. Jeg har min barnetro i behold og har gode minner fra den gang jeg gikk på søndagsskole. Selv om ikke mitt barn skulle ville delta på dette, ønsker jeg å gi mulighet for det. Ved at barnet er døpt, vil det også bli inkludert.

Barnehagen går til kirken før jul hvert år. De feirer jul med både nisser og julekrybbe. De feirer påske med både påskeharer og Jesus tur på eselet. Det er mange tradisjoner i samfunnet forøvrig som inkluderer vår kristne tro og tradisjon, og jeg er enig med andre her inne om at dette er en del av vår kulturarv. Så hvorfor skal ikke jeg gi mitt barn anledning til å bli inkludert slik jeg selv ble?

Det er mange måter å se temaet dåp på. For oss står kirken som noe trygt og godt mer enn selve troen.

Vi var først enige om navnefest, men forandret mening da humanetisk forbund skulle ha en masse penger for dette, samt at det ikke var plass til alle gjestene under seremonien. Vi har ikke angret, for dåpen ble en utrolig koselig affære. Barnet vårt, som da var 20 mnd, storkoste seg og ville plaske i fonten etterpå. :-)

[org]

Jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv skal lages så mye drama omkring kirken og de kirkelige handlinger... Kirken er en del av vår kulturarv, på godt og vondt, og de kristne verdier har formet vårt levesett.

Jeg synes det er trist at vi vender oss vekk fra dette, og snakket om hykleri forstår jeg ingenting av. Det at en som forelder ikke føler seg komfortabel i kirka er vel helt greit, men det behøver vel ikke bety at ungene ikke vil like seg der? Er det ikke fint for dem om de finner noe å tro på? Barnetro kan være en god støtte, så langt en ikke er fanatisk (og det har jeg ingen tro på at dere er, ihvertfall ikke på den måten...).

Og hvordan skal ungene kunne ta et aktivt valg uten å vite hva det dreier seg om? Uten å ha vært i kirka og ha deltatt i seremonier.

Selv kjøper jeg ikke hele pakka, men setter allikevel pris på de verdiene kirken er bærere av (ja, jeg hører hylekoret ang brennende hekser og fordømming av homofile

Min mening: jeg mener at det faktisk er ved å _ikke_ døpe barna at en tar et valg for dem. Fordi det er vanskeligere for en tenåring å velge å døpe seg før konfirmasjon enn å velge borgerlig konfirmasjon. Og hvilke faktiske konsekvenser får det for _barnet_ om det blir døpt som spedbarn?

Dette ble usammenhengende og langt, sorry

Enig.

[mumitrollet]

Jeg tror man har store muligheter til å påvirke utformingen av en navnefest selv.

Man mister litt av det som bare synes å finnes i en kirke med orgel, gamle salmer og en prest med sære sie klær. Til gjengjeld kan man operere med en langt større grad av ekthet og oppriktighet.

mvh

Man mister det viktigste, nemlig det tradisjonelle og rituelle.

[Niffi]

Skjønner ikke at kristen oppdragelse er eneste vei til å bli et godt menneske.

Jeg har samme syn på dåp uten tro som jeg har på kirkelig vielse og konfimasjon uten tro: det er hykling. Men jeg vil ikke sette meg til doms over de som velger det. Å forlange at folk skal ha en stor, oppslukende religiøs tro for å gjennomføre slike ritualer, er for mye forlangt. Men en viss oppriktighet bør det være.

Kanskje unødvendig å si at mine barn ikke er døpt.

Hvordan ser dere på å gifte seg i kirken, dere som ikke ønsker kirkelig dåp og/eller konfirmasjon???

[PieLill]

Man mister det viktigste, nemlig det tradisjonelle og rituelle.

Det viktigste i en dåpshandling er at man offentlig uttrykker at man har en tro man også vil oppdra sitt barn til. Man innlemmer barnet til denne troen og overgir barnet i Jesu armer.

Om ikke dette har noen som helst betydning er det som å kjøpe et flott maleri og rive det ut av ramma, for så å henge bare ramma på veggen.

Legger en ikke mer i dåpen mer enn tradisjon og rituale, bør den erstattes med noe annet. Det er fullt mulig uten katastrofal kvalitetsforringelse. Selv om det innebærer en endring fra det kjente kjære.

mvh