Nå trenger jeg ærlige svar.

[jubalong70]

Jeg er i gang med å redefinere meg selv

Dermed ser det ut til at jeg begynner på sykepleien til høsten.

Men, jeg er litt redd det skal bli for mye for meg. Derfor trenger jeg ærlig feedback fra dere om dere tror det er gjennomførbart nå, eller om jeg bør vente noen år.

Situasjonen er slik:

Jeg har 3 barn som pr. i dag er 7, 6 og 2 år gamle. De to eldste går på skole og minsten går i barnehage.

Mannen pendler og er borte fra mandag morgen (før vi står opp) og til torsdag kveld ved 19-tiden.

Jeg har gode naboer, svigerforeldre og svigerinne/svoger i nærheten. De stiller opp når de kan, men kan selvfølgelig ikke alltid.

Jeg har lyst til å prøve å gå på skole fulltid, hvis det lar seg gjøre. Dette for å korte ned studietiden.

For å få til dette regner jeg med at jeg må utnytte dagen på skolen godt, og ha fulle dager der fra 8-16. Så får jeg bare gjøre så mye jeg kan hjemme i tillegg, men det er jo ikke så mye tid og overskudd jeg har nå i alle fall...

Tror dere dette er gjennomførbart?

Hva med praksisperioder? Er det mulig å være litt kresen med hensyn til turnusen? Jeg kan jo bare ikke ha masse kvelds-, og nattevakter når mannen er borte. En og annen skal jeg vel få til, men ikke så mye.

Jeg er veldig innstilt på at dette blir en tøff periode, men blir den for tøff?

[Lillemus]

Jeg hadde ikke gjort det, så godt kjenner jeg meg selv...

[Gjest linnnnnnn]

Jeg har ikke barn, så vet om ikke om jeg kvalifiserer til å svare på dette innlegget, men praksisperdiodene var et MARERITT uten like for meg uten barn. Jeg hadde mer enn nok med å ta vare på meg selv.. Men det kan jo være annerledes for deg da. ) Spørs jo hvor motivert man er, alt man vil får man til.

[flowy]

Så flott, jubalong! Hvis du kan bruke dagene og virkelig får brukt dem godt, så går det kjempefint. Da jeg gikk på sykepleien gikk jeg sammen med mange som hadde barn. Der jeg gikk tok de veldig hensyn til folk som hadde barn. De fikk praksisplass i nærheten av hjemmet. De måtte bare ha en nattevakt i løpet av en 8-ukers periode og en kveldsvakt annenhver uke. En venninne av meg som er alenemor skrev brev til skolen om situasjonen og de var veldig fleksible. Lykke til med beslutningen!

[calendula]

Jeg studerte heltid mens eldstemannen var liten og har studert deltid de siste to årene med to små (4 og 6).

Hvis du klarer å utnytte skoledagene har du kommet langt.

Det er ofte studenter med barn som er flinkest til å disponere tida godt - fordi de må!

Ikke vær så redd for praksisperioden. Jeg har ikke studert sykepleie, men mitt inntrykk fra etterhvert en del høyskoler er at de er veldig flinke til å tilrettelegge for studenter med barn.

Jeg forslår at du prøver å studere heltid. Hvis du merker at det blir for vanskelig kan du gå over til deltid.

Det er også mulig å ta et halvt eller helt år studiepause underveis. Jeg har en venninne som studerer sykepleie som gjør det akkurat nå mens barnet hennes begynner på skolen.

Lykke til med studiene :-)

[buzzy]

Personlig så synes jeg det høres ut som du kan få noen tøffe år. Jeg vet at jeg selv ikke hadde greid å henge med i svingene. Har gått sykepleien, uten verken mann eller barn. Men spesielt praksistiden, med diverse innleveringer og skriftlige oppgaver i tillegg, var utrolig krevende for meg. Men det kan hende du er en stå-på-person, og greier det fint. Jeg ønsker deg uansett lykke til med valget og evt studiene;-)

[Gjest Persille]

Jeg har tatt et deltidsstudie ved siden av full jobb, barnehage og en fireåring - og det har gått helt greit.

Nå tar jeg både et deltidsstudie og et kurs - og det kjenner jeg at er litt mye når jeg i tillegg holder på å bytte jobb.

Det kommer sikkert litt an på hva slags studie man tar, men om jeg skulle studert dobbelt så mye som jeg har gjort frem til nå, og ikke jobbet - ville jeg hatt MYE ledig tid. Studentene lever et godt liv slik jeg ser det

Iom at du har mulighet til å bruke absolutt hele dagen, og ikke trenger å jobbe i tillegg - så tror jeg du klarer det helt fint. Det er sikkert perioder som er mer slitsomme enn andre, foran eksamen, innleveringer osv men ellers tror jeg det går helt bra.

Det er jo mange som f.eks er alene med barn og studerer på heltid, som har fått barn unge og som må jobbe i tillegg pga dårlig økonomi osv - så du har jo sånn sett noen fordeler.

Jeg tror det går helt fint

Det handler om innstilling!

[Dorthe]

Jeg tror du klarer det. Dattera mi tok sykepleien og jobbet 40% ved siden av og har dysleksi slik at lesinga tok mye lenger tid enn normalt og det gikk greit. Nesten i hvert fall. Hendte hun ringt og grein og var fortvilet men nå er hun ferdig )

[Gjest tidligere student og alenemor]

Jeg studerte heltid og var alene med to barnehagebarn og det gikk helt fint. Hadde ikke avlastning eller noe, men greide meg likevel godt.

Jeg ville mye heller satset nå, enn å vente til barna ble store, da er det så mye mer som følger med.

Når de er såpass små, legger de seg i rett tid og du får anledning til også å gjøre noe på kvelden.

Jeg ser helt klart at jeg ikke hadde klart det nå som mine er tenåringer. Er aldri fred i huset, de er våkne til alle tider, skal kjøres hit og dit og masse renning på dørene.

[Gjest NurseBetty]

Først må jeg si gratulerer med et godt yrkesvalg, du har mange valgmuligheter når du er ferdig, og det er et givende og spennende yrke!

Nattevakter kreves ikke i det hele tatt, eller i hvertfall så få at det neppe blir noe problem. Men ut over det bør du belage deg på å være så tilpasningsdyktig som mulig når du skal ut i praksis.

Noen student-mødre har hos oss forsøkt å få lov til å begynne litt senere for å rekke barnehage, dette er ikke særlig populært fordi man da går glipp av morgenrapporten og det er en stor ulempe. Studentene skriver sin egen turnus når de er hos oss i allefall. Sånn sett kan du jo tilpasse turnusen litt ut fra dine behov. Samtidig er det studentens ansvar å sørge for å følge sin kontaktsykepleier så langt som mulig. Kontaktsykepleier har sannsynligvis flest dagvakter i sin turnus, og du kan jo snakke med henne/ham om hvordan du best kan legge opp turnusen slik at det blir best mulig i forhold til læring og privatliv.

Studentene har 30 timers uke når de er i praksis, det vil si en fridag i uka som studiedag.

[org]

Skoletiden (og praksisperiodene) er en ting. Det er kun en periode i livet, og dette er gjennomførbart.

Men om x antall år, når du så er ferdig: Vil du da ha mulighet til å ta helgevakter/ nattevakter/ kveldsvakter - du skriver jo at mannen din er mye borte? Planlegger han å slutte å pendle da?

[Elbereth]

Jeg er straks ferdig sykepleier, har studert full tid. Har 4 barn i alder 7-17, de var 4-14 da jeg starta.

Det har vært _tøft_. Akkurat det faglige har gått veldig bra, det er bare det at jeg har hatt så lite tid til alt. Jeg er ikke akkurat så god på selvdisiplin, og får ikke lest så mye hjemme. Derfor har jeg prioritert å møte opp på _alle_ (tilnærmet) forelesninger på skolen. Mye av dette er frivillig på den skolen jeg går på. Jeg har i tillegg et stykke reisevei, bl.a med fergeforbindelse 1 t til sammen, og den timen har jeg brukt til å lese.

Praksisperiodene har vært det tøffeste, blant annet pga reiseveien men også fordi man da går i turnus. Litt får man tilpasse selv, men man har lite å gå på mht fravær. Kun 10% fravær godtas, resten må tas inn igjen i løpet av perioden. Nå har jeg for det meste hatt mister mann her som har kunnet flexet med sin arbeidstid for å få sendt unger på skolen. Er ikke helt sikker på om jeg hadde klart det alene, med den reisetiden jeg har. Jeg har ikke annen familie å støtte meg til.

Økonomisk har det vært knalltøft - har tatt utdanning i egen regi og betalt alt selv. Er du over 31 år er det lite studentmoderasjon å få... Å leve 6 personer på én inntekt er grusomt, men det går. Så vidt! Men dette vil jo variere fra hus til hus.

Ellers er det mange fordeler med å være voksen student! Jeg har levd en stund, har mye erfaring fra arbeidslivet, har "ansikter" på en del sykdommer blant annet. Dessuten har en "voksen" student et helt annet perspektiv på dette å studere, man er interessert i å gjøre seg ferdig, og å gjøre det bra. Jeg kan ikke "dille" og ta opp igjen eksamener for eksempel, for det har jeg ikke verken tid eller råd til.

Bortsett fra at jeg har hatt det vanskelig underveis med alvorlig sykdom i familien og økonomisk stress, har det vært givende og lærerike studieår! Deilig, men også skummelt å snart være ferdig.

Lykke til hva du enn velger

[PieLill]

Er du effektiv og har mye overskudd, er det fullt gjennomførbart.

Ungene har ingen problemer som krever spesiellt mye tid og oppmerksomhet?

Har ikke sykepleien masse gruppediit og datt?

Det blir definitivt en pris å betale. Akkurat hvor høy og om det er verdt det, avgjør du best selv.

mvh

[linko]

Jeg har ikke lest de andre svarene, men jeg mener at du skal hoppe i det. Jeg underviser i universitet/høgskolesektoren og ser at voksne folk har en helt annen motivasjon og arbeidsdisiplin enn yngre studenter. De er også mer krevende studenter fordi de virkelig ønsker utbytte av studiet. Så lenge du har mulighet til å studere på fulltid, er jeg overbevist om at dette går. Go for it!

[skygge]

Syns dette høres veldig strevsomt ut, jeg er ganske effektiv person og for å være

helt ærlig så ville jeg ikke klart det du snakker om.

Jeg har alltid hatt lett for å lære men den kombinasjonen med fulltidsskole

og 3 barn tror jeg ikke ville har orket. Spesiellt siden mannen din er så mye bortreist.

Du kjenner deg selv best, tror du ville ha holdt ut så go for it.

Men fra en 3 barns mor til en annen, tenk nøye igjennom det

Det blir lange, hektiske dager. Og tenk langsiktig....

[Elis31]

Høres deilig ut å starte på en ny utdanning. Skulle absolutt tro at du klarer å få unna det meste på dagtid. Og husk de færreste studenter leser alt pensum.

[Niffi]

Hei Jubalong.

Jeg har ikke lest de andre svarene her, så kanskje jeg gjentar noe som allerede er sagt.

Først; så tøft av deg å begynne på nytt studium!!! Sykepleien er et flott studium, hvor du har mange jobb-muligheter :-)

Da jeg studerte, også innenfor helsefag, var det flere på kullet mitt som var godt voksne og hadde barn. De greide seg (minst) like bra som oss, som ikke hadde barn. De virket mer strukturerte, jobbet mer effektivt de timene vi hadde på skolen. Med årene kommer (ofte) også en modenhet, som er et stort pluss i helserelaterte yrker.

Utfordringen din kan være praksisperiodene. Men studerer du i en større by, vil utvalget av praksisplasser være større, og skolen kan/bør være fleksible mht dere som har barn.

Kan du få avlastning på hjemmebane, vaskehjelp for eksempel???

Dette ble litt rotete, lillegutten min trenger oppmerksomheten nå :-)

Masse lykke til til deg, Jubalong!!!!

[fineline]

Tror jeg husker riktig at du har en mann i høy stillng som tjener godt. Da slipper du å bekymre deg for økonomien og det er stor pluss. Har du vurdert å skaffe deg praktikant/au pair som kan passe barn innimellom på kveldstid, lage mat og gjøre lettere husarbeid? Evt. vaskelhjelp i huset.

Hvis du føler en indre motivasjon så synes jeg du skal prøve. Det sies noen ganger at en angrer ikke på det en gjør, men det en ikke gjør:)

Hvis du har friske barn uten noen spesielle behov så tror jeg du vil klare det.

Lykke til

[Gjest EvyM]

Det er vel ikke verre å studere på full tid enn å jobbe i full stilling? Jeg trodde da jeg begynte å lese at du skulle ta studier I TILLEGG til full stilling. DET høres litt tøft ut syns jeg. Tør ihvertfall ikke begynne selv. Har lyst da - men ser ikke hvordan jeg skal få tid og anledning - vi har det jo så travelt som vi har det med to fulle jobber.

[nedenfor]

Det er vel ikke verre å studere på full tid enn å jobbe i full stilling? Jeg trodde da jeg begynte å lese at du skulle ta studier I TILLEGG til full stilling. DET høres litt tøft ut syns jeg. Tør ihvertfall ikke begynne selv. Har lyst da - men ser ikke hvordan jeg skal få tid og anledning - vi har det jo så travelt som vi har det med to fulle jobber.

Det kan jeg svare på.Har prøvd det.-Er selv sykepleier og har tre små barn og en mann som pendler.

Jobbet en periode i 80 og 100 % stilling,og syntes det ble for mye.

Vurderte derfor å begynne på fulltidstudie videreutdanning.Trodde ikke dette skulle bli like tungt i forhold til arbeidsmengden hjemme.

Men der tok jeg feil , sluttet etter en mnd, da jeg så at dette faktisk er mye tyngre enn en fulltidsjobb.

Grunnen til dette, var at på et fulltidsstudie, er det forelesninger hver dag, noe som selvsagt er frivillig,men som jeg mener en bør ha med seg hvis det skal være noe hensikt .

I tillegg skal man lese om kveldene og helgene, så man har det hengende over seg hele tiden.

Enormt stort pensum og konstant dårlig samvittighet.

I tillegg en masse obligatorsike forelesninger, og ikke minst mange mnd. praksis.

Men praksisen er jo bare på dagtid.

Så jeg er ikke enig i at det er like mye arbeid som en fulltdisstilling,heller mer,men det kommer jo ann på hvor seriøst man tar skolen.