ute å leke når barna har vært borte fra skolen?

[Gjest Coriolis]

Sånn tenker vi også. Nå går vår eldste i 3. klasse, og det er vel bare én dag vi har bedt ham fri på de 2 årene og 2 mnd han har gått på skole. Vi legger våre ferier til skolens ferier, synes det er riktigst.

Ser ikke bort fra at vi kanskje tar en uke fri en eller annen gang - men det skal være helt unntaksvis!

Og hvis "unntakene" er en uke eller to pr år og/eller "skulk" pga fint vær eller bare lyst på fri 2-3 ganger i halvåret - så synes jeg det er ALTFOR mye, og ikke riktig, verken overfor barna eller overfor skolen!

prust skriver: Og hvis "unntakene" er en uke eller to pr år og/eller "skulk" pga fint vær eller bare lyst på fri 2-3 ganger i halvåret - så synes jeg det er ALTFOR mye, og ikke riktig, verken overfor barna eller overfor skolen!

Det hadde vært fint å høre deg fortelle om hvorfor dette ikke er riktig overfor skolen og barna.

Jeg lurer også på hvorfor barn som har influensa og er forkjølte har bedre grunn til å være hjemme enn barn som føler seg slitne men ikke kan vise til en fysisk sykom.

Det interessante er jo at om man overfører dette til det voksne liv, finner vi samme problemet -psykiske sykemeldinger er ikke like godtatt som fysiske. Deprimerte blir bett om å gjøre det beste ut av friperioden, men sitter lammet hjemme både pga "sykdommen" og pga de er redd for å treffe en kollega.

Folk foretrekker å være utbrente heller enn deprimerte, fordi det første tilsier at man "har gjort noe først", det andre er bare en form for vag latskap.

Når man ser på det store bildet tror jeg det er viktig å lære barna at de skal høre på kroppen og psyken sin. Og at de skal bli hørt ikke minst.

[laban]

Sånn tenker vi også. Nå går vår eldste i 3. klasse, og det er vel bare én dag vi har bedt ham fri på de 2 årene og 2 mnd han har gått på skole. Vi legger våre ferier til skolens ferier, synes det er riktigst.

Ser ikke bort fra at vi kanskje tar en uke fri en eller annen gang - men det skal være helt unntaksvis!

Og hvis "unntakene" er en uke eller to pr år og/eller "skulk" pga fint vær eller bare lyst på fri 2-3 ganger i halvåret - så synes jeg det er ALTFOR mye, og ikke riktig, verken overfor barna eller overfor skolen!

Jeg er enig med deg og morsan. Men jeg er veldig gammeldags når det gjelder å ta ungene ut av skolen, har jeg forstått.

Jeg synes det blir feil å signalisere til barna at vi "skrur skolen av og på" ettersom det passer for oss. Jeg påstår absolutt ikke at det er det Coriolis gjør, men etter 11 år med skolebarn har jeg sett eksempler.

Min yngste (3. klasse) går det ikke an å gi noe "slakk" på hva som er god nok grunn til å være hjemme. Jeg er sikker på at han ville benytte seg av det hvis han ante det var en mulighet.

[Gjest Coriolis]

Jeg er enig med deg og morsan. Men jeg er veldig gammeldags når det gjelder å ta ungene ut av skolen, har jeg forstått.

Jeg synes det blir feil å signalisere til barna at vi "skrur skolen av og på" ettersom det passer for oss. Jeg påstår absolutt ikke at det er det Coriolis gjør, men etter 11 år med skolebarn har jeg sett eksempler.

Min yngste (3. klasse) går det ikke an å gi noe "slakk" på hva som er god nok grunn til å være hjemme. Jeg er sikker på at han ville benytte seg av det hvis han ante det var en mulighet.

Jeg ser lett at det er forskjell på barn her - at noen trenger strammere tøyler. Og det er jo greit, det er jo opp til enhver å gjøre det en mener er rett overfor sitt barn.

For min del gjør jeg det på en annen måte, men er det greit for de som er strengere at jeg gjør det på denne måten? Det er mulig jeg føler at det er en del fordommer her:) De som er strenge selv, mener det er feil å ikke være strenge. Kan vi ha et samfunn der vi gjør ting forskjellig? Ulike barn krever jo helt åpnebart ulike former for grenser og ulike former for friheter.

Helt greit for meg at folk er strenge, men jeg mener man bør godta at jeg velger å gjøre det slik jeg gjør det.

[multippel]

Jeg ser lett at det er forskjell på barn her - at noen trenger strammere tøyler. Og det er jo greit, det er jo opp til enhver å gjøre det en mener er rett overfor sitt barn.

For min del gjør jeg det på en annen måte, men er det greit for de som er strengere at jeg gjør det på denne måten? Det er mulig jeg føler at det er en del fordommer her:) De som er strenge selv, mener det er feil å ikke være strenge. Kan vi ha et samfunn der vi gjør ting forskjellig? Ulike barn krever jo helt åpnebart ulike former for grenser og ulike former for friheter.

Helt greit for meg at folk er strenge, men jeg mener man bør godta at jeg velger å gjøre det slik jeg gjør det.

Grenser for grensenes skyld er jo ingen vits. En setter grenser fordi barna ikke klarer å regulere alt selv...de trenger grenser. Som jeg sier til mine barn: Vi må ha TV tider ellers blir dere sittende å se på tv 24 timer i døgnet. Hvis dere hadde et balansert forhold til TV ja så hadde vi ikke trengt TV tider.

[Gjest Coriolis]

Grenser for grensenes skyld er jo ingen vits. En setter grenser fordi barna ikke klarer å regulere alt selv...de trenger grenser. Som jeg sier til mine barn: Vi må ha TV tider ellers blir dere sittende å se på tv 24 timer i døgnet. Hvis dere hadde et balansert forhold til TV ja så hadde vi ikke trengt TV tider.

Dette er jeg veldig enig i. Det er for å hjelpe dem å regulere det de ellers ikke ville regulert selv.

Men lar vi dem alltid få sjansen til å regulere selv der de kunne klart det? Undergraver vi deres egne vurderingsevner? Jeg tror vi har en tendens til å gjøre det og at det er alt for mange tilfeller av grenser for grensenes skyld - hvor grensene blir et resultat av foreldrenes markeringsbehov og frykt for hva andre måtte tenke.

Problemet med dette er at det faktisk kan påvirke negativt barnas evner til å vurdere situasjoner fleksibelt. De holder seg til de rigide grensene.

[multippel]

Jo kanskje er det en forskjell - men i begge tilfeller tar man barna ut av skolen for å gjøre noe man heller vil:) Det utgjør ingen forskell så lenge man sier i fra på et tidspunkt.

Jeg tror ikke man lærer barna at de kan ta seg fri bare fordi de har lyst til å gjøre noe annet.

Jeg tror ikke barn er så "dumme" at de ikke skjønner hva det dreier seg om, jeg tror de har vurderingsevne og at de ikke nødvendigvis allid er ute etter å "utnytte" en situasjon eller at de ender opp med å bli sånn av at man er litt mer "løsslupne" med ellers så rigide regler.

Som sagt, det er ikke noe som skjer ofte.

Syns det høres ut som noe som fungerer for dere.

[Gjest Coriolis]

Syns det høres ut som noe som fungerer for dere.

Det gjør det, og ærlig talt dette er ingen stor sak -det bare blir det i sånne (interssante) diskusjoner som dette.

[multippel]

Dette er jeg veldig enig i. Det er for å hjelpe dem å regulere det de ellers ikke ville regulert selv.

Men lar vi dem alltid få sjansen til å regulere selv der de kunne klart det? Undergraver vi deres egne vurderingsevner? Jeg tror vi har en tendens til å gjøre det og at det er alt for mange tilfeller av grenser for grensenes skyld - hvor grensene blir et resultat av foreldrenes markeringsbehov og frykt for hva andre måtte tenke.

Problemet med dette er at det faktisk kan påvirke negativt barnas evner til å vurdere situasjoner fleksibelt. De holder seg til de rigide grensene.

Det er forskjell på barn tror jeg. Jeg tror slett ikke jeg er rigid....men setter grenser der jeg opplever at mine barn ikke klarer å sette grenser selv...ellers så vokser de jo så balansen er også å gi slipp og mer kontroll på mange områder også...

[Gjest Coriolis]

Det er forskjell på barn tror jeg. Jeg tror slett ikke jeg er rigid....men setter grenser der jeg opplever at mine barn ikke klarer å sette grenser selv...ellers så vokser de jo så balansen er også å gi slipp og mer kontroll på mange områder også...

Ja og det er jo det som er poenget. Man setter grensene der det er behov.

Men så synes jeg det virker som noen ikke helt vil gå med på at andre ikke setter grenser likt. Får følelsen av at INGEN skal ha lov til å ta barna ut av skolen uten at de er kjempesyke (uten å søke fri først)

synd.

[multippel]

Ja og det er jo det som er poenget. Man setter grensene der det er behov.

Men så synes jeg det virker som noen ikke helt vil gå med på at andre ikke setter grenser likt. Får følelsen av at INGEN skal ha lov til å ta barna ut av skolen uten at de er kjempesyke (uten å søke fri først)

synd.

Søstra mi som er 17 år yngere enn meg pleide å ta seg litt fri fra skolen. Men hun gjorde det fordi presset på ungdomskolen var for stort og hun trengte fridagene rett og slett for å bli ferdig med oppgavene. Så det var ikke helt fri heller da.Det er vi foreldre som har ansvaret for barna våre og som bør vite hva som er best...og så lenge dette er noe som fungerer så syns jeg det er greit. Mine barn derimot vil begynne å tøye på dette, så jeg har dessverre ikke kunnet tillate det.

[laban]

Jeg ser lett at det er forskjell på barn her - at noen trenger strammere tøyler. Og det er jo greit, det er jo opp til enhver å gjøre det en mener er rett overfor sitt barn.

For min del gjør jeg det på en annen måte, men er det greit for de som er strengere at jeg gjør det på denne måten? Det er mulig jeg føler at det er en del fordommer her:) De som er strenge selv, mener det er feil å ikke være strenge. Kan vi ha et samfunn der vi gjør ting forskjellig? Ulike barn krever jo helt åpnebart ulike former for grenser og ulike former for friheter.

Helt greit for meg at folk er strenge, men jeg mener man bør godta at jeg velger å gjøre det slik jeg gjør det.

Jeg orker ikke å engasjere meg i hva som ligger bak når unger er borte fra skolen en dag eller tre i semesteret. Det raker ikke meg og får ingen konsekvenser for skolens virksomhet.

Men jeg reagerer litt når barn til stadighet har friuker utenom ferien. F.eks. at man ofte forlenger vinter- og høstferien med en uke. (Ja, jeg vet det finnes enkelte gode grunner, men jeg snakker ikke om besteforeldre i Australia her.) Med noen borte uka FØR ferien og noen uka ETTER, blir skolen gående på halvgir lenge. Dessuten lurer andre barn på hvorfor ikke de også kan ha ekstra fri.

[kaffepiken]

Det hender iblant at sønnen min må gå hjem fra skolen/ikke gå på skolen grunnet hodepine. Det kommer anfallsvis, og kan gå helt over etter noen timer. Da ser jeg ingen grunn til å nekte ham å gå ut en tur.

Han faker ikke hodepinen, og jeg syns hodepinen er plagsom nok for ham i hverdagen, så jeg har ingen planer om å begynne å straffe ham for dette ved å gi ham "husarrest" i tillegg. Samtidig krever jeg også at han skal gjøre leksene som vanlig hvis hodepinen er gått over.

Er årsaken feber, vond hals, omgangssyke eller liknende, holder jeg dem inne resten av dagen, for da er man _syk_ og da trenger kroppen hvile.

[Gjest Coriolis]

Det hender iblant at sønnen min må gå hjem fra skolen/ikke gå på skolen grunnet hodepine. Det kommer anfallsvis, og kan gå helt over etter noen timer. Da ser jeg ingen grunn til å nekte ham å gå ut en tur.

Han faker ikke hodepinen, og jeg syns hodepinen er plagsom nok for ham i hverdagen, så jeg har ingen planer om å begynne å straffe ham for dette ved å gi ham "husarrest" i tillegg. Samtidig krever jeg også at han skal gjøre leksene som vanlig hvis hodepinen er gått over.

Er årsaken feber, vond hals, omgangssyke eller liknende, holder jeg dem inne resten av dagen, for da er man _syk_ og da trenger kroppen hvile.

høres fornuftig ut synes jeg. kaffepike:)

Barn har ulike behov, og det er det man først og fremst må vise hensyn til.

[kaffepiken]

Kanskje, så lenge grunnen er god nok - og så lærer de kanskje også å vurdere NÅR grunnen ER god nok?

Jeg tror ikke barn er så dumme at de mister all vurderingevne på slike ting, og legger fra seg alt de har lært om å ikke skulke, bare fordi man lar regler være regler en gang innimellom.

I sånne tilfeller syns jeg det er på sin plass å sende en forespørsel til læreren i forkant av fridagen, med begrunnelse om hvorfor dere ønsker å la barnet få fri. Jeg har gjort dette en gang, da var det besøk av slekt svært langveis fra som vi ser veldig sjelden, og jeg mente det var viktig for min sønn å få denne ene muligheten til å være sammen med dem.

Da er det ikke lenger skulk, men en godkjent fridag med lærerens informerte samtykke.

[Petal]

Dette er jeg veldig enig i. Det er for å hjelpe dem å regulere det de ellers ikke ville regulert selv.

Men lar vi dem alltid få sjansen til å regulere selv der de kunne klart det? Undergraver vi deres egne vurderingsevner? Jeg tror vi har en tendens til å gjøre det og at det er alt for mange tilfeller av grenser for grensenes skyld - hvor grensene blir et resultat av foreldrenes markeringsbehov og frykt for hva andre måtte tenke.

Problemet med dette er at det faktisk kan påvirke negativt barnas evner til å vurdere situasjoner fleksibelt. De holder seg til de rigide grensene.

Hvor gamle barn snakker vi om nå? "Barns vurderingsevner".. SÅ for meg at diskusjonen handlet om småbarn, men er det eldre barn det er snakk om? Uansett hvor "voksent" og flinkt et barn virker så er det bare et barn likevel. Å vurdere hva som er best for barnet må foreldrene gjøre.

[Petal]

Jeg orker ikke å engasjere meg i hva som ligger bak når unger er borte fra skolen en dag eller tre i semesteret. Det raker ikke meg og får ingen konsekvenser for skolens virksomhet.

Men jeg reagerer litt når barn til stadighet har friuker utenom ferien. F.eks. at man ofte forlenger vinter- og høstferien med en uke. (Ja, jeg vet det finnes enkelte gode grunner, men jeg snakker ikke om besteforeldre i Australia her.) Med noen borte uka FØR ferien og noen uka ETTER, blir skolen gående på halvgir lenge. Dessuten lurer andre barn på hvorfor ikke de også kan ha ekstra fri.

Jepp!

[Petal]

Grunnen til at det er mulig er at det ikke skjer ofte. Det har skjedd en gang. Og verden er ikke så grusom og fordømmende som den kan virke av og til:)

Om dette skjer ofte er det et stort problem, selvfølgelig. Men det er godt å vite at lærerne er såpass fleksible og har tillitt til oss:)

Og ja. Dette gjorde vi - vi skulket fordi det var noe vi gjerne ville gjøre som det var siste muligheten til å gjøre, OG - minst like viktig: vi var ærlige om det!

Lurer på om dette innlegget nå har endt opp med å skulle provosere andre... Ingen arbeidsgivere liker at foraldre tar fri med barna. Beklager, men kanskje psykisk helse ikke er satt høyt nok i Norge, men jeg mener at man skal være fysisk syk for å ikke være på jobb. Har man psykiske problemer som gir seg utslag i noe fysisk så er det helt greit. Man lar ikke ungene være hjemme fra skolen hvis ikke de er syke. Og å skulke med ungene (Selv om det bare var en gang og fint vær) er IKKE ok. Livet er litt tøft noen ganger, man vil ikke alltid være i super form men heller føle seg sliten og ha lyst til å være hjemme, men man må bare bite i det og gjøre det en må likevel. Det er snakk om å gi barna gode arbeidsvaner og å gi barna en mulighet til å kunne fortsette å prøve, gå på ved godt mot selv om man ikke nødvendigvis har det så bra. Så lenge man ikke er smittefarlig/farlig for andre eller er ordentlig syk, er det ingen grunn til å holde barna hjemme. Jeg har to små aktive barn, hund, hus og full jobb.. Er ikke alltid jeg har så enormt stort overskudd, men jeg går da på jobb likevel........ Og for meg er det viktig å lære barna at slik er det iblant...

[tzatziki1365380058]

På slutten av en sykdomsperiode, kan jeg gjerne la dem være ute, hvis det passer sånn og de orker. Vi ser an formen, ikke om de har vært borte eller ei.

Men de får vanligvis ikke ha besøk, gå på besøk eller delta på andre aktiviteter. Dels pga smittefare og fare for forverring av sykdom, dels fordi de vanligvis ikke er i form til det før de er klare for skole igjen.

[Gjest Tatjana]

Jeg er enig med deg og morsan. Men jeg er veldig gammeldags når det gjelder å ta ungene ut av skolen, har jeg forstått.

Jeg synes det blir feil å signalisere til barna at vi "skrur skolen av og på" ettersom det passer for oss. Jeg påstår absolutt ikke at det er det Coriolis gjør, men etter 11 år med skolebarn har jeg sett eksempler.

Min yngste (3. klasse) går det ikke an å gi noe "slakk" på hva som er god nok grunn til å være hjemme. Jeg er sikker på at han ville benytte seg av det hvis han ante det var en mulighet.

''Jeg synes det blir feil å signalisere til barna at vi "skrur skolen av og på" ettersom det passer for oss. Jeg påstår absolutt ikke at det er det Coriolis gjør, men etter 11 år med skolebarn har jeg sett eksempler.''

Samme her. Nå har jeg en ungdomsskoleelev som gjerne skulle blitt hjemme fra skolen hver dag, mest pga at de begynner så tidlig på morgenen... Men før eller senere blir man voksen, og man må bare lære seg å møte opp på jobben. Det hender jeg faktisk godt kunne tenkt meg en fridag, bare trekke dyna over hodet om morgenen i stedet for å stå opp, men livet er dessverre ikke slik. Og jeg foretrekker å lære ungene mine at noen ganger bare må man.

[Gjest Tatjana]

Jeg burde vel skrevet : Så fremt det passer med jobben.

Er jo i den heldige posisjonen at jeg ikke må på jobb hver dag:)

Men herregud, det er da ikke snakk om at jeg tillater at ungen er hjemme såofte. Det er snakk om et par tre gang i halvåret - og det er ikke bare fordi man ikke vil på skolen, men fordi man merker at en fridag er nødvendig og at det kan virke forebyggende å få slappet av litt.

Et par tre ganger i halvåret fordi ungene trenger en fridag, pluss nødvendig fravær fordi ungene er syke, pluss fravær fordi du er syk... Sjefen min hadde ikke blitt glad for denne type "arbeidsmoral" i hvert fall. Det er vel dette de skriver om i avisene hvert år, at nordmenn har for høyt fravær fra jobb. Jeg har alltid lurt på hva det egentlig handlet om, men nå tror jeg at jeg skjønner det.