Nhd;utredning avsluttet. En kommentar - plis?

[Gjest Jente31]

At du ikke har sett snurten av en psykolog/psykiater under utredningen og at det er hun alene som har satt diagnosene, synes jeg er under enhver kritikk!

"Brukter dere mange timer på denne? Jeg fikk ikke mange spørsmålene.. Mest bare om familieforhold, hvordan fortid hadde vært og om praktiske opplysninger. Jeg hadde 3 x 45 min utredning. Etter 5 min (?) i dag, fikk jeg diagnosen bipolar (og da var hun egentlig ferdig, men jeg nevnte det da hun sa hun var ferdig)."

Da jeg var til utredning var det 3 konsultasjoner med psykologspesialist, totalt 180 min. I tillegg var jeg til to konsultasjoner hos overlegen, som er psykiater, totalt 120 min. Første konsultasjonen her var for å bekrefte endelig diagnose (psykologen var i tvil om det var BPII med eller uten Rapid Cycling) og medisinsk vurdering/oppstart. Etter denne timen var det oppfølging i forhold til det medisinske igjen, bl.a. fordi jeg kun gikk på AD før og den måtte seponeres pga forverring av BP. I tillegg fikk jeg konsultasjoner videre med psykologen som utredet, begynte psykoedukasjon mht forebygging av nye episoder. Videre etter dette har jeg hatt konsultasjoner videre med annen psykiater 2. hver uke og tidvis hver uke i håp om å finne rett medisinering ++++. Alt dette i regi av mitt lokale DPS. Var i grunnen ikke meningen at jeg skulle ha alle disse konsultasjonene, men fikk en særdeles dyp depresjon der tankene mine kvernet om død 24/7. Særlig da vi måtte starte opp med AD ved siden av SS og ADopptrapningen skape stort dødsønske. Da jeg ikke hadde tilbud utenfor DPS på privatmarkedet, ble det pga dette vurdert dithen av DPS`et at de måtte følge med opp videre. (Sikkert så jeg kunne unngå innleggelse...). At de "snudde på flisa" og har gitt meg fortsatt tilbud, er jeg kjempetakknemlig for! Uten dette tror jeg nesten at jeg kunne kommet i skade for å oppleve min 1. innleggelse! Jeg føler meg nå _veldig_ takknemlig og tatt på alvor. Mer og mer for hver hver uke!

Vet du at jeg forstår særs godt at du blir irritert etter avslutningen i dag. Heller ikke pent at du plutselig fikk avkuttet oppfølgingen med 1 time slik som varslet. Og at ikke det du har skrevet ned er blitt vektlagt eller sett på overhode! Dette er jo kjempeviktig informasjon!!!! Det ville også gitt henne _stor_ pekepinn på hva hun burde stilt mer spm om/utredet for.

Det med å bære på "masken" er en veldig viktig informasjon som må tas på alvor. At man ikke viser verden hvordan man egentlig har det, er selvsagt noe som er lært fra barndommen.

"Vel. Jeg sitter med det igjen med en følelse av å få unna den køen fortest mulig, og siden jeg ser så oppegående ut, så blir ikke jeg "prioritert". "

Skjønner den refleksjonen. Tror det er mye rett i dette!

Sosionomer kan bistå i forhold til trygdeapparat m.m. Noen sosionomer driver også mer "behandling", men da er de spesialistsosionomer. Om du skal til en vanlig sosionom, er det kanskje flott som et supplement. Men vel ikke akkurat nok? Det er veldig fint at vi kan bruke DOL, men som du sier det må hjelp i RL også. F.eks. kan ingen av oss følges opp medisinsk her (kan selvsagt stille NHD med.spm. og få gode svar/tips/info, men det blir jo ikke konsultasjoner over tid da)

Når psykepleieren ga deg BP diagnose etter 5 min (!!!) er det drøyt! I BP utredning _SKAL_ du gjennomgå en rekke spm. omkring hypomani + spm om det er BP i slekt m.videre. Man kan ikke stille slik diagnose på "Gefühlen". Dessuten hadde du ikke nevnt din oppstemthet i RL til henne, ville du helt klart ikke fått denne diagnosen heller. Likeså tenker jeg kan være tilfelle med det du har skrevet på arkene du tok med til hver time. Informasjon er gått tapt, hun må tydeligvis være vant til at pas. skal si ting face to face. Nå er det jo hun som skal stille spm.ene da og du som ut fra det besvare. En forutsetning for at utredningen skal bli solid og profesjonell i tilstrekkelig grad, er at det blir et bredt spekter av spm. Særlig vanlig er vel dette, etter hva jeg har forstått, når det gjelder en vanskelig oppvekst og mye "traumebagasje" (er da naturlig å tenke avklare (utelukke/mistenke) PTSD og sjekke for ev. PF-er osv. + Interpersonlige Problemer (relasjoner til andre mennesker).

Har du gjennomgått noen former for strukturerte intervjuer/fylt ut spørreskjemaer?

"Tusen takk for at du gir din støtte i at en secound opinion er på sin plass. Og igjen - takk for svar."

Vær så god:) Synes det er helt på sin plass. Er ikke noe godt å føle seg å måtte stå alene i en slik situasjon. Tror forresten jeg ville reagert mye som deg, om jeg hadde opplevd det du beskriver.

Tusen takk for at du delte din erfaring med meg. Du har tydeligvis fått veldig god hjelp og oppfølgning, og det unner jeg deg - virkelig! Jeg er veldig glad på din vegne.

"En forutsetning for at utredningen skal bli solid og profesjonell i tilstrekkelig grad, er at det blir et bredt spekter av spm. Særlig vanlig er vel dette, etter hva jeg har forstått, når det gjelder en vanskelig oppvekst og mye "traumebagasje" (er da naturlig å tenke avklare (utelukke/mistenke) PTSD og sjekke for ev. PF-er osv. + Interpersonlige Problemer (relasjoner til andre mennesker)."

Slik opplevde ikke jeg utredningen.. desverre. Jeg syntes hun virket så dyktig og skarp! Og jeg var forberedt på å få flere spm da jeg kom i går (for det var det hun sa vi skulle gjøre forrige gang jeg var der, for så å konkludere sammen gangen etter). Men da jeg kom i går sa hun at vi skulle gå gjennom hennes konklusjon og avslutte....

Da nevnte jeg bipolar selv - og hun kom frem med et skjema hun spurte ut ifra. Etter ca 5 min hadde jeg diagnosen.

"Har du gjennomgått noen former for strukturerte intervjuer/fylt ut spørreskjemaer?"

Jeg mener å tro at hun skrev på blanke ark (men er ikke sikker). Ellers fylte jeg ut skjema i forbindelse med henvisningen, som jeg returnerte til DPS i januar, tror jeg det var.

[Gjest Jente31]

Etter disse veldig gode dagene der du faller ned igjen, hvor lenge ca. varer nededagene da?

Hadde du slike "sprudledager" før du begynte på medisinen i 03?

Det du forteller virker veldig som hypomani ja. Men om du bare har hatt depressive perioder før du startet på AD, er den trolig skapt av medisinen.

Hvordan er stabiliteten i stemningsleiet ditt nå når du går på AD?

"Etter disse veldig gode dagene der du faller ned igjen, hvor lenge ca. varer nededagene da?"

Jeg mener de varer i mnd men vanskelig å si fordi AD hjelper..

"Hadde du slike "sprudledager" før du begynte på medisinen i 03?"

Ja, det mener jeg.

Jeg spurte eksen min faktisk, om han syntes jeg hadde perioder hvor jeg var høyt oppe. Han sier så. Da fikk jeg mange ideer, sa han, jeg var full av energi, livet var topp, trengte lite søvn, jeg var skravlete, jeg fikk gjort en hel del, jeg var skikkelig sosial, gjerne midtpunktet, jeg inngikk mange løfter som jeg senere ikke klarte å holde, jeg hadde skikkelig god selvtillit, jeg taklet alt, jeg ville ha sex!! og jeg var skikkelig arb.narkoman osv osv. Jeg var ikke meg selv, rett og slett. Oppførte meg helt ukritisk.

PLUSS at vi har flyttet i disse periodene. Og da gikk det unna... Noe vi alltid fikk en kommentar på..

Da jeg "falt ned" igjen, var jeg flau ovenfor hans familie, for de var stabile (hadde det ikke vært for at vi flyttet så mye, ville vi vært gjeldsfrie i dag). Jeg fant på å ommøblere, pusse opp, jeg omtrent hadde et stort kjøpesenter som mitt andre hjem (noe også naboene kommenterte). Jeg klarte aldri å drikke en kopp kaffe, var i hundre hele tiden (men jeg fikk gjort mye da)...

Jeg kan også huske da jeg gikk gravid med jenta.. Jeg var helt i hundre - og da også flyttet vi.. Jeg vasket ned to leiligheter på kort tid, jeg sto for visning, bar flyttelass, skrev kontrakt med ny eier med rier osv. Jeg klarte ikke å styre meg!

Den dagen jeg skulle føde, hadde jeg så vondt i ryggen og bekkenet og var så sliten at jeg nesten ikke hadde krefter igjen. Jeg trodde rett og slett jeg skulle dø av utmattelse. Jeg klarte ikke engang å gå fra leiligheten min og ut til bilen.

Rett etter fødselen fikk jeg en dyp depresjon, jeg hadde ikke glede av det lillle barnet mitt, jeg gråt forferdelig mye, jeg var helt utafor, bare glad til for at hun faktisk sov mye (grusomt å innrømme/tenke på dette!!), jeg måtte be de ta henne vekk fra brystet med det samme hun kom til verden,- ikke hadde jeg krefter til å holde henne heller....

Dette er noe jeg har tenkt mye på... Får vondt når jeg tenker på det.

"Hvordan er stabiliteten i stemningsleiet ditt nå når du går på AD?"

Vel, jeg slipper å være så nedstemt som jeg var før jeg begynte med AD. Jeg er mer "flat" sånn sett.

Men jeg svinger for det. Opp og ned.. Hadde en periode i sommer på ca to uker hvor livet igjen var herlig. Da brukte jeg 20 000,- på tull og tøys............

[Gjest BipolarII...jeg visst]

"Etter disse veldig gode dagene der du faller ned igjen, hvor lenge ca. varer nededagene da?"

Jeg mener de varer i mnd men vanskelig å si fordi AD hjelper..

"Hadde du slike "sprudledager" før du begynte på medisinen i 03?"

Ja, det mener jeg.

Jeg spurte eksen min faktisk, om han syntes jeg hadde perioder hvor jeg var høyt oppe. Han sier så. Da fikk jeg mange ideer, sa han, jeg var full av energi, livet var topp, trengte lite søvn, jeg var skravlete, jeg fikk gjort en hel del, jeg var skikkelig sosial, gjerne midtpunktet, jeg inngikk mange løfter som jeg senere ikke klarte å holde, jeg hadde skikkelig god selvtillit, jeg taklet alt, jeg ville ha sex!! og jeg var skikkelig arb.narkoman osv osv. Jeg var ikke meg selv, rett og slett. Oppførte meg helt ukritisk.

PLUSS at vi har flyttet i disse periodene. Og da gikk det unna... Noe vi alltid fikk en kommentar på..

Da jeg "falt ned" igjen, var jeg flau ovenfor hans familie, for de var stabile (hadde det ikke vært for at vi flyttet så mye, ville vi vært gjeldsfrie i dag). Jeg fant på å ommøblere, pusse opp, jeg omtrent hadde et stort kjøpesenter som mitt andre hjem (noe også naboene kommenterte). Jeg klarte aldri å drikke en kopp kaffe, var i hundre hele tiden (men jeg fikk gjort mye da)...

Jeg kan også huske da jeg gikk gravid med jenta.. Jeg var helt i hundre - og da også flyttet vi.. Jeg vasket ned to leiligheter på kort tid, jeg sto for visning, bar flyttelass, skrev kontrakt med ny eier med rier osv. Jeg klarte ikke å styre meg!

Den dagen jeg skulle føde, hadde jeg så vondt i ryggen og bekkenet og var så sliten at jeg nesten ikke hadde krefter igjen. Jeg trodde rett og slett jeg skulle dø av utmattelse. Jeg klarte ikke engang å gå fra leiligheten min og ut til bilen.

Rett etter fødselen fikk jeg en dyp depresjon, jeg hadde ikke glede av det lillle barnet mitt, jeg gråt forferdelig mye, jeg var helt utafor, bare glad til for at hun faktisk sov mye (grusomt å innrømme/tenke på dette!!), jeg måtte be de ta henne vekk fra brystet med det samme hun kom til verden,- ikke hadde jeg krefter til å holde henne heller....

Dette er noe jeg har tenkt mye på... Får vondt når jeg tenker på det.

"Hvordan er stabiliteten i stemningsleiet ditt nå når du går på AD?"

Vel, jeg slipper å være så nedstemt som jeg var før jeg begynte med AD. Jeg er mer "flat" sånn sett.

Men jeg svinger for det. Opp og ned.. Hadde en periode i sommer på ca to uker hvor livet igjen var herlig. Da brukte jeg 20 000,- på tull og tøys............

Hei igjen Jente 31!

Vil tro den BP diagnosen din er veldig korrekt. Sånn sett er SS ikke å forakte.

Merker du at opp/nedsvingningene er blitt hyppigere etter at du begynte på Efexoren? I så fall er det nok et sterkt indisum på at du har BP. Den kan skape en "jojo-effekt" på stemningsleiet vårt. Men mulig du tåler Efexor godt, og det er jo bra:)

[duffen]

At du ikke har sett snurten av en psykolog/psykiater under utredningen og at det er hun alene som har satt diagnosene, synes jeg er under enhver kritikk!

"Brukter dere mange timer på denne? Jeg fikk ikke mange spørsmålene.. Mest bare om familieforhold, hvordan fortid hadde vært og om praktiske opplysninger. Jeg hadde 3 x 45 min utredning. Etter 5 min (?) i dag, fikk jeg diagnosen bipolar (og da var hun egentlig ferdig, men jeg nevnte det da hun sa hun var ferdig)."

Da jeg var til utredning var det 3 konsultasjoner med psykologspesialist, totalt 180 min. I tillegg var jeg til to konsultasjoner hos overlegen, som er psykiater, totalt 120 min. Første konsultasjonen her var for å bekrefte endelig diagnose (psykologen var i tvil om det var BPII med eller uten Rapid Cycling) og medisinsk vurdering/oppstart. Etter denne timen var det oppfølging i forhold til det medisinske igjen, bl.a. fordi jeg kun gikk på AD før og den måtte seponeres pga forverring av BP. I tillegg fikk jeg konsultasjoner videre med psykologen som utredet, begynte psykoedukasjon mht forebygging av nye episoder. Videre etter dette har jeg hatt konsultasjoner videre med annen psykiater 2. hver uke og tidvis hver uke i håp om å finne rett medisinering ++++. Alt dette i regi av mitt lokale DPS. Var i grunnen ikke meningen at jeg skulle ha alle disse konsultasjonene, men fikk en særdeles dyp depresjon der tankene mine kvernet om død 24/7. Særlig da vi måtte starte opp med AD ved siden av SS og ADopptrapningen skape stort dødsønske. Da jeg ikke hadde tilbud utenfor DPS på privatmarkedet, ble det pga dette vurdert dithen av DPS`et at de måtte følge med opp videre. (Sikkert så jeg kunne unngå innleggelse...). At de "snudde på flisa" og har gitt meg fortsatt tilbud, er jeg kjempetakknemlig for! Uten dette tror jeg nesten at jeg kunne kommet i skade for å oppleve min 1. innleggelse! Jeg føler meg nå _veldig_ takknemlig og tatt på alvor. Mer og mer for hver hver uke!

Vet du at jeg forstår særs godt at du blir irritert etter avslutningen i dag. Heller ikke pent at du plutselig fikk avkuttet oppfølgingen med 1 time slik som varslet. Og at ikke det du har skrevet ned er blitt vektlagt eller sett på overhode! Dette er jo kjempeviktig informasjon!!!! Det ville også gitt henne _stor_ pekepinn på hva hun burde stilt mer spm om/utredet for.

Det med å bære på "masken" er en veldig viktig informasjon som må tas på alvor. At man ikke viser verden hvordan man egentlig har det, er selvsagt noe som er lært fra barndommen.

"Vel. Jeg sitter med det igjen med en følelse av å få unna den køen fortest mulig, og siden jeg ser så oppegående ut, så blir ikke jeg "prioritert". "

Skjønner den refleksjonen. Tror det er mye rett i dette!

Sosionomer kan bistå i forhold til trygdeapparat m.m. Noen sosionomer driver også mer "behandling", men da er de spesialistsosionomer. Om du skal til en vanlig sosionom, er det kanskje flott som et supplement. Men vel ikke akkurat nok? Det er veldig fint at vi kan bruke DOL, men som du sier det må hjelp i RL også. F.eks. kan ingen av oss følges opp medisinsk her (kan selvsagt stille NHD med.spm. og få gode svar/tips/info, men det blir jo ikke konsultasjoner over tid da)

Når psykepleieren ga deg BP diagnose etter 5 min (!!!) er det drøyt! I BP utredning _SKAL_ du gjennomgå en rekke spm. omkring hypomani + spm om det er BP i slekt m.videre. Man kan ikke stille slik diagnose på "Gefühlen". Dessuten hadde du ikke nevnt din oppstemthet i RL til henne, ville du helt klart ikke fått denne diagnosen heller. Likeså tenker jeg kan være tilfelle med det du har skrevet på arkene du tok med til hver time. Informasjon er gått tapt, hun må tydeligvis være vant til at pas. skal si ting face to face. Nå er det jo hun som skal stille spm.ene da og du som ut fra det besvare. En forutsetning for at utredningen skal bli solid og profesjonell i tilstrekkelig grad, er at det blir et bredt spekter av spm. Særlig vanlig er vel dette, etter hva jeg har forstått, når det gjelder en vanskelig oppvekst og mye "traumebagasje" (er da naturlig å tenke avklare (utelukke/mistenke) PTSD og sjekke for ev. PF-er osv. + Interpersonlige Problemer (relasjoner til andre mennesker).

Har du gjennomgått noen former for strukturerte intervjuer/fylt ut spørreskjemaer?

"Tusen takk for at du gir din støtte i at en secound opinion er på sin plass. Og igjen - takk for svar."

Vær så god:) Synes det er helt på sin plass. Er ikke noe godt å føle seg å måtte stå alene i en slik situasjon. Tror forresten jeg ville reagert mye som deg, om jeg hadde opplevd det du beskriver.

Fikk bare lyst å gi en kommentar til innlegget ditt; selv om det er skrevet for noen dager siden. Du skriver veldig godt og innsiktsfullt, om utredningen av så viktge diagnoser. Dette er også viktige ting i vårt liv, som skal følge deg videre i hverdagen.

(innlegg Bipolar11...jeg visst)

Jeg reagerer mest på at utredning er gjortav psyk.spl.- uten at annen viktig kompetanse er rådspurt. Trodde også at psyk.spl. mest ble brukt til samtaler, _etter_ at psykiater/psykolog hadde utredet vedkommenede. Syns også at det er rart at "Jente 31" må stå på slik selv.... Du er i alle fall heldig som har fått så nøye utredning/oppfølging. Skulle vært slik for alle!! Men kapasiteten er visstsprengt,desverre---

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Fikk bare lyst å gi en kommentar til innlegget ditt; selv om det er skrevet for noen dager siden. Du skriver veldig godt og innsiktsfullt, om utredningen av så viktge diagnoser. Dette er også viktige ting i vårt liv, som skal følge deg videre i hverdagen.

(innlegg Bipolar11...jeg visst)

Jeg reagerer mest på at utredning er gjortav psyk.spl.- uten at annen viktig kompetanse er rådspurt. Trodde også at psyk.spl. mest ble brukt til samtaler, _etter_ at psykiater/psykolog hadde utredet vedkommenede. Syns også at det er rart at "Jente 31" må stå på slik selv.... Du er i alle fall heldig som har fått så nøye utredning/oppfølging. Skulle vært slik for alle!! Men kapasiteten er visstsprengt,desverre---

Tusen takk for rosen, duffen

Ja, helt enig det i det du skriver i forhold til psykepleier. Det er ille at det er så store variasjoner i psykiatri-Norge. Føler med Jente 31 og den kampen hun nesten må føre for seg selv. Både i forhold til å bli hørt for det hun sliter med, få en ordentlig utredning og for å skulle få noe videre oppfølging (som burde vært poliklinske enekonsultasjoner med psykolog/psykiater og/eller gruppeterapi).

Du har helt rett i at det skulle vært slikt for alle at de ble godt tatt hånd om når man trenger hjelp. I mitt tilfelle skulle jeg egentlig "ut" for lenge siden, men så ble det altså endret. Hvis ikke, vet jeg rett og slett ikke hvordan det ville gått i grunn. Det er skummelt å tenke på at det er så sprengt kapasitet i forhold til pågangen noe steder, at de ikke tibyr nødvendig hjelp til de som trenger det. Virker som om man nesten må for å få sin hjelp "be på sine knær" eller være "styggdårlig" (siste ble for så vidt jeg... hell i uhell, kan man vel si)

Psykiatrien kunne sikkert frigjort en del ressurser om de hadde omstrukturert seg mer. Det har blitt bevilget ganske mye midler i tråd med Opptrappningsplanen for Psykiatrisk Helsevesen. Likevel forteller flere dessverre om underbemanning, køer som er fryktelig lange osv. Har selv prøvd å finne noen på privatmarkedet, og det virker nesten umulig. Kunne skrive meg på en venteliste men der var det 100 stk foran meg... En tilbud vurderingssamtale innen 1 års tid. Er jo nå man trenger hjelp, ellers tiltar problemene bare. Er nok mange som blir i trygdesystemet pga nettopp det, at de ikke får hjelp nokså fort.

Det ble visst flere tanker dette, duffen. Ha en fin dag!

[Gjest Jente31]

Tusen takk for rosen, duffen

Ja, helt enig det i det du skriver i forhold til psykepleier. Det er ille at det er så store variasjoner i psykiatri-Norge. Føler med Jente 31 og den kampen hun nesten må føre for seg selv. Både i forhold til å bli hørt for det hun sliter med, få en ordentlig utredning og for å skulle få noe videre oppfølging (som burde vært poliklinske enekonsultasjoner med psykolog/psykiater og/eller gruppeterapi).

Du har helt rett i at det skulle vært slikt for alle at de ble godt tatt hånd om når man trenger hjelp. I mitt tilfelle skulle jeg egentlig "ut" for lenge siden, men så ble det altså endret. Hvis ikke, vet jeg rett og slett ikke hvordan det ville gått i grunn. Det er skummelt å tenke på at det er så sprengt kapasitet i forhold til pågangen noe steder, at de ikke tibyr nødvendig hjelp til de som trenger det. Virker som om man nesten må for å få sin hjelp "be på sine knær" eller være "styggdårlig" (siste ble for så vidt jeg... hell i uhell, kan man vel si)

Psykiatrien kunne sikkert frigjort en del ressurser om de hadde omstrukturert seg mer. Det har blitt bevilget ganske mye midler i tråd med Opptrappningsplanen for Psykiatrisk Helsevesen. Likevel forteller flere dessverre om underbemanning, køer som er fryktelig lange osv. Har selv prøvd å finne noen på privatmarkedet, og det virker nesten umulig. Kunne skrive meg på en venteliste men der var det 100 stk foran meg... En tilbud vurderingssamtale innen 1 års tid. Er jo nå man trenger hjelp, ellers tiltar problemene bare. Er nok mange som blir i trygdesystemet pga nettopp det, at de ikke får hjelp nokså fort.

Det ble visst flere tanker dette, duffen. Ha en fin dag!

Jeg er enig med duffen. Du skal ha ros. Du skriver veldig lett og forståelig også. Dessuten er jeg utrolig glad for at du faktisk støtter meg og gir meg verdifulle og nyttige opplysninger og råd. Da slipper man å føle at man står alene.

Det er godt det finnes gode hjelpere :-)

Jeg syns det er ille at det skal være slik i psykiatrien enkelte steder. Men det er pga underbemanning/få behandlere, iallefall her.

Du skriver:

"Er nok mange som blir i trygdesystemet pga nettopp det, at de ikke får hjelp nokså fort"

Jeg synes dette høres ganske logisk ut jeg.. Det er så trist!

[Gjest Jente31]

Hei igjen Jente 31!

Vil tro den BP diagnosen din er veldig korrekt. Sånn sett er SS ikke å forakte.

Merker du at opp/nedsvingningene er blitt hyppigere etter at du begynte på Efexoren? I så fall er det nok et sterkt indisum på at du har BP. Den kan skape en "jojo-effekt" på stemningsleiet vårt. Men mulig du tåler Efexor godt, og det er jo bra:)

Vet ikke om du vet noe om dette, men er det ikke alltid slik at en bipolar lidelse skal behandles med SS?

Hvordan opplever du SS, er du blitt stabil i stemningsleiet etter at du begynte på dette? (så fremt det ikke er noe ytre som skjer - eller..?)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Vet ikke om du vet noe om dette, men er det ikke alltid slik at en bipolar lidelse skal behandles med SS?

Hvordan opplever du SS, er du blitt stabil i stemningsleiet etter at du begynte på dette? (så fremt det ikke er noe ytre som skjer - eller..?)

"Vet ikke om du vet noe om dette, men er det ikke alltid slik at en bipolar lidelse skal behandles med SS?"

Jo, det stemmer. En hovedregel er at når man er BP skal man _ikke_ behandles med antidepressiva. (AD brukt alene forverrer gjerne BP)

"Hvordan opplever du SS, er du blitt stabil i stemningsleiet etter at du begynte på dette? (så fremt det ikke er noe ytre som skjer - eller..?)"

Har vært under medisinsk utprøvning og opptrappning en god stund. DP og jeg har måttet brukt tid for å finne riktige medikamenter og doser. Det er først nå de siste ukene jeg begynner å kjenne at det føles langt bedre! For meg måtte stemningsleiet bli hevet via AD i tillegg. Men har ikke fått den jojo-effekten jeg fikk da jeg var feilmedisinert av fastlegen med AD alene. Så SS virker som noe veldig bra! Håper det holder seg. Vet at det er en del triggerfaktorer som ofte utløser hypomanier eller depresjoner. (Aprops flytting du skrev om - det utløser hypomani hos meg og! Alle slike nye ting)

Det er helt sikkert veldig mange andre med mye lengre fartstid enn meg her som kan fortelle om hvordan de har hatt det på SS over tid.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg er enig med duffen. Du skal ha ros. Du skriver veldig lett og forståelig også. Dessuten er jeg utrolig glad for at du faktisk støtter meg og gir meg verdifulle og nyttige opplysninger og råd. Da slipper man å føle at man står alene.

Det er godt det finnes gode hjelpere :-)

Jeg syns det er ille at det skal være slik i psykiatrien enkelte steder. Men det er pga underbemanning/få behandlere, iallefall her.

Du skriver:

"Er nok mange som blir i trygdesystemet pga nettopp det, at de ikke får hjelp nokså fort"

Jeg synes dette høres ganske logisk ut jeg.. Det er så trist!

Takk *rødme*

[Gjest Jente31]

"Vet ikke om du vet noe om dette, men er det ikke alltid slik at en bipolar lidelse skal behandles med SS?"

Jo, det stemmer. En hovedregel er at når man er BP skal man _ikke_ behandles med antidepressiva. (AD brukt alene forverrer gjerne BP)

"Hvordan opplever du SS, er du blitt stabil i stemningsleiet etter at du begynte på dette? (så fremt det ikke er noe ytre som skjer - eller..?)"

Har vært under medisinsk utprøvning og opptrappning en god stund. DP og jeg har måttet brukt tid for å finne riktige medikamenter og doser. Det er først nå de siste ukene jeg begynner å kjenne at det føles langt bedre! For meg måtte stemningsleiet bli hevet via AD i tillegg. Men har ikke fått den jojo-effekten jeg fikk da jeg var feilmedisinert av fastlegen med AD alene. Så SS virker som noe veldig bra! Håper det holder seg. Vet at det er en del triggerfaktorer som ofte utløser hypomanier eller depresjoner. (Aprops flytting du skrev om - det utløser hypomani hos meg og! Alle slike nye ting)

Det er helt sikkert veldig mange andre med mye lengre fartstid enn meg her som kan fortelle om hvordan de har hatt det på SS over tid.

"Men har ikke fått den jojo-effekten jeg fikk da jeg var feilmedisinert av fastlegen med AD alene."

Det er denne jojo effekte jeg opplever..

[duffen]

Tusen takk for rosen, duffen

Ja, helt enig det i det du skriver i forhold til psykepleier. Det er ille at det er så store variasjoner i psykiatri-Norge. Føler med Jente 31 og den kampen hun nesten må føre for seg selv. Både i forhold til å bli hørt for det hun sliter med, få en ordentlig utredning og for å skulle få noe videre oppfølging (som burde vært poliklinske enekonsultasjoner med psykolog/psykiater og/eller gruppeterapi).

Du har helt rett i at det skulle vært slikt for alle at de ble godt tatt hånd om når man trenger hjelp. I mitt tilfelle skulle jeg egentlig "ut" for lenge siden, men så ble det altså endret. Hvis ikke, vet jeg rett og slett ikke hvordan det ville gått i grunn. Det er skummelt å tenke på at det er så sprengt kapasitet i forhold til pågangen noe steder, at de ikke tibyr nødvendig hjelp til de som trenger det. Virker som om man nesten må for å få sin hjelp "be på sine knær" eller være "styggdårlig" (siste ble for så vidt jeg... hell i uhell, kan man vel si)

Psykiatrien kunne sikkert frigjort en del ressurser om de hadde omstrukturert seg mer. Det har blitt bevilget ganske mye midler i tråd med Opptrappningsplanen for Psykiatrisk Helsevesen. Likevel forteller flere dessverre om underbemanning, køer som er fryktelig lange osv. Har selv prøvd å finne noen på privatmarkedet, og det virker nesten umulig. Kunne skrive meg på en venteliste men der var det 100 stk foran meg... En tilbud vurderingssamtale innen 1 års tid. Er jo nå man trenger hjelp, ellers tiltar problemene bare. Er nok mange som blir i trygdesystemet pga nettopp det, at de ikke får hjelp nokså fort.

Det ble visst flere tanker dette, duffen. Ha en fin dag!

Tusen takk for tilbakemeldingen,Bipolar11...jeg visst; syns det er hyggelig å gi ros når noen gjør en så god "jobb" som du har gjort/gjør i dette konkrete tilfelle( forresten har du i mine øyne skrevet veldig mye bra her-). Jeg har etterhvert skjønt viktigheten/behovet for brukerinnformasjon, fra personer som sliter med ulike psykiske vansker. Så fortsett, alle dere der ute, som har noe på hjerte vi andre kan ha nytte av!! Våre behandlere skulle bare vite hvor "flinke" vi er overfor andre, med hjelp,ros,ris oppmuntring,"være-tilstede" osv. osv.

Hilsen fra en som også sliter mye i motbakke;men har gode hjelp.ere

[Gjest BipolarII...jeg visst]

"Men har ikke fått den jojo-effekten jeg fikk da jeg var feilmedisinert av fastlegen med AD alene."

Det er denne jojo effekte jeg opplever..

Åååååå er det!! Holdt på å bli gal av svingehelvetet. Da må du for Guds skyld få SS!! Veldig mange, tror jeg, klarer seg veldig godt kun med SS. Er man i behov av AD i tillegg pga særdeles dype depresjoner så MÅ man med BP ha dette kombinert med SS.

Det der vet jeg virkelig hvordan er. AD skaper Rapid Cycling (hurtigsvingninger) i bipolariteten. Nå må du virkelig få SS, kjære deg! Fysj, den psykepleieren på DPSet skulle henvist deg til lege der for å bli satt på slik medisin. Fastlegen din kan kanskje også skrive ut. Førstevalget for BPII (standard) er Lamictal. Min egen lege kan ikke noe om dette, blodprøvemålinger etc for å finne rett dose. Så det er helt og holdent DPS som tar seg av den saken.

[Gjest Jente31]

Åååååå er det!! Holdt på å bli gal av svingehelvetet. Da må du for Guds skyld få SS!! Veldig mange, tror jeg, klarer seg veldig godt kun med SS. Er man i behov av AD i tillegg pga særdeles dype depresjoner så MÅ man med BP ha dette kombinert med SS.

Det der vet jeg virkelig hvordan er. AD skaper Rapid Cycling (hurtigsvingninger) i bipolariteten. Nå må du virkelig få SS, kjære deg! Fysj, den psykepleieren på DPSet skulle henvist deg til lege der for å bli satt på slik medisin. Fastlegen din kan kanskje også skrive ut. Førstevalget for BPII (standard) er Lamictal. Min egen lege kan ikke noe om dette, blodprøvemålinger etc for å finne rett dose. Så det er helt og holdent DPS som tar seg av den saken.

Rapid cycling.. Hvor ofte kunne du svinge?

Jeg begynner å mistenke dette mer og mer.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Rapid cycling.. Hvor ofte kunne du svinge?

Jeg begynner å mistenke dette mer og mer.

Etter jeg ble satt på AD 10 mg Cipralex merket jeg ingen effekt. Men etter å ha kommet på standarddosen 20 mg, begynte svingningene ca 6 uker etter. I starten var det sånn at jeg tenkte at jeg bare fikk noen gode dager innimellom all depresjonen. Det var deilig. Jeg tenkte medisinen fungerte osv. Problemet med Rapid Cycling skapt av AD er at man går fra det ene til det andre. Det blir ikke noen (eller for andre færre) vanlige mellomperioder slik som ellers. Jeg kunne ha uregelmessig svingningsmønster, visste aldri hvordan det ville være om 2 eller 3 uker, eller om 4 dager eller dagen etter for den del! Kunne være 2 uker ekstremt deppa, ikke se noe håp(løsninger overhodet. Alt var svart og jeg følte lite eller ingenting mening i livet. For så å i 1 uke tenke positivt, fokusere på livets små og store gleder, kjenne energien og gleden i alt håp som var. På det lengst kunne jeg være 2 uker i en tilstand. Etter hvert som jeg gikk lengre på ADen ble jeg verre og verre. Det løp helt løpsk, svingningene ble som en evig berg og dalbane. Uhyre slitsomt, frustrerende og til å bli helt på randen av oppgitthet av. For man skjønner jo ingenting av hvorfor i all verden svingningene og sykdomsbildet plutselig blir sånn! Svinger jo nesten som en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (selv om dette er noe annet, som også har mange andre symptomer som må være til stede) . Eks. helt på slutten før overlegen satt hurtigseponering av ADen på meg, begynte jeg svinge 3 ganger pr uke!!!! Og før har jeg bare svingt en gang opp og en gang ned i året! Kunne ha 2 "flytte fjell" -"ja det er håp" dager mand. og tirsd., for så onsd-fred være dypt nede i kjelleren og så på lørdag og søndag igjen være "fin" og optimistisk igjen. Dette var på det aller verste.

Er dette noe du nå kjenner igjen fremdeles?

[Gjest Jente31]

Etter jeg ble satt på AD 10 mg Cipralex merket jeg ingen effekt. Men etter å ha kommet på standarddosen 20 mg, begynte svingningene ca 6 uker etter. I starten var det sånn at jeg tenkte at jeg bare fikk noen gode dager innimellom all depresjonen. Det var deilig. Jeg tenkte medisinen fungerte osv. Problemet med Rapid Cycling skapt av AD er at man går fra det ene til det andre. Det blir ikke noen (eller for andre færre) vanlige mellomperioder slik som ellers. Jeg kunne ha uregelmessig svingningsmønster, visste aldri hvordan det ville være om 2 eller 3 uker, eller om 4 dager eller dagen etter for den del! Kunne være 2 uker ekstremt deppa, ikke se noe håp(løsninger overhodet. Alt var svart og jeg følte lite eller ingenting mening i livet. For så å i 1 uke tenke positivt, fokusere på livets små og store gleder, kjenne energien og gleden i alt håp som var. På det lengst kunne jeg være 2 uker i en tilstand. Etter hvert som jeg gikk lengre på ADen ble jeg verre og verre. Det løp helt løpsk, svingningene ble som en evig berg og dalbane. Uhyre slitsomt, frustrerende og til å bli helt på randen av oppgitthet av. For man skjønner jo ingenting av hvorfor i all verden svingningene og sykdomsbildet plutselig blir sånn! Svinger jo nesten som en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (selv om dette er noe annet, som også har mange andre symptomer som må være til stede) . Eks. helt på slutten før overlegen satt hurtigseponering av ADen på meg, begynte jeg svinge 3 ganger pr uke!!!! Og før har jeg bare svingt en gang opp og en gang ned i året! Kunne ha 2 "flytte fjell" -"ja det er håp" dager mand. og tirsd., for så onsd-fred være dypt nede i kjelleren og så på lørdag og søndag igjen være "fin" og optimistisk igjen. Dette var på det aller verste.

Er dette noe du nå kjenner igjen fremdeles?

Åå, tusen takk for at du vil dele disse erfaringene med meg nå - det trengte jeg virkelig! Det gir meg så utrolig mye håp bare det, at du aner ikke!

" Problemet med Rapid Cycling skapt av AD er at man går fra det ene til det andre."

Nettopp! Slik er det for meg også. Det er bare enten eller, ingen mellomting. Jeg kan ikke huske hva det er å ha et normalt stemningsleie..

"kunne ha uregelmessig svingningsmønster, visste aldri hvordan det ville være om 2 eller 3 uker, eller om 4 dager eller dagen etter for den del!"

SIgnerer. Jeg kan feks ha to kjempegode dager, jeg lover meg bort, begynner storrengjøring og legger store planer osv, for så å havne helt i kjellern igjen.

"Kunne være 2 uker ekstremt deppa, ikke se noe håp(løsninger overhodet. Alt var svart og jeg følte lite eller ingenting mening i livet. For så å i 1 uke tenke positivt, fokusere på livets små og store gleder, kjenne energien og gleden i alt håp som var."

Signerer.... igjen...

"Det løp helt løpsk, svingningene ble som en evig berg og dalbane. Uhyre slitsomt, frustrerende og til å bli helt på randen av oppgitthet av."

Slitsomt ja - det er bare fornavnet. Jeg begynner å skjønner mer og mer her jeg sitter.

Det er slik jeg har hatt det de siste årene. Opp og ned. Jeg har også tenkt mye på om det har forverret seg etter at jeg begynte på AD. Og det mener jeg å huske.. Før hadde jeg sjeldnere perioder med hypomanier eller "sprudledager", mens depresjonen dominerte.

"Svinger jo nesten som en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse"

Derfor jeg har lurt på denne diagnosen også..

"Eks. helt på slutten før overlegen satt hurtigseponering av ADen på meg, begynte jeg svinge 3 ganger pr uke!!!!"

Huff. Grusomt. Det er bra du fikk hjelp.. Kansje jeg burde be om det samme...

Er dette noe du nå kjenner deg i gjen: JA

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Åå, tusen takk for at du vil dele disse erfaringene med meg nå - det trengte jeg virkelig! Det gir meg så utrolig mye håp bare det, at du aner ikke!

" Problemet med Rapid Cycling skapt av AD er at man går fra det ene til det andre."

Nettopp! Slik er det for meg også. Det er bare enten eller, ingen mellomting. Jeg kan ikke huske hva det er å ha et normalt stemningsleie..

"kunne ha uregelmessig svingningsmønster, visste aldri hvordan det ville være om 2 eller 3 uker, eller om 4 dager eller dagen etter for den del!"

SIgnerer. Jeg kan feks ha to kjempegode dager, jeg lover meg bort, begynner storrengjøring og legger store planer osv, for så å havne helt i kjellern igjen.

"Kunne være 2 uker ekstremt deppa, ikke se noe håp(løsninger overhodet. Alt var svart og jeg følte lite eller ingenting mening i livet. For så å i 1 uke tenke positivt, fokusere på livets små og store gleder, kjenne energien og gleden i alt håp som var."

Signerer.... igjen...

"Det løp helt løpsk, svingningene ble som en evig berg og dalbane. Uhyre slitsomt, frustrerende og til å bli helt på randen av oppgitthet av."

Slitsomt ja - det er bare fornavnet. Jeg begynner å skjønner mer og mer her jeg sitter.

Det er slik jeg har hatt det de siste årene. Opp og ned. Jeg har også tenkt mye på om det har forverret seg etter at jeg begynte på AD. Og det mener jeg å huske.. Før hadde jeg sjeldnere perioder med hypomanier eller "sprudledager", mens depresjonen dominerte.

"Svinger jo nesten som en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse"

Derfor jeg har lurt på denne diagnosen også..

"Eks. helt på slutten før overlegen satt hurtigseponering av ADen på meg, begynte jeg svinge 3 ganger pr uke!!!!"

Huff. Grusomt. Det er bra du fikk hjelp.. Kansje jeg burde be om det samme...

Er dette noe du nå kjenner deg i gjen: JA

"Jeg kan feks ha to kjempegode dager, jeg lover meg bort, begynner storrengjøring og legger store planer osv, for så å havne helt i kjellern igjen."

Si meg er det fra dagboken min du tar et utsnitt eller?

Slitsomt ja - det er bare fornavnet. Jeg begynner å skjønner mer og mer her jeg sitter."

Bra det!

"Det er slik jeg har hatt det de siste årene. Opp og ned. Jeg har også tenkt mye på om det har forverret seg etter at jeg begynte på AD. Og det mener jeg å huske.."

Dette må bety (tror jeg) at du har BipolarII, Rapid Cycling. Og at RCen er blitt mer uttalt etter AD-bruk. For en del (husker ikke %, kanskje 20% e.l. ) går vanlig BP over i en sykdomsforverring til hurtigsvingninger. Hurtugsvingningene dine vil jeg aboslutt tro vil bli mye mindre uttalt om du seponerer AD og begynner med SS. Det har skjedd for meg nå. Men jeg har fått sykdomsforverring til RC som det bestemt høres ut som du også har. Men tro meg SS kan hjelpe veldig her og gjøre det hele mer levlig:)

"Svinger jo nesten som en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse"

Derfor jeg har lurt på denne diagnosen også."

Skjønner den veldig.... (!)

"Huff. Grusomt. Det er bra du fikk hjelp.. Kansje jeg burde be om det samme..."

Ja!

Ønsker ikke min verste fiende å oppleve dette noen gang. (Nå har jeg ingen fiender da men:P )

Jente31 det er så fint at du setter sånn pris på svarene du får. Det er koselig når man gir og få en slik tilbakemelding om at du faktisk har nytte av det en deler. Håper virkelig at innsikten du har fått, kan medføre at DPS/lege også forstår slik at du i hvert fall får SS. (Så fort som mulig vil jeg si - det tar tid å trappe opp Lamictal).

"Er dette noe du nå kjenner deg i gjen: JA :)"

Svingningene våre er jo nesten ekko av hverandre! Kanskje vi er søsken ? Fleip til side,

med seriøs hilsen

[Gjest Jente31]

"Jeg kan feks ha to kjempegode dager, jeg lover meg bort, begynner storrengjøring og legger store planer osv, for så å havne helt i kjellern igjen."

Si meg er det fra dagboken min du tar et utsnitt eller?

Slitsomt ja - det er bare fornavnet. Jeg begynner å skjønner mer og mer her jeg sitter."

Bra det!

"Det er slik jeg har hatt det de siste årene. Opp og ned. Jeg har også tenkt mye på om det har forverret seg etter at jeg begynte på AD. Og det mener jeg å huske.."

Dette må bety (tror jeg) at du har BipolarII, Rapid Cycling. Og at RCen er blitt mer uttalt etter AD-bruk. For en del (husker ikke %, kanskje 20% e.l. ) går vanlig BP over i en sykdomsforverring til hurtigsvingninger. Hurtugsvingningene dine vil jeg aboslutt tro vil bli mye mindre uttalt om du seponerer AD og begynner med SS. Det har skjedd for meg nå. Men jeg har fått sykdomsforverring til RC som det bestemt høres ut som du også har. Men tro meg SS kan hjelpe veldig her og gjøre det hele mer levlig:)

"Svinger jo nesten som en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse"

Derfor jeg har lurt på denne diagnosen også."

Skjønner den veldig.... (!)

"Huff. Grusomt. Det er bra du fikk hjelp.. Kansje jeg burde be om det samme..."

Ja!

Ønsker ikke min verste fiende å oppleve dette noen gang. (Nå har jeg ingen fiender da men:P )

Jente31 det er så fint at du setter sånn pris på svarene du får. Det er koselig når man gir og få en slik tilbakemelding om at du faktisk har nytte av det en deler. Håper virkelig at innsikten du har fått, kan medføre at DPS/lege også forstår slik at du i hvert fall får SS. (Så fort som mulig vil jeg si - det tar tid å trappe opp Lamictal).

"Er dette noe du nå kjenner deg i gjen: JA :)"

Svingningene våre er jo nesten ekko av hverandre! Kanskje vi er søsken ? Fleip til side,

med seriøs hilsen

Tusen takk nok en gang.

Jeg begynner å bli ganske så overbevist, og jeg skal absolutt ta opp alt dette med fastlegen min.

Hvordan opplevde du seponeringen med AD? Var det ikke ubehagelig? (Jeg får "støt" i hodet om jeg glemmer en tbl). Brukte du lang tid på å seponere?

"Men jeg har fått sykdomsforverring til RC "

Leit. Får du noe hjelp til dette, evt økning av medisiner ell.l?

"Men tro meg SS kan hjelpe veldig her og gjøre det hele mer levlig:)"

Det er bra! :-) Godt å ha dette å se frem til.

"Ønsker ikke min verste fiende å oppleve dette noen gang. (Nå har jeg ingen fiender da men:P )"

Tror ikke jeg heller du har :-)

"Det er koselig når man gir og få en slik tilbakemelding om at du faktisk har nytte av det en deler."

Så hyggelig å høre! Jeg har hatt mye nytte av det mennesker har delt med meg her inne, og jeg liker å gi noe tilbake når jeg får noe verdifullt tilbake også. Det er nok bare slik jeg er :-)

"Håper virkelig at innsikten du har fått, kan medføre at DPS/lege også forstår slik at du i hvert fall får SS. (Så fort som mulig vil jeg si - det tar tid å trappe opp Lamictal)."

Nå er jeg mye mer sikker selv også. Da er det lettere å "kreve". De erfaringene du har delt med meg har derfor vært utrolig nyttige. I tillegg til at jeg opplever dette som en kjempestøtte.

"Svingningene våre er jo nesten ekko av hverandre! Kanskje vi er søsken ?"

Hehe.. Ja - kansje det, du :-) Det hadde helt sikkert vært hyggelig, det! :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Tusen takk nok en gang.

Jeg begynner å bli ganske så overbevist, og jeg skal absolutt ta opp alt dette med fastlegen min.

Hvordan opplevde du seponeringen med AD? Var det ikke ubehagelig? (Jeg får "støt" i hodet om jeg glemmer en tbl). Brukte du lang tid på å seponere?

"Men jeg har fått sykdomsforverring til RC "

Leit. Får du noe hjelp til dette, evt økning av medisiner ell.l?

"Men tro meg SS kan hjelpe veldig her og gjøre det hele mer levlig:)"

Det er bra! :-) Godt å ha dette å se frem til.

"Ønsker ikke min verste fiende å oppleve dette noen gang. (Nå har jeg ingen fiender da men:P )"

Tror ikke jeg heller du har :-)

"Det er koselig når man gir og få en slik tilbakemelding om at du faktisk har nytte av det en deler."

Så hyggelig å høre! Jeg har hatt mye nytte av det mennesker har delt med meg her inne, og jeg liker å gi noe tilbake når jeg får noe verdifullt tilbake også. Det er nok bare slik jeg er :-)

"Håper virkelig at innsikten du har fått, kan medføre at DPS/lege også forstår slik at du i hvert fall får SS. (Så fort som mulig vil jeg si - det tar tid å trappe opp Lamictal)."

Nå er jeg mye mer sikker selv også. Da er det lettere å "kreve". De erfaringene du har delt med meg har derfor vært utrolig nyttige. I tillegg til at jeg opplever dette som en kjempestøtte.

"Svingningene våre er jo nesten ekko av hverandre! Kanskje vi er søsken ?"

Hehe.. Ja - kansje det, du :-) Det hadde helt sikkert vært hyggelig, det! :-)

Ønsker deg lykke til på legetimen på mandag! Godt du synes det er lettere å kreve noe nå når du er blitt sikrere.

"Hvordan opplevde du seponeringen med AD? Var det ikke ubehagelig? (Jeg får "støt" i hodet om jeg glemmer en tbl). Brukte du lang tid på å seponere?"

Ser du går på Efexor. Jeg gikk på Cipralex. Seponerte fra 20 til 10 mg (halv dose av standarddosen). Deretter bråseponering fra 10 mg til 0 på dagen. Ble samtidig satt på SS, så mulig det kanskje letta noen av bivirkningene. Overlegen sa at dersom jeg merket "stråler" i armene eller i hodet, skulle jeg bare ta å dele tabletten i to, dvs. trappe ned saktere. Men for meg gikk det veldig bra, ingen bivirkninger av det. Bivirkningene skal visst også gå over i løpet av noen dager.

Følte meg _veldig_ mye bedre etter jeg slutta på ADen og bare gikk på SS. Merket gradvis at stemningsleiet ikke var helt "turbo" i samme grad lenger. Fikk også noen vanlige dager innimellom (sjokk!) Men så etter ca. 1 mnd kom depresjonsdager av mye lengre varighet (maaaange dager i strekk) tilbake. Trappet opp Lamictal igjen. Men viste seg jeg var på alt for lav dose, halve av hva jeg egentlig trengte. Så nye opptrapningsrunder av SS. Stemningsleiet - for meg (mange opplever det ikke slik!) ble stabilisert der jeg var. For meg gjaldt dette i depresjonssinnstemning. Så etter noen uker da jeg ble så dårlig som bare det, var det ingen vei utenom å jeg ble satt på AD i tillegg. Men da var de uhyre forsiktige og valgte en AD i en helt annen kategori ("familie) enn Cipralexen som jeg hadde blitt så svingete av. Depresjonen er nå lettet betraktelig og jeg er "nesten" i mitt normale jeg igjen. Så det at SS stabiliserer der en er, det kan jeg underskrive på! (Vidunderlig oppfinnelse!) Mulig vi skal trappe opp bittelitt til på SS, for å knekke siste rest av depresjonen/få ultimat effekt. Men skal se det noe an, for ADen trenger litt lengre tid på å få full effekt. Var redd jeg skulle bli helt jojo av dimensjoner igjen, men så er ikke skjedd. Faktisk er stemningsleiet mitt stabilisert. Så når stemningen ble løfta opp med AD, ligger den der. Om du skjønner hva jeg mener. Puhh er ikke alltid så lett å forklare:) Jeg begynner å tenke på hva slags livskvalitet denne medisinen kan gi meg. Sett i forhold til jojo-helvetet som har vært på Cipralex alene er tilstanden nå MYE bedre.

"Men jeg har fått sykdomsforverring til RC Leit. Får du noe hjelp til dette, evt økning av medisiner ell.l?"

Ja, de jobbet intenst med å finne rett medisinering som passer til meg. Tror vi er nesten i mål nå Dessuten har jeg fått konsultasjoner (medisinsk oppfølging + samtaler/støtte), for det er veldig utfordrende for en å takle å leve med slikt. Fins også kurs man kan gå på i gruppe med andre med BP der man kan lære seg mer om sykdommen, om hva man kan gjøre for å forebygge nye episoder/fremme stabilitet i stemningsleie + dele erfaringer/møte andre i samme situasjon (møte noen som forstår og en ikke føler seg så "spesiell"). Slikt kurs er det sjanse for at jeg kan få plass på etter hvert. Man må henvises av lege eller psykiater. Slike kurs holdes på noen av sykehusene og noen DPSer. Tror det er veldig bra! Er jo fritt sykehusvalg, så håper på å kunne komme inn et sted utenom mitt distrikt. (De har bl.a. slike kurs i Buskerud drevet av sykehuset der)

"Men tro meg SS kan hjelpe veldig her og gjøre det hele mer levlig:) Det er bra! :-) Godt å ha dette å se frem til"

Jepp! Er det håp, er det liv!

Sender deg en stor støtteklem!

[Gjest Jente31]

Ønsker deg lykke til på legetimen på mandag! Godt du synes det er lettere å kreve noe nå når du er blitt sikrere.

"Hvordan opplevde du seponeringen med AD? Var det ikke ubehagelig? (Jeg får "støt" i hodet om jeg glemmer en tbl). Brukte du lang tid på å seponere?"

Ser du går på Efexor. Jeg gikk på Cipralex. Seponerte fra 20 til 10 mg (halv dose av standarddosen). Deretter bråseponering fra 10 mg til 0 på dagen. Ble samtidig satt på SS, så mulig det kanskje letta noen av bivirkningene. Overlegen sa at dersom jeg merket "stråler" i armene eller i hodet, skulle jeg bare ta å dele tabletten i to, dvs. trappe ned saktere. Men for meg gikk det veldig bra, ingen bivirkninger av det. Bivirkningene skal visst også gå over i løpet av noen dager.

Følte meg _veldig_ mye bedre etter jeg slutta på ADen og bare gikk på SS. Merket gradvis at stemningsleiet ikke var helt "turbo" i samme grad lenger. Fikk også noen vanlige dager innimellom (sjokk!) Men så etter ca. 1 mnd kom depresjonsdager av mye lengre varighet (maaaange dager i strekk) tilbake. Trappet opp Lamictal igjen. Men viste seg jeg var på alt for lav dose, halve av hva jeg egentlig trengte. Så nye opptrapningsrunder av SS. Stemningsleiet - for meg (mange opplever det ikke slik!) ble stabilisert der jeg var. For meg gjaldt dette i depresjonssinnstemning. Så etter noen uker da jeg ble så dårlig som bare det, var det ingen vei utenom å jeg ble satt på AD i tillegg. Men da var de uhyre forsiktige og valgte en AD i en helt annen kategori ("familie) enn Cipralexen som jeg hadde blitt så svingete av. Depresjonen er nå lettet betraktelig og jeg er "nesten" i mitt normale jeg igjen. Så det at SS stabiliserer der en er, det kan jeg underskrive på! (Vidunderlig oppfinnelse!) Mulig vi skal trappe opp bittelitt til på SS, for å knekke siste rest av depresjonen/få ultimat effekt. Men skal se det noe an, for ADen trenger litt lengre tid på å få full effekt. Var redd jeg skulle bli helt jojo av dimensjoner igjen, men så er ikke skjedd. Faktisk er stemningsleiet mitt stabilisert. Så når stemningen ble løfta opp med AD, ligger den der. Om du skjønner hva jeg mener. Puhh er ikke alltid så lett å forklare:) Jeg begynner å tenke på hva slags livskvalitet denne medisinen kan gi meg. Sett i forhold til jojo-helvetet som har vært på Cipralex alene er tilstanden nå MYE bedre.

"Men jeg har fått sykdomsforverring til RC Leit. Får du noe hjelp til dette, evt økning av medisiner ell.l?"

Ja, de jobbet intenst med å finne rett medisinering som passer til meg. Tror vi er nesten i mål nå Dessuten har jeg fått konsultasjoner (medisinsk oppfølging + samtaler/støtte), for det er veldig utfordrende for en å takle å leve med slikt. Fins også kurs man kan gå på i gruppe med andre med BP der man kan lære seg mer om sykdommen, om hva man kan gjøre for å forebygge nye episoder/fremme stabilitet i stemningsleie + dele erfaringer/møte andre i samme situasjon (møte noen som forstår og en ikke føler seg så "spesiell"). Slikt kurs er det sjanse for at jeg kan få plass på etter hvert. Man må henvises av lege eller psykiater. Slike kurs holdes på noen av sykehusene og noen DPSer. Tror det er veldig bra! Er jo fritt sykehusvalg, så håper på å kunne komme inn et sted utenom mitt distrikt. (De har bl.a. slike kurs i Buskerud drevet av sykehuset der)

"Men tro meg SS kan hjelpe veldig her og gjøre det hele mer levlig:) Det er bra! :-) Godt å ha dette å se frem til"

Jepp! Er det håp, er det liv!

Sender deg en stor støtteklem!

Igjen tusen tusen takk for at du ville dele dette med meg. Det høres veldig bra ut dette. Godt at du har det mye bedre nå, og lykke til videre (håper du får plass på det kurset snart).

Jeg synes du er kjempeflink til å forklare :-) Klem tilbake fra

[Gjest Jente31]

Ja, det kan være slike dager som du nevner. Derfor er det relevant å spørre om lengden og mønsteret i stabiliteten, tenkte jeg. Kan også være "arbeidsnarkomani" der man gjør så mye at man ikke får tid til å tenke på det som er vondt i livet, også daler man ned i grøfta etter kort tid igjen og begynner tenke, føle og deppe.

Bipolar og dissosiasjon utelukker ikke hverandre. Bipolar en i hovedsak en biologisk lidelse. Dissosiasjon er ikke det. Dissosiasjon er ikke en del av bipolar, men man kan ha begge eller flere problemer (diagnoser).

Klart en ikke kan si noe med helt sikkerhet her på nett. Man må bero seg på det vedkommende beretter og svare ut fra det. Men det er mange innspill en kan få her allikevel, på hva problemet synes å høre ut som.

Siden det nå er RL man lever i, må man forholde seg til den. Likevel kan vi skrive her også

Hei, ville bare fortelle deg at jeg var hos legen i dag. Han tok meg alvorlig..

Han syntes utredningen jeg fikk var dårlig, og reagerte også på at sykepleieren hadde satt diagnose alene.

Nå har han henvist meg videre.

Endelig kan jeg begynne å se fremover, og jeg har igjen fått tilbake håpet.

Tusen takk for at du tok deg tid til å hjelpe meg å finne uta dette.