Nhd;utredning avsluttet. En kommentar - plis?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Takk for alle svar. Du svarte på det jeg lurte på, i et annet innlegg (om man kan utvikle bipolar i tenårne).

Når du svingte med RC; hvordan merket du hypomaniene, altså oppoversvingningene? Kom de brått eller gradvis feks?

Ofte brått. Noen ganger kunne jeg kjenne at nå begynte det, og da prøvde jeg etter hvert å stagge det. På bakgrunn av råd fra psyk. Men da måtte jeg sette inn tiltak nesten med en gang ellers brøt det kjapt mer løs.

[Gjest Jente31]

Ofte brått. Noen ganger kunne jeg kjenne at nå begynte det, og da prøvde jeg etter hvert å stagge det. På bakgrunn av råd fra psyk. Men da måtte jeg sette inn tiltak nesten med en gang ellers brøt det kjapt mer løs.

Jeg skjønner ikke helt dette. På lørdag var jeg helt i "100", jeg fikk masse energi som lyn fra klar himmel, og jeg fikk unna en hel del; jeg vaska alle vinduene inn og utvendig, alle gulv, jeg la sammen en haug med klær, la de inn, jeg rydda ute, vasket hverandaen og kostet utenfor inngangspartiet, vasket bilen både inn og utvendig, bakte en kake, var på biblioteket, las ut en bok på 150 sider,m ordnet kveldsmat mm.

Dagen etter hadde jeg vondt i ryggen, men jeg hadde energi som ikke ligna grisen - jeg var på jobb i seks timer og tok ikke en eneste pause. spiste ikke heller.

Jeg har tenkt endel på dette med bipolar, men jeg er fortsatt i tvil om det er en bipolar som gjør det, eller det at jeg prøver å flykte fra problemer. Jeg er jo i hovedsak et postitivt tenkende menneske og jeg blir i tvil noen ganger :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg skjønner ikke helt dette. På lørdag var jeg helt i "100", jeg fikk masse energi som lyn fra klar himmel, og jeg fikk unna en hel del; jeg vaska alle vinduene inn og utvendig, alle gulv, jeg la sammen en haug med klær, la de inn, jeg rydda ute, vasket hverandaen og kostet utenfor inngangspartiet, vasket bilen både inn og utvendig, bakte en kake, var på biblioteket, las ut en bok på 150 sider,m ordnet kveldsmat mm.

Dagen etter hadde jeg vondt i ryggen, men jeg hadde energi som ikke ligna grisen - jeg var på jobb i seks timer og tok ikke en eneste pause. spiste ikke heller.

Jeg har tenkt endel på dette med bipolar, men jeg er fortsatt i tvil om det er en bipolar som gjør det, eller det at jeg prøver å flykte fra problemer. Jeg er jo i hovedsak et postitivt tenkende menneske og jeg blir i tvil noen ganger :-)

Dette høres for meg ut som et klassisk eksempel på en hypomani. Det er det enorme energinivået og alle gjøremålene som blir utrettet som gjør at det er veldig sannsynlig å identifisere dette som hypomani.

Når jeg er i hypomanier tenker jeg ikke på vanskelige ting/bekymringer. Når jeg blir i mitt normale jeg igjen, virker dette så mye sterkere på meg igjen. Sikkert fordi jeg kobler ut dette mer eller mindre i hypomaniene.

[Gjest Jente31]

Dette høres for meg ut som et klassisk eksempel på en hypomani. Det er det enorme energinivået og alle gjøremålene som blir utrettet som gjør at det er veldig sannsynlig å identifisere dette som hypomani.

Når jeg er i hypomanier tenker jeg ikke på vanskelige ting/bekymringer. Når jeg blir i mitt normale jeg igjen, virker dette så mye sterkere på meg igjen. Sikkert fordi jeg kobler ut dette mer eller mindre i hypomaniene.

''Når jeg er i hypomanier tenker jeg ikke på vanskelige ting/bekymringer. Når jeg blir i mitt normale jeg igjen, virker dette så mye sterkere på meg igjen. Sikkert fordi jeg kobler ut dette mer eller mindre i hypomaniene''

Høres kjent ut.. Men når du "lander" igjen, altså hypomanien går over - lander du langsomt eller brått? Merker du selv at du er hypoman, altså tenker med deg selv at nå skjer det igjen?

Takk, igjen :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

''Når jeg er i hypomanier tenker jeg ikke på vanskelige ting/bekymringer. Når jeg blir i mitt normale jeg igjen, virker dette så mye sterkere på meg igjen. Sikkert fordi jeg kobler ut dette mer eller mindre i hypomaniene''

Høres kjent ut.. Men når du "lander" igjen, altså hypomanien går over - lander du langsomt eller brått? Merker du selv at du er hypoman, altså tenker med deg selv at nå skjer det igjen?

Takk, igjen :-)

Så en annen nettopp kalte det "kræsjlanding". Det syns jeg var et dekkende begrep. Føles veldig ofte sånn. Plutselig kommer det enorme søvnbehovet, veldig lavt energinivå, isoleringstrang osv. Det kan også kommer mer langsomt/snikende på i andre tilfeller.

Før merka jeg ikke at jeg ble hypoman, for skjønte jo ikke hva det var. Tenkte bare at nå er jeg i mitt ess! Nå klarer jeg forstå når jeg er hypoman ja. Og det er lurt, for da kan jeg ta noen forhåndsregler. Som å be samboer passe på at jeg ikke shopper overstadig eller sitter oppe hele natta uten å sove nesten noe.

[Gjest Jente31]

Så en annen nettopp kalte det "kræsjlanding". Det syns jeg var et dekkende begrep. Føles veldig ofte sånn. Plutselig kommer det enorme søvnbehovet, veldig lavt energinivå, isoleringstrang osv. Det kan også kommer mer langsomt/snikende på i andre tilfeller.

Før merka jeg ikke at jeg ble hypoman, for skjønte jo ikke hva det var. Tenkte bare at nå er jeg i mitt ess! Nå klarer jeg forstå når jeg er hypoman ja. Og det er lurt, for da kan jeg ta noen forhåndsregler. Som å be samboer passe på at jeg ikke shopper overstadig eller sitter oppe hele natta uten å sove nesten noe.

Hei igjen, og tusen hjertelig takk for at du deler alt dette med meg. Du skal vite det er svært nyttig, for å prøve å bli litt klokere. Blir forvirret innimellom, fordi jeg kjenner meg igjen i så mye. Men dette er også ting jeg kan gå tilbake til senere, og se på.

Jeg er litt spent på hva jeg evnt vil ende opp med til slutt :-) Jeg håper så veldig å få komme til bunns i ting. Om det ikke blir noen diagnose, vil jeg uansett ut av dette, og jeg har det allerede bedre på flere områder/måter - så jeg har jo sett at det nytter og er verdt å jobbe for.

Snakket med min psykepleier i dag, som luftet adhd for meg.... Hun var litt redd for å nevne det sa hun, fordi hun ikke er en spesialist. Men hun har jobbet med mange adhd barn og ungdommer, og hun kjenner igjen mye her.

Og så har jeg en datter med symptomer...

Lurer virkelig på hvor en utreder skal begynne hen, når en pasient kommer med symptomer på ene og det andre ;-)