enslig mor, nye bekjentskaper

[Gjest ikke så enkelt]

Er aleina med et barn på ti. Vi har bodd alene i alle år, men jeg har hatt noen kjærester. Nå har jeg en liten romanse på gang med naboen og har invitert han på middag. Barnet mitt kjenner han litt. Synes jo det er dumt å innvie barnet i mine romanser, men kan jo nesten aldri bli kjent med noen om jeg kun kan treffe de annen hver helg. Hvordan løser dere andre slike ting?

[sant å si]

Da jeg traff kjæresten, var det kun annenhver helg samt en og annen kveld (etter ungenes leggetid) i begynnelsen.

[Dorthe]

Jeg har aldri presentert ungene mine for en mann. Det har vært løsningen min. Jeg bodde sammen med faren til minstemann i noen år, men han hadde de kjent i 10 år som en god venn.

Vet ikke om det har vært riktig eller galt, de store ungene har sagt at de synes det var bra at de har sluppet mange onkler selv om de synes det hadde vært en lettelse for dem at jeg hadde hatt en mann nå. Men jeg har fremdeles minstemann som er 11 så jeg står nok over en stund til.

[Tralla]

Jeg var alene i flere år før jeg møtte min kjæreste nå. Selv om jeg har kjent ham i noen år, tok det vel 3-4 mnd før vi fortalte barna våre at vi var kjærester. Da var det først bare vi to som møttes uten barna, så møtte vi hverandres barn, uten at vi hadde noen nærkontakt. Etterhvert fortalte vi de at vi var kjærester, men fortsatt var det en stund før vi ga hverandre en klem eller kyss når de så på. Har tro på å ta det med ro, og føle seg nogenlunde sikker på ting før ungene blir involvert. Slik er det desverre å være alenemor, ungene kommer først. Er glad for det nå i ettertid at jeg har brukt så god tid, selv om en bare har lyst til å være sammen det meste av tiden når det står på. Synes du skulle møte ham uten barn tilstede først.

[Gjest Romanser holder jeg for meg selv]

Er også blitt enslig (ganske nylig) etter et kjærlighetsdødt forhold en god stund. Har møtt en ny allerede, men har ikke presentert han for barnet mitt på 2 år. Jeg har hatt han på besøk annen hver helg og en dag i uka når barnet er hos sin far, eller hatt hn på kveldsbesøk etter barnet har lagt seg.

Vil ikke involvere barnet mitt før jeg vet det er noe seriøst og stabilt og satse på. Jeg er hodestups forelsket og savner han hver gang han drar, men barnet mitt kommer før mine hormoner og forelskelse. Vil ikke skape forvirring og utrygghet hos barnet mitt.

Vi har vært sammen en mnd. tid ca., og om en stund kommer han til å treffe barnet mitt, som en venn av meg, altså uten at vi viser vi har noe på gang. Det tar td for barn å vende seg til nye mennesker, i hvert fall når det gjelder menn som står til fare for å "ta" deres mor. Ta det med ro, ikke bland i barnet før det er seriøst mener nå jeg. Du kunne jo heller skaffet barnevakt og spist ute, eller vært hos han. Synes det blir egoistisk å tenke på sin egen romanse før barnas beste.