Idol Anne

[Gjest anonym adoptant]

Ja og ut fra det hun sa, er det vel nærmest utelukket at hun er adoptert. Musikalitet er så vidt jeg vet arvelig.

Hele vår familie er musikalske, og vi har adopterte barn...

Veldig mange asiatere har musikken i seg fra hjemlandet, også spørs det da om de får mulighet til å utvikle det i det miljøet de kommer til;o)

[Gjest anonym adoptant]

Ærlig oppriktig talt. Fem minutter før jeg svarte leste jeg på VGnett om idol Anne fra Stavanger!

Selv er jeg adoptert fra søramerika og tar det overhode ikke for gitt at det er det folk mener når de spør hvor jeg kommer fra. Spesielt folk jeg ikke kjenner. Og særlig ikke når jeg er utstyrt med en særegen sørlandsdialekt!

Så jeg er ikke så sikker på hvem det er somer hårsår her.

Ha en fortsatt fin helg.

Du tenkte overhodet ikke slik.... Hvis jeg lurte på hvilken by Anne var fra så ville jeg vel postet det på åpent forum, tror du ikke?

Hårsår? Hvordan er jeg hårsår?

[Gjest anonym adoptant som lurer litt:o)]

"Anonym adoptant" og "lurer litt bare" er en og samme person. Jeg rota litt med nickene da jeg ikke har vært på DOL på flere måneder. Sorry!!!

[Gjest Nå må jeg spørre deg...]

Det er så, men hvis du ser det i sammenheng med det hun sa om at hele familien er musikalsk: Er det sannsynlig at hun ville ordlagt seg på en måte som kan assosieres til arv hvis hun er adoptert? Det kan jo selvsagt hende hun ikke tenker over at hun er adoptert, om hun er det, men jeg skjønner ikke helt hva som tyder på at hun er adoptert bortsett fra at hun er gyllen i huden og har norsk navn.

Uansett er hun utrolig søt og sjarmerende. Hun minner meg om et pent lykketroll.

Uten at det angår meg personlig: Hvordan hadde du syns det hadde vært naturlig for henne å snakke om disse tingene hvis hun var adoptert, hvis ikke måten hun har ordlagt seg på nå skulle være OK ?

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det skal være galt å henvise til familie og bakgrunn enten man er adoptert eller ikke. Som flere sier - Livet er mye mer enn gener!

[Babette]

Uten at det angår meg personlig: Hvordan hadde du syns det hadde vært naturlig for henne å snakke om disse tingene hvis hun var adoptert, hvis ikke måten hun har ordlagt seg på nå skulle være OK ?

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det skal være galt å henvise til familie og bakgrunn enten man er adoptert eller ikke. Som flere sier - Livet er mye mer enn gener!

Det kan godt hende hun er adoptert, jeg fikk bare ikke det inntrykket fra intervjuet.

[Gjest Nå må jeg spørre deg igjen]

Det kan godt hende hun er adoptert, jeg fikk bare ikke det inntrykket fra intervjuet.

OK, du forsto tydeligvis ikke spørsmålet. :-)

Hva hadde vært akseptabelt for henne å si om musikaliteten da, dersom hun er adoptert, siden du ikke syns det å vise til foreldre og bakgrunn går an å gjøre for adopterte?

[Babette]

OK, du forsto tydeligvis ikke spørsmålet. :-)

Hva hadde vært akseptabelt for henne å si om musikaliteten da, dersom hun er adoptert, siden du ikke syns det å vise til foreldre og bakgrunn går an å gjøre for adopterte?

Stakkars jente, vi kan da ikke begynne å diskutere og analysere hva det er "akseptabelt" at hun sier. Poenget er at man danner seg et inntrykk ut fra hva folk uttaler. Jeg har ingen formening om hva som er "akseptabelt" eller ikke.

[Gjest Chandice]

Da foreslår jeg at vi legger denne tråden død! Tror dere Anne fra Idol synes det er ok at en hel gjeng skal diskutere og krangle om hvem som sa hva og hvem som TROR de vet hva andre mente med det de sa. Om musikalitenen hennes er genetisk arvet eller ikke? Om hun er adoptert eller ikke?

Dette blir litt for fjortis.

[Gjest anonym adoptant som lurer litt:o)]

Da foreslår jeg at vi legger denne tråden død! Tror dere Anne fra Idol synes det er ok at en hel gjeng skal diskutere og krangle om hvem som sa hva og hvem som TROR de vet hva andre mente med det de sa. Om musikalitenen hennes er genetisk arvet eller ikke? Om hun er adoptert eller ikke?

Dette blir litt for fjortis.

Akkurat nå er det du som er fjortis...

Jeg tror at Anne har nok i hodet til å skjønne at det å være med

på Idol medfører en masse oppmerksomhet.

Vi har heller ikke diskutert hvorvidt _hennes_ sangstemme er arvet

eller ikke, men mer sånn generellt om arv og miljø.

Jeg kan ikke noe for det, men alle med et utseende som er litt likt mine barns

gjør meg nysgjerrig.

Skjønner overhodet ikke hva som er problemet med det.

[guttas]

Ja og ut fra det hun sa, er det vel nærmest utelukket at hun er adoptert. Musikalitet er så vidt jeg vet arvelig.

Jeg aner ikke om Anne er adoptert eller ikke, men musikken kan hun ha med seg hjemmenfra enten hun er adoptert eller biologisk barn. Det behøver ikke være arv. Det kan like gjerne være stimulering og påvirkning. Ingenting i uttalelsene nedenfor som peker spesielt på at det er arv. Snarere tvert i mot.

Anne har drevet med musikk hele livet. Musikken fikk hun med seg hjemmefra, hennes far heter Gunnar Roalkvam og har skrevet diktsamlinger, fagbøker, skuespill

og tekster til flere artister, blant andre Svein Tang Wa, Stavangerensemblet, Reidar Larsen, Vamp, Vestlandsfanden, Knut Gundersen, Sigvart Dagsland, Frode Qvales kvintett, Per Inge Torkelsen, Leif og kompisane og Rønnaug Foss Alsvik.

– Pappa er pappa, og han har nok påvirket meg. Vi har alltid hatt mye musikk hjemme, sier Anne – som også har et år på musikkfolkehøgskole på Gjøvik bak seg.

[Gjest girasol]

Ja og ut fra det hun sa, er det vel nærmest utelukket at hun er adoptert. Musikalitet er så vidt jeg vet arvelig.

Det der synes jeg er en uriktig betraktning fra din side. "Hele familien" er en betegnelse som en som er adoptert kan bruke, like gjerne som en som har de samme arvelige genene! Dessuten kan musikalitet stimuleres! I vår lille familie er vi musikalske. Sønnen vår, som er født i Colombia, får masse musikalsk stimuli fra oss begge, særlig meg, og han er supermusikalsk! Skal ikke han kunne si at han kommer fra en musikalsk familie - noe som er sant - bare fordi han er adoptert?

[Gjest girasol]

Der må jeg arrestere deg altså, man kan ha "guts" etter mamma selvom man er adoptert. Alt er ikke genetisk :-)

Ja nemlig! Vår lille knært har masse ting etter meg, og masse etter pappaen! Vi er jo rollemodellene hans, han tar så klart etter oss!!

[sosu]

Det er så, men hvis du ser det i sammenheng med det hun sa om at hele familien er musikalsk: Er det sannsynlig at hun ville ordlagt seg på en måte som kan assosieres til arv hvis hun er adoptert? Det kan jo selvsagt hende hun ikke tenker over at hun er adoptert, om hun er det, men jeg skjønner ikke helt hva som tyder på at hun er adoptert bortsett fra at hun er gyllen i huden og har norsk navn.

Uansett er hun utrolig søt og sjarmerende. Hun minner meg om et pent lykketroll.

Nei, nå ble jeg helt målløs................... Prøver som regel å være saklig når jeg diskuterer, men nå må jeg bare få si at du er helt på jordet med uttalelsene dine. Når min adopterte datter som nå er seks måneder, blir tjue og eventuelt sier at musikalitet og guts har jeg etter mamma, så er det selvsagt meg hun vil mene! Hun har faktisk ingen annen mamma heller.......... (Båndene til bio-mor er jo kuttet ved adopsjonen).

Nei, kjenner at jeg ikke helt vet hva jeg skal si......................

[Mrs. Wallace]

Ja, musikalitet kan jo både utvikles og stimuleres, men det er gjerne slik at noen familier ser ut til å ha fått mer talent enn andre.

Hun sa også noe om at "guts har jeg etter mamma".

"Hun sa også noe om at "guts har jeg etter mamma"."

Sånt kan jeg finne på å si også, selv om jeg ikke deler gener med verken mamma eller pappa. ;o)

Bare som et apropos, for jeg har absolutt ingen formening om hvorvidt denne Anne er adoptert eller ei.

[mikstur]

Jeg aner ikke om Anne er adoptert eller ikke, men musikken kan hun ha med seg hjemmenfra enten hun er adoptert eller biologisk barn. Det behøver ikke være arv. Det kan like gjerne være stimulering og påvirkning. Ingenting i uttalelsene nedenfor som peker spesielt på at det er arv. Snarere tvert i mot.

Anne har drevet med musikk hele livet. Musikken fikk hun med seg hjemmefra, hennes far heter Gunnar Roalkvam og har skrevet diktsamlinger, fagbøker, skuespill

og tekster til flere artister, blant andre Svein Tang Wa, Stavangerensemblet, Reidar Larsen, Vamp, Vestlandsfanden, Knut Gundersen, Sigvart Dagsland, Frode Qvales kvintett, Per Inge Torkelsen, Leif og kompisane og Rønnaug Foss Alsvik.

– Pappa er pappa, og han har nok påvirket meg. Vi har alltid hatt mye musikk hjemme, sier Anne – som også har et år på musikkfolkehøgskole på Gjøvik bak seg.

Anne ble adoptert fra Filippinene da hun var noen måneder gammel.

[Gjest Vel stemmer ikke!!]

Nei, nå ble jeg helt målløs................... Prøver som regel å være saklig når jeg diskuterer, men nå må jeg bare få si at du er helt på jordet med uttalelsene dine. Når min adopterte datter som nå er seks måneder, blir tjue og eventuelt sier at musikalitet og guts har jeg etter mamma, så er det selvsagt meg hun vil mene! Hun har faktisk ingen annen mamma heller.......... (Båndene til bio-mor er jo kuttet ved adopsjonen).

Nei, kjenner at jeg ikke helt vet hva jeg skal si......................

Hun har faktisk ingen annen mamma heller???

Hva i all verden er det for en uttalelse????

Kynisk! Blir ikke enkelt for ditt adoptivbarn å forholde seg til eget opphav. Du fremmer identitetsproblemer i tenårene med den holdningen der!

[sosu]

Hun har faktisk ingen annen mamma heller???

Hva i all verden er det for en uttalelse????

Kynisk! Blir ikke enkelt for ditt adoptivbarn å forholde seg til eget opphav. Du fremmer identitetsproblemer i tenårene med den holdningen der!

Jeg står fast på det. Kanskje du definerer mamma annerledes enn meg. Det er klart hun har en biologisk mor og far i fødelandet! Men de er ikke lenger foreldrene hennes, verken juridisk eller emosjonelt. Hun får ikke identitetsproblemer i tenårene av den grunn! Har mye erfaring med adopterte, både barn og voksne. Er sjelden (aldri så langt) jeg har hørt at de opplever å ha to par foreldre, da i betydningen av omsorgspersoner som er (eller kommer til å være) tilstede for dem i livet.

For meg ligger det mer i begrepet mamma, enn i mor. En mamma er den som oppdrar, har omsorg for, og som barnet er knyttet til emosjonelt.

Et spørsmål til deg; har du selv adoptivbarn?

[sosu]

Jeg står fast på det. Kanskje du definerer mamma annerledes enn meg. Det er klart hun har en biologisk mor og far i fødelandet! Men de er ikke lenger foreldrene hennes, verken juridisk eller emosjonelt. Hun får ikke identitetsproblemer i tenårene av den grunn! Har mye erfaring med adopterte, både barn og voksne. Er sjelden (aldri så langt) jeg har hørt at de opplever å ha to par foreldre, da i betydningen av omsorgspersoner som er (eller kommer til å være) tilstede for dem i livet.

For meg ligger det mer i begrepet mamma, enn i mor. En mamma er den som oppdrar, har omsorg for, og som barnet er knyttet til emosjonelt.

Et spørsmål til deg; har du selv adoptivbarn?

Dette innlegget skulle være et svar til "Vel stemmer ikke!!"

[Gjest anonym adoptant som lurer litt]

Anne ble adoptert fra Filippinene da hun var noen måneder gammel.

Er det sant? Så kult:o) Det var det vi trodde for hun ligner på mine barn.

Heia Anne!!!!!

[Gjest anonym adoptant som lurer litt]

Det kan godt hende hun er adoptert, jeg fikk bare ikke det inntrykket fra intervjuet.

Hun er adoptert sies det lenger oppe.